Kjærest med mann med store barn som ikke vil møte meg.

[AnonymBruker]

Gikk inn i et forhold med kjæresten, mens han fortsatt bodde med mor til barna. Barna er 15 og 18 år. Foreldrene hadde ikke noe særlig forhold når jeg møtte han. Vi ble forelsket og han flyttet ut for å være med meg. Nå har det gått 1 år og barna vil fortsatt ikke møte meg, heller ikke bo med far. Dette er fortvilende. Vi elsker hverandre og ønsker å være sammen, også med hans og mine barn. Moren virker til å ha det greit, men har ikke snakket med henne. Hun har ikke funnet ny mann. Barna sier de har ingen ønske om å møte meg og ingen ønske om å bo med far, men møter han, men har ingen ønske om å møte meg. Noen tips om hvordan vi kan gå frem og få barna hans inn til oss? 

Anonymkode: 4e6de...907

[Brunello]

Det er vel bare å erkjenne at far har ødelagt forholdet sitt til barna. De er så store at de ikke gidder å bo med far mer på grunn av oppførselen hans. 

[AnonymBruker]

Her hjelper det ikke å presse seg på, dette må barna få styre selv.

Anonymkode: 7efd5...4e4

[AnonymBruker]

De vil vel ikke treffe hun som faren var utro med.

Tålmodighet må til her, i massevis fra din og far sin side.

Anonymkode: 0799b...1fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Gikk inn i et forhold med kjæresten, mens han fortsatt bodde med mor til barna. Barna er 15 og 18 år. Foreldrene hadde ikke noe særlig forhold når jeg møtte han. Vi ble forelsket og han flyttet ut for å være med meg. Nå har det gått 1 år og barna vil fortsatt ikke møte meg, heller ikke bo med far. Dette er fortvilende. Vi elsker hverandre og ønsker å være sammen, også med hans og mine barn. Moren virker til å ha det greit, men har ikke snakket med henne. Hun har ikke funnet ny mann. Barna sier de har ingen ønske om å møte meg og ingen ønske om å bo med far, men møter han, men har ingen ønske om å møte meg. Noen tips om hvordan vi kan gå frem og få barna hans inn til oss? 

Anonymkode: 4e6de...907

Jeg tror det er viktig å huske på at for barna så tar sånt tid selvom de er store. Du og barnefar er i en helt annen prosess mentalt og emosjonelt en barna. Bare smøre seg med tålmodighet og ta alt på deres premisser. 

Anonymkode: 718b8...854

[AnonymBruker]

Forventer du seriøst råd her om hvordan dere skal presse barna til å møte deg og bo hos far? Du må huske at det var du og far  som ødela deres familie.

Anonymkode: b29dd...9fc

[AnonymBruker]

La ungene være, herregud!

Anonymkode: 3acef...531

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Forventer du seriøst råd her om hvordan dere skal presse barna til å møte deg og bo hos far? Du må huske at det var du og far  som ødela deres familie.

Anonymkode: b29dd...9fc

Det kan godt hende at mor og far klarte å ødelegge familien helt uten hjelp fra TS. Men far var en dust som ikke avsluttet det ene forholdet før han startet neste.

[AnonymBruker]

Barna er store/voksne, og de er ikke småbarn som må på samvær etter foreldres forgodtbefinnende. Selv om far sier at foreldrene ikke hadde noe til forhold da dere traff hverandre, selv om det kanskje er sant også, så er det ingen unnskyldning for å innlede et nytt forhold før det man er i er helt avsluttet! For barna er det du som er skyld i det, og du har dermed ødelagt familien deres. Punktum. De har tatt et tydelig standpunkt både ift sin far og til deg. Det er de i sin fulle rett til! For å være ærlig så hadde jeg hatt null interesse av eller behov for å treffe deg selv, og jeg er 46... 

