Dere med en lykkelig barndom - hva gjorde foreldrene?

[AnonymBruker]

Hei!

Litt dårlig formulert tittel kanskje, men jeg lurer veldig på dere som har hatt en relativt problemfri og lykkelig barndom og som tenker tilbake på denne tiden som en god opplevelse i livet - hvilken rolle spilte foreldrene deres i dette? Hva gjorde de (og hva gjorde de ikke) for å sørge for at du fikk en bra oppvekst? Er det noe konkret du ville tatt med videre i oppdragelsen av egne barn? Noe du eventuelt ville droppet? 

Er så vant til å lese om alle som har hatt det helt forferdelig i barndommen, blitt mobbet på det groveste osv osv. Trenger noe positivt.. 

Anonymkode: 850e6...97f

[AnonymBruker]

Har ikke hatt det selv, men samboer har det. Lite drama, ikke krangling, veldig fritt, støttende foreldre som stilte opp og kjørte og ordnet opp. Alltid et koselig hjem, gjorde mye ut av bursdager og høytider og var foreldre, ikke venner liksom. 

Anonymkode: fbb22...608

[AnonymBruker]

Ga oss handlingsrom, frihet under ansvar, fra ung alder.  Vi begynte blandt annet å gå alene på kino i 7-års alderen, var aldri hjemme unntatt når vi var nødt. Barn må få "luft" hvis de skal utvikle seg til trygge, selvstendige individ. Hvis foreldre hele tiden skal ordne opp for dem forblir folk barn.

Anonymkode: 09fdf...122

[AnonymBruker]

Har ikke tenkt så mye på det, men jeg bruker jo min egen oppdragelse når jeg oppdrar mitt barn. 

Men hvis jeg skal tenke tilbake så er vel dette kanskje momenter som har hatt betydning
- har aldri sett foreldrene mine krangle
- foreldrene mine har knapt drukket alkohol når jeg har vært i nærheten, og jeg så moren min brisen første gang da jeg var 23 år. 
- vi gjorde lekser sammen
- jeg ante aldri noe om konflikter i øvrig familie heller, ble beskyttet mot det og de lot ikke deres syn på familiemedlemmer farge meg
- jeg gikk i speideren, så jeg var mye på tur med overnatting uten foreldrene mine fra jeg var 9-10 år. Lærte å bli veldig selvstendig
- vi hadde alltid åpent hus, så jeg kunne invitere så mange venner jeg ville hjem
- de var strenge, men rettferdige, så kan ikke huske jeg har kranglet med de om annet enn at jeg ikke fikk overnatte hos noen andre o.l.
- de har alltid støttet meg og stilt opp. Hele ungdomstiden min visste jeg at jeg kunne ringe de når som helst på natta så kom de å hentet hvis jeg ikke kom meg hjem fra der jeg var.
- de har ikke spurt og gravd om ting de ikke hadde noe med når jeg var tenåring 

Mamma hadde en vanskelig barndom, så hun har gjort alt for at jeg ikke skulle ha det også. Sikkert mer og, som jeg ikke kommer på men som bare "er sånn" for meg. 

Anonymkode: 0f283...91f

[AnonymBruker]

Jeg ser tilbake på en veldig god og fin barndom. Syns det er vanskelig å trekke frem hva som har gjort det, fordi det for meg er det normalen og tenker jeg bare hadde en vanlig barndom. Men korte trekk hvordan det var:

- Felles middag rundt bordet hvor alle snakket om dagen sin og kunne dele alt man ønsker.

- felles ekstra hyggelig familiemiddager hver helg hvor vi gjorde litt ekstra med både mat og drikke

- Gjorde hyggelig ting sammen i helgene som en familie, om det så var å leke i hagen mens mamma og pappa raket løv eller noe annet mer spennende.

- trygge og stabile foreldre som aldri kranglet foran oss, men vi kunne alle diskutere og si hva vi mente uten at det var galt

- visst at jeg alltid kunne fortelle til mine foreldre hvis det var noe jeg tenkte på eller var bekymret for

- lesestund og snakking på sengekanten hver kveld til jeg ble ganske gammel

- stabile og god venner igjennom hele oppveksten  (ikke foreldre det da, men en viktig faktor for god barndom)

- hyggelig turer på hytta alle ferier. Veldig mye god kvalitetstid med familien hvor vi gjorde ting sammen som familie hele dagen og gjerne andre ting enn i hverdagen, som kortspill, fiske osv. Mine beste barndomsminner er fra disse feriene. 
 

Og sikker mye mer  

 

Anonymkode: 338cd...848

[AnonymBruker]

- Farmor som elsket meg, stor og spennende hage med blomster, frukt og fugler

- Leste mange barnebøker for meg

-Samlet ved middagsbordet hver dag

-Tok meg med på ferier, landet og utland

- Manglet aldri klær og utstyr

- Flyttet bare en gang, og da fikk jeg mitt høyeste ønske oppfylt-en katt

Det er mye mer, men gir meg her.

