Hvorfor sier menn ting de ikke mener? Hvordan vite om mannen er genuin når det kommer til komplimenter? Paranoid PF

[AnonymBruker]

Jeg lurer oppriktig på hvordan jeg kan vite om en mann lyver eller ikke. Jeg lider av paranoid personlighetsforstyrrelse, og er overbevist om at alle komplimenter jeg noen sinne har fått, har vært løgn. 

Hvordan kan jeg vite hva som er sant og ikke sant? Jeg er, objektivt sett, en mindre pen kvinne. De færreste menn vil finne meg attraktiv. Det er kanskje noen som syns det helhetlige bildet er attraktiv, om de liker den typen stil jeg har og min type humor, men jeg kommer til kort der også. Man må være temmelig spesiell for å like meg, tenker jeg. Jeg har i tillegg en personlighetsforstyrrelse jeg sannsynligvis aldri vil bli frisk fra, men vi har mye fokus på å leve med diagnosen og skape relasjoner, selv om det kan være vanskelig. 

Dette plager meg voldsomt. Jeg blir mistenksom i møte med menn og jeg klarer ikke holde på en relasjon, jeg trekker meg ganske kjapt unna fordi jeg aner ugler i mosen og tror at han skal utnytte meg eller bruke meg til sin fordel. Dette er noe vi så klart snakker mye om i terapi, og noe jeg jobber med. Er det andre her inne som har denne diagnosen? Grunnen til at jeg er så overbevist om at menn lyver er at jeg har fått det bekreftet ved flere anledninger i forhold jeg har vært i. Det er ikke alltid jeg har fått bekreftet mine mistanker, men flere ganger. Selv om jeg har vært i flere forhold føler jeg at jeg ikke har opplevd kjærlighet, og jeg har jo veldig lyst til å oppleve å bli elsket. Jeg har selv elsket, men bare en gang. Men jeg føler at jeg ikke er mulig å elske... 

Anonymkode: 6c4f9...5dc

[AnonymBruker]

Mange menn bruker og utnytter sårbare kvinner og går over lik for egen egoistiske agenda, trenger ikke ha en personlighetsforstyrrelse for å mene det. Men absolutt alle er selvsagt ikke sånn. Men du merker hvis noen mener komplimentene tenker jeg, jeg ser veldig godt når menn sier jeg er attraktiv og mener det, kroppsspråket og huden viser det med ekte, store smil, noe nervøsitet, måten de ser på deg og lett rødmende kinn. Handling over ord er det som gjelder her. Ord/komplimenter på tinder for eksempel kan man ikke ta seriøst.

Jeg tenker også hvis du føler mannen er snill og pålitelig så vær litt åpen. Personer som plutselig forsvinner ut av relasjoner kan såre andre, så vær litt obs på det   At du føler ingen kan elske deg er kun din virkelighet og ingen sannhet. Er du standhaftig nok i din virkelighet om at du er uelskelig, vil ingen kunne overbevise deg om noe annet. Så der må du faktisk starte med deg selv. Jeg er ikke enig i at man må elske seg selv for å bli elsket for mange ødelagte og ulykkelige mennesker har vært dypt elsket. Men det kan bli en fryktelig slitsom og usunn relasjon. Så det er bra du jobber med dette. 

Anonymkode: 99d1d...fdf

[AnonymBruker]

De som serverer "billige komplimenter", upersonlige komplimenter som dreier seg om kropp der man egentlig kan ta som en selvfølge at alle kvinner de er med får samme lekse:
"Du lukter godt"

"Du ser bra ut"

"Fin rumpe" 

"Fine ben"

"Du har så deilig f____"

ol.

Anonymkode: 2f2ec...3be

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg lurer oppriktig på hvordan jeg kan vite om en mann lyver eller ikke. Jeg lider av paranoid personlighetsforstyrrelse, og er overbevist om at alle komplimenter jeg noen sinne har fått, har vært løgn. 

