Kjærlighetssorg tre år etter

[AnonymBruker]

Jeg begynner å lure på om jeg noensinne kommer meg videre. Vi var ikke sammen lenge, bare ett års tid, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker den mannen. Det er den type kjærlighet som man bare opplever en gang eller to i livet. 
Han valgte meg bort pga omstendigheter knyttet til avstand og jeg vet det var vanskelig for han også. Jeg har fått høre av andre at han i ettertid er blitt nærmest deprimert (sånn som meg). Men jeg respekterer hans valg og lar han være i fred. Og han lar meg være i fred også. 
Men nå har det gått 3 år og han er fremdeles det første og det siste jeg tenker på.. tanker om vi noen gang kommer til å se hverandre igjen. Men så slår jeg bort tankene og lever livet mitt videre. Jeg har det godt og er tilfreds i livet mitt selv om jeg savner han. Jeg orker ikke tanken på å skulle møte noen andre. Men jeg håper at jeg klarer å «glemme» han snart. Jeg vet at hvis han ville ha meg så hadde han kontaktet meg. 

Anonymkode: 5b945...3fb

[AnonymBruker]

er problemet med avstand løselig? Er du villig til å flytte på deg?

om svaret er  ja.
Og det er slik at dere begge virkelig sørger på hver deres side er å sjekke mulighetene for å gjenoppta forholdet. 
 

om svaret ditt er nei. Så er du kanskje ikke sååå glad i han. Mest at du dyrker sorgen. Og da hadde jeg
1. slett spillelista di med musikk som er «deres»

2. slett bildene av dere

3. ikke følg masse «sad quotes» Profiler på Instagram. 

4. fyll livet ditt med andre ting som gir deg glede. 

Anonymkode: fc69a...998

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg begynner å lure på om jeg noensinne kommer meg videre. Vi var ikke sammen lenge, bare ett års tid, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker den mannen. Det er den type kjærlighet som man bare opplever en gang eller to i livet. 
Han valgte meg bort pga omstendigheter knyttet til avstand og jeg vet det var vanskelig for han også. Jeg har fått høre av andre at han i ettertid er blitt nærmest deprimert (sånn som meg). Men jeg respekterer hans valg og lar han være i fred. Og han lar meg være i fred også. 
Men nå har det gått 3 år og han er fremdeles det første og det siste jeg tenker på.. tanker om vi noen gang kommer til å se hverandre igjen. Men så slår jeg bort tankene og lever livet mitt videre. Jeg har det godt og er tilfreds i livet mitt selv om jeg savner han. Jeg orker ikke tanken på å skulle møte noen andre. Men jeg håper at jeg klarer å «glemme» han snart. Jeg vet at hvis han ville ha meg så hadde han kontaktet meg. 

Anonymkode: 5b945...3fb

Hvis han er deprimert pga dette bruddet, så er vel sjansen stor at han tenker det samme som deg, at du hadde tatt kontakt om du ville ha han.

Så en av dere må jo gjøre det først. En av dere må jo ta initiativet.

Det jeg ikke forstår er, hvorfor skal dere pinere selv på denne måten. Hvorfor må dere pine dere selv på denne måten.

Om begge tok bruddet tungt, og begge savner hverandre, så skjønner jeg faktisk ikke hvorfor dere fortsetter å unngå hverandre slik dere gjør.

Hva ønsker dere å oppnå med det dette? Er det virkelig verdt det å ødelegge et forhold som potensielt kunne vært ekte kjærlighet, og som kanskje kunne vart livet ut? Mener du det er verdt det?

Ta kontakt! Det er ikke sikkert det blir noe, men, du kommer til å angre og klandre deg selv resten av livet om du ikke gjør det, om du ikke tar kontakt, om du ikke finner ut av det.

Anonymkode: 51514...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis han er deprimert pga dette bruddet, så er vel sjansen stor at han tenker det samme som deg, at du hadde tatt kontakt om du ville ha han.

Så en av dere må jo gjøre det først. En av dere må jo ta initiativet.

Det jeg ikke forstår er, hvorfor skal dere pinere selv på denne måten. Hvorfor må dere pine dere selv på denne måten.

Om begge tok bruddet tungt, og begge savner hverandre, så skjønner jeg faktisk ikke hvorfor dere fortsetter å unngå hverandre slik dere gjør.

Hva ønsker dere å oppnå med det dette? Er det virkelig verdt det å ødelegge et forhold som potensielt kunne vært ekte kjærlighet, og som kanskje kunne vart livet ut? Mener du det er verdt det?

Ta kontakt! Det er ikke sikkert det blir noe, men, du kommer til å angre og klandre deg selv resten av livet om du ikke gjør det, om du ikke tar kontakt, om du ikke finner ut av det.

Anonymkode: 51514...a11

Enig, da blir det uansett hva som skjer lettere å gå videre enn om du ikke fant ut av det❤️

Anonymkode: 80985...5a1

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Enig, da blir det uansett hva som skjer lettere å gå videre enn om du ikke fant ut av det❤️

Anonymkode: 80985...5a1

Det var jo han som gjorde det slutt. Det er jo desverre ikke så mye å finne ut av😔

[AnonymBruker]

Du kommer kanskje ikke over ham fordi du ikke følte noen closure. 

Som deg, gikk min eks fra meg pga avstand. Og ble tilsynelatende trist, noe jeg også har hørt av felles venner at min eks blei etc.

Forskjellen er nok at jeg blei rasende på ham. Jeg hadde vært vilig til det meste for å kunne fortsette sammen og på sikt flytte sammen, mens han skyldte på omstendigheter som hadde vært der fra starten av, framfor å si rett ut at han ikke ville satse på oss og ikke ønska hverken å flytte til meg eller at jeg flytta til ham. Jeg ville gjort alt for ham. Men det jeg ikke vil gjøre, er å vente på ham. 

Nå har jeg ny kjæreste mens min eks sitter og synes synd på seg sjøl.

Anonymkode: 891ae...c20