Har dere noen gang vært så sikre på at livet ikke ordner seg, men så plutselig en dag så endret alt seg?

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg sitter her og føler at livet står stille, alle er etablerte, alle har et "liv", men jeg sitter på sofaen alene kveld etter kveld og blir eldre og eldre. 

Kan ikke fatte hvordan livet skal ta en annen vending, på den ene eller annen måten - hver dag er jo helt lik. 

Vil legge til at jeg prøver å komme meg ut, skrive lister for dagen, treffe venner, kollegaer og familie. 

Har dere noen gang hatt det slik, men plutselig en dag endret alt seg?   Er det i det hele tatt mulig? Jeg blir så utrolig lei meg for at alle rundt meg fikk det til, men ikke jeg. 

Anonymkode: d099e...ee0

[AnonymBruker]

Snakker du om å få seg kjæreste? 

Vi er da mange som 'fikk det til' aka fikk samboer eller ble gift og nå er skilt og starter på kjærlighetslivet runde 2,3 eller mer. 

Anonymkode: b284a...61b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Hei, 

Jeg sitter her og føler at livet står stille, alle er etablerte, alle har et "liv", men jeg sitter på sofaen alene kveld etter kveld og blir eldre og eldre. 

Kan ikke fatte hvordan livet skal ta en annen vending, på den ene eller annen måten - hver dag er jo helt lik. 

Vil legge til at jeg prøver å komme meg ut, skrive lister for dagen, treffe venner, kollegaer og familie. 

Har dere noen gang hatt det slik, men plutselig en dag endret alt seg?   Er det i det hele tatt mulig? Jeg blir så utrolig lei meg for at alle rundt meg fikk det til, men ikke jeg. 

Anonymkode: d099e...ee0

Helt sikker på at livet mitt ikke ordner seg, men så er det en som mener at nå blir alt bedre. Vi får se. 

Anonymkode: 65dd1...7f2

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke livet mitt endrer seg til det bedre, er ikke ment for meg..

Anonymkode: caa5a...cfc

[AnonymBruker]

Ok - nei, vet ikke hvor lenge jeg orker å håpe og kjempe på. Så, var jo ikke det mest oppløftende disse kommentarene  Da får man vel bare håpe at livet går fort. 

TS

Anonymkode: d099e...ee0

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg spesielt gammel, men jeg har levd et relativt isolert liv pga mobbing store deler av livet. Jeg har én venninne, og tilfeldigvis ble det til at jeg møtte mannen i mitt liv i hennes bryllup. Så man kan jo tenke at hvis det er håp for meg, som ikke hadde jobb og bare satt inne, så er det håp for mange? 

Anonymkode: 2abd7...90e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tror ikke livet mitt endrer seg til det bedre, er ikke ment for meg..

Anonymkode: caa5a...cfc

Jeg pleide å tenke som deg, men så plutselig møtte jeg den store kjærligheten. Jeg som er asosial og klønete, rar. Det er håp for de fleste.

Anonymkode: fbd44...4f4

[AnonymBruker]

Ja d har jeg, møtte drømmemannen når jeg virkelig trengte det, gi ikke opp dere♥️♥️♥️

Anonymkode: 286f8...795

[Amatariel]

Kommer litt an på hva du tenker på...

Jeg hadde en tung periode i livet da vi bodde alt for trangt i en leilighet og brukte månedsvis på å gå på visninger bare for å tape alt vi var med i budkrig på. Samtidig prøvde vi på barn, og det gikk heller ikke. Måtte gå til legen på et tidspunkt fordi jeg var sliten og deprimert. Men plutselig snudde det. Drømmehuset kom, vi vant budet og dagen etter vi flyttet inn i det så fikk jeg positivt g-test også. Følte altså håpløst, men snudde ja.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja d har jeg, møtte drømmemannen når jeg virkelig trengte det, gi ikke opp dere♥️♥️♥️

Anonymkode: 286f8...795

Jeg velger ogsa å tenke på vanskelige situasjoner som en overgang til noe bedre, mye kraft i tankens kraft, d hjelper ♥️

Anonymkode: 286f8...795

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ok - nei, vet ikke hvor lenge jeg orker å håpe og kjempe på. Så, var jo ikke det mest oppløftende disse kommentarene  Da får man vel bare håpe at livet går fort. 

TS

Anonymkode: d099e...ee0

Livet er fullt av tilfeldigheter. Hvem vet hva som skjer? Det kan vel like gjerne bli deg neste gang. 

Anonymkode: b284a...61b

[AnonymBruker]

Hvis man gjør det samme hver dag uten noen ordentlige forandringer, så vil ingenting forandres. Så enkelt og likevel så vanskelig er det 

Anonymkode: cd933...4af

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja d har jeg, møtte drømmemannen når jeg virkelig trengte det, gi ikke opp dere♥️♥️♥️

Anonymkode: 286f8...795

Det er annerledes for menn. Damer kan være introverte, ha dårlig utdannelse, mangle jobb eller what ever, og likevel finne drømmemannen. Sånn funker det ikke for menn.

[Million]

Ikke helt det du tenker på kanskje, men jeg har tenkt at livet ikke ordner seg for meg en gang. Jeg ville skille meg, og var kjempefortvilet over boligmarkedet og de høye prisene, når jeg da skulle ut på boligmarkedet i Oslo alene!

Tenkte at "jeg kommer aldri til å få lån". Prøvde i et par banker, på sånn lånekalkulator på nett. Avslag. Så sier faren min at det bare var tull, hør heller med banken du er kunde i og som du har vært kunde i i 30 år! Langt kundeforhold spiller inn, de ser hvordan du bruker pengene og hva du får til!

Så jeg søkte, og fikk lån alene! Jeg som er uføretrygdet og alt! Ikke bare det, jeg fikk nok lån til at jeg kunne kjøpe en leilighet med TO soverom, ett til meg og ett til sønnen min. I fortvilelsen var jeg sikker på at jeg ville ende opp på leiemarkedet og bare ha råd til ett soverom, som sønnen skulle få, og så måtte jeg sove på sovesofa i stua.... Men sånn gikk det altså ikke. Jeg fikk kjøpt meg en leilighet med to soverom i Oslo, der jeg kommer fra.

Det ordnet seg!

Jeg har ikke det helt store ønsket om en ny mann i livet etter et 19 år langt dårlig forhold/ekteskap. Frister liksom ikke å ta den runddansen med å finne en ny og bli kjent, kanskje bli lurt, kysse mange frosker før man finner noen som er "riktig".... orker ikke.

Jeg er lykkelig alene

Endret 7. mai 2021 av Million

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tror ikke livet mitt endrer seg til det bedre, er ikke ment for meg..

Anonymkode: caa5a...cfc

Samme hos meg. Det går bare mer nedover jo eldre jeg blir. 

Anonymkode: aba58...150

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ok - nei, vet ikke hvor lenge jeg orker å håpe og kjempe på. Så, var jo ikke det mest oppløftende disse kommentarene  Da får man vel bare håpe at livet går fort. 

TS

Anonymkode: d099e...ee0

Jeg har på ingen måte hatt et lett liv. Hver gang jeg møter på motgang så tror jeg at det bare vil bli bedre. Jeg har gitt opp nå, men jeg tenker å prøve å ta andre valg nå enn før. Annet kan jeg ikke gjøre. Eller, jeg har valgt å flytte og å begynne på nytt. Byttet vennekrets helt, ingen kontakt med det gamle. Du kan alltids begynne på nytt. 

Anonymkode: 65dd1...7f2

[AnonymBruker]

Ja, to ganger. Første gang var da bedriften min gikk konkurs, da så jeg mørkt på alt. Endte med at bedriften ble kjøpt opp, helt ut av det blå, og jeg ble ansatte samme bedrift. Fantastisk følelse. 
Andre gang da mannen brått gikk, og jeg trodde det sto dårlig til økonomisk. Foreldre trådde til som medlåntakere og jeg fikk kjøpt et flott hus til meg og barna. Fatter ikke at det ordnet seg enda

Anonymkode: 3023b...b41

[AnonymBruker]

Av flere årsaker og hendelser, opplevde jeg i noen år, livet som svært tungt. Jeg hadde god støtte fra nærmeste familie, men de fleste av mine venner hadde ingen anelse om hvordan jeg egentlig hadde det. Jeg var svært god på å ta på meg maska. Når jeg ble ferdig med mastergraden (som jeg kjempet meg gjennom, og er den dag i dag fryktelig stolt over meg selv for at jeg klarte å fullføre), var jeg på stedet hvil. Alle mine studievenner hadde flyttet til spennende storbyer, både i Norge og utlandet, fått seg kjærester og jobber. Jeg var "stuck" i et lite vikariat på hjemplassen min. Jeg så egentlig mørkt på fremtiden, og hadde nesten begynt å slå meg til ro med å leie en liten leilighet, skaffe meg katt og forbli barnløs livet ut. 

Så skjedde livet. Jeg møtte en fantastisk mann, som er snill og god, familieorientert, kjekk, smart og omsorgsfull. Etter kort tid sammen, ble jeg gravid. I løpet av 5 mnd, gikk jeg fra å se for meg et liv alene, til å ha fått meg samboer, hus og var gravid. 

I dag har vi tre nydelige barn sammen, kjøpt oss et stort og fint hus med stor tomt på landet. Vi har høner, hund, katt og kanin.  Jeg har fast stilling i en jobb jeg elsker. Jeg og vi har et stort sosialt nettverk rundt oss, av både familie, venner, kolleger og naboer. Jeg er rett og slett tilfreds med livet. Jeg har ikke den indre uroen som jeg gikk med i de tunge årene. Jeg tror jeg setter så uendelig større pris på det jeg har nå, fordi jeg vet hvordan livet har vært, og hvordan det kunne fremdeles vært.

Jeg tror at livet skjer med deg også. Det er bare så utrolig frustrerende at man ikke vet hva man har i vente og når. Forsøk det jeg ikke klarte den gang, å være tilfreds med det livet du har. Finn de positive sidene ved det og dyrk det. Jeg tror at det å være tilfreds med seg selv, tiltrekker seg andre tilfredse, enten i form av venner eller kjæreste🙂 og du, den du kanskje tenker aldri i livet om vi passer sammen om, kan være verdt å gi en ny sjanse. Jeg tenkte nemlig det om min mann første gang jeg traff han😉

Anonymkode: ec55a...5c8

[Skriblerinna]

Det kan selvfølgelig hende at noe utenfra kommer brått og uventa inn i livet ditt for å redde deg ut av situasjonen din. Men mest sannsynlig må du endre noe selv for at nye muligheter skal dukke opp. Det trenger ikke være voldsomt store ting en gang, jeg tror det holder å endre tankegang litt og gjøre noen små grep. Jeg kjenner ikke deg, så det er ikke lett å si hva det kan være rent konkret. Men jeg ønsker deg lykke til! 
 

Og ja, jeg har opplevd det! 

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg sa et par ganger at "åååh. Skulle ønske drømmemannen bare kom å ringte på døra!!" Og hva skjedde? Jo, han kom å ringte på døra ikke så lenge etterpå 😂

Anonymkode: fc63e...e8e