Hvorfor dette her?

[Gjest Anonymous]

Jeg er veldig sjalu. Jeg er redd han rett og slett skal bli forelsket i en annen. Det er sånn som kan skje og som tydligvis skjer ofte og som en ikke kan styre. Han har arbeidet mye med bare jenter i det siste og kommet sent hjem, så jeg klarer ikke tenke på annet. Jeg vet han aldri ville gjort noe for å bevisst såre meg, men dette her sliter veldig på begge. Han vet hvordan jeg har det, men har ingen forslag til hvordan jeg skal takle det. Jeg trenger hjelp. Hva skal jeg gjøre?

Har ikke vært sånn før, men det kan hende er fordi han ikke har jobbet med bare jenter før...

Håper på noen gode råd

[Gjest Ost]

Vet ikke om det finnes noen vidunderkur for dette her, men en må nok jobbe litt med seg selv. Tenke litt annerledes kanskje? Sikkert fryktelig lett å si men...

[Gjest Anonymous]

Ja, er klar over at jeg må jobbe med meg selv, men akkurat hva skal jeg gjøre? Er det noen andre her som og blir veldig sjalu? Hva gjør dere? Jeg trenger liksom en plan for hvordan jeg skal takle tankene når de dukker opp... Ting ordner seg som regel alltid, men jeg synes det er fryktelig flaut å tenke sånn for jeg vet han er verdens snilleste!

[Gjest Anonymous]

Stakkars deg. Det er ikke bra å ha det sånn.

Er det hans handlinger som gjør deg sjalu eller er det tanken på at han er med jenter som gjør det? Gjør han deg utrygg eller gjør du deg selv utrygg? Der er det stor forskjell.

Sjalusi er forholdets verste fiende. Det er naturlig med litt sjalusi, men ikke så mye at tankene løper løpsk med en gang man ikke har kontroll.

Er det følelsen av at du ikke kan leve uten ham som gjør deg sjalu?

For min del hjalp det å aktivisere meg mer. Finne ting som jeg selv liker å gjøre. Det har hjulpet meg å bli mer trygg, og det igjen gjør at jeg føler meg mer verdt. Følelsen er der fremdeles, men ikke på langt nær så sterk og så ofte.

Og hvis det skulle bli slutt, så hadde det ikke vært jordens undergang, for jeg vet det er lys i enden av tunnelen.

Du takler dette. Du er sterkere enn du tror.

Klem

Mona :blunke:

[Annie]

Du takler dette. Du er sterkere enn du tror.

Klem

Mona :blunke:

Hvordan i all verden vet du at hun takler dette Mona? Kjenner du forfatteren av innlegget her? Skjønner at du sikkert mener det godt, men det har blitt for mye av "dette klarer du" og "du er sterkere enn du tror" klisjeer. Og det gjelder i mange av disse "trøste" innleggene.

Hva heller med et "lykke til"?

[Gjest forfatteren]

Jeg gjør meg selv utrygg rett å slett. Finnes ikke selvsikker og ser egentlig alle som en trussel. Men har tenkt masse og kommet fram til det jeg tror plager meg. Det er at han liksom ikke har hatt jente venner før, og jeg har ikke trengt å tenke på det. Nå derimot... Vet ennå ikke hva jeg skal gjøre, men det beste er vel kanskje bare å se det i øye å faktisk prøve å venne meg til å høre mer om disse jente vennene, selvom jeg vrenger meg innvendig. Eller hva mener dere?

[Gjest til annie]

Annie

Jeg beklager at jeg fornærmer deg med mine "klisjeer", og nei, jeg kjenner ikke henne.

Men: jeg har hatt det vondt, og har kommet meg ut av det. Jeg uttaler meg utifra mine opplevelser, og har ingen universell løsning på alt. Det har ingen. Min mening kan jeg gi, ikke din. Og jeg tror 100% på at hun kan klare dette, og sånn er det med den saken.

Så slutt å legge demper på folk som faktisk bare prøver å gi råd.

Dessuten har jeg i det minste prøvd å hjelpe henne, det er mer enn du har gjort?!

Jeg kan ikke forstå at jeg kan ha gjort så mye skade.

Slutt å fordømme folk som vil hjelpe.

Klart jeg ønsker henne lykke til, det kunne faktisk du også gjort???

Klem til deg Annie og lykke til med din bitterhet

MOna

[Gjest Anonymous]

Hva med å prøve å bli kjent med disse jentene han snakker om?

Hvis han treffer dem utenfor jobb(?) kan du bli med? Eller stikke innom jobben hans og si hei?

Da vet du hvem de er, og de vet hvem du er. Det kan kanskje hjelpe?

Klem

Mona

[Annie]

Hva med å prøve å bli kjent med disse jentene han snakker om?  

Hvis han treffer dem utenfor jobb(?) kan du bli med? Eller stikke innom jobben hans og si hei?  

Da vet du hvem de er, og de vet hvem du er. Det kan kanskje hjelpe?

Klem

Mona

Akkurat det kan jeg være enig med Mona i her. Lær disse jentene å kjenne. De er sikkert ikke "ute etter han" alle sammen. Mest sannsynlig ser de på han som en kollega og kun det.

Og til deg Mona. Jeg finnes ikke bitter. Jeg har kun reagert på at det er altfor mye av "du klarer dette", "du er sterkere enn du tror" oppmuntringer. Sånne ord bruker jeg KUN til de jeg kjenner godt, som jeg VET er sterke nok.

Men til forfatteren her så ønsker jeg det virkelig LYKKE TIL!!! (Så håper jeg heller på at du er sterk nok til å fikse dette!)