Hvordan kan jeg vite hva som er sant og ikke sant? Jeg er, objektivt sett, en mindre pen kvinne. De færreste menn vil finne meg attraktiv. Det er kanskje noen som syns det helhetlige bildet er attraktiv, om de liker den typen stil jeg har og min type humor, men jeg kommer til kort der også. Man må være temmelig spesiell for å like meg, tenker jeg. Jeg har i tillegg en personlighetsforstyrrelse jeg sannsynligvis aldri vil bli frisk fra, men vi har mye fokus på å leve med diagnosen og skape relasjoner, selv om det kan være vanskelig. 

Dette plager meg voldsomt. Jeg blir mistenksom i møte med menn og jeg klarer ikke holde på en relasjon, jeg trekker meg ganske kjapt unna fordi jeg aner ugler i mosen og tror at han skal utnytte meg eller bruke meg til sin fordel. Dette er noe vi så klart snakker mye om i terapi, og noe jeg jobber med. Er det andre her inne som har denne diagnosen? Grunnen til at jeg er så overbevist om at menn lyver er at jeg har fått det bekreftet ved flere anledninger i forhold jeg har vært i. Det er ikke alltid jeg har fått bekreftet mine mistanker, men flere ganger. Selv om jeg har vært i flere forhold føler jeg at jeg ikke har opplevd kjærlighet, og jeg har jo veldig lyst til å oppleve å bli elsket. Jeg har selv elsket, men bare en gang. Men jeg føler at jeg ikke er mulig å elske... 

Anonymkode: 6c4f9...5dc

Det er klart du får bekreftet at menn lyver, din mistenkeliggjøring av menn blir jo selvoppfyllende...Du må på et eller annet nivå finne en måte å stole på at folk vil deg godt, ellers vil de bare komme seg unna deg....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange menn bruker og utnytter sårbare kvinner og går over lik for egen egoistiske agenda, trenger ikke ha en personlighetsforstyrrelse for å mene det. Men absolutt alle er selvsagt ikke sånn. Men du merker hvis noen mener komplimentene tenker jeg, jeg ser veldig godt når menn sier jeg er attraktiv og mener det, kroppsspråket og huden viser det med ekte, store smil, noe nervøsitet, måten de ser på deg og lett rødmende kinn. Handling over ord er det som gjelder her. Ord/komplimenter på tinder for eksempel kan man ikke ta seriøst.

Jeg tenker også hvis du føler mannen er snill og pålitelig så vær litt åpen. Personer som plutselig forsvinner ut av relasjoner kan såre andre, så vær litt obs på det   At du føler ingen kan elske deg er kun din virkelighet og ingen sannhet. Er du standhaftig nok i din virkelighet om at du er uelskelig, vil ingen kunne overbevise deg om noe annet. Så der må du faktisk starte med deg selv. Jeg er ikke enig i at man må elske seg selv for å bli elsket for mange ødelagte og ulykkelige mennesker har vært dypt elsket. Men det kan bli en fryktelig slitsom og usunn relasjon. Så det er bra du jobber med dette. 

Anonymkode: 99d1d...fdf

Det er det som er problemet. Husker ex-en brukte å kalle meg nydelig for eksempel. Om vi sto foran speilet på badet, nakne, så kunne han stille seg bak meg, møte blikket mitt i speilet, stryke på meg og si noe sånt som "ser du ikke selv hvor vakker du er?" eller "du er så utrolig deilig", men jeg fikk likevel en uggen følelse på at han ikke mente det. Jeg vet ikke om det er av betydning men mennene jeg har vært med har vært generelt veldig generøse med komplimenter. Jeg føler det ikke har vært fortjent, og at jeg er langt ifra så pen som de påstår at jeg er. Jeg har ikke en perfekt og sexy kropp for eksempel. Så jeg er redd jeg ikke klarer å tolke kroppsspråk og uttrykk riktig, at jeg blir litt forstyrra av den paranoide tankegangen min. Magefølelsen min har blitt litt mistroisk også de siste årene, og tidligere kunne jeg alltid stole på magefølelsen, nå er jeg derimot usikker. 

