Far tar ikke hensyn..

[AnonymBruker]

Jeg er 8 mnd gravid nå i andre svangerskap. Har en 2 åring fra før. forholdet med mannen har vært bra inntil ca andre trimester. Jeg har gjentatte ganger sagt at jeg føler meg ikke ivaretatt hjemme. Eneste mannen gjør ekstra er å som regel alltid lufte hunden uten Å spørre meg om jeg tar den (har bekkenproblemer..). Får ingen ekstra hvile i hverdagen eller at han tar mer enn før. Han gjør ingen andre forberedelser hjemme og vi hadde i kveld en krangel om det siste strekpunktet som gjorde at jeg flyttet på gjesterommet.. 

. Ønsker å høre hva andre mener rent objektivt på dette: 

- jeg ordner det meste av husstell, alle praktiske oppgaver og gjøremål til husstanden, i tillegg til min egen jobb. Jeg tar oppgaver og ansvar sønnen vår litt mer enn han. Nå som jeg er 50 % sykemeldt (sliten, alvorlig anemi) føler jeg at jeg har fått mer ansvar for rydding (han rydder mindre etter seg selv). Hver gang jeg ber om å få legge meg nedpå blir det enten en stille pause eller spørsmål om han kan gjøre det samme. Jeg føler ikke han tar hensyn.. 

- han skulle levere tilbake en maskin vi hadde leid. Denne veide sikkert 70 kg og lå usikret i baksetet med et langt skaft stikkende opp hodet mot passasjersetet. Jeg sa dette føltes utrygt men han krevde at jeg ble med fordi jeg visste veien til stedet og han «kom jo rett fra jobb» så var sliten han og. - jeg lå aå lavt jeg kunne hele bilturen med hjertet i halsen for en bråbrems..når jeg spurte hva han tenkte om uhellet var ute, så svare han ikke men fortsatte bare å kjøre. Slapp heldigvis å bære ut maskinen av bagasjerommet da 🥲

siden jeg er sykemeldt pga blant annet dårlig søvn og ofte våken om morgenen så tar jeg som regel 2 åringen om morgenen, fra kl 5.. jeg blir også sliten og vil sove igjen men er lettest for meg å stå opp. Nå er vi fra i dag i karantene og mannen hjemme i morgen. Jeg spurte om ikke han for en gangs skyld kunne ta barnet i morgen tidlig men fikk til svar at han måtte se an OM han ble dårlig (av potensielt å være smittet pga karantene).. jeg føler han allerede har bestemt seg for å bli syk og glemmer at jeg også har behov for hvile.. 

- når han kommer hjem og forteller at han tror han har eller får Corona er det ikke prat om hvordan dette kan påvirke meg som godt gravid og også redd for sykdommen. Han snakker bare om jobben og hvilke symptomer han kanskje tror han har. Han vet jeg er redd for å havne i koma og at babyen må tas med ks men dette blir ikke diskutert eller tatt på alvor føler jeg. Mest som partner føler jeg meg sviktet og alene. Sitter med spørsmål om jeg burde ta inn på hotell, gå med munnbind hjemme osv. men det er uinteressant for ham virker det som. 

Anonymkode: c29c5...a70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er 8 mnd gravid nå i andre svangerskap. Har en 2 åring fra før. forholdet med mannen har vært bra inntil ca andre trimester. Jeg har gjentatte ganger sagt at jeg føler meg ikke ivaretatt hjemme. Eneste mannen gjør ekstra er å som regel alltid lufte hunden uten Å spørre meg om jeg tar den (har bekkenproblemer..). Får ingen ekstra hvile i hverdagen eller at han tar mer enn før. Han gjør ingen andre forberedelser hjemme og vi hadde i kveld en krangel om det siste strekpunktet som gjorde at jeg flyttet på gjesterommet.. 

. Ønsker å høre hva andre mener rent objektivt på dette: 

- jeg ordner det meste av husstell, alle praktiske oppgaver og gjøremål til husstanden, i tillegg til min egen jobb. Jeg tar oppgaver og ansvar sønnen vår litt mer enn han. Nå som jeg er 50 % sykemeldt (sliten, alvorlig anemi) føler jeg at jeg har fått mer ansvar for rydding (han rydder mindre etter seg selv). Hver gang jeg ber om å få legge meg nedpå blir det enten en stille pause eller spørsmål om han kan gjøre det samme. Jeg føler ikke han tar hensyn.. 

- han skulle levere tilbake en maskin vi hadde leid. Denne veide sikkert 70 kg og lå usikret i baksetet med et langt skaft stikkende opp hodet mot passasjersetet. Jeg sa dette føltes utrygt men han krevde at jeg ble med fordi jeg visste veien til stedet og han «kom jo rett fra jobb» så var sliten han og. - jeg lå aå lavt jeg kunne hele bilturen med hjertet i halsen for en bråbrems..når jeg spurte hva han tenkte om uhellet var ute, så svare han ikke men fortsatte bare å kjøre. Slapp heldigvis å bære ut maskinen av bagasjerommet da 🥲

siden jeg er sykemeldt pga blant annet dårlig søvn og ofte våken om morgenen så tar jeg som regel 2 åringen om morgenen, fra kl 5.. jeg blir også sliten og vil sove igjen men er lettest for meg å stå opp. Nå er vi fra i dag i karantene og mannen hjemme i morgen. Jeg spurte om ikke han for en gangs skyld kunne ta barnet i morgen tidlig men fikk til svar at han måtte se an OM han ble dårlig (av potensielt å være smittet pga karantene).. jeg føler han allerede har bestemt seg for å bli syk og glemmer at jeg også har behov for hvile.. 

- når han kommer hjem og forteller at han tror han har eller får Corona er det ikke prat om hvordan dette kan påvirke meg som godt gravid og også redd for sykdommen. Han snakker bare om jobben og hvilke symptomer han kanskje tror han har. Han vet jeg er redd for å havne i koma og at babyen må tas med ks men dette blir ikke diskutert eller tatt på alvor føler jeg. Mest som partner føler jeg meg sviktet og alene. Sitter med spørsmål om jeg burde ta inn på hotell, gå med munnbind hjemme osv. men det er uinteressant for ham virker det som. 

Anonymkode: c29c5...a70

Vil også legge til at jeg har bedt han flere ganger ta mer ansvar eller hensyn, men det skjer liksom ingenting. Han bruker flere timer hver kveld på dataspill som han har lovet å kutte ut i årevis. Jeg føler nesten at begeret mitt renner over men vet ikke om det er hormonene eller ikke.. (han mener vel det siste..) 

ts 

Anonymkode: c29c5...a70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

forholdet med mannen har vært bra inntil ca andre trimester.

Har han forandret seg? Var han mer hensynsfull tidligere? 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vil også legge til at jeg har bedt han flere ganger ta mer ansvar eller hensyn, men det skjer liksom ingenting.

En god mann bør jo ta ansvar og vise hensyn og omsorg uten at du skal trenge å be han om det. Han høres ut som en egoistisk drittsekk.

Kan du ordne med samtaletimer til deg om mannen på Familievernkontoret?

Anonymkode: 7ee7b...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har han forandret seg? Var han mer hensynsfull tidligere? 

En god mann bør jo ta ansvar og vise hensyn og omsorg uten at du skal trenge å be han om det. Han høres ut som en egoistisk drittsekk.

Kan du ordne med samtaletimer til deg om mannen på Familievernkontoret?

Anonymkode: 7ee7b...733

Kan du ordne med samtaletimer til deg og mannen på Familievernkontoret?

Det ble en skrivefeil i innlegget over. Men du kan bestille en time til kun deg også på Familievernkontoret. Det kan kanskje være veldig lurt av deg å ha en slik samtale med en som jobber der i forkant av at du og mannen møter opp sammen til samtale.

Anonymkode: 7ee7b...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kan du ordne med samtaletimer til deg og mannen på Familievernkontoret?

Det ble en skrivefeil i innlegget over. Men du kan bestille en time til kun deg også på Familievernkontoret. Det kan kanskje være veldig lurt av deg å ha en slik samtale med en som jobber der i forkant av at du og mannen møter opp sammen til samtale.

Anonymkode: 7ee7b...733

Ja burde kanskje gjøre det.. føler jeg behøver å prate med noen.. takk for tips  

 

Ts 

Anonymkode: c29c5...a70

[AnonymBruker]

Ta han med til jordmor når karantenen er over. Si hva du opplever som vanskelig, at du er sliten osv. Jordmor kan også bistå med lavterskeltilbud på helsestasjonen. Ofte hjelper det at en annen snakker vett i hodet på dem enn en selv... skjønner godt at du er sliten og jeg hadde klikka om det var mannen min! 

Anonymkode: e81cc...297

[AnonymBruker]

Kan du ikke sove på dagen da siden du er 50% sykemeldt? Det har jeg gjort. Tar og mest ansvar for barnet vi har fra før med å stå opp hver morgen og andre ting. Nå rydder vi alltid opp etter middag og små rydding iløpet av dagen så blir ikke så kraftige tak omgangen der. Jeg vasker fremdeles alt tøy og bretter men vi har robot støvsuger så det hjelper mye med støvsugingen. 
jeg er og kanskje litt sta og tenker at en graviditet ikke er en unnskyldning for å gjøre mye mindre en før, jeg prøver så godt jeg kan å gjøre det samme som før men har sovnet et par ganger på sofaen. Er nå bare en uke til termin heldigvis..

 

tror ikke du kan forvente at mannen plutselig skal forandre seg i graviditeten. Hadde dere noen tanker rundt dette med nummer 2? Har han ikke stått opp med barnet før så er det nok ikke å forvente at det skjer noe drastisk denne gangen dessverre..

Anonymkode: 5f174...44d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja burde kanskje gjøre det.. føler jeg behøver å prate med noen.. takk for tips  

 

Ts 

Anonymkode: c29c5...a70

Lykke til! ♥️ Håper at alt blir bra

Anonymkode: 7ee7b...733