Anonymkode: 531d9...7d0

[AnonymBruker]

- Aldri hørt foreldrene mine krangle

- Oppvokst på gård og begge foreldrene mine jobbet på gården til jeg flyttet hjemmefra

- Foreldrene mine drakk ikke alkohol foran oss før vi var gamle nok til å drikke selv

- De behandlet alle oss barna likt og det gjør de fortsatt

- De lærte oss at vi ikke kunne få alt vi pekte på

- Alltid felles middag

- Vi fikk ansvar og lært å jobbe

Anonymkode: 1af01...99f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

- Oppvokst på gård og begge foreldrene mine jobbet på gården til jeg flyttet hjemmefra

Anonymkode: 1af01...99f

Høres ut som en mareritt! 😄

Anonymkode: b25d4...031

[AnonymBruker]

Litt annerledes liv her. Men jeg kom fra balkankrigen da jeg var seks. Så det beste de gjorde for meg og mine søsken var selvsagt å flykte, og gi oss trygghet. Gjennom oppveksten i Norge var det liksom alltid kjernefamilien som var viktigst, vi spiste alltid middag sammen etter skole/jobb, og helgefrokost - det var dagens check-in og var ganske hellig for oss. Hadde nok litt strengere regime hjemme enn mine norske venner, men føler ikke det hemmet meg på noe vis. Fikk ha venner på rommet mitt i stedet for å reke rundt i gatene. De var støttende i det meste jeg gjorde, så lenge skole var førstepri. Ser tilbake på en fin barndom. 

Anonymkode: 08b74...e49

[Løken]

Et par ting jeg kan komme på

-Foreldrene mine var tilstede, jeg opplevde at de brydde seg om ting, hørte på meg når jeg kom med problemer. Opplevde de som trygge og omsorgsfulle

-vi hadde klare regler og visste hva som var forventet av oss. Vi visste også hva som skjedde om vi gjorde noe vi ikke skulle

-vi fant på ting som familie. Hytteturer, søndagsturer, spill, osv.

-felles måltider, ekstra kos i helger. Vi snakket om dagen og diskutere ting fra samfunnet eller noe vi hadde lært på skolen

- vi ble fulgt opp, fritidsaktiviteter, skole og det sosiale (uten at det ble pushy, men de viste de brydde seg og holdt seg oppdatert) 

-høytlesning til kvelds/på sengekanten 

-dette likte jeg ikke alltid supergodt, følte det var litt for amerikansk serie😅 men vi la oss aldri sur på hverandre, da snakket vi om det før dagen var over. Samme om noen skulle vekk, fikk ikke gå fra hverandre i en konflikt eller med noe uoppklart

Sikkert veldig mye som gjør at jeg sitter igjen med følelsen av å ha en trygg og god barndom, med gode minner å tenke tilbake på. Det viktigste er vel gjerne at jeg aldri lurte på om jeg var elsket eller om noen brydde seg om meg. 

[AnonymBruker]

De var snille, aldri sinte (jeg har ALDRI hørt min far heve stemmen), vi var mye sammen selvom jeg hadde en fri 70-talls barndom. De var ikke strenge, allikevel gjorde vi aldri stort galt.  De likte meg og var glade i meg og søsknene mine. Jeg er veldig, veldig glad i dem. 

Anonymkode: 64bd1...811

[AnonymBruker]

Kranglet ikke foran oss, trygge og stabile voksne. Var samlet rundt middagsbordet. God kontakt og relasjon med øvrig familie - så mange gode minner med selskaper, familieferier og treff. Alltid sett og møtt med ubetinget kjærlighet! Tror sistnevnte er grunnsteinen i en god barndom. 

Anonymkode: 4cce9...cf9

[AnonymBruker]

Faste rammer i hverdagen, alt fra ryddig hus, felles middager, leggetid

trygge voksne som alltid var der 

mye frihet men strenge/tydelige grenser 

Barna fikk ha egne sosiale nettverk og aktiveter utenfor familien

ikke fokus på prestasjoner 

koselige kaffepauser, turer, besøk og ymse greier for oss barna

Ingen klaging, nedstemthet eller offermentalitet

De drakk aldri  alkohol da vi var små. 
 

aldri fokus på utseende, hørte aldri noe om slanking feks

De hadde gode relasjoner til omgivelsene og snakket ikke dårlig om andre 

vi fikk dra med alle slags venner hjem

lite skjermtid

Vi ble hørt og inkludert, opplevde at alles stemme var interessant og viktig 

Krav til å delta i pliktene hjemme

Hørte aldri fra dem at de trengte egentlig eller pause fra barna/familien

 

Anonymkode: 80543...aaf

[AnonymBruker]

- Masse fysisk kontakt (klemmer, stryking osv)

- Aldri hørt dem krangle

- Felles middag stort sett hver dag med mindre jeg hadde andre planer

- Åpent hjem for vennene til meg og søsknene mine

- Visste alltid hvor jeg hadde dem, aldri vært usikker på dem

- Leggerituale med sang og lesing

- Alltid følt at de VIL bruke tid med meg

- God kontakt med resten av familien

- De gjorde lekser med meg

- lot meg drive med 100 idretter, og ble tålmodig med

- Ga meg frihet etterhvert som jeg ble større, men fulgte likevel med

- Aldri vært strenge, men har hatt tydelige rammer og grenser

Anonymkode: 2b8f4...cc8

[AnonymBruker]

Hadde en veldig fin barndom. Foreldrene mine var rause, gode, inkluderende og trivelig mot venner, de var morsomme og vi gjorde alltid mye sammen. Vi hadde ikke så god råd og begge foreldrene mine jobbet, men de hadde likevel mye tid til oss ungene og de var sjelden sure.
Vi fikk ikke dyre gaver, vi hadde arvetøy og enkelte sommerferier var vi hele ferien på campingplassen 2 mil fra der vi bodde. I et brunt og orange hustelt. Det var tider😅 Men så utrolig gøy vi hadde det!! 

