Jeg blir så skuffet av enkelte rundt meg

[AnonymBruker]

Jeg er gravid for første gang, 6 mnd på vei. Dette er ett ønsket og planlagt barn fra begge foreldrene.

Jeg har vært mye syk hittil med HG og innleggelser, bekkenløsning og mye smerter i maven. Dette med maven er blitt undersøkt og baby har det bra. Det er noen som dessverre kan få smerter da livmor utvider seg. 
 

Så har vi familen rundt. Min mor har hatt sine svangerskap på eksakt samme måte som mitt, så hun forstår meg godt.   Jeg har en søt svigerinne, gift med min bror som er sykepleier og hun gir meg oppmuntrende ord når det står på som verst.

Jeg har også en fin svigerfamilie, min manns familie, men ....

Jeg har vært sykmeldt stort sett hele tiden pga HG og alt det andre som er nevnt. Min svigermor syns det ikke er noen grunn til sykmelding. Alle er mer eller mindre litt kvalm i svangerskapet. Det er himmelvid forskjell på vanlig kvalm og HG, men nei ikke snakk om ref svigermor. Alle kan visstnok få litt vondt og bli slitne også, forskjell på det og bekkenløsning/underernæring . Neida, jeg skal bare komme meg på jobb, min lege og jordmor sier nei.

Jeg vil ikke ødelegge ett godt forhold med min svigerfamilie, men nå eksploderer jeg snart. Jeg er ikke ute etter noen dulling, men forståelse. Jeg orker snart ikke å hverken se eller snakke med min svigermor og hennes datter. Denne datteren kastet opp litt i begynnelsen av sitt svangerskap ellers var det en drøm frem til fødsel.

Min mann har støttet meg hele veien og sagt ifra at jeg ikke styrer dette selv, men da vil de snakke om helt andre ring.

Hvordan opprettholde mitt ellers rolige vesen frem til baby er født?

Anonymkode: 6880e...dfd

[AnonymBruker]

Jeg ble også veldig irritert når HG ble sammenlignet med vanlig svangerskapskvalme , måtte bare fokusere på at de var uvitne, men noen ganger måtte jeg bare opplyse dem litt. Mine «beste» clap backs var å si at det er faktisk en stor andel av de som har HG som vurderer abort og at det kan være så intenst at de får samme kvalmestillende medisin som kreftpasienter får når de går på cellegift.... pipa ble som regel anderledes da

Anonymkode: cf0a2...b18

[AnonymBruker]

A) konfrontere ved å be om en samtale og stille spørsmål som «mener du at du vet bedre enn legen min», «mener du at jeg later som jeg er syk?», «tror du ikke på meg når jeg sier at jeg er for syk til å jobbe?», «forstår du ikke meg når jeg beskriver symptomene mine?» ol. Gjør det tydelig at hennes respons og reaksjoner/meninger/holdninger til deg og ditt svangerskap har negativ innvirkning på deres relasjon. Forklar rolig at «..når du ikke tar mine ord seriøst og kommer med motstridende påstander om min helse gjør det noe med mitt syn på deg som person og det svekker min tillit til deg» eller lignende. Få frem hvilken innvirkning dette vil ha på deres relasjon og familierelasjonene PERMANENT, langt utover svangerskapet ditt. Du vil ikke ha glemt dette når babyen er født. Fortell henne at du opplever å være i en vanskelig og sårbar situasjon og opplever ikke støtte fra henne pga hennes personlige meninger rundt din helse. Og hvis det er rom for det; vær åpen om at dette vil påvirke din tillit til henne videre i livet. 
 

b) Styrk deg på at du har en mann(og andre) som støtter deg. Jobb med å akseptere at svigermor er lavt mentalisert og antakeligvis ser annerledes på veldig mye. Dere er ulike og hennes mangler vil antakeligvis vise seg på flere områder og kanskje blomstre opp fremover i situasjoner rundt barnet deres. Hun har oppdratt sine barn og kunne mene hva hun ville, nå er det din og mannens tur og dere skal velge p gjøre på deres måte. Gjør et mentalt skille på svigermor og din familie - hvor hun kan mene hva hun vil, dere gjør som dere mener er riktig. Bagatelliser meningene hennes i ditt hode, det blir jo faktisk for dumt å skulle mene sånne ting som hun gjør.

kondolerer ! Jeg hadde blitt gal selv og antakeligvis sagt mange stygge ting jeg aldri kunne tatt tilbake. Lykke til ❤️

Anonymkode: a8eba...979

[AnonymBruker]

Jeg hadde også noen få rundt meg som ikke hadde forståelse for at svangerskap er ulike. For meg hadde de aller fleste forståelse i første svangerskap da jeg hadde HG, og var en del innlagt på sykehus. Siden jeg var på sykehus, måtte det jo være alvorlig. Men da jeg ikke hadde diagnosen HG, og ikke var innlagt, men var veldig plaget av kvalme og oppkast i andre svangerskap fikk jeg høre en del av det samme som TS. 

Mange har vært litt kvalme, eller ganske mye kvalme, men likevel klart seg. Eller hatt bekkenplager eller andre plager, men likevel fungert greit. Og så sammenligner de ut i fra det. Jeg tror bare man må heve seg over det, og forholde seg til de som forstår. 

Ellers tror jeg nok jeg hadde gjort som brukeren over, og forklare hvor alvorlig HG faktisk er. Og prøve å forklare at det finnes grader av alle svangerskapsplager, og man kan aldri vite hvordan andre har det, eller om det er mulig for dem å skjerpe seg. 

Til ei venninne som sa at hun hadde jobbet hele første trimester til tross for kvalme da jeg fortalte at hadde vært sykemeldt i første trimester i andre svangerskap, sa jeg at jeg opplevde det litt som om jeg skulle si at styrtfødsel er greit, veldig vondt, men det tåler man den korte stunda det tar. Hun hadde en tøff styrtfødsel, jeg hadde en som gikk fint. Hun tok poenget. 

Anonymkode: 0e59f...2ad