Ikke kontakt med noen søsken

[AnonymBruker]

Jeg har ingen foreldre igjen i live, begge døde mens de var i 50- og 60-årene.

Det var en konflikt mellom pappa og et av mine halvsøsken, som behandlet pappa veldig stygt. Dette halvsøskenet brukte da mye tid på å få sitt helsøsken over på sin "side," og jeg og mitt helsøsken stod på pappas side til han døde for et par år siden. Handler i korte trekk om at et av mine helsøsken systematisk over en periode på 10-15 år klarte å svindle til seg hele min og mitt helsøsken sin farsarv.

Nå er det slik at jeg skulle ønske jeg hadde kontakt med mitt ene halvsøsken, og hen bor kun en liten tima unna. Vi har barn på ca. samme alder, og de spør iblant når vi skal møte dem igjen. Jeg har til nå svart at det blir sikkert snart, eller vet ikke helt ennå.

Tiden går, og jeg har for en stund siden ringt dette søskenet, uten å få svar eller bli ringt opp igjen. Hen har blokkert med på facebook, så mulig jeg er blokkert på telefon også, aner ikke. Sendte en melding til hens ektefelle i går, men ikke fått svar. Skrev en nøytral, hyggelig melding og spurte hvordan de har det, og at jeg hadde prøvd å ringe hen(mitt halvsøsken) uten å få svar.

Mitt helsøsken er narkoman, og nekter å innrømme dette. Så hen er det umulig å ha kontakt med, hen anklager meg bare for å være "ond" fordi jeg ikke vil låne hen penger i tide og utide.

Vi var en familie på seks personer. Men mamma og pappa er døde. Mitt helsøsken er narkoman. Mitt ene halvsøsken svindlet til seg hele farsarven så jeg mest sannsnylig aldri får besøke barndomshjemmet mitt igjen. Og mitt andre halvsøsken, som jeg skulle ønske jeg hadde kontakt med, støtter av en eller annen grunn mitt første halvsøsken og ignorerer meg.

I tillegg er jeg gravid, og har ikke noe nettverk her jeg bor utover jobben, kjæresten og mine to barn.

Jeg føler meg så utrolig deprimert og forlatt, og tør ikke fortelle alle detaljene til kjæresten (har kjent han under to år).

Hva kan jeg gjøre her? Skulle ønske jeg hadde kontakt med det ene av mine halvsøsken, i det minste for barnas skyld.

 

 

 

Anonymkode: ad1cc...3d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har ingen foreldre igjen i live, begge døde mens de var i 50- og 60-årene.

Det var en konflikt mellom pappa og et av mine halvsøsken, som behandlet pappa veldig stygt. Dette halvsøskenet brukte da mye tid på å få sitt helsøsken over på sin "side," og jeg og mitt helsøsken stod på pappas side til han døde for et par år siden. Handler i korte trekk om at et av mine helsøsken systematisk over en periode på 10-15 år klarte å svindle til seg hele min og mitt helsøsken sin farsarv.

et av mine HALVsøsken skulle det stå, som svindlet til seg hele min og mitt helsøsken sin farsarv (vi hadde samme mor, ulik far).

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå er det slik at jeg skulle ønske jeg hadde kontakt med mitt ene halvsøsken, og hen bor kun en liten tima unna. Vi har barn på ca. samme alder, og de spør iblant når vi skal møte dem igjen. Jeg har til nå svart at det blir sikkert snart, eller vet ikke helt ennå.

Tiden går, og jeg har for en stund siden ringt dette søskenet, uten å få svar eller bli ringt opp igjen. Hen har blokkert med på facebook, så mulig jeg er blokkert på telefon også, aner ikke. Sendte en melding til hens ektefelle i går, men ikke fått svar. Skrev en nøytral, hyggelig melding og spurte hvordan de har det, og at jeg hadde prøvd å ringe hen(mitt halvsøsken) uten å få svar.

Mitt helsøsken er narkoman, og nekter å innrømme dette. Så hen er det umulig å ha kontakt med, hen anklager meg bare for å være "ond" fordi jeg ikke vil låne hen penger i tide og utide.

Vi var en familie på seks personer. Men mamma og pappa er døde. Mitt helsøsken er narkoman. Mitt ene halvsøsken svindlet til seg hele farsarven så jeg mest sannsnylig aldri får besøke barndomshjemmet mitt igjen. Og mitt andre halvsøsken, som jeg skulle ønske jeg hadde kontakt med, støtter av en eller annen grunn mitt første halvsøsken og ignorerer meg.

I tillegg er jeg gravid, og har ikke noe nettverk her jeg bor utover jobben, kjæresten og mine to barn.

Jeg føler meg så utrolig deprimert og forlatt, og tør ikke fortelle alle detaljene til kjæresten (har kjent han under to år).

Hva kan jeg gjøre her? Skulle ønske jeg hadde kontakt med det ene av mine halvsøsken, i det minste for barnas skyld.

 

 

 

Anonymkode: ad1cc...3d7

 

Anonymkode: ad1cc...3d7

[AnonymBruker]

Vel, nå er det en gang slik at man ikke kan tvinge folk til å ha kontakt om de ikke ønsker det. 

Hvorfor tør du ikke spille med åpne kort til kjæresten? Jeg fortalte min kjære allerede på 1. Date at jeg har et par familiemedlemmer som er veldig toksiske og har alltid spilt med åpne kort fordi jeg tror det kommer man lengst med. 

Har du ingen gjenlevende tanter, onkler og søskenbarn? Og hva med å prøve ut noen hobbyer for å se om du får venner på den måten? 

Anonymkode: 1a41b...fe3

[AnonymBruker]

Vel det er ikke alltid blod er tykkere enn vann. Jeg er selv kvinne og har 2 halvbrødre, en på mammas og en på pappas side. Men ingen av dem vil ha kontakt med meg. Han jeg er oppvokst på mammas side prøvde å svindle arven min på seg da mamma låg dødssyk på sykehuset. Vi snakket ikke engang under begravelsen hennes. Bror på fars side har jeg prøvd å kontakte men han viser ingen interesse for kontakt. Jeg har hatt lite kontakt med farssiden opp igjennom oppveksten også. Begge foreldrene mine er døde og jeg har bare sønnen min igjen, og en gammel onkel på mors side. Jeg syns dette er trist men de vil ikke ha kontakt og da er det ikke vits å prøve heller på noe. Det er bare sånn at enkelte relasjoner aldri blir til. Og det er som regel en grunn til det. å svindle arven deres vekk er fryktelig grusomt gjort. Uff mennesker er så grusomme mot hverandre og grådige. Jeg tror du klarer deg uten de enn med dem i livet ditt. Er slik jeg tenker i hvertfall.

Anonymkode: 331bb...1ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vel, nå er det en gang slik at man ikke kan tvinge folk til å ha kontakt om de ikke ønsker det. 

 

Det jeg glemte å nevne i HI, er at mitt halvsøsken som svindlet til seg hele min farsarv, har baksnakket meg veldig overfor mitt andre halvsøsken. Jeg hadde et kjempegodt forhold til hen før dette, og vi møttes mange ganger i året og ungene våre lekte fint sammen. Men så kom det ene halvsøskenet mitt inn i bildet, og prøvde å sabotere vårt forhold for å fremstå bedre -siden før dette ville ikke mitt andre halvøsken ha noe med hen å gjøre pga. det hen hadde gjort.

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor tør du ikke spille med åpne kort til kjæresten? Jeg fortalte min kjære allerede på 1. Date at jeg har et par familiemedlemmer som er veldig toksiske og har alltid spilt med åpne kort fordi jeg tror det kommer man lengst med. 

Har du ingen gjenlevende tanter, onkler og søskenbarn? Og hva med å prøve ut noen hobbyer for å se om du får venner på den måten? 

Anonymkode: 1a41b...fe3

Jeg har onkler, tanter og søskenbarn, og de er alle hyggelige folk jeg er på talefot med. Men det er selvsagt annerledes forhold enn man har til søsken.

Jeg tør ikke fortelle alle detaljene til kjæresten, fordi han har så god kontakt med alle sine søsken og redd han kommer til å tenke negativt om meg om jeg forteller alt.

Anonymkode: ad1cc...3d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vel det er ikke alltid blod er tykkere enn vann. Jeg er selv kvinne og har 2 halvbrødre, en på mammas og en på pappas side. Men ingen av dem vil ha kontakt med meg. Han jeg er oppvokst på mammas side prøvde å svindle arven min på seg da mamma låg dødssyk på sykehuset. Vi snakket ikke engang under begravelsen hennes. Bror på fars side har jeg prøvd å kontakte men han viser ingen interesse for kontakt. Jeg har hatt lite kontakt med farssiden opp igjennom oppveksten også. Begge foreldrene mine er døde og jeg har bare sønnen min igjen, og en gammel onkel på mors side. Jeg syns dette er trist men de vil ikke ha kontakt og da er det ikke vits å prøve heller på noe. Det er bare sånn at enkelte relasjoner aldri blir til. Og det er som regel en grunn til det. å svindle arven deres vekk er fryktelig grusomt gjort. Uff mennesker er så grusomme mot hverandre og grådige. Jeg tror du klarer deg uten de enn med dem i livet ditt. Er slik jeg tenker i hvertfall.

Anonymkode: 331bb...1ee

Ja, det trist. Og som du selv har erfart; det er grusomt å svindle seg til arv. I mitt tilfelle ble det gjort over flere år, og på skjulte måter. Det er ekstra vondt at mitt halvsøsken som gjorde dette, nå har fått mitt andre halvsøsken (som da er hens helsøsken) til å ignorere meg og slette meg på facebook, ikke svare når jeg ringer. Har grått mye pga. dette, og har ikke fortalt det til barna mine engang. De savner å møte søskenbarna sine, men så langt har jeg klart å bortforklare det med korona og restriksjoner med å møtes etc. Men det går jo ikke i lengden.

Skulle ønske hen ville ha kontakt med meg som før, og at kjæresten min kunne møtt i det minste et nært familiemedlem jeg har utover barna mine.

Forstår ikke hvordan noen kan svindle til seg noe som de ikke har rett til, og så etterpå isolere og sabotere mitt forhold til det søskenet jeg hadde best kontakt med.

Aner ikke om det er noe jeg kan gjøre.

Anonymkode: ad1cc...3d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Det jeg glemte å nevne i HI, er at mitt halvsøsken som svindlet til seg hele min farsarv, har baksnakket meg veldig overfor mitt andre halvsøsken. Jeg hadde et kjempegodt forhold til hen før dette, og vi møttes mange ganger i året og ungene våre lekte fint sammen. Men så kom det ene halvsøskenet mitt inn i bildet, og prøvde å sabotere vårt forhold for å fremstå bedre -siden før dette ville ikke mitt andre halvøsken ha noe med hen å gjøre pga. det hen hadde gjort.

 

Jeg har onkler, tanter og søskenbarn, og de er alle hyggelige folk jeg er på talefot med. Men det er selvsagt annerledes forhold enn man har til søsken.

Jeg tør ikke fortelle alle detaljene til kjæresten, fordi han har så god kontakt med alle sine søsken og redd han kommer til å tenke negativt om meg om jeg forteller alt.

Anonymkode: ad1cc...3d7

Tenker du isåfall at det er verdt å være i et forhold med en mann som ville tenkt negativt om deg om du fortalte om at det er vanskelig med familien din? 

Min kjæreste er fra en ganske perfekt A4-familie, men ble ikke skremt av at min familie er veldig annerledes. Det er ikke nødvendigvis sånn at han forstår hvordan det er, men han prøver i alle fall så godt han kan å støtte.

Anonymkode: 1a41b...fe3