Vi sang mye hjemme hos oss. Sang og musikk var viktig. Da jeg var 12år tok pappa meg med på Rolling Stones-konsert i Stockholm. Det var stas! Han sparte lenge til den turen. 
 

Vi var litt sånn ‘hippie-familie’, bare uten hasj og fri barneoppdragelse;) 

Anonymkode: 3ebd2...e56

[AnonymBruker]

Ingen krangling, alkohol eller noe drama.

Felles frokost/middag hver dag.

De stilte opp, kjørte til og fra, hjalp til i klubben og var ildsjeler der.

Stabil inntekt, hus med eget rom og hage - flott å ta med venner hjem. Kunne drive med det vi ville, dressurridning - men måtte også jobbe hardt for det, hente høy, spon, kraftfor, stå opp grytidlig og mate alle hestene på stallen, virkelig stå på og bidra, ikke bare få det servert på et sølvfat.

Gjorde alltid familieorienterte ting i ferier og høytider, f.eks reise til badeland eller på hytta, hadde kjempefine tradisjoner for jul, romjul, nyttår og påske.

Alltid støttende og hadde tro på oss ungene, selv når vi var litt vel ambisiøse.

Manglet aldri noe, men fikk ikke alt vi pekte på. Lærte oss å finne glede i de små tingene.

Anonymkode: 5f03e...2f4

[AnonymBruker]

Jeg har fransk mor og norsk far, oppvokst i Norge på 70-tallet. Foreldrene mine var nok strenge, men rettferdige og vi ble både sett og hørt. Oppveksten min var fin på alle måter, hadde besteforeldre med småbruk i nærheten og de hadde alltid tid til meg og broren min. Vi dro mye på familieturer, og søndagsmiddager med storfamilien var vanlig, og gjerne med et glass vin til maten (bar nok preg av Frankrike) men fyll opplevde vi aldri, ei heller å se noen brisen. 
 

Som barn på 70-tallet hadde vi nok en større frihet enn barn som er født senere, og vi ble veldig selvstendig av dette. Å sende avgående en femåring med ungene i nabolaget en hel dag var vanlig, og vi ungene beveget oss gjerne en kilometer eller mer. 
 

Vi fikk høre hvor høyt mamma elsket oss, og hun sang/leste til oss på sengen til vi var ganske store. Klemmer fikk vi titt og ofte, og vet at mine venninner som er like gamle ikke hadde det sånn hjemme. 

Anonymkode: 1a403...f69

[AnonymBruker]

Jeg må bare legge til at foreldrene mine fint kunne krangle/diskutere foran oss barna, og at de gjerne drakk et eller to glass til helgemiddagen uten at det påvirket oss negativt. Ser det går igjen at null krangling og alkohol er et punkt som trekkes frem. Men det er ikke nødvendigvis enten eller. De var aldri ufine mot hverandre, men de kunne være uenige og det må være greit for barn å se tenker jeg. Konflikter oppstår, og så kan de løses. 

Anonymkode: 08b74...e49

[AnonymBruker]

Noen av de tingene som er nevnt over her, i tillegg til at jeg fikk utfolde meg ganske fritt på mine interesseområder:

korps, lage middag og kaker hjemme (jeg likte godt å utfolde meg på kjøkkenet) etc. 

Anonymkode: 7bdca...d97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg må bare legge til at foreldrene mine fint kunne krangle/diskutere foran oss barna, og at de gjerne drakk et eller to glass til helgemiddagen uten at det påvirket oss negativt. Ser det går igjen at null krangling og alkohol er et punkt som trekkes frem. Men det er ikke nødvendigvis enten eller. De var aldri ufine mot hverandre, men de kunne være uenige og det må være greit for barn å se tenker jeg. Konflikter oppstår, og så kan de løses. 

Anonymkode: 08b74...e49

Helt enig! Og når de sier at foreldre aldri kranglet foran de, så tenker jeg også at det ikke er alt man husker fra man var små? Mine foreldre kunne også diskutere og være uenige, men de løste det alltid og var aldri noen konflikt vi barna opplevde som vanskelig. Vi var trygge på at dette var noe de to ordnet opp i, og som ikke gikk ut over oss. Tenker det viktigste er foreldre er gode rollemodeller ang konflikt og konfliktløsning, gode erfaringer for barn å ta med videre. Livet består av konflikter og uenigheter. Hvordan man velger å løse det er vel det viktigste.

Anonymkode: 303c3...4bf