Cuba Skrevet 4. september 2005 #1 Skrevet 4. september 2005 Tar opp tråden om navneendring! Har også tenkt litt på å skifte navn, men er liksom ikke helt sikker.. Er det noen her som har gjort det, som kan fortelle hvorfor de gjorde det og hvilke negative og positive sider det er ved det..? Grunnen til at jeg har lyst til å bytte er for at jeg ikke er så veldig glad i navnet mitt, og kunne tenke meg å bli det så er jeg veldig glad i forandringer, og syns jo dette hadde vært kjempe morro da! he he.. Men så tenker man jo på hva folk vil tro og da.. virker kanskje litt utrygg på seg selv.. i allefall når man bare bytter til et helt forskjellig navn.. Blir glad for svar fra ALLE!!
Gjest Spacegirl Skrevet 4. september 2005 #2 Skrevet 4. september 2005 Jeg har skiftet etternavn. Hadde fire navn, et av mellomnavnene var mammas etternavn mens det som var det egentlige etternavnet mitt var pappas etternavn. Men jeg likte ikke det etternavnet (var i stilen hansen, jensen, olsen osv.) så jeg fjernet det og tok i bruk mellomnavnet som etternavn. Litt kronglete forklart men... Men nå tenker jeg på å skifte etternavn igjen. Da jeg var liten, var foreldrene mine i gang med en prosess for å skifte etternavn til et navn som har vært i slekta vår i mange generasjoner og som det bare er vår slekt som har. Av en eller annen grunn fullførte de ikke dette, men jeg har begynt å tenke på å ta dette etternavnet nå. Synes det sier mye mer om hvor jeg hører til og kommer fra enn mitt nåværende etternavn.
Trampe Skrevet 4. september 2005 #3 Skrevet 4. september 2005 Jeg har akkurat samme historie som Fairy, men jeg tok vekk min fars etternavn av andre grunner. Nå skal jeg gifte meg, og kommer da til å skifte navn igjen. Men det hadde jeg ikke gjort hvis jeg ikke likte det nye navnet...navn er en såpass viktig ting at man må like det man heter
Gjest gjest1 Skrevet 5. september 2005 #4 Skrevet 5. september 2005 Siden du spør om reaksjoner: Jeg ville syntes det var litt rart om noen jeg kjente byttet navn. Jeg mener at navn er en del av identiteten vår, om vi liker det eller ikke, og det blir for lettvint å skifte ut alt. Som f.eks å ta plastisk operasjon hvis man ikke er fornøyd med utseendet. Men hvis noen har gode grunner for det (f.eks. fjerner fars etternavn pga mishandling eller liknende) så har jeg forståelse for det. ...Men jeg er nok litt gammeldags når det gjelder slikt
tommeline Skrevet 5. september 2005 #5 Skrevet 5. september 2005 Er det fornavn eller etternavn det er snakk om? Å skifte etternavn er jo ikke helt uvanlig, spesielt i forbindelse med når man gifter seg. Vet om flere som har byttet til morens mellomnavn av ulike grunnner. Fornavn syns jeg er mer spesielt å bytte, og ville syns det var veldig rart hvis det var noen av mine venner som plutselig byttet fornavn...
Gjest 1111 Skrevet 5. september 2005 #6 Skrevet 5. september 2005 Siden du spør om reaksjoner: Jeg ville syntes det var litt rart om noen jeg kjente byttet navn. Jeg mener at navn er en del av identiteten vår, om vi liker det eller ikke, og det blir for lettvint å skifte ut alt. Som f.eks å ta plastisk operasjon hvis man ikke er fornøyd med utseendet. Men hvis noen har gode grunner for det (f.eks. fjerner fars etternavn pga mishandling eller liknende) så har jeg forståelse for det. Helt enig. Etternavn er jo ikke så ille, har kjent flere som har byttet etternavn utenom ekteskap også, og det har jeg ikke noe problem med. Men fornavn.. det hadde jeg nok syntes var rart om noen skiftet. Hadde blitt litt sånn "Kari! Ehh... Marianne, mente jeg!". Fornavn har mye med identitet og gjøre også.
Gjest Gjest Skrevet 5. september 2005 #7 Skrevet 5. september 2005 Tar opp tråden om navneendring! Har også tenkt litt på å skifte navn, men er liksom ikke helt sikker.. Er det noen her som har gjort det, som kan fortelle hvorfor de gjorde det og hvilke negative og positive sider det er ved det..? Grunnen til at jeg har lyst til å bytte er for at jeg ikke er så veldig glad i navnet mitt, og kunne tenke meg å bli det så er jeg veldig glad i forandringer, og syns jo dette hadde vært kjempe morro da! he he.. Men så tenker man jo på hva folk vil tro og da.. virker kanskje litt utrygg på seg selv.. i allefall når man bare bytter til et helt forskjellig navn.. Blir glad for svar fra ALLE!! ← En bekjent av oss skiftet både for og etternavn i 20 årsalder. Dette er 15 år siden,men de fleste kjente omtaler han med gamlenavnet enda. jeg selv gjør det. Ikke av vond vilje,men det bare ramler ut.
