Forsiktig som liten, forsiktig som stor?

[AnonymBruker]

Forandrer barns personlighet seg i løpet av oppveksten, eller er den mer eller mindre "satt" fra begynnelsen av?

Vil min forsiktige og sjenerte 2-åring sannsynligvis alltid være det, eller er det noe som kan modnes etterhvert? Han får lov til å være den han er, bare så det er sagt. Jeg bare lurer.

Anonymkode: cef82...c6e

[AnonymBruker]

Jeg var ekstremt sjenert fra jeg var på sønnen din sin alder og frem til jeg startet på ungdomskolen. Så sjenert og forsiktig at det gikk utover læring og vennskap. Men på ungdomsskolen kom jeg sakte, men sikkert ut av skallet mitt. Fra ca fylte 18 år ble jeg ekstremt utadvendt og er det enda den dag i dag. Vet om flere som også har lignende historie, så ofte går det seg til. 

Anonymkode: 87a28...537

[Daria]

Jeg er mindre sjenert og forsiktig som voksen enn jeg var som barn, delvis på grunn av bevisst jobbing med det (fra egen side, da jeg ble gammel nok til å innse at det ville være en fordel. Velment voksenmas om det samme da jeg var mindre var bare grusomt og virket mot sin hensikt). Festens utadvendte midtpunkt blir jeg nok aldri, og har heller ikke noe ønske om å være det.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært sjenert og forsiktig, men da jeg var liten var det mye mer ekstremt. 

Jeg er fortsatt sjenert og kan også være litt forsiktig, men er det i mindre grad og ikke i den grad at jeg knapt tør å gjøre noe som helst. 

Ble mye mast på og kjeftet på når det gjaldt de tingene og det hjalp ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: 04a47...b2c

[AnonymBruker]

Det er vel helt opp til foreldrene å lære barnet hvordan verden fungerer. Med mindre du er pedagog da, da skal barnet ikke hjelpes frem i det hele tatt. 

Anonymkode: 0ec5f...cc7

[AnonymBruker]

2 hours ago, Daria said:

Jeg er mindre sjenert og forsiktig som voksen enn jeg var som barn, delvis på grunn av bevisst jobbing med det (fra egen side, da jeg ble gammel nok til å innse at det ville være en fordel. Velment voksenmas om det samme da jeg var mindre var bare grusomt og virket mot sin hensikt). Festens utadvendte midtpunkt blir jeg nok aldri, og har heller ikke noe ønske om å være det.

Samme her. Har alltid vært sjenert og engstelig, og er det enda. Men jeg har jobbet mye med meg selv, og blir nok oppfattet som en ganske normal person. Ikke akkurat festens midtpunkt, men jeg har tatt en utdanning, har jobb, klarer å si min mening om ting og fungere i hverdagen. 

Anonymkode: 78596...2f5

[AnonymBruker]

Jeg tenker det hadde vært fint å skulle mellom sjenanse og introversjon.

Sjenanse handler om engstelse i sosiale situasjoner. Usikkerhet. 

Introversjon er de barna som trives godt i eget selskap og ikke alltid oppsøker andre pga dette. 

Man kan selvsagt være begge deler, men noen er bare en av delene. En supersosial sjenert unge må hjelpes til å mestre situasjonene, mens en ikke-sjenert introvert unge må få lov til å være litt alene om hun ønsker. 

Jeg ble alltid kalt sjenert som barn. Men sannheten var at jeg likte å være litt alene. Samme deg dag i dag. Jeg foretrekker noen få venner, men har Ingen problem med å bli kjent med folk, ta ordet etc

Anonymkode: aaa80...28c

[timbar]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Forandrer barns personlighet seg i løpet av oppveksten, eller er den mer eller mindre "satt" fra begynnelsen av?

Vil min forsiktige og sjenerte 2-åring sannsynligvis alltid være det, eller er det noe som kan modnes etterhvert? Han får lov til å være den han er, bare så det er sagt. Jeg bare lurer.

Anonymkode: cef82...c6e

Dette kan endres som 4 barnekor vet jeg det har såklart ingen garantier men barn har mange faser i oppveksten , og kan gå fra og være sarte og forsiktige til å bli rabiate. Men du skal egentlig være glad for at barnet ditt har en forsiktig personlighet Jeg ville vært mer redd om det hadde en rabiat personlighet. Fremover vil mye avhenge om dere og barnehage/skole mestrer å gi barnet selvtillit/selvfølelse.  Det er for øvrig ikke problematisk at et barn er rolig og forsiktig, mye verre om det hyler og skriker og krever så ta det med ro.