Har du gått fra å være troende til å ikke tro?

[Gjest Kirapoooo]

sicario skrev (8 minutter siden):

Da må man i tilfelle lese første mosebok/gamle testamentet som en eneste stor metafor.

 

Man kan tro at Gud skapte evolusjonen! At Gud skapte et stort smell.

[AnonymBruker]

sicario skrev (10 minutter siden):

Da må man i tilfelle lese første mosebok/gamle testamentet som en eneste stor metafor.

 

Både og.

Jeg tror premissene for livet på jorden endret seg under syndefallet. Død, lidelse og kampen om overlevelse kom inn i bildet. Derav "den sterkestes rett". Så jeg tror at evolusjon er reelt uten at jeg tenker at Gud skapte den. Jeg tror ikke at mennesket evolusjonerte fra apene, men at hver art har evolusjonert fra de eksemplarene som var der i begynnelsen.

 

Skapelsesberetningen er jo litt kul. Jeg tror mye har gått tapt i oversettelsen fra originalspråket. 

Gud sa: La det bli LYS. Og det ble LYS. Bang! Han så at lyset var godt. 

___

Gud skiller vann fra vann og lager en hvelving (luftrom). Ordet som ble oversatt til vann kan også bety kaos. Kanskje Gud rett og slett skapte en levelig boble midt i kaos. 

______

Gud skiller landmasser og hav. Gud skaper planter og trær.

______

Gud skaper solen, månen og stjerner. (Enig at denne virker litt merkelig rekkefølgemessig. Kanskje det betyr at det var her atmosfæren var klar nok til at disse kunne sees klar fra jorden?)

_________

Gud skaper fisker og fugler. Livet startet i havet, gjorde det ikke?

_______

Gud skaper dyr på land.

Gud skaper mennesket i sitt bildet. Vi er altså mini-skapere som er i stand til å tenke, være kreative, ta avgjørelser osv osv. Vi har moral. 

_________

Gud hviler

 

 

 

Anonymkode: 19ebe...b65

[AnonymBruker]

sicario skrev (1 time siden):

Regner med at du er innforstått med at vi er mange som vet at gud ikke fins, og at vi syntes synd i deg?

Jeg regner med at du er innforstått at vi og er mange som vet at Gud fins. Og vi synes syns på slike som deg som går i fortapelsen og er fordømt. Og si at Gud ikke fins er det samme som å si at luften ikke fins, bare fordi du ikke ser den. 

Anonymkode: de0e5...300

[Gjest Neocortex]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg regner med at du er innforstått at vi og er mange som vet at Gud fins. Og vi synes syns på slike som deg som går i fortapelsen og er fordømt. Og si at Gud ikke fins er det samme som å si at luften ikke fins, bare fordi du ikke ser den. 

Anonymkode: de0e5...300

Hvorfor er man fordømt så fort man ikke tror på Gud? Det er det konseptet som blir så galt. Tro på "snille" gud, eller brenn i helvete...

[Gjest Kirapoooo]

Neocortex skrev (13 minutter siden):

Hvorfor er man fordømt så fort man ikke tror på Gud? Det er det konseptet som blir så galt. Tro på "snille" gud, eller brenn i helvete...

Handler om at Gud er en høflig Gud, ikke at man skal til helvete. Du må lese deg opp. Mange er i forsvar når det gjelder kristendommen 

[Gjest Neocortex]

Kirapoooo skrev (22 minutter siden):

Handler om at Gud er en høflig Gud, ikke at man skal til helvete. Du må lese deg opp. Mange er i forsvar når det gjelder kristendommen 

Hvor kan jeg lese dette? 

[Gjest Kirapoooo]

Neocortex skrev (Akkurat nå):

Hvor kan jeg lese dette? 

Du kan ikke lese det noe sted,men du kan lese at helvete er for falne engler om du velger ryde det slik jeg tyder det.

