Hvorfor frykter vi fødselssmerter mer en smertene fra et ks?

[AnonymBruker]

Hvorfor frykter vi fødselssmerter mer en smertene etter et KS? 
 

mange ønsker ks fordi de er redd for vaginal fødsel og vanligvis er det smertene de frykter. Men et ks er ikke smertefritt og man kan ha vondt i dager/uker etterpå. Hvorfor er vi mer redd fødselssmertene i noen timer en smertene av å komme seg etter en operasjon? 

Anonymkode: 4801a...70d

[Jadzia]

Jeg har lurt på det samme. Jeg har en styrtfødsel og et hastekeisersnitt bak meg, og jeg hadde heller tatt ti av den første framfor et keisersnitt! Etter fødselen (som var uten smertelindring) var jeg oppe og gikk en halvtime etter fødselen. Og var nede i kiosken dagen etter. Med keisersnittet funka jeg ikke ok før etter en og en halv uke, kunne ikke løfte noe på seks uker og har fremdeles senskader etter epiduralen. Fem år senere. 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor frykter vi fødselssmerter mer en smertene etter et KS? 
 

mange ønsker ks fordi de er redd for vaginal fødsel og vanligvis er det smertene de frykter. Men et ks er ikke smertefritt og man kan ha vondt i dager/uker etterpå. Hvorfor er vi mer redd fødselssmertene i noen timer en smertene av å komme seg etter en operasjon? 

Anonymkode: 4801a...70d

er vel fordi det er akutte og veldig intense smerter. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde planlagt ks og smerter i ukesvis er litt overdrevet TS. Det gjorde vondt i noen dager for min del, og smertene var helt overkommelige. Var oppe og gikk dagen etter ks. Jeg hadde uten tvil valgt det på nytt. 

Anonymkode: d6bce...42b

[AnonymBruker]

Regner med det har med følelsen av kontroll. Ved et KS kommer jo ikke smertene ukontrollert, som de gjør ved en fødsel. Ved en fødsel kan man aldri vite på forhånd hvor sterke smertene vil bli, hvor ofte, hvordan vi reagerer etc. 

Anonymkode: 9e836...75c

[AnonymBruker]

Det gjelder jo ikke alle. Mange ser fordelen med vaginal fødsel og.

For de som ønsker keisersnitt så har jeg en teori om at det kan være fordi de gravide tror at en fødsel er mer uforutsigbar både i varighet og grad av smerte. De tenker da ikke nødvendigvis på summen av smerter og egen funksjonalitet etter fødsel.

Det kan også ha noe å gjøre med at de er redde for at den brutale fødselen skal skade babyen.

Også tror jeg det på et vis handler om å ha kontroll.

Jeg har bare født en gang. Det var seteleie (og svangerskapsforgiftning). Jeg  fikk i grunnen valget, og var ikke i tvil om at jeg ville forsøke vaginal fødsel såfremt det var trygt. Og legene var veldig opptatt av at jeg også skulle forstå at de ville ha lav terskel for å beslutte keisersnitt hvis ting ikke gikk som det skulle underveis. Jeg hadde en drømmefødsel og hadde utvilsomt gjort det igjen.

Dette med å ha kontroll tror jeg er viktig. Vi anser oss selv som opplyste, og mange har et stort kontrollbehov. Det gjelder også meg. Jeg liker å vite nøyaktig hva som skal skje når. Og vi legger opp livene våre på en måte slik at vi har kontroll selv. Men en vaginal fødsel kan egentlig ikke planlegges. Så da gjelder det å jobbe med seg selv for å akseptere det.

Anonymkode: 5d777...2d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg hadde planlagt ks og smerter i ukesvis er litt overdrevet TS. Det gjorde vondt i noen dager for min del, og smertene var helt overkommelige. Var oppe og gikk dagen etter ks. Jeg hadde uten tvil valgt det på nytt. 

Anonymkode: d6bce...42b

Dette er en anektdote. Du kunne ikke vite at du fikk det så enkelt på forhånd. Og jo noen sliter faktisk i dager/uker selv om du ikke gjorde det. Det er en risiko du tar og spørsmålet er hvorfor den risikoen virker verdt det? 

Anonymkode: 4801a...70d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det gjelder jo ikke alle. Mange ser fordelen med vaginal fødsel og.

For de som ønsker keisersnitt så har jeg en teori om at det kan være fordi de gravide tror at en fødsel er mer uforutsigbar både i varighet og grad av smerte. De tenker da ikke nødvendigvis på summen av smerter og egen funksjonalitet etter fødsel.

Det kan også ha noe å gjøre med at de er redde for at den brutale fødselen skal skade babyen.

Også tror jeg det på et vis handler om å ha kontroll.

Jeg har bare født en gang. Det var seteleie (og svangerskapsforgiftning). Jeg  fikk i grunnen valget, og var ikke i tvil om at jeg ville forsøke vaginal fødsel såfremt det var trygt. Og legene var veldig opptatt av at jeg også skulle forstå at de ville ha lav terskel for å beslutte keisersnitt hvis ting ikke gikk som det skulle underveis. Jeg hadde en drømmefødsel og hadde utvilsomt gjort det igjen.

Dette med å ha kontroll tror jeg er viktig. Vi anser oss selv som opplyste, og mange har et stort kontrollbehov. Det gjelder også meg. Jeg liker å vite nøyaktig hva som skal skje når. Og vi legger opp livene våre på en måte slik at vi har kontroll selv. Men en vaginal fødsel kan egentlig ikke planlegges. Så da gjelder det å jobbe med seg selv for å akseptere det.

Anonymkode: 5d777...2d3

Ja du er sikkert inne på noe der med kontroll. Jeg syns selv noe av det skumle med fødsel er usikkerheten rundt hvordan det blir for meg. Skal innrømme at et ks kan høres deilig ut av og til, men det er jo veldig irrasjonelt? En fødsel er jo noe av det mest naturlige som finnes og milliarder av kvinner har gjort det. Mens et KS er jo en operasjon.. ikke det som er «meningen» at skal skje. Allikevel trekkes vi mot det. Sikkert fordi kontrollbehovet vårt er større en de naturlige instinktene

Anonymkode: 4801a...70d

[AnonymBruker]

Jeg har hatt 2 KS og de smertene etterpå var jævlige, men overkommelige. Jeg hadde vondt i 2-3 uker etterpå begge gangene. Kunne bare løfte babyen og ikke noe annet de første 6 ukene. 

Mulig jeg tenker litt feil nå, men har du vært skikkelig forstoppet og endelig får du bæsje? Det er jo helt sinnsykt vondt. Da du skal presse ut hodet på en baby, så er det enda større enn en forstoppet bæsj. Kan det være dette som gir frykt for smerter ved vaginal fødsel? Mange er kanskje redde for skader i underlivet etter en vaginal fødsel også.

Ett KS er en stor operasjon og det tar mye lenger tid å komme seg igjen enn ved en vaginal fødsel.

Anonymkode: e93a9...e3f

[AnonymBruker]

Jeg var mer redd for KS enn vaginal fødsel. Etter 5 døgn med veer endte det med hastesnitt, og det var ingenting ifht veene. Men det er jo min opplevelse. 

Anonymkode: 0080a...2d5

[AnonymBruker]

For min del handlet det om kontroll. Jeg har bicorn livmor, og babyen lå i sete. Følte ikke at sykehuset hadde nok erfaring og gode nok svar, var inne til 2 samtaler. Var redd livmoren ikke skulle tålene riene blant annet og da virket keisersnitt tryggere for oss begge.

Anonymkode: d0cc0...cb7

[AnonymBruker]

Jeg har operert før, og det er liksom en type smerte som ikke er noe stress. Selv om det føles som en kniv i magen hver gang man reiser seg fra sofaen liksom. Jeg har høy smerteterskel, så det er på en måte ikke smertene i seg selv jeg er redd for.

Men når jeg hører historier om at man revner eller blir klippet opp fra åpning til åpning så får jeg helt totalangst, fødsel er seriøst det verste jeg hører om. Høres ut som noe middelaldersk tortur. Og akkurat det området er et sted hvor jeg ikke vil det skal kuttes og klippes og revnes, jeg tror det også har mye med saken å gjøre. Jeg har som sagt høy smerteterskel og antar man er greit dopa ned eller har så mye adrenalin at man kanskje ikke kjenner noe omtrent, men det er det å se for meg hva som skjer der nede som er så grusomt for meg.

Nå har det seg sånn at jeg ikke vil ha barn heller, men om jeg skulle hatt og kunne valgt, så ville jeg tatt keisersnitt.

Anonymkode: 50a13...a92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor frykter vi fødselssmerter mer en smertene etter et KS? 
 

mange ønsker ks fordi de er redd for vaginal fødsel og vanligvis er det smertene de frykter. Men et ks er ikke smertefritt og man kan ha vondt i dager/uker etterpå. Hvorfor er vi mer redd fødselssmertene i noen timer en smertene av å komme seg etter en operasjon? 

