Livsstilsendringer, alle irriterer meg og «drar meg ned».

[AnonymBruker]

De siste 6-7 mnd har jeg gått mer og mer inn for å fokusere på meg selv og gjøre ting som er bra for meg. Dette har ført til ganske store livsstilsendringer. Jeg trener så og si hver dag og spiser sunt og godt. 
 

Jeg merker svært godt jeg trives mer med meg selv og er blitt veldig komfortabel med meg selv og hvem jeg er.
Dessverre merker jeg også at jeg har mye mindre tålmodighet når det gjelder folk rundt meg. Jeg trekker meg unna andre fordi de bare drar energi ut av meg, syter og klager, kun ønsker å drikke alkohol og spise dritt og blir irritert på meg om jeg ikke ønsker å delta. Nå har det blitt sånn at jeg aller helst vil være alene og blir irritert bare jeg ser noen av dem forsøker å kontakte meg. 
 

Hvordan kan jeg differensiere mellom om det nå er jeg som er blitt et «rasshøl», eller er det dem som egentlig aldri var gode venner til å begynne med? Jeg ønsker på ingen måte å gå gjennom livet helt alene, men jeg merker jeg ønsker (nei, jeg krever) bedre for meg selv enn å bare bli brukt som en emosjonell og sosial krykke og klagemur for alle rundt meg.

Noen som har opplevd noe lignende?

Kvinne, 30 år. 

Anonymkode: b466c...3f4

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme. Jeg fant meg nye bekjente gjennom nye hobbier og gadd ikke møte gamle venner av samme grunn som deg. De klagde også på hvor ordentlig jeg var blitt. To av dem kom imidlertid etter fordi de også begynte å forandre seg. Resten av gjengen sitter fortsatt der og drikker alkohol og klager 7 år senere. 

Virker som om du har vokst litt fra vennene dine. 

Anonymkode: 36b08...59f