Anonymkode: b24af...e65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Gikk inn i et forhold med kjæresten, mens han fortsatt bodde med mor til barna. Barna er 15 og 18 år. Foreldrene hadde ikke noe særlig forhold når jeg møtte han. Vi ble forelsket og han flyttet ut for å være med meg. Nå har det gått 1 år og barna vil fortsatt ikke møte meg, heller ikke bo med far. Dette er fortvilende. Vi elsker hverandre og ønsker å være sammen, også med hans og mine barn. Moren virker til å ha det greit, men har ikke snakket med henne. Hun har ikke funnet ny mann. Barna sier de har ingen ønske om å møte meg og ingen ønske om å bo med far, men møter han, men har ingen ønske om å møte meg. Noen tips om hvordan vi kan gå frem og få barna hans inn til oss? 

Anonymkode: 4e6de...907

Fatter ikke at dere elskerinner tror på slike utsagn. Det sa min mann (etterhvert xmann) til sin elskerinne da han var utro mot meg. Sannheten var at jeg ante ingenting, trodde vi hadde det bra og vi hadde sex helt fram til jeg oppdaget utroskapen. Hvorfor tror dere på disse patetiske utro mennene?

Anonymkode: 4a78f...4f7

[AnonymBruker]

Prøver å sette meg i deres situasjon, og meg som ungdom hadde nok reagert likt dem. De føler nok at far har sviktet familien med sin oppførsel. Uansett hva slags forhold foreldrene hadde var det far som valgte å være utro og gi opp forholdet, og du blir symbolet på dette. 
Hva tror du de føler de har å tjene på å bli kjent med deg? Sannsynligvis er du bare et uroelement, dessverre

Anonymkode: ccd32...cf6

[AnonymBruker]

Du er elskerinnen og grunnen til at familien er splittet opp. Du kan strengt tatt ikke kreve eller forlange noe. Du kunne ha ventet til mannen hadde flyttet ut og kanskje 1 år etter, gått etter han. 

Anonymkode: 11d22...ae2

[AnonymBruker]

Jeg er i denne situasjonen nå, pappa forlot mamma for en annen helt ut av det blå i desember. Er 20 og bor fremdeles hjemme og har hørt henne gråte flere netter. møter pappa av og til og vet hvem den nye er men har ingen interesse i å møte henne.

Anonymkode: 3acef...531

[Cuntzilla]

Du får vel kanskje litt skylden for hans dårlige oppførsel og for at ekteskapet ble oppløst.

Ingenting du kan eller bør gjøre her, utover å bare vente, en dag er de kanskje klare for det, ett år er jo ikke spesielt lenge i denne sammenheng.

Ikke sikkert du får et forhold til dem noensinne, men det er litt en konsekvens man må være forberedt på å ta om man blir sammen med en mann som fremdeles er gift. 

[AnonymBruker]

Dette får være opp til ungdommen selv å bestemme. Det har ikke noe for seg å mase på de.

Anonymkode: bc9c4...4dd

[AnonymBruker]

Jeg skjønner barna veldig godt. Hvis min far hadde hatt ei elskerinne som ødela familien hadde det overhode ikke vært aktuelt å møte henne. 

Anonymkode: 60cb9...5d7

[AnonymBruker]

Tuller du, dere kan bare glemme det i lang periode framover. Det såret der kan ta mange år, og ikke sikkert de noen gang snur sin mening. 

Hva forventet du ?

Anonymkode: 690cd...ec3

[Gjest NoDiablo]

Hvis situasjonen er at du deltok i utroskap med faren, så er det ikke spesielt rart du er lite velkommen i livet til ungdommen da. Forholdet hadde sikkert raknet uansett. Men det kan være de ser på deg som hovedårsaken og derfor klandrer deg.
Noen tips? Tja. Vente til det har gått så lang tid at de selv ønsker å møte deg, og krysse fingrene på at pappa ikke er utro igjen innen den tid.

[AnonymBruker]

Hadde dette skjedd mine foreldre da jeg var ungdom hadde jeg virkelig aldri villet møte deg. Og faren hadde jeg mistet fullstendig respekt for også, så om det forholdet hadde vært mulig å reparere tviler jeg egentlig på.

Kan ikke fatte at du tror dette skal gå fint egentlig, men det sier vel litt om hvor mye/lite du tenker..

Anonymkode: ffce4...b0b

[AnonymBruker]

Skjønner barna veldig godt. Du ødela jo familien deres.

Anonymkode: 46d51...1f4