Gå til innhold

Han er glad hver gang datteren skal til sin mor.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Kjæresten har en datter som er snart 18 og er et monster, rett og slett. 
Han har også to andre barn som er voksne. Hun siste er attpåklatt og har aldri hatt grenser eller konsekvenser. Hun har styrt hele familien oppgjennom, har fått alt hun har pekt på. Hun er alltid av familien blitt betraktet som veldig sta, og ingen har orket å ta kampen med henne. Hun hyler, skriker og banner til foreldre og søsken. Smeller med dører så der hjemme henger stort sett alle dører og slenger. Krever å bli kjørt hit og dit. Handler for 3000-4000 på nettet og far betaler uten å si et ord. En gang sparket hun ut en frontrute på bilen fordi hun var sint, fortsatt uten konsekvenser. 
Her tenker jeg at foreldrene har feilet totalt! De skylder bare på at hun er så sta og det ikke nytter.  Familien har reagert på hvordan hun har oppført seg mot foreldrene gjennom årene og de har bare akseptert oppførselen. 
Vi bor ikke sammen, jeg er ikke der da hun er hos sin far, jeg orker ikke hylingen, skrikingen og å se hvordan hun oppfører seg mot sin egen far. Hun har null respekt for han. Hun har også skjelt meg ut. Hun har fire faste venninner og oppfører seg fint sammen med dem. 
Han er sjeleglad hver gang hun skal til sin mor, han er helt utslitt av å stå på pinne 24/7 for henne. 
Det er rett og slett trist å se på dette, men jeg tenker at det er for sent å oppdra henne nå, det burde skjedd for mange år siden. Far har prøvd å snakke med moren og FVK, men uten hell begge plasser. 
Finnes det håp for at hun kan roe seg etterhvert? Iom at hun alltid bare ha fått det som hun vil? Det som bekymrer meg også, er om de to noen gang vil få et godt forhold? 

Anonymkode: c14b5...ac8

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Aldri for sent til å sette ned foten!

Man belønner ikke dårlig oppførsel og så lenge man gjør det så blir hun ikke å forandre seg. :opplyser:

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Dette er kjærestens problem (og skyld), og han er (dessverre) ditt problem. Fokus for deg burde være: vil HAN kunne endre seg og opptre mer fornuftig og klare å ivareta sunne relasjoner til de nærmeste rundt seg? Hvorfor forstår han ikke enkel adferdspsykologi? Hvordan kan han ha ødelagt sin datter på den måten, og hvorfor klarer han ikke å hjelpe henne? 
Er det en slik mann du vil ha? 
(Du behøver ikke svare. Men det er det jeg ville tenkt på i en slik situasjon). 

Anonymkode: f47e6...fc0

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kjæresten har en datter som er snart 18 og er et monster, rett og slett. 
Han har også to andre barn som er voksne. Hun siste er attpåklatt og har aldri hatt grenser eller konsekvenser. Hun har styrt hele familien oppgjennom, har fått alt hun har pekt på. Hun er alltid av familien blitt betraktet som veldig sta, og ingen har orket å ta kampen med henne. Hun hyler, skriker og banner til foreldre og søsken. Smeller med dører så der hjemme henger stort sett alle dører og slenger. Krever å bli kjørt hit og dit. Handler for 3000-4000 på nettet og far betaler uten å si et ord. En gang sparket hun ut en frontrute på bilen fordi hun var sint, fortsatt uten konsekvenser. 
Her tenker jeg at foreldrene har feilet totalt! De skylder bare på at hun er så sta og det ikke nytter.  Familien har reagert på hvordan hun har oppført seg mot foreldrene gjennom årene og de har bare akseptert oppførselen. 
Vi bor ikke sammen, jeg er ikke der da hun er hos sin far, jeg orker ikke hylingen, skrikingen og å se hvordan hun oppfører seg mot sin egen far. Hun har null respekt for han. Hun har også skjelt meg ut. Hun har fire faste venninner og oppfører seg fint sammen med dem. 
Han er sjeleglad hver gang hun skal til sin mor, han er helt utslitt av å stå på pinne 24/7 for henne. 
Det er rett og slett trist å se på dette, men jeg tenker at det er for sent å oppdra henne nå, det burde skjedd for mange år siden. Far har prøvd å snakke med moren og FVK, men uten hell begge plasser. 
Finnes det håp for at hun kan roe seg etterhvert? Iom at hun alltid bare ha fått det som hun vil? Det som bekymrer meg også, er om de to noen gang vil få et godt forhold? 

Anonymkode: c14b5...ac8

Så snart ho flytter ut, og må stå på eigne bein så kjem nok endringa også :)

Anonymkode: 8f6ab...572

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Kenelz skrev (1 minutt siden):

Aldri for sent til å sette ned foten!

Man belønner ikke dårlig oppførsel og så lenge man gjør det så blir hun ikke å forandre seg. :opplyser:

Prøver han å sette ned foten, blir hun helt rabiat! Jeg har selv sett det og det er ikke pent. Hun gikk fysisk til angrep på han, men han bare gikk. 

Anonymkode: c14b5...ac8

AnonymBruker
Skrevet

Da er det vel på tide å få jenta på hybel kanskje ? 
En får avvise alle sukk og klager fra far siden han har vært med å oppfostre datteren sin . 
Vær glad du har ditt eget bosted 

Anonymkode: 4ac03...7a4

  • Liker 2
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Prøver han å sette ned foten, blir hun helt rabiat! Jeg har selv sett det og det er ikke pent. Hun gikk fysisk til angrep på han, men han bare gikk. 

