AnonymBruker Skrevet 9. mai 2021 #1 Skrevet 9. mai 2021 Virkelig helt ut av det blå hadde kjæresten min over fem år møtt en jente - en helt middelmådig jente - på fest, som hadde vist han interesse. Han er kjekk, men blyg, og ikke vant til å få så mye oppmerksomhet fra andre enn meg. Forholdet mellom oss gikk strålende, så jeg er sikker på at dette handlet om bekreftelse for hans egen del. Han gjorde det slutt uten forklaring, og helt sikkert med dårlig samvittighet med en gang, jeg fant ut av utroskapet omtrent samtidig men konfrontere han aldri, fordi jeg akkurat da var så sjokkert og lei meg over bruddet, og ikke ville lage krangling, i håp om at han skulle komme tilbake. Håpet var at han skulle angre bittert, og gi meg en mulighet til å stille han til veggen med hva som hadde skjedd. Pga covid har vi ikke hatt noen naturlig møteplass, kun pratet litt over sosiale medier i ny og ne, men aldri noe ordentlig, og jeg ønsket av respekt for meg selv å ta det opp ansikt til ansikt, fordi jeg ikke vil gi han muligheten til å la vær å svare eller bruke lang tid på å komme på svar. Nå har det gått et år, og vi har kun høflig kontakt i ny og ne. Han virket angrende lenge, men virker som han begynner å komme over meg. Jeg føler meg nummen angående bruddet, men føler meg traumatisert over sviket. Plutselig ut av det blå river det i meg, og jeg begynner å strigråte, og vil rope og skrike og fortelle han hvor ydmykende og såret jeg var, og hvordan kunne han gjøre dette mot meg, og jeg sier stygge ting om jentens utseende og personlighet og hvor lite hun er verdt og føler meg stygg som gjør det, fordi jeg gjør det bare fordi jeg hater henne så intenst. Fordi jeg hater sviket hans. Jeg føler meg så utrolig sviktet, og følelsen blir ikke bedre. Jeg har fått søvnproblemer, og er generelt lite opplagt på grunn av dette, fordi det ofte kommer ved leggetid. Jeg klarer rett og slett ikke bearbeide det. Jeg tror grunnen er fordi jeg ikke klarer å historisere det ordentlig, jeg føler han slapp unna, og jeg ikke har ordentlige svar, jeg har ikke fått fortalt hvor såret og sveket jeg følte meg. Samtidig vil jeg ikke sende det over melding et år i etterkant, fordi da føler jeg meg bare patetisk, og redd for å føle meg verre. Jeg tenkte at det helt sikkert er mange her som har opplevd utroskap, og kan komme med råd. Jeg visste ikke at utroskap føltes så skjellsettende. Jeg føler meg som en annen, bitter person. Jeg føler meg helt ødelagt, føler ikke at jeg noen gang vil føle meg helt ordentlig igjen. Klarer ikke komme over at noen som visstnok elsket meg så mye kunne gjøre det mot meg. Anonymkode: e70b2...49f 6
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2021 #2 Skrevet 9. mai 2021 Jeg kjenner igjen det du beskriver. Utroskap kan virkelig ødelegge et menneske, og mange sliter med ettervirkninger i flere år. Anonymkode: 1c379...02a 11
Kenelz Skrevet 9. mai 2021 #3 Skrevet 9. mai 2021 Utroskap/ tillitsbrudd Er traumatiserende. Husk at det er ikke din eller den andre kvinnens feil, men mannen. Jeg vil nok påstå at de som er utro elsker mer seg selv enn personen de er med. Jeg vil nok egentlig også påstå at han aldri har elsket deg, da mener jeg virkelig elsket. Snakk med noen og fokuser på deg selv. Ta en tur ut, opplev noe nytt og blokker han fra alt. Du er bedre enn dette! 8
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2021 #4 Skrevet 9. mai 2021 Utroskap er traumatiserende, for de som blir bedratt. Muligens du burde skjelle han ut og bli ferdig med det? Anonymkode: 09e91...936 5
