Uplanlagt gravid - far er usikker på om han vil ha barn

[AnonymBruker]

Hei, 

Trenger noen å betro meg til, samt forhåpentligvis få noen gode ord og råd fra en objektiv part. 

Saken er den at jeg har blitt uplanlagt gravid på pillen. Jeg og er godt  over 30 begge to, og har generelt livet på stell. Vi har vært sammen i nærmere 3 år, og ting er generelt ganske fint, men har tatt ting rolig. Vi har ikke pratet veldig konkret om å få barn, men har sagt at dette er noe jeg ønsker meg på et tidspunkt. Han på sin side har vært mer usikker, men har i perioder vært positiv, men i andre perioder har han vært mer lunken til tanken. Har tenkt at det er typisk mann...? 

Nå har jeg uansett blitt gravid og det kom som et sjokk på oss begge, i og med at jeg går på prevensjon. Han taklet det nok dårligere enn meg og sier at han er veldig usikker på om dette er noe han ønsker at vi skal gjennomføre. Han sier det kommer alt for brått på og at han ikke vet om han faktisk ønsker barn i det hele tatt. Selv etter å ha visst om dette i en uke greier han fortsatt ikke å gi meg et svar på hva han ønsker, og jeg begynner å tenke at han rett og slett ikke tør å si det direkte til meg at han ønsker at jeg skal ta abort. 

Jeg for min del har latt ting synke litt ned, og begynner å kjenne på at jeg ønsker å beholde barnet. Jeg ønsker ikke å ta abort, da jeg vet hvilken påkjenning dette vil være både psykisk og fysisk. Dessuten tenker jeg som så at dersom det uansett vil bli snakk om barn om et år eller to, kan vi like gjerne gjøre det nå. Dette kan tross alt være den sjansen vi har til å få det til. 

Samtidig ønsker jeg ikke å overkjøre ham. Jeg ønsker ikke å tvinge noen til å bli far mot sin vilje, og jeg vet jo at dette vil snu opp ned på livet hans. Samtidig er jeg redd for at dersom jeg tar en avgjørelse om å beholde når han er så usikker, vil dette ødelegge forholdet vårt, og at jeg risikerer å bli sittende alene med barnet (selv om det kanskje er irrasjonelt?) 

Likevel føler jeg på meg at dersom han får litt tid til  å modne og synke inn, så vil det bli greit til slutt. Dette er et stort spørsmål som man ikke vet svaret på før man faktisk har fått barnet, og jeg er redd jeg kommer til å angre sårt dersom jeg velger å ikke beholde barnet i magen... 

Har noen vært i lignende situasjon selv? Noen råd? 

 

Anonymkode: 86b0b...cab

[Ulven]

Du tvinger han ikke til å bli far for det valget ga han fra seg da han hadde sex med deg uten at han bidro med prevensjon. 

Behold barnet ditt du og så finner du ut om det funker med mannen eller ei gjennom de ni månedene svangerskapet varer. 

[Gjest ABM]

Skal faktisk innrømme jeg var temmelig lunken selv da jeg fikk vite at det var bolle i ovnen første gangen..Men jeg vokste inn i det, og den lille rakkaren var jo en fantastisk liten skapning jeg ble glad i..og siden ble det flere barn,:)

[AnonymBruker]

Synd at han er usikker, for nå blir han visst pappa. 

Anonymkode: 511ee...8a0

[AnonymBruker]

Behold ❤

Anonymkode: 42af8...e7a

[AnonymBruker]

Jeg tror mange menn sliter med å forholde seg til en graviditet - helt til barnet er der. Da blir det mer virkelig, og man blir «tvunget» til å agere på situasjonen. Ved graviditet ser mannen bare en mage som vokser, og kjenner kanskje ikke det samme følelsesmessige aspektet, slik en kvinne gjør? Det er i hennes kropp barnet gror. 

Heldigvis virker det som de aller fleste menn tar «utfordringen» på strak arm når barnet endelig er der..

Anonymkode: 2b895...8f2

[AnonymBruker]

Hvis du vet at du ønsker barn og har bikket 30 gjør du lurt i å beholde, for alt du vet kan fruktbarheten allerede være på vei nedover. 
 

