Når forventer du dere blir offisiellt kjærester?

[AnonymBruker]

Noen forteller meg at han jeg holder på med holder meg på gress. Vi har holdt på/ble kjent i februar og er fortsatt der. Noen av hans kamerater vet dette. Ikke redd for å vise meg, men redd for å gå for fort frem med tanke på mine barn og tidligere rot med nettopp dette. 

Bør jeg stole på han at han gang vil bli min? Jeg kan nesten ikke mase mer. 

Hvor lang tid ville dere ventet? 

Menn , hva tenker dere? 

Anonymkode: 6e8a5...894

[AnonymBruker]

Stol på magefølelsen på slike ting. Men prat med han. Kommunikasjon må være på plass for at et forhold skal fungere, hvis ikke du engang kan avklare hvor dere står så er det ikke liv laga.

Siden du har barn tenker jeg det er veldig riktig av han å bremse. Som barn opplevde jeg at den ene forelderen datet og introduserte nye kjærester alt for fort. Man blir jo glad i disse personene, og myyye hjertesmerte kunne vært forhindret (for meg) hvis det tok lengre tid før introduksjon.

Ikke introdusert barna tidlig, dere kan gjerne være kjærester en god stund før det skjer.

Anonymkode: 1c136...da1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Stol på magefølelsen på slike ting. Men prat med han. Kommunikasjon må være på plass for at et forhold skal fungere, hvis ikke du engang kan avklare hvor dere står så er det ikke liv laga.

Siden du har barn tenker jeg det er veldig riktig av han å bremse. Som barn opplevde jeg at den ene forelderen datet og introduserte nye kjærester alt for fort. Man blir jo glad i disse personene, og myyye hjertesmerte kunne vært forhindret (for meg) hvis det tok lengre tid før introduksjon.

Ikke introdusert barna tidlig, dere kan gjerne være kjærester en god stund før det skjer.

Anonymkode: 1c136...da1

Takk som sier noe positivt. Måtte opprette en ny tråd, fordi jeg ikke fikk med meg den antagelige årsaken til at han vil trå forsiktig. Der var det mye; glem han osv.

Han sier jeg ikke må tenke så mye. Har hatt god kommunikasjon med han fordi jeg er veldig åpen. Han lukker seg litt mer inne, fordi han er en slik person. 

Det at han viser meg turområder rundt huset sitt. Og nærmest frister meg bort dit han bor er jo positivt? Han bryr seg om meg. Jeg kan aldri tro han holder meg på gress. Han sier selv han aldri ville hatt to på en gang. 

Anonymkode: 6e8a5...894

[Engel]

Så bra at han vil ta det med ro! Jeg har barn og har hatt en kjæreste etter bruddet med faren. Da fikk han møte ungene og vi ble offisielle etter 6-7 mnd. Neste gang vil jeg vente lengre. Hvorfor? Jo fordi etter litt over et år gikk forholdet gradvis nedover og det ble slutt etter 1 1/2 år. Og jeg vil ikke utsette ungene for flere kjærester som forsvinner. Det tar over et år før man ser fullt ut hvordan en person er. Og hvorfor stresse så med å bli offisiell kjæreste? Hvorfor ikke bare nyte det dere har og bruke tiden på å bli godt kjent dere to? Virkelig finne ut om det er dere to for alltid?

[Gjest Anonymus Notarius]

Jeg synes det å være offisielt kjærester og det å introdusere for unger er to helt forskjellige ting! Man kan helt fint være offisielle kjærester uten å involvere eventuelle unger i særlig grad. Jeg synes det er veldig rart denne greia med at folk "holder på" (verdens verste uttrykk!) i månedsvis uten å kalle seg kjærester. Å kalle seg kjærester betyr jo ikke at man må tilbringe resten av livet sammen, skjønner ikke hvorfor enkelte er så innmari redde for å kalle seg kjærester. I mine forhold (ikke at det er så fryktelig mange) har vi alltid kalt oss kjærester etter svært kort tid. 

Som flere andre har sagt, det er jo fint at han vil ta det rolig pga. ungene. Og det er definitivt lurt å vente med å involvere dem i forholdet (det er jo ikke farlig om de møtes, og at barna vet at mamma er kjæreste med "Lars", men masse samvær bør de ikke ha før forholdet er nokså solid). Men jeg ser ikke helt hvorfor dette må gjøre at dere ikke kan kalle dere kjærester.

[AnonymBruker]

Nå har du skrevet minst tjue tråder hvor du er usikker på om denne mannen er seriøs eller ikke. 

Lytt til magefølelsen din! Hva sier den, at han ønsker en fremtid med deg eller at han kanskje kommer til å stikke? Gi pokker i hva vi alle synser om saken. Personlig har jeg en dårlig følelse på han etter infoen du har gitt, og med tanke på hvor usikker på føler deg på han, men det har ingenting å si. Jeg kan ta feil. Du må rett og slett bare våge å lytte til din egen intuisjon, hva sier den? 

Anonymkode: 1db2e...414

[Menemen]

Anonymus Notarius skrev (8 minutter siden):

Jeg synes det å være offisielt kjærester og det å introdusere for unger er to helt forskjellige ting! Man kan helt fint være offisielle kjærester uten å involvere eventuelle unger i særlig grad. Jeg synes det er veldig rart denne greia med at folk "holder på" (verdens verste uttrykk!) i månedsvis uten å kalle seg kjærester. Å kalle seg kjærester betyr jo ikke at man må tilbringe resten av livet sammen, skjønner ikke hvorfor enkelte er så innmari redde for å kalle seg kjærester. I mine forhold (ikke at det er så fryktelig mange) har vi alltid kalt oss kjærester etter svært kort tid. 

Dette.

[AnonymBruker]

Å bli sammen etter så kort tid synes jeg er forhastet. Synes det er naturlig at dere er eksklusive, men ikke par enda.

Anonymkode: 6c180...1b7

[AnonymBruker]

Engel skrev (15 timer siden):

Så bra at han vil ta det med ro! Jeg har barn og har hatt en kjæreste etter bruddet med faren. Da fikk han møte ungene og vi ble offisielle etter 6-7 mnd. Neste gang vil jeg vente lengre. Hvorfor? Jo fordi etter litt over et år gikk forholdet gradvis nedover og det ble slutt etter 1 1/2 år. Og jeg vil ikke utsette ungene for flere kjærester som forsvinner. Det tar over et år før man ser fullt ut hvordan en person er. Og hvorfor stresse så med å bli offisiell kjæreste? Hvorfor ikke bare nyte det dere har og bruke tiden på å bli godt kjent dere to? Virkelig finne ut om det er dere to for alltid?

Nettopp, syntes også man bør nyte øyeblikkene. Ser flere sier at det tok kort tid før de var kjærester. Skjønner ikke hvordan folk gidder å stresse så med det. Er det for å flytte fortest mulig inn? Behovet for å vise andre at han er "min"? Viktig å ikke mase for nye på. Gi den tiden det tar tror jeg. 

Ts 

Anonymkode: 6e8a5...894

[AnonymBruker]

Engel skrev (På 7.5.2021 den 19.42):

Så bra at han vil ta det med ro! Jeg har barn og har hatt en kjæreste etter bruddet med faren. Da fikk han møte ungene og vi ble offisielle etter 6-7 mnd. Neste gang vil jeg vente lengre. Hvorfor? Jo fordi etter litt over et år gikk forholdet gradvis nedover og det ble slutt etter 1 1/2 år. Og jeg vil ikke utsette ungene for flere kjærester som forsvinner. Det tar over et år før man ser fullt ut hvordan en person er. Og hvorfor stresse så med å bli offisiell kjæreste? Hvorfor ikke bare nyte det dere har og bruke tiden på å bli godt kjent dere to? Virkelig finne ut om det er dere to for alltid?

Støtter dette helhjertet! Jeg vil si at det er stor forskjell på dating med og uten barn fra før. Hverdagen kommer nok lynraskt om man stuper ut i et forpliktende forhold med mine og dine barn, så jeg virkelig nyter den rosa boblen med deilig sex, gode middager, fine opplevelser og dype samtaler. På den måten blir man gradvis bedre kjent og sikrere på at dette er rett før man involverer barn og resten av verden. Har ingen hast med å bli offisielle selv etter flere måneder. Jeg syns likevel at det er viktig at relasjonen går fremover; fra korte treff, til helaftener, overnattingsbesøk, hel helg, langhelg, gjøre ulike aktiviteter sammen osv. Det bør være en progresjon, men jeg syns det er behagelig å ikke stresse. 