Anonymkode: c14b5...ac8

Som sagt.. Ingen belønning da. :) Hun går til angrep fordi hun VET at han gir seg. Spark hun ut ved voldelig oppførsel og dersom det er så ekstremt: anmeldelse. 

Hun skulle ha hatt min latinske mor.. Aiaiai. 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette er kjærestens problem (og skyld), og han er (dessverre) ditt problem. Fokus for deg burde være: vil HAN kunne endre seg og opptre mer fornuftig og klare å ivareta sunne relasjoner til de nærmeste rundt seg? Hvorfor forstår han ikke enkel adferdspsykologi? Hvordan kan han ha ødelagt sin datter på den måten, og hvorfor klarer han ikke å hjelpe henne? 
Er det en slik mann du vil ha? 
(Du behøver ikke svare. Men det er det jeg ville tenkt på i en slik situasjon). 

Anonymkode: f47e6...fc0

De er vel to foreldre som har ødelagt henne. Men, ja jeg satte tidlig spørsmålstegn med hans håndtering av henne og har snakket med han om det flere ganger. Saken er at han makter ikke ta opp kampene med henne og jeg skjønner han egentlig. Har sett henne på det verste, og er også derfor jeg ikke er der da hun er hos han. 
 

TS

Anonymkode: c14b5...ac8

AnonymBruker
Skrevet
Kenelz skrev (1 minutt siden):

Som sagt.. Ingen belønning da. :) Hun går til angrep fordi hun VET at han gir seg. Spark hun ut ved voldelig oppførsel og dersom det er så ekstremt: anmeldelse. 

Hun skulle ha hatt min latinske mor.. Aiaiai. 

Jeg er helt enig, hun vet han gir seg. 
Å anmelde sitt eget barn sitter nok langt inne, men jeg har sagt til han at hvis hun noensinne prøver seg fysisk på meg, så ringer jeg Politiet uansett hva han sier.  
Hun får belønning uansett, i håp om litt «fredstid». Bare alt går som hun krever, så roer hun seg litt, men går noe imot, som at han ikke kan kjøre henne, tøyet ikke er vasket eller det er «feil» middag så eksploderer hun totalt. 
TS

Anonymkode: c14b5...ac8

Skrevet
Just now, AnonymBruker said:

Jeg er helt enig, hun vet han gir seg. 
Å anmelde sitt eget barn sitter nok langt inne, men jeg har sagt til han at hvis hun noensinne prøver seg fysisk på meg, så ringer jeg Politiet uansett hva han sier.  
Hun får belønning uansett, i håp om litt «fredstid». Bare alt går som hun krever, så roer hun seg litt, men går noe imot, som at han ikke kan kjøre henne, tøyet ikke er vasket eller det er «feil» middag så eksploderer hun totalt. 
TS

Anonymkode: c14b5...ac8

Er ikke lett å anmelde sitt eget barn, men har vært vitne til det hos en familievenn. 

Kjæresten din må bare stå i det og ikke gi seg. :) 

AnonymBruker
Skrevet
Kenelz skrev (8 minutter siden):

Er ikke lett å anmelde sitt eget barn, men har vært vitne til det hos en familievenn. 

Kjæresten din må bare stå i det og ikke gi seg. :) 

Han prøver, men det er tøft for han og jeg ser at han gir etter litt for mange ganger. Skjønner han på et vis, det er tøft å stå i en evig kamp og hjemmet blir en krigssone. 
Tror begge foreldrene er glade da hun drar til den andre, selv om eks kona sier at det er absolutt ingen problemer hjemme hos henne, hun er såååå snill. 
Storebroren sier noe helt annet og sier hun er en «jævla bortskjemt drittunge».  
Han unngår besøk hos sin mor da hun er der pga bråk. 
Eldste søsteren bor i en annen by og da hun er hjemme, så gjør hun alt den yngste krever. Alt for å ha litt «fred». 
De to eldste er nok blitt litt tilsidesatt pga lillesøsteren som er attpåklatt og som har vært den som alltid har fått alt.  
 

TS

Anonymkode: c14b5...ac8

AnonymBruker
Skrevet

Vi får tenne et lys for den som skal bo sammen med henne en gang i fremtiden 😇🙏🔥

Anonymkode: 4ac03...7a4

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Vi får tenne et lys for den som skal bo sammen med henne en gang i fremtiden 😇🙏🔥

Anonymkode: 4ac03...7a4

😆Ja, den skal få litt å bryne seg på....

Anonymkode: c14b5...ac8

AnonymBruker
Skrevet

Hadde ikke orket å være sammen med en sånn mann. 

Anonymkode: 4831c...c64

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Men dette har jo mannen din valgt helt selv. Gidder man ikke å oppdra barna sine så får det ofte sånne konsekvenser. Jeg hadde ikke hatt respekt for en så svak mann.

Anonymkode: 33e4c...bf8

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Mannen en både flott og snill, men har dessverre sammen med ekskona feilet i oppdragelsen av attpåklatten. De var veldig unge da de fikk de to første, og siste har fått alt de to andre aldri fikk. Derfor har hun fått alt, og heller ikke hatt konsekvenser og grensesetting.

TS. 

Anonymkode: c14b5...ac8

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...