Her ble vi overveldet begge to, og da var det i tillegg planlagt. Det er stort og skummelt å få barn, men man vokser inn i rollen og lærer underveis! Det gjelder både mor og far. Jeg syns ikke du skal diskutere det som en mulighet å ikke beholde, men la tanken få modnes hos ham.  For du har allerede en baby i magen, og DU ønsker å beholde. Lykke til!❤️

Anonymkode: 57a91...f66

[AnonymBruker]

Ikke vært der, men allikevel. Min mann var heller ikke overbevist om at kids var verdens beste ide. Men nå er han 2-barns far og elsker jentene våre over alt på jord  Overgangen skremte han selvsagt endel, tapet av frihet - det er vanskelig for menn. Men vi snakket mye om det. Dere må snakke om HVORFOR han ikke vil, og du må vise forståelse og repsektere hva han føler. Utrolig nok kan man komme til løsninger. Jeg lovet min mann at han fortsatt skulle få reise på seminarer og kurs med overnatting, fortsette med fisketurer etc, fortsette å være fotballdommer. At livet ikke var over selv om det kom en baby. Jeg måtte jo på en måte love å ta på meg mer ansvar hjemme enn han. Når babyen kom var det meste glemt og han fant fort ut at han ØNSKET å være hjemme med oss - mye mer enn han trodde. Ikke alltid det går den veien, men uansett - om du klarer å finne ut hva han er redd for så kan dere snakke om det. For livet tar virkelig ikke slutt når man får barn. Det blir litt annerledes og en ny glede tilføres sånn egentlig. Og med litt tid vil de fleste fedre vokse inn i rollen. Men de kan trenge litt mer tid enn oss som har 9 mnd forberedelse og hjelp av en masse hormoner.

Ville aldri latt meg presse til abort - da hadde forholdet vært over for min del.
Bedre å være i live uten en far i heimen enn å bli abortert vekk for å si det sånn.
Setter iaf veldig pris på å være i live for egen del.

Men ja, livet blir brått alvor når det er barn på vei, det gjør jo det.

Men helt ærlig, hvis han var SÅ lite klar, burde han bruke kondom.
Sorry altså, alle vet hormonell prevensjon ikke er 100%. Og har man sex - kan det bli barn. Det vet alle.
Han burde være mann nok til å ta konsekvensene av en slik handling, særlig når over 30 år!!
Klarer han ikke det så er livet videre kanskje greiest uten han, du og babiss

Men gi han tid, og finn ut hvor skoen trykker. Så er det håp altså.

Anonymkode: 6495b...3cf

[AnonymBruker]

TS her. Takk for innspill alle sammen. ❤️ Veldig glad for forståelse og støtte, samtidig som jeg synes det er viktig å påpeke at kjæresten min absolutt er en fin fyr med veldig mye godt i. Han vet at dette er en avgjørelse vi må ta sammen, og han vil nok ikke presse meg til å ta abort. 

Mye av det over her er ting jeg selv tenker og har sagt til ham allerede. Jeg vet det er skummelt, overveldende. Dessuten innebærer det tap av frihet og ja, det er vanskelig for menn, og spesielt for en som stort sett har kjørt sitt eget løp gjennom de siste 15 årene. 

Jeg har spurt ham hvorfor han ikke vil, men har også prøvd å få ham til å se de positive sidene. 

Jeg liker å tro at han bare trenger tid og at ting vil modnes, men jeg kjenner ham også så godt at jeg vet at han kommer til å føle at jeg overkjører ham om JEG velger å få dette barnet, uten at han greier å se at han overkjører meg ved å be meg velge det bort. 

Derfor må jeg la det modne. Jeg vil prøve å få ham med på en ultralyd så tidlig som mulig sånn at han kan få et forhold til hva som skjer i kroppen min, og kanskje vil ting stille seg litt annerledes dersom han får se et sprellende lite menneske på en skjerm.. 

 

Anonymkode: 86b0b...cab

[AnonymBruker]

Tja....

Høres ikke ut som han ønsker seg barn. Og det er ikke «typisk mann» å være usikker i 30-årene nei. Det er mer typisk barnefrie.

Men, jeg hadde nok beholdt. Enten modner han med rollen, eller så er han en du uansett ikke ville klart å holde sammen med. 

Om man virkelig ikke vil ha barn så må man faktisk sterilisere seg. Abort er ikke prevensjon, liksom.

Det er ikke spesielt vanskelig for menn med «tap av frihet», menn har ikke annerledes behov enn kvinner. Og menn ønsker seg barn like sterkt som kvinner.

Men du fant deg en, og holdt sammen med en som var usikker - og han selv tok ikke ansvar.

Så da må dere bare gjøre det beste ut av situasjonen? 🤷‍♀️

Anonymkode: c1b3c...d4f

[AnonymBruker]

Jeg tviler på at han vil angre når barnet først er her. Men tanken må nok modnes litt. 

Lykke til!

Anonymkode: e67da...07e

[AnonymBruker]

Min mann var veldig sjokkert og overveldet da jeg ble gravid. Jeg var 30 og han var 32. Han brukte laaaaaang tid på å slå seg til ro med å bli far. Men, han hadde sagt at han i utgpkt ville ha barn. Vi hadde vært sammen 3 år da vi fikk barn. Det var han som gråt d barnet kom til verden, og han var overbevist om at det var verdens vakreste barn 😂😂. 