Takk for svaret dit forresten. 

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

De som serverer "billige komplimenter", upersonlige komplimenter som dreier seg om kropp der man egentlig kan ta som en selvfølge at alle kvinner de er med får samme lekse:
"Du lukter godt"

"Du ser bra ut"

"Fin rumpe" 

"Fine ben"

"Du har så deilig f____"

ol.

Anonymkode: 2f2ec...3be

Takk for svar, går egentlig ut ifra dette ja. Det at jeg lukter godt er for øvrig et kompliment jeg liker og som jeg alltid tar til meg, for det går jo ikke på utseende og personlighet, bare en slags... Ja hva skal man si, egenskap? 

Anonymkode: 6c4f9...5dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

De som serverer "billige komplimenter", upersonlige komplimenter som dreier seg om kropp der man egentlig kan ta som en selvfølge at alle kvinner de er med får samme lekse:
"Du lukter godt"

"Du ser bra ut"

"Fin rumpe" 

"Fine ben"

"Du har så deilig f____"

ol.

Anonymkode: 2f2ec...3be

Dette er jo bare tull. Hvorfor vil noen gi slike spesifikke, direkte komplimenter uten å mene dem?

Den som skrev dette har ikke peiling på hvordan menn tenker.

Det er ikke spesielt originale eller dype komplimenter, men hvorfor skulle de ikke være sanne? De fleste menn synes at de fleste kvinnelige kroppsdeler er attraktive, så det er jo kjempenaturlig at de gir komplimenter på noe de blir tiltrukket ved alle kvinnene de blir romantisk involvert med i løpet av livet sitt.

TS: Du skriver flere ganger at du ikke har "perfekt" kropp og derfor ikke tror på komplimenter om kroppen din. Tror du virkelig at menn bare er tiltrukket av såkalte "perfekte" kropper? Blir du bare tiltrukket av "perfekte" kropper og ikke synes at andre kropper er attraktive? Nei? Hvorfor tror du da menn er slik?

Anonymkode: d4a29...195

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Dette er jo bare tull. Hvorfor vil noen gi slike spesifikke, direkte komplimenter uten å mene dem?

Den som skrev dette har ikke peiling på hvordan menn tenker.

Det er ikke spesielt originale eller dype komplimenter, men hvorfor skulle de ikke være sanne? De fleste menn synes at de fleste kvinnelige kroppsdeler er attraktive, så det er jo kjempenaturlig at de gir komplimenter på noe de blir tiltrukket ved alle kvinnene de blir romantisk involvert med i løpet av livet sitt.

TS: Du skriver flere ganger at du ikke har "perfekt" kropp og derfor ikke tror på komplimenter om kroppen din. Tror du virkelig at menn bare er tiltrukket av såkalte "perfekte" kropper? Blir du bare tiltrukket av "perfekte" kropper og ikke synes at andre kropper er attraktive? Nei? Hvorfor tror du da menn er slik?

Anonymkode: d4a29...195

Tenker vel slik fordi menn i større grad er visuelle, og tenner på det de ser. Jeg blir ikke tiltrukket av eller tenner bare på perfekte kropper nei, men jeg er kvinne, så tenner mer på det som skjer og personlighet hos mannen. 

Anonymkode: 6c4f9...5dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker vel slik fordi menn i større grad er visuelle, og tenner på det de ser. Jeg blir ikke tiltrukket av eller tenner bare på perfekte kropper nei, men jeg er kvinne, så tenner mer på det som skjer og personlighet hos mannen. 

Anonymkode: 6c4f9...5dc

Hvis vi logisk følger påstanden din om at menn er mer visuelle og tenner mer på det de ser, så vil jo det bety at de tenner på flere kropper enn det kvinner gjør, og altså er mer tilbøyelig til å tenne på en "ikke-perfekt" kropp enn det en kvinne er.

Anonymkode: d4a29...195

[President Chimp]

Finn deg en snill mann, det finnes mange der ute som ikke er fuckbois og som ønsker å elske noen for den de er, ikke hvordan de ser ut. Men disse må du jo lete etter/sile ut fra Tinder. Du merker det fort, om du møter noen som faktisk prater med deg, ikke kun gir deg komplimenter. Jeg vil si at dersom det er 80-90% samtale og 20-10% kompliment så er du i safe-zone og du kan trygt stole på han. 

[Hippogriff]

Jeg tenker at jobben din ikke er å bli trygg på dem, men å gjøre dem trygge på deg. Når du distanserer deg fra dem i frykt for å bli lurt, så holder du dem på avstand og det blir vel enhver utrygg av. Klart det ikke blir noen god relasjon av det. 

[Herlighet]

Hvis du ikke klarer å ta i mot komplimenter som det de er, er det et alternativ er å drite litt i om de mener det eller ei. Hva med å endre fokuset litt, som Hippogriff er inne på her? Bruk heller huet på å tenke hva du føler for han. Liker du egenskapene hans? Er du tiltrukket av han? Hvordan føler du deg på daten?

Husk på det, at å gi komplimenter gjøres av mange årsaker; hvorav de aller fleste kommer fra et godt utgangspunkt. Gudene veit hvor mange ganger jeg har komplimentert en god venninne for en grusom topp, fordi jeg er glad i hun. Fordi jeg vil skape noe hyggelig mellom oss den dagen. Til syvende og sist, så er det jo revnende likegyldig om jeg faktisk synes den toppen er fin. Det viktigste er at hun liker den. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvis vi logisk følger påstanden din om at menn er mer visuelle og tenner mer på det de ser, så vil jo det bety at de tenner på flere kropper enn det kvinner gjør, og altså er mer tilbøyelig til å tenne på en "ikke-perfekt" kropp enn det en kvinne er.

Anonymkode: d4a29...195

Det kan nok stemme, samtidig får jeg det ikke til å stemme heller. Jeg forstår ikke hvordan det går an å tenne på min sin kropp når man i utgangspunktet vil tenne på perfekte kropper, om det gir mening. La oss ta som eksempel at mannen i utgangspunktet tenner på små, stramme kropper med påfølgende små pupper og liten rumpe. Da skjønner jeg ikke hvordan han kan tenne på min kropp som ikke ser slik ut. 

President Chimp skrev (3 timer siden):

Finn deg en snill mann, det finnes mange der ute som ikke er fuckbois og som ønsker å elske noen for den de er, ikke hvordan de ser ut. Men disse må du jo lete etter/sile ut fra Tinder. Du merker det fort, om du møter noen som faktisk prater med deg, ikke kun gir deg komplimenter. Jeg vil si at dersom det er 80-90% samtale og 20-10% kompliment så er du i safe-zone og du kan trygt stole på han. 

Mennene jeg har vært med har i utgangspunktet vært snille, men så har det dukket opp nye sider etter hvert. Han ene sjokkerte meg faktisk, for han var tvers igjennom god. Men utro var han likevel. 

Vanligvis faller jeg for "bad guys". De passer meg bedre. De har gjerne vært gjennom vanskelige ting og kan relatere til mine problemer, og forstå meg bedre. Det er også det erfaringen min tilsier. Menn som har levd på en rosa sky hele livet omtrent og aldri møtt store utfordringer, klarer ikke sette seg inn i min situasjon og de klarer heller ikke forstå meg. Til og med den mest empatiske, snille mannen jeg har møtt, klarte ikke forstå meg. Den mannen jeg har hatt best kjemi med og som egentlig har behandlet meg best, har vært den verste jeg har vært med også. Litt vanskelig å forklare. 

Hippogriff skrev (3 timer siden):

Jeg tenker at jobben din ikke er å bli trygg på dem, men å gjøre dem trygge på deg. Når du distanserer deg fra dem i frykt for å bli lurt, så holder du dem på avstand og det blir vel enhver utrygg av. Klart det ikke blir noen god relasjon av det. 

Det er jo sant. Har ikke tenkt så mye over akkurat det. 

Herlighet skrev (2 timer siden):

Hvis du ikke klarer å ta i mot komplimenter som det de er, er det et alternativ er å drite litt i om de mener det eller ei. Hva med å endre fokuset litt, som Hippogriff er inne på her? Bruk heller huet på å tenke hva du føler for han. Liker du egenskapene hans? Er du tiltrukket av han? Hvordan føler du deg på daten?

Husk på det, at å gi komplimenter gjøres av mange årsaker; hvorav de aller fleste kommer fra et godt utgangspunkt. Gudene veit hvor mange ganger jeg har komplimentert en god venninne for en grusom topp, fordi jeg er glad i hun. Fordi jeg vil skape noe hyggelig mellom oss den dagen. Til syvende og sist, så er det jo revnende likegyldig om jeg faktisk synes den toppen er fin. Det viktigste er at hun liker den. 

 

Takk for svar. Skal tenke litt på dette med å ikke legge så mye i komplimenter, og heller hva jeg selv føler for han. Jeg er en som utvikler følelser ganske fort, men som også er redd for å ikke være bra nok. 

Anonymkode: 6c4f9...5dc

[Herlighet]

Men kjære deg, du skriver: La oss ta som eksempel at mannen i utgangspunktet tenner på små, stramme kropper med påfølgende små pupper og liten rumpe. 

 

Virkeligheten er ikke så sort/hvit. Du mangler noe helt vesentlig i resonnementet ditt og det er at folk er folk. Ett møte mellom to mennesker handler om så mye mer enn ett tenningsmønster på en bestemt type kropp. Det handler om blikk, smil, samtale, kjemi, ytre omstendigheter blant annet. Det vil si at kroppen din er ikke alene en målestokk på om noen tenner på deg, eller ikke. Om du drømmer om Brad Pitt, så betyr jo ikke det at du ville avfeid en veldig fin, men helt vanlig mann, bare fordi han ikke ser sånn ut. Perfekte kropper er også piss, hva er den perfekte kroppen? Og for hvem? 

Noe som uansett er til din fordel, er å være trygg på deg selv. Slapp av, pust, prat og smil. Se han og la han se deg. Noen ganger er det kropp og utseende som kan tenne et møte, andre ganger handler det om en felles gnist! 

Jeg har vært på date med mannfolk som har sagt at vanligvis liker de ikke fyldige damer, men av en eller annen grunn så vil de møte meg igjen. Javel. Okei. Det forteller meg at det nødvendigvis ikke handler om kroppen din, alltid. Det sitter så mye mer i hodet, enn folk tror. 

Så om du kanskje prøver å fokusere litt mer på deg selv, egen trygghet og selvbilde; så kan dette bli mye lettere for deg. 

[CorvusCorax]

Det du skal se etter er om en mann overøser deg med komplimenter allerede før dere har møttes. Det er ofte et rødt flagg. Men komplimenter du får etter dere har datet en stund - er jeg sikker på er genuine. Du må lære deg å elske deg selv. Det er ikke før du elsker deg selv du kan tro på komplimentene. De betyr ingenting for deg så lenge du ikke tar det til deg (og vet selv at det stemmer), og det merkes på personen som roser deg. Men som sagt, menn som slår på sjarmen og overøser deg fra første sekund bør du være varsom på. 

