Delt bosted/ omsorg og barnet er ikke med den ene foreldren

[AnonymBruker]

Sånn helt ærlig og ikke noe trolling. Barnet bor annenhver uke hos mor og far. Uka h*n er hos mor, er h*n flere dager i uka og noen ganger også vel så det hos andre voksenpersoner (dette er utelukkende fast i alle mors uker). Disse voksenpersonene er snille og flinke og alt det der. Barnet liker å være hos dem, og er vant med dette fra h*n var liten. (De er ikke familie, men blir litt som det iom at de har hatt h*n så mye) Men er det ikke litt rart at barnet er så mye med andre? Mor jobber ikke, så hun har anledning til å ha barnet..  Disse voksenpersonene er folk far ikke har noen kontakt med, så det er også utfordrende. 

Burde h*n heller bodd mer hos far? Eller er det innafor å la det gå, iom at barnet synes det er greit og disse voksenpersonene er gode/ flinke med h*n? 

Er det noen som synes det er rart at disse voksenpersonene ikke tar noe kontakt med far, for en god relasjon? De er ikke så interessert i dette da de er på "mor sin side" hvis man kan si det på den måten. 

Anonymkode: a9bd1...ca9

[AnonymBruker]

Hvem er du i forhold til dette barnet?

Anonymkode: 00de0...3a7

[AnonymBruker]

Noen som har noen tanker om dette? ts

Anonymkode: a9bd1...ca9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvem er du i forhold til dette barnet?

Anonymkode: 00de0...3a7

Den nye kjæresten til barnefaren.

Anonymkode: 873a0...1da

[GammelKaktus]

Har barnet problemer med dette? Regner jo med det er gode grunner for at ting er som de er. Med tanke på at mor ikke jobber så er hun vel ikke helt i form og er heldig som har et nettverk som kan ivareta barnet og mor ved behov.

Er ikke verre dette enn alle fedrene som lar besteforeldrene overta ansvaret for barnet når de har samvær.  

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (1 minutt siden):

Har barnet problemer med dette? Regner jo med det er gode grunner for at ting er som de er. Med tanke på at mor ikke jobber så er hun vel ikke helt i form og er heldig som har et nettverk som kan ivareta barnet og mor ved behov.

Er ikke verre dette enn alle fedrene som lar besteforeldrene overta ansvaret for barnet når de har samvær.  

Det er nettopp dette som blir den "indre konflikten". Barnet ser ut til å trives med dette. Men en kan jo settes spørsmålstegn hvor sundt det er når de voksenpersonene som så og si har den daglige omsorgen ikke har et bedre samarbeid med far. Synes nå det hører litt hjemme rundt et barn uansett hvem som passer barnet jeg da. 

Anonymkode: a9bd1...ca9

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er nettopp dette som blir den "indre konflikten". Barnet ser ut til å trives med dette. Men en kan jo settes spørsmålstegn hvor sundt det er når de voksenpersonene som så og si har den daglige omsorgen ikke har et bedre samarbeid med far. Synes nå det hører litt hjemme rundt et barn uansett hvem som passer barnet jeg da. 

Anonymkode: a9bd1...ca9

Alt er relativt, nok av mødre og fedre som ikke prater sammen skikkelig men klarer å ta seg av barna på tross av dette. Skjønner ikke helt hvem du er i dette og hvorfor dette din sak? Hvis far er bekymret for barnet så for han ta dette videre.

[AnonymBruker]

Du som den nye kjæresten til far har vel overhodet ikke noe med dette. Forsøker far å få til en relasjon med de? Eller er det noe du tenker de andre voksenpersonene skal gjøre? 

Anonymkode: d9ef3...c81

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (2 minutter siden):

Alt er relativt, nok av mødre og fedre som ikke prater sammen skikkelig men klarer å ta seg av barna på tross av dette. Skjønner ikke helt hvem du er i dette og hvorfor dette din sak? Hvis far er bekymret for barnet så for han ta dette videre.

Skjønner ikke helt hvorfor det er relevant hvem jeg er oppi dette, men jeg er et familiemedlem av far. Ja, han burde det. Men personlig er jeg litt splittet i hva som er best.

Anonymkode: a9bd1...ca9

[AnonymBruker]

Hvis barnet trives med ordningen så er det vel ikke et problem? 

Anonymkode: e6063...3da

[AnonymBruker]

Dette må jo far diskutere på familievernkontoret med mor (hvis han mener det er problematisk for barnet eller ønsker endret samværsprosent). Ingen andre har da noe med det å gjøre? 

Anonymkode: 48fbb...e51

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner ikke helt hvorfor det er relevant hvem jeg er oppi dette, men jeg er et familiemedlem av far. Ja, han burde det. Men personlig er jeg litt splittet i hva som er best.

Anonymkode: a9bd1...ca9

Hvis barnet har det bra og far ikke er bekymret så ser jeg egentlig ikke helt problemet.

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (5 minutter siden):

Hvis barnet har det bra og far ikke er bekymret så ser jeg egentlig ikke helt problemet.

Nei, og det kan godt tenkes at dette ikke er noe problem. Far og jeg vokste oppe i et ganske strengt regime, og det hadde aldri vært et alternativ at vi skulle passes av andre som ikke begge foreldrene kjente. Men veldig fint å høre hvordan andre tenker om dette. 

Anonymkode: a9bd1...ca9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er nettopp dette som blir den "indre konflikten". Barnet ser ut til å trives med dette. Men en kan jo settes spørsmålstegn hvor sundt det er når de voksenpersonene som så og si har den daglige omsorgen ikke har et bedre samarbeid med far. Synes nå det hører litt hjemme rundt et barn uansett hvem som passer barnet jeg da. 

Anonymkode: a9bd1...ca9

Hvorfor i all verden skulle disse voksenpersonene ta kontakt med far? Sammarbeide med far?? Det er jo ikke naturlig i denne situasjonen. 

De kjenner og forholder seg til mor. Ville vært helt merkelig om de skulle henvende seg til far, bare fordi de passer barnet. Det ville i mine øyne vært veldig upassende.

Om far er interessert i å vite hvem barnet hans omgåes, så ligger det på ham å ta dialog med mor. Men egentlig så har han ingen rett til å kontrollere hvilke mennesker hans ex omgåes. Det ville også vært innmari rart om han skulle opprette en relasjon til dem, bare fordi de er barnepassere for hans ex. Det ville vært snålt, og sykt kontrollerende oppførsel.

Anonymkode: e775f...d41

[AnonymBruker]

Seriøst, kan du slutte med disse tulleordene ? "h*n" er ikke et ord. Gramatikken blir feil i halve innlegget. Du er anonym, og det spiller ingen rolle for oss om det er gutt eller jente. Han, hun, ham, henne kan ikke alle erstattes av hverken "h*n" eller hen.

Anonymkode: 1383f...b0c

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du synes det er rart da, selv om «alle andre» her mener det ikke er din sak.

Om mine barn var 50/50 hos meg og far, og realiteten var like mye/mer hos noen andre da de var hos far, så ville jeg prøvd å finne ut hvorfor og hatt en relasjon til de.

I utgangspunktet tenker jeg at det er fint for barn med flere gode voksne rundt seg, MEN det er uheldig for relasjonsbyggingen deres om de skal være f.eks 1 uke hos mamma, men ender opp med 3-4 dager hos den snille naboen e.l. Aner ikke hva det er snakk om her….

Da ville jeg tatt en tur på Familievernkontoret og sett på om man kunne gjort noe med samværsbrøken. Hvis mor/far ikke er i form eller klarer praktisk (pga jobb?) å ha barna 50/50, tenker jeg det er bedre for barna å være mer hos den ene av foreldra og heller være hos den andre når det går. 
Har full forståelse for at ting kan være vanskelig på ulike plan, men jeg ville heller hatt barna mine mest mulig for å avlaste den andre forelderen den perioden det var behov for det.

Så kan man jo alltids gå tilbake til 50/50 når ting ligger til rette for det. 
 

Hva sier far her da?

Anonymkode: f37d6...1c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg skjønner godt at du synes det er rart da, selv om «alle andre» her mener det ikke er din sak.

Om mine barn var 50/50 hos meg og far, og realiteten var like mye/mer hos noen andre da de var hos far, så ville jeg prøvd å finne ut hvorfor og hatt en relasjon til de.

I utgangspunktet tenker jeg at det er fint for barn med flere gode voksne rundt seg, MEN det er uheldig for relasjonsbyggingen deres om de skal være f.eks 1 uke hos mamma, men ender opp med 3-4 dager hos den snille naboen e.l. Aner ikke hva det er snakk om her….

Da ville jeg tatt en tur på Familievernkontoret og sett på om man kunne gjort noe med samværsbrøken. Hvis mor/far ikke er i form eller klarer praktisk (pga jobb?) å ha barna 50/50, tenker jeg det er bedre for barna å være mer hos den ene av foreldra og heller være hos den andre når det går. 
Har full forståelse for at ting kan være vanskelig på ulike plan, men jeg ville heller hatt barna mine mest mulig for å avlaste den andre forelderen den perioden det var behov for det.

Så kan man jo alltids gå tilbake til 50/50 når ting ligger til rette for det. 
 

Hva sier far her da?

Anonymkode: f37d6...1c5

Det er nettopp dette jeg mener. Det føles litt uoversiktlig og utrygt når man aldri vet hvor barnet er eller hva som skjer. Personlig synes jeg det er viktig at alle voksne rundt barnet har et godt samarbeid og kan prate sammen uansett hvor barnet er. Vet at far har hatt en del utfordringer rundt fotballtrening for barnet foreksempel, da det alltid er han som kjører dit. Han får aldri beskjed når barnet er andre steder. Jeg synes hele settinga er rar, jeg kunne aldri tenkt meg å ha det slik med mine barn. Det virker til at disse som passer barnet er flinke og gode, men man kan jo heller ikke vite 100%. Har jo også stusset over hvorfor folk utenfor familien har så behov for å passe barnet. 

Anonymkode: a9bd1...ca9