 

Nå har han to barn med meg. Vi er glade for å ha blitt en familie, men skal ikke legge skjul på at han i blant syns det er slitsomt. Men han ville nok ikke vært foruten uansett. 

Anonymkode: c4660...019

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hei, 

Trenger noen å betro meg til, samt forhåpentligvis få noen gode ord og råd fra en objektiv part. 

Saken er den at jeg har blitt uplanlagt gravid på pillen. Jeg og er godt  over 30 begge to, og har generelt livet på stell. Vi har vært sammen i nærmere 3 år, og ting er generelt ganske fint, men har tatt ting rolig. Vi har ikke pratet veldig konkret om å få barn, men har sagt at dette er noe jeg ønsker meg på et tidspunkt. Han på sin side har vært mer usikker, men har i perioder vært positiv, men i andre perioder har han vært mer lunken til tanken. Har tenkt at det er typisk mann...? 

Nå har jeg uansett blitt gravid og det kom som et sjokk på oss begge, i og med at jeg går på prevensjon. Han taklet det nok dårligere enn meg og sier at han er veldig usikker på om dette er noe han ønsker at vi skal gjennomføre. Han sier det kommer alt for brått på og at han ikke vet om han faktisk ønsker barn i det hele tatt. Selv etter å ha visst om dette i en uke greier han fortsatt ikke å gi meg et svar på hva han ønsker, og jeg begynner å tenke at han rett og slett ikke tør å si det direkte til meg at han ønsker at jeg skal ta abort. 

Jeg for min del har latt ting synke litt ned, og begynner å kjenne på at jeg ønsker å beholde barnet. Jeg ønsker ikke å ta abort, da jeg vet hvilken påkjenning dette vil være både psykisk og fysisk. Dessuten tenker jeg som så at dersom det uansett vil bli snakk om barn om et år eller to, kan vi like gjerne gjøre det nå. Dette kan tross alt være den sjansen vi har til å få det til. 

Samtidig ønsker jeg ikke å overkjøre ham. Jeg ønsker ikke å tvinge noen til å bli far mot sin vilje, og jeg vet jo at dette vil snu opp ned på livet hans. Samtidig er jeg redd for at dersom jeg tar en avgjørelse om å beholde når han er så usikker, vil dette ødelegge forholdet vårt, og at jeg risikerer å bli sittende alene med barnet (selv om det kanskje er irrasjonelt?) 

Likevel føler jeg på meg at dersom han får litt tid til  å modne og synke inn, så vil det bli greit til slutt. Dette er et stort spørsmål som man ikke vet svaret på før man faktisk har fått barnet, og jeg er redd jeg kommer til å angre sårt dersom jeg velger å ikke beholde barnet i magen... 

Har noen vært i lignende situasjon selv? Noen råd? 

 

Anonymkode: 86b0b...cab

Behold barnet ❤️ 

Vær så snill og behold barnet. Så finner du ut av det.

Når babyen er i armene dine vil du ikke engang tenke på at du vurderte abort. Det vil være for vondt.

Det er en gave å bli gravid. Ikke ta det som en selvfølge. 

Anonymkode: 3fda7...b6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tviler på at han vil angre når barnet først er her. Men tanken må nok modnes litt. 

Lykke til!

Anonymkode: e67da...07e

Men og så om han vil angre? Hun ønsker barn, det burde være nok.

Jeg er sammen med en mann som ble far tidlig mot sitt ønske. Det endte jo med et elendig forhold og krig med moren. De har nesten ikke kontakt, han og datter. Men datteren har det bra hos moren. Veldig bra.

Synes at menn som ikke takler å bli far, vel de får ta straffen for det. De angrer senere, som min samboer, som er svært bitter og full av skyldfølelse for å ha vært en slik likegyldig far. Men det var hans valg, det har jeg sagt til han. 

Anonymkode: 3fda7...b6e

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

TS her. Takk for innspill alle sammen. ❤️ Veldig glad for forståelse og støtte, samtidig som jeg synes det er viktig å påpeke at kjæresten min absolutt er en fin fyr med veldig mye godt i. Han vet at dette er en avgjørelse vi må ta sammen, og han vil nok ikke presse meg til å ta abort. 

Mye av det over her er ting jeg selv tenker og har sagt til ham allerede. Jeg vet det er skummelt, overveldende. Dessuten innebærer det tap av frihet og ja, det er vanskelig for menn, og spesielt for en som stort sett har kjørt sitt eget løp gjennom de siste 15 årene. 

Jeg har spurt ham hvorfor han ikke vil, men har også prøvd å få ham til å se de positive sidene. 

Jeg liker å tro at han bare trenger tid og at ting vil modnes, men jeg kjenner ham også så godt at jeg vet at han kommer til å føle at jeg overkjører ham om JEG velger å få dette barnet, uten at han greier å se at han overkjører meg ved å be meg velge det bort. 

Derfor må jeg la det modne. Jeg vil prøve å få ham med på en ultralyd så tidlig som mulig sånn at han kan få et forhold til hva som skjer i kroppen min, og kanskje vil ting stille seg litt annerledes dersom han får se et sprellende lite menneske på en skjerm.. 

 

Anonymkode: 86b0b...cab

den første ultralyden hjalp ikke her...gjorde det bare verre. Mannen følte at det bare var galt og klarte ikke knytte seg.

Anonymkode: f4117...0b8

[AnonymBruker]

mannen er over 30- og burde ærlig talt bli voksen. Han vet ikke ? er så lei av det der. er selv sammen med en på 43 som "ikke vet".  Du beholder barnet såklart ❤️  det kan bli vanskeligere å bli gravid senere. og skal du ta abort, for så å bli gravid igjen om 2 år ? Om du tar abort nå, orker du å fortsette med denne mannen , eller gutten ? 

behold barnet du. Om mannen er negativ så dumper du han. Han er godt voksen. 

Anonymkode: 08ccc...d53

[AnonymBruker]

Det er noen her som fortsetter å pipe om at han burde brukt kondom. Har dere opplevd at kondomer sprekker? Det har jeg. Resultatet kunne fort blitt det samme, barn i magen. Hadde han hatt noe mer "rett" til å protestere da? Han brukte jo kondom, men det feila? Ville han da kunnet kreve abort med største selvfølgelighet? 

Naturligvis ikke. Prevensjon er prevensjon, man bruker det fordi man ikke ønsker barn, samme om det er hun eller han som bruker. Når det er brukt prevensjon så har man gjort en avtale "vi skal ikke ha barn" spør du meg. 

Jeg skjønner han er litt skuffa over at du vil beholde. 

Anonymkode: 511ee...8a0

[AnonymBruker]

kondomer sprekker ikke om du bruker det rett. 

Anonymkode: 08ccc...d53

[Drizzt]

Ulven skrev (6 timer siden):

Du tvinger han ikke til å bli far for det valget ga han fra seg da han hadde sex med deg uten at han bidro med prevensjon. 

Enig her.

 

TS, bruker han kondom selv om du bruker p-piller? Hvis ikke, kan han ikke klage nå. Hvis han gjør det, da har både kondom og p-pille sviktet samtidig, noe som er teoretisk mulig, men uhyre sjeldent. 

Jeg forstår at han er usikker og at det kommer brått på ham, men dere må rett og slett avtale en dato dere skal sette dere ned og prate og fram til da må dere begge tenke hva vil dere i forholdet, hvordan ser dere dere selv om 1 år, 5 år, 10 år. 

Jeg forstår også at du vil beholde, spesielt siden du skriver at dere er godt over 30 begge to. Dine muligheter å bli gravid minsker for hvert år som går. Det kan være, som du skriver, ditt eneste sjanse. Hvis han bestemmer seg om 5 år at NÅ vil jeg ha barn og bli far, så kan det være for sent for deg. Da må han finne en annen dame å få barn med. Han kan vente, du kan ikke det. Samtidig må du overveie faren for at han avslutter forholdet og du blir alenemamma. Eller at dere kanskje blir sammen igjen senere etter at babyen er født. Det er mange veier å gå, men det viktigste er å prate sammen og lufte egne ønsker og behov. Så finne et kompromiss. 

TS, jeg er usikker på om han er klar til å være med på ultralyd hvis han er usikker på om han vil ha barn. Det kan slå helt feil for deg og forholdet. 

[AnonymBruker]

For det første så er det ikke typisk mann å være uklar på om man vil ha barn når man er godt over 30. Da er det på tide å vite.

For det andre; du sier at du vil ta han med på ultralyd, da jeg tok ultralyd var den tidlige ultralyden vaginal hos gynekolog. Er det det du har tenkt å ta han med på? Jeg hadde syntes det var rart. Den hyggelige ultralyden, altså utvendig nederst på magen, den vi ser på film er etter grensa for abort har inntruffet. Jeg tar forbehold om at dette er endret senere år.

Jeg ville ha sittet rolig i båten hvis jeg var deg og ikke sagt noe som helst. Hvis han vil at du skal ta abort så kan han i det minste ta ubehaget med å si det rett ut.

Anonymkode: a7279...377