[Gjest ABM]

CorvusCorax skrev (2 minutter siden):

Det du skal se etter er om en mann overøser deg med komplimenter allerede før dere har møttes. Det er ofte et rødt flagg. Men komplimenter du får etter dere har datet en stund - er jeg sikker på er genuine. Du må lære deg å elske deg selv. Det er ikke før du elsker deg selv du kan tro på komplimentene. De betyr ingenting for deg så lenge du ikke tar det til deg (og vet selv at det stemmer), og det merkes på personen som roser deg. Men som sagt, menn som slår på sjarmen og overøser deg fra første sekund bør du være varsom på. 

Hmm kan tenkes at noen menn bare uttrykker seg slik også ...og faktisk mener det de sier ....basert på kommunikasjon før dere møtes..? Ville ikke vært  så kategorisk og viftet med rødflagget allerede før første møtet nei...

[AnonymBruker]

Herlighet skrev (7 timer siden):

Men kjære deg, du skriver: La oss ta som eksempel at mannen i utgangspunktet tenner på små, stramme kropper med påfølgende små pupper og liten rumpe. 

 

Virkeligheten er ikke så sort/hvit. Du mangler noe helt vesentlig i resonnementet ditt og det er at folk er folk. Ett møte mellom to mennesker handler om så mye mer enn ett tenningsmønster på en bestemt type kropp. Det handler om blikk, smil, samtale, kjemi, ytre omstendigheter blant annet. Det vil si at kroppen din er ikke alene en målestokk på om noen tenner på deg, eller ikke. Om du drømmer om Brad Pitt, så betyr jo ikke det at du ville avfeid en veldig fin, men helt vanlig mann, bare fordi han ikke ser sånn ut. Perfekte kropper er også piss, hva er den perfekte kroppen? Og for hvem? 

Noe som uansett er til din fordel, er å være trygg på deg selv. Slapp av, pust, prat og smil. Se han og la han se deg. Noen ganger er det kropp og utseende som kan tenne et møte, andre ganger handler det om en felles gnist! 

Jeg har vært på date med mannfolk som har sagt at vanligvis liker de ikke fyldige damer, men av en eller annen grunn så vil de møte meg igjen. Javel. Okei. Det forteller meg at det nødvendigvis ikke handler om kroppen din, alltid. Det sitter så mye mer i hodet, enn folk tror. 

Så om du kanskje prøver å fokusere litt mer på deg selv, egen trygghet og selvbilde; så kan dette bli mye lettere for deg. 

Problemet er at jeg kan ikke forstå hvorfor en mann skulle være med meg. Der er ingenting positivt. Så da tenker jeg at jeg må kompensere med bra kropp, men siden jeg ikke har det heller, kommer jeg til kort. Noen ganger vet jeg ikke hvem jeg er, så hvordan skal jeg være meg selv i møte med mennesker - og ikke minst menn? Skal innrømme at jeg tenker at alle menn vil utnytte meg og bruke meg, og at de ikke vil meg godt. At de later som de er forelsket i meg for å fange meg i et forhold, og så såre meg på de måter de kan. Jeg vet det er stygt å tenke slik men det er mine oppriktige tanker, for det er det jeg har opplevd, at i stedet for å se på tilliten min til dem som en gave og nye betydningsfylt, så ser de på det som en mulighet til å tråkke over grensene vi sammen har satt. 

Jeg har virkelig ikke tro på at jeg kan elskes. Jeg kommer aldri til å klare å stole på en mann. Dette er vondt når jeg savner kjærlighet, og ønsker det mer enn noe annet. For en stund siden holdt jeg på med en mann som var ganske flott, og han overøste meg med komplimenter. Vi kunne snakke sammen til lang på natt om alt mellom himmel og jord. Men jeg trakk meg tilbake så snart vi kyssa, etter at vi kyssa skulle jeg jo egentlig være glad for at vi tok det steget, men i stedet ble jeg redd. Så jeg brøt kontakten og sa at det ikke ville bli noe mellom oss. Jeg fikk en så intens følelse av at han var ute etter å såre meg, at jeg turte ikke gå videre, selv om jeg likte han utrolig godt.

Anonymkode: 6c4f9...5dc

[AnonymBruker]

Bro ,,,,,,Du stresser for mye. Bare slapp av og nyte oppmerksomheten. 

Don't the player, hate the game, 

Yalla, Yalla

Anonymkode: b4799...29b

[AnonymBruker]

Hvorfor? Fordi de kan, vel. 
 

Du kunne like gjerne lurt på hvorfor folk stjeler på butikken, eller hvorfor enkelte snyter på skatten, eller hvorfor noen menn slår konen sin. Eller hvorfor enkelte mennesker ikke respekterer andres grenser. De er ikke bra mennesker og du må liksom gjøre jobben for dem. Du får ikke noe tilbake for det. 

Anonymkode: b9f04...abe

[Herlighet]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Problemet er at jeg kan ikke forstå hvorfor en mann skulle være med meg. Der er ingenting positivt. Så da tenker jeg at jeg må kompensere med bra kropp, men siden jeg ikke har det heller, kommer jeg til kort. Noen ganger vet jeg ikke hvem jeg er, så hvordan skal jeg være meg selv i møte med mennesker - og ikke minst menn? Skal innrømme at jeg tenker at alle menn vil utnytte meg og bruke meg, og at de ikke vil meg godt. At de later som de er forelsket i meg for å fange meg i et forhold, og så såre meg på de måter de kan. Jeg vet det er stygt å tenke slik men det er mine oppriktige tanker, for det er det jeg har opplevd, at i stedet for å se på tilliten min til dem som en gave og nye betydningsfylt, så ser de på det som en mulighet til å tråkke over grensene vi sammen har satt. 

Jeg har virkelig ikke tro på at jeg kan elskes. Jeg kommer aldri til å klare å stole på en mann. Dette er vondt når jeg savner kjærlighet, og ønsker det mer enn noe annet. For en stund siden holdt jeg på med en mann som var ganske flott, og han overøste meg med komplimenter. Vi kunne snakke sammen til lang på natt om alt mellom himmel og jord. Men jeg trakk meg tilbake så snart vi kyssa, etter at vi kyssa skulle jeg jo egentlig være glad for at vi tok det steget, men i stedet ble jeg redd. Så jeg brøt kontakten og sa at det ikke ville bli noe mellom oss. Jeg fikk en så intens følelse av at han var ute etter å såre meg, at jeg turte ikke gå videre, selv om jeg likte han utrolig godt.

Anonymkode: 6c4f9...5dc

Uff, det må være en helt jævlig følelse å sitte med. Men du, dette er ikke en quick fix eller noe som kan løses på kvinneguiden. Du trenger nok terapi. Du må ut og inn av hodet ditt, på kanskje litt ulike måter. 

Det eneste tipset jeg kan komme på, er å fokusere på deg selv en periode. Bruk ting på noe du liker og som du mestrer. Helst noe du kan lære deg, utvikle deg litt i i ett eget tempo. Det kan være å lese bøker om noe du synes er spennende, lage mat, se på noen kule dokumentarer eller å strikke ett skjerf. Det er stort sett helt uvesentlig hva det er, bare det er noe. Da kan du bygge opp selvtilliten din, også må du samtidig snakke bedre til deg selv. I ditt eget hode. Små steg. 

Det er ikke dating eller menn som er problemet her, det er selvbilde og selvtillit. Kjør på med terapi. Jeg håper det løser seg for deg. 

[Cleo88]

Lat som du tar dem til deg, så blir ikke han usikker

Du føler det du føler - vet ikke om man kan forandre på det. Kanskje bare akseptere at du ikke vet om alt er oppriktig og ikke tenk så nøye over det. Uansett var det en hyggelig ting å si. Du lar deg neppe overtales eller lures til ting ved smiger, så er vel ingen reell fare for negative konsekvenser.