 

[AnonymBruker]

Kirapoooo skrev (12 timer siden):

Handler om at Gud er en høflig Gud, ikke at man skal til helvete. Du må lese deg opp. Mange er i forsvar når det gjelder kristendommen 

Høflig? Hva mener du med det? Han har gode manerer, og ber folk dra til helvete på en vennlig måte?

Anonymkode: 946ca...ff4

[Trolltunge]

Ja. Jeg vokste opp i gladkristent miljø, og var aktiv i kirkekor og speider. Bestemor som leste barnebibel ved leggetid, og kristendom og å være kristen var selvfølgelig del av livet. 

Så leste jeg Bibelen fra perm til perm da jeg fikk min konfirmasjonsbibel, og det var det for å si det slik. Troen gikk i knas ved å lese selve grunnlaget troen er basert på.

Bibelen er en forferdelig bok. 

Jeg har senere lest Koranen, bare for å se om den er like fæl, siden mange hevder at islam er verre, men jeg må si at Bibelen vinner i å være verst. 

 

 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (10 timer siden):

Ja. Jeg vokste opp i gladkristent miljø, og var aktiv i kirkekor og speider. Bestemor som leste barnebibel ved leggetid, og kristendom og å være kristen var selvfølgelig del av livet. 

Så leste jeg Bibelen fra perm til perm da jeg fikk min konfirmasjonsbibel, og det var det for å si det slik. Troen gikk i knas ved å lese selve grunnlaget troen er basert på.

Bibelen er en forferdelig bok. 

Jeg har senere lest Koranen, bare for å se om den er like fæl, siden mange hevder at islam er verre, men jeg må si at Bibelen vinner i å være verst. 

 

 

Det er interessant! Samboer har en ganske lik opplevelse som deg, og har derfor lagt troen helt vekk.

så sitter jeg midt i det og prøver å finne ut av meg selv...

Det verste er egentlig at jeg føler livet er så tomt uten den rammen rundt som Gud er/gir...

Anonymkode: 7e6c3...7bc

[AnonymBruker]

Vokst opp i bedehusmiljø, ønsket veldig å tro men har aldri hatt frelsesvisshet. Så gikk jeg gjennom et forferdelig tap og religiøst traume, så nå tror jeg ikke i det hele tatt lenger og får angst av å være i kirkerommet eller bli forkynt for.

Anonymkode: d7560...1f8

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Det er interessant! Samboer har en ganske lik opplevelse som deg, og har derfor lagt troen helt vekk.

så sitter jeg midt i det og prøver å finne ut av meg selv...

Det verste er egentlig at jeg føler livet er så tomt uten den rammen rundt som Gud er/gir...

Anonymkode: 7e6c3...7bc

Kan ikke si at jeg føler på det. Mer at jeg er bevisst på at livet er her og nå, og ikke skal leves for noe gode som kommer etter livet. 

Jeg har ikke noe imot å gå i kirken. Tvertimot synes jeg fremdeles det er en fin ramme rundt viktige begivenheter i livet, og at det som trekkes frem i slike seremonier er allmenn klokskap og godhet, som ikke trenger tro på resten. 

Jeg tror fremdeles på det viktige ved klokskap og godhet.

[Gjest Lommerusk]

AnonymBruker skrev (På 6.5.2021 den 22.39):

Jeg er vokst opp med kristen bakgrunn. Ikke bare bakgrunn - kristendom har vært dominerende i mitt liv, inntil noen år siden. Da valgte jeg bort miljøet jeg hørte til. Etter det har tro, Gud og kristendom vært litt i dvale. Jeg har delvis lyst til å tro, delvis kjenner jeg ikke så mye «dragning mot Gud lengre. 

Det står jo at troen kommer av forkynnelsen, og jeg vet ikke om det er mangel på det som har gjort dette. Det ligger en slags skyldfølelse over det hele at jeg har latt meg sjøl gå fortapt.

 Er det noen her som har gått fra å ha en sterk tro og kanskje være aktiv i en kirke, til å forlate det helt? Eller som har hatt troen «i dvale» men deretter funnet Gud igjen?

Del gjerne dine erfaringer. Jeg er desperat 

Anonymkode: 7e6c3...7bc

Jeg har vokst opp i en veldig kristen familie. Bønn hver kveld før natta, helt fra jeg var bitte liten, til jeg flyttet ut. Søndagsskole, koraktivitet(når jeg ble større), ungdomsmøte hver fredag, ulike stevner var jeg også på, hadde da en sterk tro. Jeg tilhørte en menighet men følte ikke jeg passet inn. Menighetslivet ble etterhvert borte, fordi jeg følte meg som et utskudd. Jeg leste Bibelen perm til perm - og fant egentlig ut at det jeg hadde vokst opp med, å tro på Bibelen bokstavelig slik alt står, var feil for meg. Jeg kan ikke tro på alt som står i boka, av for meg, åpenbare grunner. Men, jeg tror på Gud. Jeg holder fast ved kristne verdier - og tror det finnes en god Gud. Bibelen blir for meg, mye fint, mye gode «retningslinjer» osv, men... også mye «vås». 
 

Dette var vel ikke helt svaret på spm ditt. Hva med å ta en samtale med en prest? Det kan du sikkert ha god nytte av  

[AnonymBruker]

Lommerusk skrev (1 time siden):

Jeg har vokst opp i en veldig kristen familie. Bønn hver kveld før natta, helt fra jeg var bitte liten, til jeg flyttet ut. Søndagsskole, koraktivitet(når jeg ble større), ungdomsmøte hver fredag, ulike stevner var jeg også på, hadde da en sterk tro. Jeg tilhørte en menighet men følte ikke jeg passet inn. Menighetslivet ble etterhvert borte, fordi jeg følte meg som et utskudd. Jeg leste Bibelen perm til perm - og fant egentlig ut at det jeg hadde vokst opp med, å tro på Bibelen bokstavelig slik alt står, var feil for meg. Jeg kan ikke tro på alt som står i boka, av for meg, åpenbare grunner. Men, jeg tror på Gud. Jeg holder fast ved kristne verdier - og tror det finnes en god Gud. Bibelen blir for meg, mye fint, mye gode «retningslinjer» osv, men... også mye «vås». 
 

Dette var vel ikke helt svaret på spm ditt. Hva med å ta en samtale med en prest? Det kan du sikkert ha god nytte av  

Har du hørt om å gå på den smale sti? Det blir vanskeligere og vanskeligere etterhvert som man blir eldre,og andre ting opptar livet. Man kan ikke velge det man liker i bibelen og overse andre ting.

Anonymkode: 66566...fde

[Gjest Lommerusk]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har du hørt om å gå på den smale sti? Det blir vanskeligere og vanskeligere etterhvert som man blir eldre,og andre ting opptar livet. Man kan ikke velge det man liker i bibelen og overse andre ting.

Anonymkode: 66566...fde

Man kan velge akkurat det man ønsker fordi man selv velger sin vei, og har bestemmelsesrett over seg selv  

[AnonymBruker]

Lommerusk skrev (10 minutter siden):

Man kan velge akkurat det man ønsker fordi man selv velger sin vei, og har bestemmelsesrett over seg selv  

Jeg tror ikke du har vokst opp i en kristen familie om du ikke klarer å forstå begrepet. Kveldsbønn og kor er ikke å være veldig kristen. Mange helt vanlig norske familier gjør også det. 

Kanskje du burde oppsøkt en annen menighet , det trenger ikke bety at du ikke hadde passet inn i alle.

Anonymkode: 66566...fde

[Gjest Lommerusk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror ikke du har vokst opp i en kristen familie om du ikke klarer å forstå begrepet. Kveldsbønn og kor er ikke å være veldig kristen. Mange helt vanlig norske familier gjør også det. 

Kanskje du burde oppsøkt en annen menighet , det trenger ikke bety at du ikke hadde passet inn i alle.

Anonymkode: 66566...fde

Det gjør ikke noe om du ikke tror det, «anonym»   Jeg var sterkt troende, og gikk på møter fast hver fredag og søndag, i tillegg til alle store kristne arrangementer både i Norge og utenlands. Men jeg trenger ikke overbevise deg. 
 

Jeg tror ikke på den måten lenger. Jeg tror på en Gud, men ikke bokstavelig på Bibelen. Men det er ikke meg tråden handler om.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.5.2021 den 22.39):

Jeg er vokst opp med kristen bakgrunn. Ikke bare bakgrunn - kristendom har vært dominerende i mitt liv, inntil noen år siden. Da valgte jeg bort miljøet jeg hørte til. Etter det har tro, Gud og kristendom vært litt i dvale. Jeg har delvis lyst til å tro, delvis kjenner jeg ikke så mye «dragning mot Gud lengre. 

Det står jo at troen kommer av forkynnelsen, og jeg vet ikke om det er mangel på det som har gjort dette. Det ligger en slags skyldfølelse over det hele at jeg har latt meg sjøl gå fortapt.

 Er det noen her som har gått fra å ha en sterk tro og kanskje være aktiv i en kirke, til å forlate det helt? Eller som har hatt troen «i dvale» men deretter funnet Gud igjen?

Del gjerne dine erfaringer. Jeg er desperat 

Anonymkode: 7e6c3...7bc

Jeg har aldri gått fra min tro, men jeg har kjent på sterk tvil i voksen alder. 

Noe av det viktigste for meg med å tro, er en følelse av trygghet. Jeg trenger ikke tro sterkt for å ta vare på den følelsen, for den er koblet med et slags håp. Et håp om at hvis det jeg tror på og lever etter er riktig, så vil ting gå bra, fordi Gud passer på oss. Jeg tror at du ikke trenger å være 100% sikker i din tro for å søke Gud. Jeg tenker at du kan søke etter Gud også om du ikke er helt sikker på om du tror eller ikke. Du må heller ikke gjøre alt en "perfekt" kristen gjør for å kjenne på håp og tro.

Håper det hjelper litt

Anonymkode: 2f86d...dba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har aldri gått fra min tro, men jeg har kjent på sterk tvil i voksen alder. 

Noe av det viktigste for meg med å tro, er en følelse av trygghet. Jeg trenger ikke tro sterkt for å ta vare på den følelsen, for den er koblet med et slags håp. Et håp om at hvis det jeg tror på og lever etter er riktig, så vil ting gå bra, fordi Gud passer på oss. Jeg tror at du ikke trenger å være 100% sikker i din tro for å søke Gud. Jeg tenker at du kan søke etter Gud også om du ikke er helt sikker på om du tror eller ikke. Du må heller ikke gjøre alt en "perfekt" kristen gjør for å kjenne på håp og tro.

Håper det hjelper litt

Anonymkode: 2f86d...dba

Dette! 

❤️ 

Anonymkode: ef267...3b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.5.2021 den 23.00):

Ja der sa du det - det er litt deprimerende😂 spesielt når familie og enkelte venner er så sterkt troende og har så mye trøst i troen sin. Også på at de vil møte igjen kjære familiemedlemmer som ble borte for tidlig, osv.

Anonymkode: 7e6c3...7bc

Selv om jeg også tror så kjenner jeg meg igjen, fordi min tro tidvis på sett og vis har vært svakere enn de jeg er glad i sin. Men som jeg har skrevet så kan man altså finne trøst i et mindre håp eller en tro fylt med mer tvil også. Så lenge det er en liten flamme så er det håp. 

Anonymkode: 2f86d...dba