Anonymkode: 2711e...d14

[AnonymBruker]

Tok tre uker ca. før kjæresten min og jeg kalte oss et par. Var ingen tvil. Du må nesten kjenne på magefølelsen, eller enda bedre; bare spør han direkte.

Anonymkode: 80261...ded

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Støtter dette helhjertet! Jeg vil si at det er stor forskjell på dating med og uten barn fra før. Hverdagen kommer nok lynraskt om man stuper ut i et forpliktende forhold med mine og dine barn, så jeg virkelig nyter den rosa boblen med deilig sex, gode middager, fine opplevelser og dype samtaler. På den måten blir man gradvis bedre kjent og sikrere på at dette er rett før man involverer barn og resten av verden. Har ingen hast med å bli offisielle selv etter flere måneder. Jeg syns likevel at det er viktig at relasjonen går fremover; fra korte treff, til helaftener, overnattingsbesøk, hel helg, langhelg, gjøre ulike aktiviteter sammen osv. Det bør være en progresjon, men jeg syns det er behagelig å ikke stresse. 

Anonymkode: 2711e...d14

Det er sant. Jeg føler vi har tatt steget mye lengre frem. Er der i helgene jeg ikke har ungene, reiseplaner med meg og han, invt av vennene hans og mine. Merker vi vil være mer og mer med hverandre. Jeg har spurt litt om det og han vil ikke vi skal stresse med det, å la det blir naturlig offisielt( går av seg selv). Tror du vi blir kjærester? Har bare mer og mer lyst til å flytte inn til han. 

Anonymkode: 6e8a5...894

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er sant. Jeg føler vi har tatt steget mye lengre frem. Er der i helgene jeg ikke har ungene, reiseplaner med meg og han, invt av vennene hans og mine. Merker vi vil være mer og mer med hverandre. Jeg har spurt litt om det og han vil ikke vi skal stresse med det, å la det blir naturlig offisielt( går av seg selv). Tror du vi blir kjærester? Har bare mer og mer lyst til å flytte inn til han. 

Anonymkode: 6e8a5...894

Dette er et rødt flagg for meg. Hvor lenge er det siden bruddet med barnefar? Har du gitt deg selv tid til å sørge og bare være deg? Jeg ville roet ned noen hakk. Kjenn etter om dette er riktig mann for deg; om dere er riktige for hverandre. Ikke stup uti noe fordi det fyller tomrommet. At han holder litt igjen er kanskje fordi han merker dette hos deg? Prøv å ikke tenk langt frem i tid. Nyt de gode følelsene og sett pris på dem. Hold barna utenfor så lenge mulig og ikke forhast deg med å etablere et nytt samliv. 

Anonymkode: 2711e...d14

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er et rødt flagg for meg. Hvor lenge er det siden bruddet med barnefar? Har du gitt deg selv tid til å sørge og bare være deg? Jeg ville roet ned noen hakk. Kjenn etter om dette er riktig mann for deg; om dere er riktige for hverandre. Ikke stup uti noe fordi det fyller tomrommet. At han holder litt igjen er kanskje fordi han merker dette hos deg? Prøv å ikke tenk langt frem i tid. Nyt de gode følelsene og sett pris på dem. Hold barna utenfor så lenge mulig og ikke forhast deg med å etablere et nytt samliv. 

Anonymkode: 2711e...d14

Dette!

TS, du virker fullstendig besatt av å klare å "lock him down". Du er klar over at det tar 9-12 måneder før man virkelig kjenner en person? Det sies at du må se en person gjennom alle sesonger før man vet om man virkelig passer sammen.

Jeg lurer på hvor raskt han hadde løpt i motsatt retning dersom han visste hvor mange tråder du har skrevet om han... For ikke å nevne innholdet. Jeg får litt kaninkokervibber for å være ærlig..

Anonymkode: 1db2e...414

[AnonymBruker]

PS: Du snakker allerede om å flytte inn til han.. Dere er ikke sammen enda. Du har barn. Ro ned!! 

Anonymkode: 1db2e...414

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (På 7.5.2021 den 19.54):

Jeg synes det å være offisielt kjærester og det å introdusere for unger er to helt forskjellige ting! Man kan helt fint være offisielle kjærester uten å involvere eventuelle unger i særlig grad. Jeg synes det er veldig rart denne greia med at folk "holder på" (verdens verste uttrykk!) i månedsvis uten å kalle seg kjærester. Å kalle seg kjærester betyr jo ikke at man må tilbringe resten av livet sammen, skjønner ikke hvorfor enkelte er så innmari redde for å kalle seg kjærester. I mine forhold (ikke at det er så fryktelig mange) har vi alltid kalt oss kjærester etter svært kort tid. 

 

Delvis enig. Men saken er at om man blir "offisielle kjærester" så innebærer det gjerne å møte familie og venner, og da vil ungene fort få vite om det. Når det er snakk om ganske store barn så blir det faktisk veldig feil om de skal få vite om mamma eller pappas kjæreste gjennom andre, og finne ut at de er de eneste som ikke har vist om dette. Jeg har selv venner som har opplevd dette som barn, og de følte seg sviktet og uten betydning i forelderens liv av dette. Å vente med å bli offisielle betyr ikke at man ikke ER kjærester. Det betyr bare at man ikke trenger å involvere alle andre. Her er det snakk om å tenke seg om fordi man har barn, som kanskje ikke tar like lett på at kjærester kommer og går. Det kan være veldig tøft for noen barn når foreldrene får kjærester, mens andre ikke bryr seg. Uansett så trenger de at vi voksne viser hensyn.

Derimot, hvis man ikke har barn så kan man jo være offisielle kjærester fra dag en, da har det jo ingen betydning om det blir sluutt som du sier, for det er kun dere to som blir berørt av det.

Men jeg må jo si for egen del at det føles også fort ganske flaut å skifte kjærester stadig når man er voksen. Kanskje det er noe galt med meg, men jeg føler jo at jeg mislykkes når man ikke får forholdet til å vare. Så jeg dater uansett heller en god stund, framfor å buse ut på FB at jeg er i et forhold slik mange fortsatt gjør. Kjenner noen som har opplyst om nytt forhold på fb 3 ganger på 5 år. Og dette er noen med barn. Jeg får helt vondt i magen når folk holder på sånn, pga barna.

Anonymkode: f4f1c...027

[AnonymBruker]

Håper jeg i løpet av året her kan si at jeg har kjæreste jeg, har data i straks 2 mnd nå. 
Sønnen min (15 år) vet om «forholdet» men har selvsagt ikke møtt han og vet også at det langt unna er noe kjæresterier enda. Men komplett umulig å leve dobbeltliv med 15åring i hus 😅 blir bare gjennomskuet med en gang. 

Skynde seg sakte er lurt. 

Anonymkode: df19d...b12

[Ariam]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Håper jeg i løpet av året her kan si at jeg har kjæreste jeg, har data i straks 2 mnd nå. 
Sønnen min (15 år) vet om «forholdet» men har selvsagt ikke møtt han og vet også at det langt unna er noe kjæresterier enda. Men komplett umulig å leve dobbeltliv med 15åring i hus 😅 blir bare gjennomskuet med en gang. 

Skynde seg sakte er lurt. 

Anonymkode: df19d...b12

Sånn har jeg det også, men har datet i 5 mnd. Har store barn hjemme, og de vet at jeg treffer en. Men de kommer ikke til å evt. møte han før det har gått minst et halvt år til eller mer, og vi blir offisielle ❤

[AnonymBruker]

TS - du var sammen med samboeren din fram til han fyren her som du har hatt en crush på i mange år, men følt at var ute av din liga, viste interesse for deg - så gjorde du det slutt med samboeren og barnefaren. Stemmer ikke det? Har du sørget for å ha tid til å bare være deg selv for å være sikker på at du er over bruddet? Jeg tror du legger altfor mye i denne datingen fordi du ikke ønsker å ha gjort en tabbe og at det må føles verdt det..

Anonymkode: 1db2e...414

[AnonymBruker]

Ville sagt en 3-6 måneder. Kan forstå at man ikke vil blande inn en barn tidlig i forholdet, men selv om man definerer seg som kjærester, så er det jo ikke slik at man nødvendigivs må introdusere barn eller hele familien med en gang. Det kan man jo vente med til det faller seg mer naturlig. 

Dersom en person nøler veldig med å definere det etter lengre tid sammen, så er det gjerne et tegn på at vedkommende ikke er sikker, og da er det ofte ikke liv laga. Erfaringsmessig bør man ha omtrent samme syn på det etter en tid hvis det skal bli noe seriøst ut av det. 

Anonymkode: 88a15...651