Gå til innhold

Sønn på 14 røyker!


Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_frua_*
Skrevet

Fant røykpakka i jakkelomma hans idag!! Reagerte med sinne, og etterpå ble jeg fryktelig skuffa. Sa til han " det er greit at du røyker, men da har du å fortelle det til morfar!!! " (det er verdens undergang å fortelle det til han)

Noen som har tips til hvordan jeg kan få han til å slutte?? :tristbla:

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Hvorfor fortelle det til morfar? Beklager, men jeg syns det blir helt feil, å bruke morfaren på denne måten. Morfar blir jo en form for straff, og skal en morfar være det? En morfar skal være morfar, og har ikke noe med oppdragelsen å gjøre, for det er foreldrenes jobb.

Hva med å ta fra han noen goder i stedet? Liker han data, spill ol? Fjern slike ting til han har sluttet. Mye bedre det, enn å blande inn morfaren i dette.

Endret av Piper
Gjest Violetta
Skrevet
Hvorfor fortelle det til morfar? Beklager, men jeg syns det blir helt feil, å bruke morfaren på denne måten. Morfar blir jo en form for straff, og skal en morfar være det? En morfar skal være morfar, og har ikke noe med oppdragelsen å gjøre, for det er foreldrenes jobb.

Hva med å ta fra han noen goder i stedet? Liker han data, spill ol? Fjern slike ting til han har sluttet. Mye bedre det, enn å blande inn morfaren i dette.

Helt enig her. Men kanskje morfar er en person han ser veldig opp til, og kan prate med han på en annen måte enn mor kan? Ikke for å moralisere eller kjefte, men for å vise at han ikke synes det er tøft å røyke.

Skrevet

Tja, hvordan får han råd til røyk? Har han jobb etter skolen?

Skrevet

En mor må da kunne snakke med sønnen sin på en annen måte enn kjefting og moralisering. Det hjelper i allefall ikke når man er fjorten og kanskje litt opprørsk. Ikke tror jeg det hjelper å fjerne spill heller. Det går da utmerlet godt å smugrøyke for mor og far. Det gjorde jeg i åtte år jeg. Fra jeg var 16 til jeg var 24. Mamma og pappa er av typen som moraliserer og kjefter om røyking, drikking,sex osv. Dette har ført til at vi ikke kommuniserer noe særlig godt. Er det noe jeg vet de ikke liker forteller jeg det rett og slett ikke. Feig? Ja, over for mor og far er jeg det. Vil du ha åpne barn som kommer til deg med alt kommuniser godt, kke fordøm og straff!!

Ps jeg har tatt til vettet, og sluttet å røyke!! KUN for min egen del.

Skrevet
Fant røykpakka i jakkelomma hans idag!! Reagerte med sinne, og etterpå ble jeg fryktelig skuffa. Sa til han " det er greit at du røyker, men da har du å fortelle det til morfar!!! " (det er verdens undergang å fortelle det til han)

Noen som har tips til hvordan jeg kan få han til å slutte??  :tristbla:

Ikke den mest hensiktsmessige tilnærmingsmåten hvis formålet er å "få" ham til å slutte, he he. Lett å kommer med sånne utblåsninger når man er sint og skuffa, men du kommer sannsynligvis ingen vei med dem. For det første viser du en dobbelthet ved å si at det er greit at han røyker. Du synes jo aldeles ikke at det er greit, du synes det er helt forferdelig! For det andre så forlanger du at han skal fortelle det til morfaren sin. Hvorfor i all verden skal han det? Ved å takle situasjonen på denne måten risikerer du at han fortsetter å røyke bare på trass. Han er 14 år, og hvordan viser man best at man er et "voksent" og selvstendig menneske når man er 14? Ved å gjøre stikk motsatt av hva foreldrene ønsker.

For å slutte må han selv ønske det, men du kan hjelpe ham med motivasjonen. Du kan godt formidle at du er bekymra pga denne røykinga, uten å kjefte og uten å be ham slutte med én gang. Har dere et noenlunde greit forhold, så ta en prat med ham. Spør ham hva han får igjen for å røyke, hva det gir ham. Be ham - og dette kan dere samarbeide om - tenke over både det positive (jadda, visst er det positive aspekter ved røyking) og det negative ved å røyke og før dette opp i to kolonner på et papir. Kom gjerne med forslag, men ikke bare host opp ulempene! Prøv å få tak i hvorfor han begynte å røyke, og kommer han ikke på noe av seg selv, så sett ham i gang; "Kan det være fordi.." Det er ikke umulig at han har gitt etter for mer eller mindre røykepress i vennegjengen, og kommer det fram noe som tyder på dette, så lær ham måter å takle press på. NB, på en ikke-belærende måte. Ikke forvent resultater umiddelbart, han kommer neppe til å røyke sin siste sigarett samme dag. Det ser han trolig på som en innrømmelse overfor deg, og da han er 14 år og den mest voksne og selvstendige personen i hele verden så er dette en ting man bare ikke gjør. Det du kan håpe på er at rebellhjernen begynner å arbeide litt, og at han slutter etter eget ønske etter en stund.

Skrevet

Stopp all pengetilførsel....

Ikke så lurt i alle tilfeller, men.........

En fjortenåring som røyker..............

Jeg har tro på skremselspropaganda. Den dagen jeg oppdager at mine barn røyker, er det sporenstreks ned på Lovisenberg.

Skrevet

-Og jeg har tro på holdningsskapende arbeid. (foreldre som røyker er tjukke i huet)

-og Bestikkelser (du får lappen hvis du aldri begyner å røyke)

Skrevet

Han kommer ikke til å slutte fordi mor eller morfar eller hvem som helst maser og kjefter om at han må, han kommer til å fortsette i trass og fordi kompisene hans røyker.

Bestikkelser som "du får lappen" funker ikke så lenge det er så lett å smugrøyke som det er - når man først har begynt. Det eneste gode rådet er kanskje å kutte pengetilførsel. Så lenge han bare er 14 er det vel mest lommepenger det går i.

Jeg tror for min egen del at jeg hadde blitt ekstremt forbannet, fjernet lommepenger og gitt han husarrest et par måneder. Er ikke sikkert det hadde funket, men det hadde vært en reaksjon ihvertfall, annet enn "det er greit at du røyker, men..." For det hadde ikke vært greit i det hele tatt.

Skrevet

Ingen her i huset hadde klart å smugrøyke, som exrøyker kan jeg fortelle deg når naboen røyker, så godt kjenner jeg røyklukt :ler:

Skrevet
Ingen her i huset hadde klart å smugrøyke, som exrøyker kan jeg fortelle deg når naboen røyker, så godt kjenner jeg røyklukt :ler:

Greit nok å kjenne røykelukt, men kan du med 100% sikkerhet si at det er h*n som har røykt? Det kan jo være vennene røyker, og da kan en ikke akkurat "straffe" han/henne

Hadde en venninne, som klarte å skjule det for foreldrene sine i mange år. Hun vasket alltid hendene og ansiktet + pusset tennene hos andre før hun gikk hjem. deretter tok hun tyggis i munnen, og lukten på klærne var lett å forklare, for de fleste av vennene hennes røykte.

Skrevet

jeg kan lite om å oppdra fjortenåringer, men jeg husker jo litt fra den tiden selv også, og jeg begynte å røyke når jeg var fjorten.

jeg gjorde det fordi det var kult! og blant de jeg gikk sammen med VAR det det.

vi så filmer på skolen om hva som skjedde med lungene våre om vi røyket og bla bla bla, det betød da ikke en ting!

når man er fjortis er man faktisk i sitt eget hode rimelig udødelig! sånn har vel de fleste det i den alderen. Man kan få preiket opp og ned i mente hvor man kommer til å dø om tyve år om man røyker, at lungene kommer til å bli svarte og dryppe av tjære, at man får røykebein og kreft både her og ikke der.

men ærlig talt, so?

vi var fjorten, det var kult å røyke! da røyket vi!

om mamma hadde kjeftet meg huden opp og ned, truet med tydeligvis skumle familiemedlemmer eller husarrest, så hadde jeg ikke sluttet å røyke av den grunn, kanskje heller tvert imot!

å ta fra lommepenger blir som å si "du får ikke lov å ha sex i mitt hus", og faktisk tro at man da stopper barna fra å ha sex.

de får tak i røyk om de vil! ta fra dem lommepengene så får du ikke akkurat ett lettere forhold til barna, de blir ikke mer lydige eller fornuftige.

vet ikke hva du kan gjøre for å stoppe ham, tror faktisk ingenting kunne stoppet meg fra å røyke når jeg var fjorten. annet en en dag som voksen og fornuftig, så om du kan sende ham inn i fremtiden en dag, så kanskje. ;)

om noe, så kanskje prat kan hjelpe. kommunikasjon om hvorfor, at du blir redd for ham, at avhengigheten VIL komme og at det ikke lenger "bare er å slutte" når man først er avhengig, at voksne folk som er avhengige gjør de rareste ting for å klare å slutte, og virkelig sliter med det.

jeg vet ikke.

Skrevet
Greit nok å kjenne røykelukt, men kan du med 100% sikkerhet si at det er h*n som har røykt? Det kan jo være vennene røyker, og da kan en ikke akkurat "straffe" han/henne

Hadde en venninne, som klarte å skjule det for foreldrene sine i mange år. Hun vasket alltid hendene og ansiktet + pusset tennene hos andre før hun gikk hjem. deretter tok hun tyggis i munnen, og lukten på klærne var lett å forklare, for de fleste av vennene hennes røykte.

he he jeg har smugrøkt selv og kan alle knepene...... :ler:

Kan love deg at jeg hadde ferska henne. Og om noen som er foreldre til fjorten femtenåringer mener at jeg er blåøyd nå, så plis la meg leve i den troen....... ;)

Skrevet

Jeg er enig med Tex.

Jeg hadde nok gjennomført et tredjegradsforhør om "hvor mye hun røyker, hvem andre i vennekretsen hennes som røyker, hvor hun har fått røyken fra o.s.v"

Så hadde jeg sagt at ettersom jeg regnet med at pengene barnet mitt brukte til å kjøpe røyk, kom fra min lommebok, i utgangspunktet - hadde det blitt et seriøst kutt i pengetilførselen. Og kanskje en periodevis total kutt i det godet det er å få disponere egne penger. (Jeg hadde helt fint handla inn godteri til helga, busskort, toalettsaker o.s.v)

Og jeg hadde tatt en telefon til foreldrene til venninnene hennes og fortalt hva jeg hadde funnet ut. Hun røyker tross alt ikke alene.

Og hadde jeg vært sinna nok hadde jeg kanskje sagt at dersom jeg senere oppdaga at hun fortsatt røyka, kom jeg til å ta henne med på alle butikkene, besinstasjonen og kioskene i området, for at de skulle vite at hun "bare" var 14 år og dermed ikke gammel nok til å kjøpe røyk.

Jeg hadde nok ikke reagert så strengt om hun var eldre. Men 14 år er veldig tidlig å begynne å røyke.

Skrevet
Jeg hadde nok ikke reagert så strengt om hun var eldre. Men 14 år er veldig tidlig å begynne å røyke.

14 år er faktisk ikke veldig tidlig å begynne å røyke. Jeg begynte når jeg var 15 og syntes egentlig at jeg var litt for gammel til å begynne å røyke :overrasket: men jeg gjorde det likevel fordi det var så utrolig kult.

De fleste vennene mine og de som gikk i klassen min begynte når de var sånn 10-12 år gamle. Vet det høres sinnsykt tidlig ut, men det er ikke så veldig uvanlig faktisk.

Skrevet

Skriver under alt det aline sier. Ingen hadde stoppet meg fra å røyke heller da jeg var fjorten. Selv om mamma og pappa merket det, hjalp det ikke. Jeg gikk med avisen og tjente penger selv og røykte det jeg ville. Ikke at det var så mye, men jeg gjorde det. Sorry, men jeg kan ikke si hva som skulle fått meg til å slutte. Før jeg 20 år etter gjorde det for min egen skyld.

Hadde jeg sett min 14åring røyke, hadde jeg blitt like desp som hvem som helst andre her - men jeg har fortsatt ikke svaret.

Gjest filosofia
Skrevet

Desverre, enig med de som sier at de valgte å røyke, og ingen kunne stoppe dem. Sånn er det.

Jeg hadde sagt fra at du røyker ikke i mitt hus eller forran meg!!! Du forholder deg til samme regler for røyking som andre røykere, og får slite for å få tak i røyk sjøl. Og du får betale gildet av egen lomme. Dessuten hadde jeg satt opp et regnestykke for hva det faktisk koster på et år. Og vedda femtusen kroner på at h*n ikke ville greie å slutte etter et år og forbli røykfri. Jeg hadde gjort klart at jeg aldri aksepterer det hverken nå eller senere og at jeg er skuffa.

Og så hadde jeg ikke sagt mer om saken.

Skrevet

Jeg hadde sagt fra at du røyker ikke i mitt hus eller forran meg!!! Du forholder deg til samme regler for røyking som andre røykere, og får slite for å få tak i røyk sjøl. Og du får betale gildet av egen lomme.

Jeg hadde gjort klart at jeg aldri aksepterer det hverken nå eller senere og at jeg er skuffa.

Og så hadde jeg ikke sagt mer om saken.

Jeg er ikke enig i dette. Sier du det første, så gjelder dessverre ikke det neste.

Skrevet

Da min eldste sønn begynte å røyke var jeg også ganske fortvilet. Tok ham med til legen slik at han kunne forklare konsekvensene av røyking. Han fikk kun penger i spesielle tilfeller og måtte da vise meg kvittering for hva han hadde kjøpt. Etter alt dette trodde jeg at jeg var trygg - men dengang ei. Sønnen hadde smugrøykt for meg i flere år da han som 18-åring fortalte meg at han fremdeles røykte.

Jeg er en X-røyker - allikevel så kjente jeg aldri lukt fra hverken ham eller min mann som også hadde smugrøykt for meg i over to år (vi "sluttet" nemlig samtidig)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...