Han slo ikke, men..

[Gjest Gjest_Forvirret_*]

Meg og samboeren min har hatt en tøff periode i forholdet vårt, med mange nedturer i det siste. Vi jobber oss sakte fremover, men på grunn av ting jeg har gjort er hans tillit til meg ødelagt. Da vi var på fest i går var han uvanlig sjalu, og kom med mindre hyggelige kommentarer og kroppsspråk. En av de andre på festen (dette var voksne mennesker) så på ham, lo unnskyldende, slo ham koselig på låret og sa "du må da ikke være forlegen over henne!!". Jeg er en veldig livlig og utadvendt person, der min kjære heller er rolig og innadvendt. Jeg kommer lett i kontakt med folk, og verken meg eller kjæresten kjente noen på denne festen, men jeg kom godt ut med de fleste, spøkte og lo, hadde mine "kjappe replikker".

Da vi skulle til byen skar alt seg. En av de andre på festen villa slå følge mot oss til nattklubben, og på trappa mens vi ventet så kjæresten min sitt snitt til å fortelle meg at alle hadde himlet med øynene og ristet på hodet over meg som tok med meg sprit på festen. Vi er mye yngre enn alle de andre, som nøt rødvin, så jeg kan vel tenke meg at noen ikke syntes noe om mine noe "uhøvlede vaner". Men jeg er klar over at andre kvinner ofte ikke liker meg, for jeg er litt guttete i væremåten, og føler at jeg vet hvorfor disse onde blikkene eventuelt kom.

Men at min kjære skulle stå der på trappa og psyke meg ut på denne måten ble bare for mye for meg. Jeg var såret og lei meg, sliten av hvordan han hadde vært hele kvelden, og med denne informasjonen om hvordan folk hadde øyensynlig ledd av meg..

Jeg vinket en avvisende hånd opp i lufta, sånn "jeg gir opp", og gikk med raske skritt mot byen. Han ropte etter meg, men jeg fortsatte å gå. Han ble strengere og sintere i stemmen, men jeg ville ikke krangle mer.

En drosje kom mot meg, og jeg forsøkte å hyre den, men lyset ble skrudd av idet den kjørte forbi meg. Da hørte jeg typens stemme sprekke i raseri der han ropte navnet mitt, men jeg fortsatte å gå.

Det var da han kom løpende bak meg, rev tak i håret mitt og vrengte meg rundt, smalt meg inn mot en vegg og klemte hånden over haken og kinnene mine og presset ansiktet mitt til å se på ham der han skrek og lurte på hva faen jeg drev med.

Dette er veldig ulikt ham, men jeg har vært redd for at noe slikt kunne skje, for han har holdt mye vondt inni seg på grunn av hva vi har vært gjennom. Jeg er mer typen til å reagere veldig kraftig der og da.

Han gråt da vi var kommet til byen, og jeg sendte ham hjem mens jeg gikk ut på byen og festet. Dette var sikkert galt av meg, men jeg orket ikke mer. jeg var såret og lei meg for både hva han sa og hva han gjorde, og sa at vi skulle prate om dette i morgen, for når begge var fulle ville det ikke bli en bra prat. Han gråt og lurte på om dette var slutten, og jeg sa at nei, ikke for meg, men at jeg ikke ville prate mer om dette før i morgen.

Så nå er jeg altså på jobb, og tankene svirrer.

Hvordan skal jeg egentlig reagere på dette?

Var det min feil? Dyttet jeg ham utfor kanten ved å provosere med adferden min? Jeg er helt forvirret egentlig, og aner ikke hva slags mening jeg skal ha om dette når jeg skal prate med ham i kveld.

Hører vel med i fortellingen at jeg krøp inn under dyna hans da jeg kom hjem, og han smågråt og var utrolig lei seg, men holdt godt rundt meg..

[Gjest Gjesta]

Jeg skjønner godt at det ikke hyggelig at en kveld ender sånn, men man sier og gjør dumme ting i fylla. Jeg ville ikke lagt mer i det enn det...Men dere trenger å ta en prat.

Håper dere får snakket dere ut av dette!

[Dødspingvinen]

Han ble voldelig, og du lurer på om det var oga at du provoserte han ved å kose deg ute?!