Cuba Skrevet 5. september 2005 Forfatter #8 Skrevet 5. september 2005 Neida, jeg har vel egentlig ikke noen planer om å gjøre det.. hadde bare vært litt morsomt.. men det er jo liksom litt større enn å kjøpe seg en ny bukse.. Syns bare det er litt morsomt å høre om andre og jeg da
Gjest Gjest Skrevet 5. september 2005 #9 Skrevet 5. september 2005 Jeg hadde opprinnelig et fornavn, et mellomnavn og et etternavn. Da jeg ble atten byttet jeg etternavnet til hhv farmors og mormors pikenavn. Begge var i ferd med å "dø ut" på vår side av slekten. Er flere som har gjort det etter meg. Har aldri likt fornavnet mitt, men det er nå engang meg. Da jeg var yngre var jeg helt klar på at jeg skulle bytte navn, men nå kunne ikke det falle meg inn tror jeg
Grooo Skrevet 5. september 2005 #10 Skrevet 5. september 2005 Bytte fornavn synes jeg ikke noe om, men å stryke et hvis man har to og kun bruker det ene er ok. Bytte etternavn er ok hvis man har en "god grunn" til det, enten hvis man tar navnet til ektefellen eller bruker et annet navn fra slekta som er i ferd med å dø ut eller noe sånt. Men å bytte navn bare for å få et mer "moderne" navn synes jeg ikke noe om...
gaja Skrevet 5. september 2005 #11 Skrevet 5. september 2005 liker godt historien om Vidkun Møkkaplassen som ville skifte navn på begynnelsen av 40-tallet. Det var jo forståelig det, med et slikt navn, så selv om navnereglene var mye strengere dengang fikk han godkjent navnet - - - Ola Møkkaplassen
Gjest gjest1 Skrevet 6. september 2005 #12 Skrevet 6. september 2005 Jeg byttet navn for snart ett år siden og må si at det har hatt sine positive og negative sider. Jeg var i utgangspunktet bare ute etter å få meg ett mellomnavn. Har hatt lyst på det i alle år. Husker jeg fikk det helt for meg og surfet lenge på nettet etter forslag siden jeg ikke var sikker på hva jeg ville hete. Men jeg endte opp med å bytte hele navnet mitt. Jeg har ikke likt fornavnet mitt noe særlig heller. Jeg endte opp med to utenlandske navn og så tok jeg farmoren min sitt pikenavn. Jeg leverte inn navne endring skjemaet hos folkeregisteret og tenkte ikke så mye mer på det siden jeg ikke hørte noe fra dem. Etter to mnd fant jeg tilfeldigvis ut at navnet mitt hadde blitt byttet. Fikk litt sjokk for jeg var ikke sikker på om de kom til å endre navnet mitt. Jeg har jo hørt at navne loven var streng. Var vel litt naivt å tenke slik. Men jeg var fornøyd med å få nytt navn. Verre var det med å si det til slekt og venner. Jeg sa det til alle vennene mine, jobben og min lillebror. Da hadde jeg utelatt foreldrene mine, 3 søsken og farmoren min. Jeg orket ikke tanken på å si det til dem. Jeg sa det etter en liten stund til farmoren min og hun synes det var så fint navn og hun likte spesielt godt at jeg hadde tatt hennes pikenavn. Hun synes det var litt unødvendig å bytte for hun synes jeg hadde så fint navn fra før. Min far spurte meg noen mnd senere om jeg hadde byttet navn. Fikk mildt sagt sjokk! Han sa at han hadde mistet alle numrene på mobilen sin og jeg hadde ringt ham og han hadde sjekket nr og han skjønte ikke hvem som hadde ringt. Vet nå ikke helt om det stemmer. Etter han hadde spurt sa han ikke noe og det var stille i mange uker. Jeg regner med at min mor ringte alle i slekten og fortalte alle vennene om hva jeg hadde gjort. Lenge etterpå hadde vi en heftig diskusjon og plutselig blir hun helt vill og skjelte meg ut for navne endringen min. Det var visst ett hån mot foreldrene mine som hadde gitt meg navnet, jeg hadde ikke respekt for dem, jeg måtte tydeligvis hate dem siden jeg byttet og alt var galt. Jeg kan skjønne dem litt, men jeg synes det var unødvendig å si så mange stygge ting. Jeg prøvde å si at det var personlig og hadde ikke noe med dem å gjøre, men det ville hun ikke høre på. Men det får være hennes problem. Må jo si at det har vært litt morsomt innimellom. F.eks. kjæresten min slet litt i begynnelsen. Spesielt morsomt var det når han skulle si navnet mitt i intime øyeblikk og han sa feil navn, ikke bare en gang, men flere! Eller når jeg er ute med venner og de skal introdusere meg til folk jeg ikke kjenner og de sier det gamle navnet mitt og jeg sier det nye. Det er pinlig det! Men det har heldigvis kommet seg nå! Ellers har jeg noen par venner som ikke vil si mitt nye navn. De sier at det blir bare helt feil. Jeg mener det er litt respektløs ovenfor meg når jeg har fått meg ett nytt navn og jeg heter tross alt ikke det gamle lenger. En liten konklusjon: Jeg er glad for at jeg har byttet navn til noe jeg liker. Men det har vært litt tungt til tider. Det har rett og slett vært pinlig å si det til venner og bekjente. Mange har sagt at de kunne skjønne det hvis jeg hadde stygt navn. Jeg har ett lite inntrykk av at noen kanskje tror at jeg er ”kokko” som har byttet fornavn. Jeg har ikke bedt dem om å skjønne seg på mitt valg, men slik er nå det. Det som har begynt å bli ganske så irriterende er at mitt fornavn er en ganske kjent Beatles sang, så når folk hilser på meg, så skal de absolutt begynne å synge på den. Det var morsomt i begynnelsen, men ikke nå! Ellers så vil jeg oppfordre andre som ikke er fornøyd med navnet sitt, å bytte! Jeg er veldig fornøyd med valget mitt!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå