Igangsatt min hjemmeabort - min prosessdagbok

[Frøkenrastløs]

Føler meg så alene oppe i det hele selvom det helt sikkert er mange rundt om som er i akkurat samme prosess som meg nå. Ingen snakker om det høyt nei, men på sykehuset var det tydelig at mange gjennomgår det.... 

Er i uke 6. Fosteret døde tidlig denne uken. Fikk da beskjed om at kirurgisk inngrep gjør dem ikke så tidlig, så da istedenfor å vente kan jeg ta prosessen hjemme selv. 

Med min helseangst oppi det hele gjør det ikke situasjonen bedre. Livredd for smerter og sykehus. Fikk en mifegyne på sykehuset og i etterkant av den har jrg vært så umenneskelig kvalm. Jeg et personen som trykker i meg salt som søtt, men når tilogmed sjokoladen eller kaffen ikke frister - ja da er det ille for kroppen. Har gått med tusen tanker oppi det hele og spørsmål. Vil det gjøre vondt, vil jeg svime av, hvordan føles det. Det psykiske tenker jeg ikke på da frykten for smerter tar over. 

Nå har jeg nettopp fått avgårde 6åringen på skolen og klart å trykke i meg 4 små cytotec tabletter. Det i seg selv er jo grusomt. Å dytte inn noe i kroppen på den måten. Men som om det ikke er nok..... en gedigen stikkpille skal også inn. Den kan dere bare glemme tenkte jrg da de leverte meg den. Men her sitter jeg og skjelver som et aspeløv av frykt for smerter. Klina den inn med vaselin og prøvde å finne rett sted..måtte frem med speil og fant jo rett sted. Fikk nok ikke dyttet den så langt som den skal for DET var verre enn cytotec prosessen. Ja så nå ligger jeg her vannrett i påvente av at disse tablettene skal suge seg inn. Det kjennes ut som en vel maurtue i rumpa. Det klør og svir om hverandre. Og nå er frykten at den sitter fast... ikke inn, ikke ut. Kan ikke trykke den ut heller for da trykker jeg vel ut cytotec også.  Får vel bare håpe den smelter inni der... 

Så skal ting skje om 4 til 6timer... jeg er livredd for hva dagen bringer. Ligger her og skjelver. På skolen til 6åringen skal det være 17 mai tog kl 10. Dit skal jeg som ansvarsfull mor dra. Heldigvis skal mannen være med og kjøre og passe på. Også blir det hjem og håpe på at prosessen er ferdig før 6åringen kommer hjem igjen. Sånn at vi kan ha en tilsynelatende normal ettermiddag. 

Nei nå dunker hjertet, klør i rattata og skjelver i hele meg. For en grufull prosess å måtte håndtere sånn helt på egen hånd. Og oppi det hele, kanskje det er helt forgjeves og ikke virker...kanskje jeg uansett må inn og skrape det ut. Har nemlig lest og hørt av flertallet må gjennom det da cytotec sjeldent virker... 

Ja hvem vet hva dagen bringer. Jrg kjenner på følelsen av utrygghet, ensomhet, frykt og engstelse..  det kan vel bare bli bedre da. Håper jrg. 

[AnonymBruker]

Sender deg en stor klem. Jeg har desverre ingen kloke ord å komme med, da jeg ikke har vært igjennom dette selv. 

❤

Anonymkode: 83140...f8d

[AnonymBruker]

Kjære deg. Du bør avlyse 17 maitoget. Skal du virkelig være alene? Det får man jo ikke. Dette høres ikke bra ut, er bekymret for deg og seksåringen.

Anonymkode: 5aa74...306

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Kjære deg. Du bør avlyse 17 maitoget. Skal du virkelig være alene? Det får man jo ikke. Dette høres ikke bra ut, er bekymret for deg og seksåringen.

Anonymkode: 5aa74...306

Hun har da en mann som er der skriver hun. 

Anonymkode: cf072...487

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Kjære deg. Du bør avlyse 17 maitoget. Skal du virkelig være alene? Det får man jo ikke. Dette høres ikke bra ut, er bekymret for deg og seksåringen.

Anonymkode: 5aa74...306

Seksåringen har det helt fint, slapp av. 🙄

Anonymkode: 5a887...682

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Hun har da en mann som er der skriver hun. 

Anonymkode: cf072...487

Herregud. Missa helt den setningen

Men jeg tror fortsatt feiringen kan utgå. Erfaringsmessig tar det kortere tid enn 4-6t og det er kjempedumt om hun aborterer på feiringa. En feiring kan man gå glipp av heldigvis.

Lykke til ts.

 

 

 

Anonymkode: 5aa74...306

[AnonymBruker]

Dette skriver jeg ikke for å undervurdere din smerte og sorg, men for å balansere dine forventninger om smerte: Jeg gjennomførte en medisinsk abort hjemme for å få ut et dødt (ønsket foster) i uke 8. Smertemessig var det langt mindre gale enn jeg hadde forventet. Som en ubehagelig menstruasjon.

Håper det går fint med deg, uavhengig av hvordan du opplever det ❤️

Anonymkode: 6e803...e2f

[Frøkenrastløs]

Hei jenter

Joda har en mann som passer på og helt fint å få gleden og smilet til 6åringen i en sådan situasjon. Proppet i meg smertestillende og dro avgårde. 

Kom så hjem og kjente jeg måtte på do.   Da har det gått 3 timer siden jeg satte tablett. Joda masse blod og kjente at det ( beklager detaljer nå, for ja...de kommer ) kom en klump. Den falt i toaletten så fikk ikke sett. Sykeste i det hele er jo at jeg vil se om jeg får det ut for å roe meg med at det er over. For en del av det vonde er å gå uvitende så lenge... reiste meg og kjenner at noe mer kommer og en stor klump til. Inni der lå det en liten klump i en stor, og jeg synes jeg så en liten tynn tråd... kan det ha vært plommesekken ? Mye mulig jeg innbiller meg også..  også kom det en god del blod... nå murrer det godt i ryggen og jeg har hivd innpå med smertestillende. Håper bare det kommer ut ... snart 7 uker på vei så er vel ikke store greiene heller. 

[Frøkenrastløs]

Til siste anonyme : takk for dine ord. Jeg håper det vil gjelde meg også. Dessverre hører man og leser man om skrekkhistorier med sykebil,  intense smerter, svime av og blodpøl..man blir jo skremt. Så takk for at du vinklet det på en bedre måte. 

 

 

 

Skal også sies, i morges før cytotec car det kommet bitte bittelitt blod. Betyr det at tabletten har virket og embryoet har mistet liv? Kroppen satte i gang? 

[Zooey]

Hei,

Takk for at du deler. Som du sier så snakkes det alt for lite om dette. Jeg har også gått gjennom en hjemmeabort. Det var vondt og vanskelig, men heldigvis så skjer det relativt fort. I morgen er det helt unnagjort. Ta godt vare på deg selv i dag ❤️ 

[Frøkenrastløs]

Tusen takk zooey... ja det skulle jeg skrevet..når man er åpen om det så får man fort høre: ja det har jeg også opplevd. Rart hvorfor i skjuler sånt. Men forteller du det så merker du fort at dette har flere opplevd. 

Jeg håper virkelig det er over i morgen ja. 

[AnonymBruker]

Frøkenrastløs skrev (1 time siden):

Tusen takk zooey... ja det skulle jeg skrevet..når man er åpen om det så får man fort høre: ja det har jeg også opplevd. Rart hvorfor i skjuler sånt. Men forteller du det så merker du fort at dette har flere opplevd. 

Jeg håper virkelig det er over i morgen ja. 

Hei jeg var hun som var bekymret for deg og seksåringen. Jeg så virkelig ikke at mannen din var der og er kjempelei for at jeg ikke så det. Jeg leste gjennom hele innlegget ditt fire ganger før jeg svarte også, og måtte lete. Det er ikke din feil men min.

Jeg syns det er fint at du deler om din hjemneabort og at det virker gå bra. Jeg er selvsagt ikke bekymret for seksåringen din nå som jeg vet du ikke er alene. Svaret mitt kom av omsorg for jeg så for meg en mamma alene aborterende på skolen og etter skolen 😭

Hvordan er formen din nå?

Anonymkode: 5aa74...306

[Frøkenrastløs]

Ingen skade skjedd kjære deg og takk for at du viste omtanke. 

Jo ...detaljene i stad var rike, men jeg tok feil! Jeg satte meg i sofaen og kjente murringene ta på. Spnn skikkelig. Reiser meg og kjenner noe som sitter fast... helt der nede. Løper på toalettet og virkelig kjenner at noe løsner. På størrelse med en plomme kanskje kommer det en blodsekk. I blodsekken lå det noe hvitt hardt. Ikke stort. Fra denne var det en liten tråd. Google litt og ligner embryo. Følte en tomhetsfølelse, magen sank ned og ingen murringer lenger...helt rolig... jeg tror det løsnet.  Og det sykeste av det hele.. jeg dro opp toalettet...  helt forferdelig! 

[AnonymBruker]

Frøkenrastløs skrev (5 minutter siden):

Ingen skade skjedd kjære deg og takk for at du viste omtanke. 

Jo ...detaljene i stad var rike, men jeg tok feil! Jeg satte meg i sofaen og kjente murringene ta på. Spnn skikkelig. Reiser meg og kjenner noe som sitter fast... helt der nede. Løper på toalettet og virkelig kjenner at noe løsner. På størrelse med en plomme kanskje kommer det en blodsekk. I blodsekken lå det noe hvitt hardt. Ikke stort. Fra denne var det en liten tråd. Google litt og ligner embryo. Følte en tomhetsfølelse, magen sank ned og ingen murringer lenger...helt rolig... jeg tror det løsnet.  Og det sykeste av det hele.. jeg dro opp toalettet...  helt forferdelig! 

Her mistet du troverdighet! «Plomme», nei. Det er kun blod som er koagulert. Ikke skap det verre enn det faktisk er!

Du kan ikke se embryoet! Du hadde vel ikke mikroskop nedi do? Ærlig talt.

Anonymkode: d5127...33c

[Frøkenrastløs]

Veldig fint om du leser innlegget en gang til...på størrelse med en plomme. 

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Her mistet du troverdighet! «Plomme», nei. Det er kun blod som er koagulert. Ikke skap det verre enn det faktisk er!

Du kan ikke se embryoet! Du hadde vel ikke mikroskop nedi do? Ærlig talt.

Anonymkode: d5127...33c

Hva er det du driver med egentlig? 😶

Dette er ei som har mistet i svangerskap. Hun ønsker å dele opplevelsen, ikke få oppgulp fra ekstremt antiempatiske bittertroll.

Men uansett:

Til TS:

Jeg hadde kirurgisk abort litt senere, men blødde likevel mye dagene etter. Såpass at jeg ikke gikk ut de første dagene etterpå.

Gav seg gradvis, men blødde en stund - et par uker eller så. 

 

 

[Frøkenrastløs]

Tusen takk for omtanken til deg som skrev sist 🙂

[AnonymBruker]

Aborterte noen uker seinere, og så tydelig da den delen som var embryoet (plommesekken) kom ut. Det var ikke det første, den kom en del seinere enn det første vevet. Jeg må innrømme at jeg ikke klarer helt å tenke på det som et menneske, og i alle fall ikke et levedyktig ett; det døde jo antakeligvsi fordi det ikke hadde det som skulle til for å vokse seg større. Det høres kanskje litt kaldt ut - men jeg syntes det var kjipt, bare at det er bedre å miste det da enn å få høre at det ikke er levedyktig flere måneder seinere.  

Anonymkode: ce3a4...f88

[AnonymBruker]

Takk for at du deler. Det er godt å lese om andre sine erfaringer med dette, og å vite at man ikke er alene.

Jeg er også i uke 6 og skal ta abort, men mitt sykehus nekter meg fordi di mener man skal regne uker fra befruktning. Så jeg må i realiteten gå gravid å vente til jeg er i uke 8 før jeg får ta abort her.

Var smertene så ille som forventet eller gikk det greit?

Anonymkode: 22da0...d21

[Frøkenrastløs]

Men i all verden? Hva slags sykehus er dette? 

Smertene var absolutt ikke så ille nei. Men jeg satte stikkpille med paralgin samtidig med cytotec. Når jeg begynte å kjenne litt igjen 3 timer etterpå tok jeg en ibux og voltaren. Så trengte jeg ikke mer. Helt greie smerter. Som en kraftig mens med murring i ryggen. Minner litt om rier på et svakt nivå hvis du har født.