Uansett hva dere har vært igjennom finnes det ingen unnskyldning for vold

Han slo ikke? Han var likevel voldelig. Er det virkelig slik du vil at samlivet deres skal være

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg skjønner godt at det ikke hyggelig at en kveld ender sånn, men man sier og gjør dumme ting i fylla. Jeg ville ikke lagt mer i det enn det...Men dere trenger å ta en prat.

Håper dere får snakket dere ut av dette!

←

så dette er ikke noe jeg trenger å tenke på..? Huff jeg er så forvirret, tankene svirrer, men i alle retninger. Alt fra "slik skal jeg aldri behandles" til "dette var min egen feil"...

[Gjest Hel]

Dette er absolutt noe du burde tenke på! Å slå er ikke den eneste voldelige handlingen man kan gjøre.

Hvis han først har gjort det en gang, hva stopper han fra å gjøre det igjen?

[Dødspingvinen]

så dette er ikke noe jeg trenger å tenke på..? Huff jeg er så forvirret, tankene svirrer, men i alle retninger. Alt fra "slik skal jeg aldri behandles" til "dette var min egen feil"...

←

Bare så det er klart, det er ikke din feil om partneren din blir voldelig. Det er han som har ett aggresjonsproblem. Nå skal jeg ikke si at dere burde slå opp eller noe sånt, men få han til å gå til sinneterapi. Du skal ikke gå rundt å være redd for at han eksploderer.

Om han nekter det, må du seriøst vurdere å komme deg vekk fra han, for jeg tviler på at det vil bedre seg uten hjelp.

[Gjest Hel]

Bare så det er klart, det er ikke din feil om partneren din blir voldelig. Det er han som har ett aggresjonsproblem. Nå skal jeg ikke si at dere burde slå opp eller noe sånt, men få han til å gå til sinneterapi. Du skal ikke gå rundt å være redd for at han eksploderer.

Om han nekter det, må du seriøst vurdere å komme deg vekk fra han, for jeg tviler på at det vil bedre seg uten hjelp.

←

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg setter pris på svarene her, alt er like verdifullt siden jeg ikke vet hva som er opp og hva som er ned lengre.

Men han slo jo ikke, og har har ikke slått før, aldri.

Så han har vel kanskje ikke et problem med å være sint direkte, mer et problem med følelser kanskje..

[Gjest Hel]

Som sagt, man trenger ikke SLÅ for å være voldelig. Fra den reaksjonen så ville jeg absolutt sagt han har et problem..

[Gjest Gjesta]

så dette er ikke noe jeg trenger å tenke på..? Huff jeg er så forvirret, tankene svirrer, men i alle retninger. Alt fra "slik skal jeg aldri behandles" til "dette var min egen feil"...

←

Jo, jeg syns ikke at du bare skal la det gå - men jeg syns dere skal snakke om situasjonen og prøve å forstå hverandres reaksjoner. Det var jo en situasjon som utløste det hele for dere begge - det er den dere bør fokusere på syns jeg.

Det er bare du vet om dette er noe som vil skje igjen, om dette er vanlig reaksjonsmønster for kjæresten din, om det er noe du takler eller om du opplevde dette som vold. Det er du som må sette grensen for hva du aksepterer.

Hadde jeg opplevd det hadde jeg ikke likt det, men jeg hadde ikke ansett det som vold...Jeg mener at fylla resulterer i irrasjonelle handlinger, men ofte er de ikke annet enn det, og det går i boken for "dumme ting vi legger bak oss".

Men det er jo ikke sikkert at alle opplever det sånn da.

[Retz]

Hadde jeg opplevd det hadde jeg ikke likt det, men jeg hadde ikke ansett det som vold...

Hva er det du ikke anser for vold i beskrivelsen under?

Det var da han kom løpende bak meg, rev tak i håret mitt og vrengte meg rundt, smalt meg inn mot en vegg og klemte hånden over haken og kinnene mine og presset ansiktet mitt til å se på ham der han skrek og lurte på hva faen jeg drev med.

Vold er når noen forsøker å tvinge sin vilje i gjennom ved hjelp av trusler, krenkelser eller bruk av fysisk makt. Enten for å få den andre til å gjøre noe mot sin vilje, eller for at den andre skal slutte å gjøre noe vedkommende vil.

Han mister ikke kontrollen, han forsøker å ta kontroll over deg.

[Retz]

Så nå er jeg altså på jobb, og tankene svirrer.

Hvordan skal jeg egentlig reagere på dette?

Var det min feil? Dyttet jeg ham utfor kanten ved å provosere med adferden min? Jeg er helt forvirret egentlig, og aner ikke hva slags mening jeg skal ha om dette når jeg skal prate med ham i kveld.

Hører vel med i fortellingen at jeg krøp inn under dyna hans da jeg kom hjem, og han smågråt og var utrolig lei seg, men holdt godt rundt meg..

←

Det kan godt være at denne voldsepisoden var akkurat det du ønsker og håper den skal være; et engangstilfelle. Og det kan hende at du om noen uker, måneder eller år vil oppleve det samme igjen. Skulle det siste skje, så er sannsynligheten stor for at det også vil skje en tredje gang, en fjerde gang, en tiende gang.

Hans egne reaksjoner på det som skjedde kan kanskje gi deg en pekepinn på sannsynligheten for at det vil skje igjen. Rettferdiggjør han volden sin? --> "Jeg ble så provosert av måten du oppførte deg på at det bare svartnet" eller "Jeg var så dritings at jeg ikke visste hva jeg gjorde" Bagatelliserer han den? --> "Jeg slo deg jo ikke" eller "Jeg tok deg da ikke så hardt".

Tar han i bruk disse unnskyldningene, så vedkjenner han seg ikke ansvaret. Og vedkjenner han seg ikke ansvaret øker risikoen for at han skal gjøre det samme igjen.

Ikke hjelp ham med å finne unnskyldninger for volden! Du skriver at det kanskje bobla over for ham pga mange innestengte følelser, men de aller fleste som "lider" under dette slår ikke. Det kan være fristende å lete etter årsaker til oppførselen hans, - rett og slett for å finne en mening med det som skjedde - og det er ganske vanlig å rette blikket mot seg selv og tenke "Var det noe jeg sa? Var det noe jeg gjorde?" Slutt med det. Hensikten med å bruke vold er like enkel som den er skremmende; det er et effektivt middel til å ta kontroll over andre mennesker. Å få viljen sin.

[Gjest Isabellas]

Et "godt tegn" at han har evne til å angre seg etterpå... Men, hvis han fortsetter fysisk på den måten, vil det bare bli verre og verre - tro meg... de fleste som slår og banker dama si, begynner i det små...

[Gjest Gjest]

Nå har mange skrevet om det at han var voldelig så det skal ikke jeg gjøre. Jeg er mer opptatt av at du dro på byn vel vitende om at typen din slet forferdelig. Det hadde jo han bevist for deg ved hans handling og ved at han gråt.

Jeg har selv blitt utsatt for et voldsomt tillitsbrudd av min kjære. Selv om man tilgir så er det en tøff jobb å skrape sammen tilliten til den personen igjen.

Da må man jobbe sammen.Man drar vel ikke på byn og fester når typen har det vondt??

Får veldig vondt av å lese at han sliter pga av noe som du har påført han samtidig som jeg ikke får noen forståelse av at du kommer han i møte...?

Jeg unnskylder ikke det han gjorde. tenker mer at en slik handling kan komme av mange såre følelser, usikkerhet mm.

Om dette er en du vil satse på så må du hjelpe han å få tillit til deg. Hadde jeg vært han så hadde jeg ikke akkurat tatt det som et tegn på at du brydde deg så veldig...

Det er grusomt å være så fortvilet at en knapt vet hva en gjør.Høres ut som om han behøver hjelp.

[Gjest Violetta]

Nå har mange skrevet om det at han var voldelig så det skal ikke jeg gjøre. Jeg er mer opptatt av at du dro på byn vel vitende om at typen din slet forferdelig. Det hadde jo han bevist for deg ved hans handling og ved at han gråt.

Jeg har selv blitt utsatt for et voldsomt tillitsbrudd av min kjære. Selv om man tilgir så er det en tøff jobb å skrape sammen tilliten til den personen igjen.

Da må man jobbe sammen.Man drar vel ikke på byn og fester når typen har det vondt??

Får veldig vondt av å lese at han sliter pga av noe som du har påført han samtidig som jeg ikke får noen forståelse av at du kommer han i møte...?

Jeg unnskylder ikke det han gjorde.  tenker mer at en slik handling kan komme av mange såre følelser, usikkerhet mm.

Om dette er en du vil satse på så må du hjelpe han å få tillit til deg. Hadde jeg vært han så hadde jeg ikke akkurat tatt det som et tegn på at du brydde deg så veldig...

Det er grusomt å være så fortvilet at en knapt vet hva en gjør.Høres ut som om han behøver hjelp.

←

Helt enig. Og kanskje den hjelpen han trenger er at du møter han et stykke på veien og er villig til å høre på ham?

[Gjest Gjest]

jeg skjønner det dithen at du har påført ham mye vondt (vært utro?). i min bok er psykisk vold vel så ille som fysisk vold. kanskje tom verre da den ofte er mer beregnende og spekulativ.

han ropte på deg og ville prate med deg flere ganger, men du bare spradet videre. hva slags barnslig oppførsel er det? han gråt og var fra seg, og du sendte ham hjem og festa videre. egoistisk og hensynsløs av deg!

det var galt av ham å bruke fysisk vold, men det var feil av deg å bruke psykisk terror.

for meg høres det ut som om dere ikke er bra for hverandre.

[Gjest Gjest]

Det er ekstremt vanskelig å råde i slike saker, men første pri må jo være å snakke sammen, så får dere ta det derfra.

Jeg tror ikke ALLE menn blir gale og syke voldsmenn av å miste besinnelsen en gang. Men det er jo ikke GREIT, det er ikke det jeg sier.

Er litt typisk damer å hyle opp voldsmenn og psykopater med en gang, alle er ikke det.

Jeg har klappet til en kes en gang jeg, men det er jo ikke noe jeg har får vane å gjøre. Jeg har aldri gjort det igjen, verken mot han eller andre. Men jeg mistet besinnelsen, var griseforbanna og så kom han plutselig hjem til meg. Da smalt det, men det var første og siste gangen.

Det er ikke lov til å slå, men noen ganger kan det være forståelig (trådstarter, jeg mener IKKE at det nødvendigvis var det i ditt tilfelle).

[Gjest Gjest_Mie_*]

Jeg synes du ikke tok hensyn til hans følelser i det hele tatt, men kjørte sololøpet ditt med 'utadvendt' oppførsel (les ekstremt oppmerksomhetsbehov).

Han fortalte deg hva han følte og du reagerer med bare å gå. Her synes jeg du stillte han opp mot veggen ved å rett og slett psyke han ut, og hans fattige reaksjon var å ta tak i deg. Jeg må ærlig talt si at det hadde du godt av. At du kunne sende ham hjem i følelsesmessig kaos for så å fortsette å feste på byen sier litt om deg selv.

Her synes jeg du har handlet utrolig egoistisk og tankeløst, og du bør øyeblikkelig be om unnskyldning med en påfølgende samtale om hva dere begge føler.

Mie.

[Gjest *Snart medlem*]

Ser det er mye enten/eller svar her. Men for mitt vedkommende ser det ut til at begge parter oppførte seg klanderverdig.

Jeg forstår veldig godt at du bare meldte deg ut etter hans maktdemonstrasjoner. Han vet vel godt at han er sammen med en utadvent jente, og hvis han ikke takler det burde dere vurdere å gå ut hver for dere i stedet for å gå ut sammen.

Det er selvsagt ikke ok at han bruker hersketeknikker for å understreke at han ikke liker din oppførsel blant andre mennesker. Og det er selvsagt ikke ok å slenge folk inn i en vegg.

Men det er heller ikke ok å bare stikke av fra problemene.

Men det er ofte slik man handler. Man orker ikke å la kvelden bli ødelagt pga en humørsyk person, og i utgangspunktet ser det jo ut som om han "startet" det hele. Men samtidig bør man nok se situasjonen an og stille opp for sin samboer. Man er jo to i et forhold.

Du reagerte på hans maktdemonstrasjon med maktdemonstrasjon. Men nå tror jeg det er på tide at dere to tar dere en prat sammen i edru tilstand og ser om dere kan ordne opp i ting.

[Gjest Gjest]

det er flere kvinner som slår enn menn.

men det er liksom mere greit, selvom mange kvinner i dette land er overvektige og har armer som lyktestolper