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2021 #5 Skrevet 9. mai 2021 Jeg kjenner litt på de samme følelsene. Min far kalte utroskap for et overgrep. Og det føler jeg var passende for det. Anonymkode: 70a2e...020 10
bomba Skrevet 9. mai 2021 #6 Skrevet 9. mai 2021 AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Virkelig helt ut av det blå hadde kjæresten min over fem år møtt en jente - en helt middelmådig jente - på fest, som hadde vist han interesse. Han er kjekk, men blyg, og ikke vant til å få så mye oppmerksomhet fra andre enn meg. Forholdet mellom oss gikk strålende, så jeg er sikker på at dette handlet om bekreftelse for hans egen del. Han gjorde det slutt uten forklaring, og helt sikkert med dårlig samvittighet med en gang, jeg fant ut av utroskapet omtrent samtidig men konfrontere han aldri, fordi jeg akkurat da var så sjokkert og lei meg over bruddet, og ikke ville lage krangling, i håp om at han skulle komme tilbake. Håpet var at han skulle angre bittert, og gi meg en mulighet til å stille han til veggen med hva som hadde skjedd. Pga covid har vi ikke hatt noen naturlig møteplass, kun pratet litt over sosiale medier i ny og ne, men aldri noe ordentlig, og jeg ønsket av respekt for meg selv å ta det opp ansikt til ansikt, fordi jeg ikke vil gi han muligheten til å la vær å svare eller bruke lang tid på å komme på svar. Nå har det gått et år, og vi har kun høflig kontakt i ny og ne. Han virket angrende lenge, men virker som han begynner å komme over meg. Jeg føler meg nummen angående bruddet, men føler meg traumatisert over sviket. Plutselig ut av det blå river det i meg, og jeg begynner å strigråte, og vil rope og skrike og fortelle han hvor ydmykende og såret jeg var, og hvordan kunne han gjøre dette mot meg, og jeg sier stygge ting om jentens utseende og personlighet og hvor lite hun er verdt og føler meg stygg som gjør det, fordi jeg gjør det bare fordi jeg hater henne så intenst. Fordi jeg hater sviket hans. Jeg føler meg så utrolig sviktet, og følelsen blir ikke bedre. Jeg har fått søvnproblemer, og er generelt lite opplagt på grunn av dette, fordi det ofte kommer ved leggetid. Jeg klarer rett og slett ikke bearbeide det. Jeg tror grunnen er fordi jeg ikke klarer å historisere det ordentlig, jeg føler han slapp unna, og jeg ikke har ordentlige svar, jeg har ikke fått fortalt hvor såret og sveket jeg følte meg. Samtidig vil jeg ikke sende det over melding et år i etterkant, fordi da føler jeg meg bare patetisk, og redd for å føle meg verre. Jeg tenkte at det helt sikkert er mange her som har opplevd utroskap, og kan komme med råd. Jeg visste ikke at utroskap føltes så skjellsettende. Jeg føler meg som en annen, bitter person. Jeg føler meg helt ødelagt, føler ikke at jeg noen gang vil føle meg helt ordentlig igjen. Klarer ikke komme over at noen som visstnok elsket meg så mye kunne gjøre det mot meg. Anonymkode: e70b2...49f mann her, gå videre, om han kunne bytte deg ut med en annen kvinne er han ikke verdt noe. bra det skjedde nå og ikke senere i forholdet, eller værstefall gift følelser raser kanskje nå men senere finner du en ny en, beste måten å komme over noen er å finne en ny en. trust me , been there done that minst 10 ganger 5
Gjest Kaiminator Skrevet 9. mai 2021 #7 Skrevet 9. mai 2021 Han elsket deg ikke. Du var ett trofé han kunne knulle fordi det føltes godt. Noe han kunne eie. Men ikke VIRKELIG elske, som noen sa.