Anonymkode: 4801a...70d

Mer komplekst enn det.

Smerter med fødsel +hele opplevelsen med det (kontroll, uforutsett komplikasjoner etc). Langtidsskader , det at vi ikke har skikkelig fødselsskader register, 70% får ikke erstatning for skadene selv om de flest er menneskelig svikt, kvinne helse nedprioritert osv.

å joda fullt kor over slerte og komplikasjoner ved KS også.

 

Selv om du hadde valgt vanlig fødsel igjen , så er det andre som lett hadde  valgt KS over fødsel av de som har opplevd begge deler, viner forskjellig.

Anonymkode: 0d374...a91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja du er sikkert inne på noe der med kontroll. Jeg syns selv noe av det skumle med fødsel er usikkerheten rundt hvordan det blir for meg. Skal innrømme at et ks kan høres deilig ut av og til, men det er jo veldig irrasjonelt? En fødsel er jo noe av det mest naturlige som finnes og milliarder av kvinner har gjort det. Mens et KS er jo en operasjon.. ikke det som er «meningen» at skal skje. Allikevel trekkes vi mot det. Sikkert fordi kontrollbehovet vårt er større en de naturlige instinktene

Anonymkode: 4801a...70d

Har du født før? De fleste som får elektivt snitt er ikke førstegangsfødende. Jeg har født to barn vaginalt, men hadde min siste fødsel vært min første hadde det enten blitt enebarn eller jeg hadde søkt om planlagt keisersnitt, pga opplevelsen jeg hadde. Smerter var en stor den av den opplevelsen. 

Anonymkode: 26e39...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Regner med det har med følelsen av kontroll. Ved et KS kommer jo ikke smertene ukontrollert, som de gjør ved en fødsel. Ved en fødsel kan man aldri vite på forhånd hvor sterke smertene vil bli, hvor ofte, hvordan vi reagerer etc. 

Anonymkode: 9e836...75c

Dette. Har hatt 4 ks. Handler om kontroll

Anonymkode: 35aa5...cc1

[AnonymBruker]

Etter vaginal fødsel med første barn hadde jeg smerter i 5 måneder. Etter keisersnitt med nummer to og nummer tre hadde jeg behov for paracet i ca tre dager. Var oppe å gikk så fort bedøvelsen var ute.

Anonymkode: 887ad...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Etter vaginal fødsel med første barn hadde jeg smerter i 5 måneder. Etter keisersnitt med nummer to og nummer tre hadde jeg behov for paracet i ca tre dager. Var oppe å gikk så fort bedøvelsen var ute.

Anonymkode: 887ad...2ab

Og det er fantastisk helt til du evt får ileus om noen år pga sammenvoksninger. Men det tenker nok ikke folk på. Alt i livet skal liksom være enkelt og smertefritt. 

Anonymkode: 64a6c...066

[AnonymBruker]

Jeg har hatt ett hastesnitt og en vanlig fødsel og hadde uten tvil gått for vanlig fødsel om jeg skulle hatt en til. Jeg var oppe å gikk raskt etter snittet, men hadde alikevell mye vondt og trengte hjelp til mye. Ved fødselen var jeg litt mørbanket i underlivet et par dager men var ellers i mye bedre form en hva jeg var etter snittet. 

I utgangspunktet ønsket jeg snitt med nr 2 fordi første var så hard, men etter en del samtaler på sykehuset gikk jeg med på å prøve. Veldig glad jeg tok den avgjørelsen. 

Anonymkode: 60d0b...6b0

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Og det er fantastisk helt til du evt får ileus om noen år pga sammenvoksninger. Men det tenker nok ikke folk på. Alt i livet skal liksom være enkelt og smertefritt. 

Anonymkode: 64a6c...066

menn kan også få ileus. Er slett ikke noe bare de som har fått ks kan få. 

[GammelKaktus]

Jeg var da mer redd for at noe skulle gå galt slik at jeg måtte ta keisersnitt. Var aldri i tankene mine at hadde lyst til noe annet en vaginal fødsel. Ikke var det noe store smerter etterpå heller, var øm et par dager, men ikke vondt.

De aller fleste ønsker jo å gjøre det som er best for mor og barn og det er ordinær fødsel. Så har man de som av ulike årsaker vil ha keisersnitt. Noen må på grunn av medisinske grunner og noen klarer bare ikke tanken på fødsel, det er greit. Vi bor i Norge har alt vi trenger for å utføre dette på en trygg måte og barn trenger vi og.