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2021 #8 Skrevet 9. mai 2021 Rart ar folk aldri tar høyde for at dette skjer, så vanlig som utroskap er. Anonymkode: b2123...b48 2
AnonymBruker Skrevet 10. mai 2021 #9 Skrevet 10. mai 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Virkelig helt ut av det blå hadde kjæresten min over fem år møtt en jente - en helt middelmådig jente - på fest, som hadde vist han interesse. Han er kjekk, men blyg, og ikke vant til å få så mye oppmerksomhet fra andre enn meg. Forholdet mellom oss gikk strålende, så jeg er sikker på at dette handlet om bekreftelse for hans egen del. Han gjorde det slutt uten forklaring, og helt sikkert med dårlig samvittighet med en gang, jeg fant ut av utroskapet omtrent samtidig men konfrontere han aldri, fordi jeg akkurat da var så sjokkert og lei meg over bruddet, og ikke ville lage krangling, i håp om at han skulle komme tilbake. Håpet var at han skulle angre bittert, og gi meg en mulighet til å stille han til veggen med hva som hadde skjedd. Pga covid har vi ikke hatt noen naturlig møteplass, kun pratet litt over sosiale medier i ny og ne, men aldri noe ordentlig, og jeg ønsket av respekt for meg selv å ta det opp ansikt til ansikt, fordi jeg ikke vil gi han muligheten til å la vær å svare eller bruke lang tid på å komme på svar. Nå har det gått et år, og vi har kun høflig kontakt i ny og ne. Han virket angrende lenge, men virker som han begynner å komme over meg. Jeg føler meg nummen angående bruddet, men føler meg traumatisert over sviket. Plutselig ut av det blå river det i meg, og jeg begynner å strigråte, og vil rope og skrike og fortelle han hvor ydmykende og såret jeg var, og hvordan kunne han gjøre dette mot meg, og jeg sier stygge ting om jentens utseende og personlighet og hvor lite hun er verdt og føler meg stygg som gjør det, fordi jeg gjør det bare fordi jeg hater henne så intenst. Fordi jeg hater sviket hans. Jeg føler meg så utrolig sviktet, og følelsen blir ikke bedre. Jeg har fått søvnproblemer, og er generelt lite opplagt på grunn av dette, fordi det ofte kommer ved leggetid. Jeg klarer rett og slett ikke bearbeide det. Jeg tror grunnen er fordi jeg ikke klarer å historisere det ordentlig, jeg føler han slapp unna, og jeg ikke har ordentlige svar, jeg har ikke fått fortalt hvor såret og sveket jeg følte meg. Samtidig vil jeg ikke sende det over melding et år i etterkant, fordi da føler jeg meg bare patetisk, og redd for å føle meg verre. Jeg tenkte at det helt sikkert er mange her som har opplevd utroskap, og kan komme med råd. Jeg visste ikke at utroskap føltes så skjellsettende. Jeg føler meg som en annen, bitter person. Jeg føler meg helt ødelagt, føler ikke at jeg noen gang vil føle meg helt ordentlig igjen. Klarer ikke komme over at noen som visstnok elsket meg så mye kunne gjøre det mot meg. Anonymkode: e70b2...49f Hadde jeg vært deg ville jeg skrevet alt d føler anngående dette til han over sosiale medier. Corona opplegget forsvinner ikke før leeenge til, så da blir det litt teit møtes neste år liksom. Etter jeg hadde skrevet det til han, han hadde lest det ville jeg slettet han. Du skriver at han ikke elsket deg. Kanskje han gjorde det men at forholdet deres skrantet og dere ikke fikk snakket noe om deres eventuelle problemer. Er mange som er dumme og lett fristet når ting egentlig ikke er helt ok på hjemmefronten. Anonymkode: 82427...7e2 2
Gjest NoDiablo Skrevet 10. mai 2021 #10 Skrevet 10. mai 2021 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg tror grunnen er fordi jeg ikke klarer å historisere det ordentlig, jeg føler han slapp unna, og jeg ikke har ordentlige svar, jeg har ikke fått fortalt hvor såret og sveket jeg følte meg. Samtidig vil jeg ikke sende det over melding et år i etterkant, fordi da føler jeg meg bare patetisk, og redd for å føle meg verre. Jeg tenkte at det helt sikkert er mange her som har opplevd utroskap, og kan komme med råd. Jeg visste ikke at utroskap føltes så skjellsettende. Jeg føler meg som en annen, bitter person. Jeg føler meg helt ødelagt, føler ikke at jeg noen gang vil føle meg helt ordentlig igjen. Klarer ikke komme over at noen som visstnok elsket meg så mye kunne gjøre det mot meg. Men utroskap er traumatiserende, skjellsettende og bittert! Du føler dette pga sviket du ble utsatt for, det skitne han gjorde og hvor enkelt det var for ham å gjøre det, altså hvor lite du betydde. Sånn føles det. Hey, jeg kjenner til og med utroskapet begått mot meg hele 6 år senere, til tross for at det var det beste som kunne skjedd meg. For hadde det ikke vært for det, så hadde jeg ikke hatt verdens beste kjæreste i dag, mens utro-eksen ikke har skaffet seg annet enn tilfeldig sexpartnere sist jeg sjekket. Så prøv å se sånn på det, at det var til ditt absolutte beste. Han fortjener deg ikke. Du skal være glad han gjorde det sånn at du fikk beviset for at han ikke er til å stole på. Var jeg deg, så ville jeg skjelt ham ut skriftlig. Grundig! Å servere det i trynet hans kommer uansett ikke til å få den virkningen du hadde håpet på ett år tidligere. Men han fortjener å høre at han skadet deg. Jeg ville ikke latt han slippe unna uten å ha latt ham få vite det.
liljene Skrevet 10. mai 2021 #11 Skrevet 10. mai 2021 Jeg har hørt om to løsninger som kan gi deg fred. Den ene er å skrive det ned, og så brenne brevet. Det andre er å skrive det ned, dele innholdet med en person du stoler på, og så brenne innholdet. Det er viktig at personen du deler det med, ikke dømmer deg. 1
Gjest Skogsalv Skrevet 10. mai 2021 #12 Skrevet 10. mai 2021 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Hadde jeg vært deg ville jeg skrevet alt d føler anngående dette til han over sosiale medier. Corona opplegget forsvinner ikke før leeenge til, så da blir det litt teit møtes neste år liksom. Etter jeg hadde skrevet det til han, han hadde lest det ville jeg slettet han. Du skriver at han ikke elsket deg. Kanskje han gjorde det men at forholdet deres skrantet og dere ikke fikk snakket noe om deres eventuelle problemer. Er mange som er dumme og lett fristet når ting egentlig ikke er helt ok på hjemmefronten. Anonymkode: 82427...7e2 Nei ! Skal TS drite seg ut ved å sobbe på Facebook ? Ingen dronninger gjør slikt! Men det var kanskje ikke det du mente ? 🙃
Rosatoast Skrevet 10. mai 2021 #13 Skrevet 10. mai 2021 AnonymBruker skrev (9 timer siden): Virkelig helt ut av det blå hadde kjæresten min over fem år møtt en jente - en helt middelmådig jente - på fest, som hadde vist han interesse. Han er kjekk, men blyg, og ikke vant til å få så mye oppmerksomhet fra andre enn meg. Forholdet mellom oss gikk strålende, så jeg er sikker på at dette handlet om bekreftelse for hans egen del. Han gjorde det slutt uten forklaring, og helt sikkert med dårlig samvittighet med en gang, jeg fant ut av utroskapet omtrent samtidig men konfrontere han aldri, fordi jeg akkurat da var så sjokkert og lei meg over bruddet, og ikke ville lage krangling, i håp om at han skulle komme tilbake. Håpet var at han skulle angre bittert, og gi meg en mulighet til å stille han til veggen med hva som hadde skjedd. Pga covid har vi ikke hatt noen naturlig møteplass, kun pratet litt over sosiale medier i ny og ne, men aldri noe ordentlig, og jeg ønsket av respekt for meg selv å ta det opp ansikt til ansikt, fordi jeg ikke vil gi han muligheten til å la vær å svare eller bruke lang tid på å komme på svar. Nå har det gått et år, og vi har kun høflig kontakt i ny og ne. Han virket angrende lenge, men virker som han begynner å komme over meg. Jeg føler meg nummen angående bruddet, men føler meg traumatisert over sviket. Plutselig ut av det blå river det i meg, og jeg begynner å strigråte, og vil rope og skrike og fortelle han hvor ydmykende og såret jeg var, og hvordan kunne han gjøre dette mot meg, og jeg sier stygge ting om jentens utseende og personlighet og hvor lite hun er verdt og føler meg stygg som gjør det, fordi jeg gjør det bare fordi jeg hater henne så intenst. Fordi jeg hater sviket hans. Jeg føler meg så utrolig sviktet, og følelsen blir ikke bedre. Jeg har fått søvnproblemer, og er generelt lite opplagt på grunn av dette, fordi det ofte kommer ved leggetid. Jeg klarer rett og slett ikke bearbeide det. Jeg tror grunnen er fordi jeg ikke klarer å historisere det ordentlig, jeg føler han slapp unna, og jeg ikke har ordentlige svar, jeg har ikke fått fortalt hvor såret og sveket jeg følte meg. Samtidig vil jeg ikke sende det over melding et år i etterkant, fordi da føler jeg meg bare patetisk, og redd for å føle meg verre. Jeg tenkte at det helt sikkert er mange her som har opplevd utroskap, og kan komme med råd. Jeg visste ikke at utroskap føltes så skjellsettende. Jeg føler meg som en annen, bitter person. Jeg føler meg helt ødelagt, føler ikke at jeg noen gang vil føle meg helt ordentlig igjen. Klarer ikke komme over at noen som visstnok elsket meg så mye kunne gjøre det mot meg. Anonymkode: e70b2...49f Virker jo ikke som at forholdet var så bra som DU følte det, mulig han følte noe helt annet. Og det tror jeg også han gjorde siden han faktisk dumpa deg og aldri kom tilbake.. Det er sårt å kjenne på, men her var det totalt svik i kommunikasjon mellom dere to som par. 1
AnonymBruker Skrevet 10. mai 2021 #14 Skrevet 10. mai 2021 NoDiablo skrev (7 timer siden): Men utroskap er traumatiserende, skjellsettende og bittert! Du føler dette pga sviket du ble utsatt for, det skitne han gjorde og hvor enkelt det var for ham å gjøre det, altså hvor lite du betydde. Sånn føles det. Hey, jeg kjenner til og med utroskapet begått mot meg hele 6 år senere, til tross for at det var det beste som kunne skjedd meg. For hadde det ikke vært for det, så hadde jeg ikke hatt verdens beste kjæreste i dag, mens utro-eksen ikke har skaffet seg annet enn tilfeldig sexpartnere sist jeg sjekket. Så prøv å se sånn på det, at det var til ditt absolutte beste. Han fortjener deg ikke. Du skal være glad han gjorde det sånn at du fikk beviset for at han ikke er til å stole på. Var jeg deg, så ville jeg skjelt ham ut skriftlig. Grundig! Å servere det i trynet hans kommer uansett ikke til å få den virkningen du hadde håpet på ett år tidligere. Men han fortjener å høre at han skadet deg. Jeg ville ikke latt han slippe unna uten å ha latt ham få vite det. Det er ikke nødvendigvis det. Men vi har laget oss noen regler som sier at det skal være slik. Hadde det du påstår stemt, ville det vært slik for alle. Det er det altså beviselig ikke. Anonymkode: b2123...b48 1
AnonymBruker Skrevet 10. mai 2021 #15 Skrevet 10. mai 2021 Så du har aldri snakket med han om det....skjønner ikke forklaringen din på dette. Det kan være viktig for å komme videre høres det ut som, det høres ut som du har et sinne i deg om sviket som skjedde. Hvorfor er du så redd for å konfronterer han? Kanskje han gjorde det for å komme ut av forholdet, eller kanskje bare et feilgrep. Finn ut en måte å kom deg videre, hvis du har behov for å prate med han så ber du om det. Anonymkode: dbf17...319 2
AnonymBruker Skrevet 10. mai 2021 #16 Skrevet 10. mai 2021 Jeg hadde seriøst kappet av pikken på karen som er utro mot meg. Ingen våger å noensinne behandle meg sånn uten å få store konsekvenser. På tide kvinner tar igjen på slike menn, så alle menn tenker seg ti ganger om før de tenker med pikken sin. Hadde dukket opp på døra med en brødkniv og gitt han en kveld han aldri glemmer. Anonymkode: 4df4f...8f7 2
McMary Skrevet 10. mai 2021 #17 Skrevet 10. mai 2021 I løpet av ett år har det aldri falt deg inn å bare reise hjem til han for å snakke ut?! Du møter jo folk på butikk og andre steder, det har i lange perioder vært lov å ha en gjest. Eller så bare ringer du. Du ødelegger jo bare deg selv helt unødvendig. De fleste har et behov for å snakke ut for å gå videre, bare du selv kan hjelpe deg selv nå. 3
Gjest Skogsalv Skrevet 10. mai 2021 #18 Skrevet 10. mai 2021 (endret) AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Jeg hadde seriøst kappet av pikken på karen som er utro mot meg. Ingen våger å noensinne behandle meg sånn uten å få store konsekvenser. På tide kvinner tar igjen på slike menn, så alle menn tenker seg ti ganger om før de tenker med pikken sin. Hadde dukket opp på døra med en brødkniv og gitt han en kveld han aldri glemmer. Anonymkode: 4df4f...8f7 En brødkniv 🤣,,, har et forslag til i tillegg ifht det morbide : - binde fast stasen i et honningglass med bier 😈,,, Ååå,forsmådde kvinners fantasier 🤣 Ellers reker i gardinstanga ,, for de som kjenner DEN historien...... Endret 10. mai 2021 av Skogsalv
AnonymBruker Skrevet 10. mai 2021 #19 Skrevet 10. mai 2021 Du vil ikke få fred før han får vite at du vet. Prøvd selv.. måtte tilslutt skrive det. Ikke vent på den " riktige"tiden fordi man ikke skal skrive sånt. Man kan det. Skriv ned alt for få det ut skikkelig. Ikke hold igjen. Og så sender du ham det, og blokkerer når han har lest det. Og hev hodet ditt, for han er ikke verdig deg! ❤️ Anonymkode: 4a4b2...964 1
AnonymBruker Skrevet 10. mai 2021 #20 Skrevet 10. mai 2021 Uggghh.... Jeg må bare kommentere å si at jeg fikk dårlig samvittighet av dette innlegget. Jeg var skikkelig utro mot eksen min og han er nok traumatisert av det hele. Vi hadde et seriøst og veldig langvarig forhold, men det endte som sagt etter utroskap fra min side, og vi har aldri snakket ut om det. Det var utrolig dårlig gjort, og jeg tenker mye tilbake på hvilke konsekvenser det nok fikk for ham følelsesmessig. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, men jeg tror det kan hjelpe deg å vite at det sannsynligvis har merket ham for livet også. Å være utro kan endre noe i den som gjør det også (ikke at det er synd i oss - det er ikke det jeg mener). For min del fikk jeg et dårligere syn på meg selv, og jeg fikk rett og slett permanent lavere moral på kjærlighetsfronten. Jeg følte også at alt det negative som skjedde senere bare var en "straff", og føler den dag i dag at jeg kanskje aldri vil finne kjærlighet igjen. Det siste er nok ikke sant, men det jeg VET er at utroskapen hadde ingenting med ham å gjøre. Det var hos meg feilen lå. Den nye mannen var verken bedre eller verre, det var bare jeg som var for feig til å ta et valg om å forlate forholdet. Hadde jeg vært deg ville jeg nok prøvd å snakke ut med eksen, slik at du får høre hvorfor dette skjedde. At det ikke hadde noe med deg å gjøre - for det er jeg sikker på. Kanskje sliter han mer enn du tror. Jeg synes du fortjener bedre, slik min eks også gjorde... Anonymkode: 48f72...526 4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå