Har du gått fra å være troende til å ikke tro?

[AnonymBruker]

De som går fra troende til ikke troende er enten de som har blitt opplært i et forvrengt konservativt bibelsk syn , eller de som kommer fra liksom-kristne hjem hvor bibelen blir tatt fullstendig bokstavelig. De som tar bibelen fullstendig bokstavelig er gjerne mennesker som mener de er født på ny. Gjerne eks narkomane eller alkoholikere som støtter seg til religionen. Tenker det er fint at belastede familier kan støtte seg til noe, og at barna får ta del i kristne verdier fremfor misbruk gjennom rus og alkohol.

Anonymkode: 54c6f...9bb

[AnonymBruker]

Jeg har vært i din situasjon, og svarer ut i fra egen erfaring. 

Jeg tror at alle mennesker trenger noe av åndelig art i livet sitt, og at når man mister det åndelige aspektet man hadde gjennom tro kan man føle seg fortapt.

Åndelighet kan være alt fra religion til å finne ro i naturen, i musikken, gjennom litteratur eller gjennom kontakt med andre mennesker som gir deg noe av åndelig gevinst. 

Finn ut hva som er riktig for deg.  Hvis troen er viktig bør du finne den retningen som passer deg.

For egen del har jeg holdt fast ved barnetroen, men min åndelighet ligger i musikken.

Anonymkode: 01740...8c4

[AnonymBruker]

Lommerusk skrev (På 12.5.2021 den 21.48):

Jeg har vokst opp i en veldig kristen familie. Bønn hver kveld før natta, helt fra jeg var bitte liten, til jeg flyttet ut. Søndagsskole, koraktivitet(når jeg ble større), ungdomsmøte hver fredag, ulike stevner var jeg også på, hadde da en sterk tro. Jeg tilhørte en menighet men følte ikke jeg passet inn. Menighetslivet ble etterhvert borte, fordi jeg følte meg som et utskudd. Jeg leste Bibelen perm til perm - og fant egentlig ut at det jeg hadde vokst opp med, å tro på Bibelen bokstavelig slik alt står, var feil for meg. Jeg kan ikke tro på alt som står i boka, av for meg, åpenbare grunner. Men, jeg tror på Gud. Jeg holder fast ved kristne verdier - og tror det finnes en god Gud. Bibelen blir for meg, mye fint, mye gode «retningslinjer» osv, men... også mye «vås». 
 

Dette var vel ikke helt svaret på spm ditt. Hva med å ta en samtale med en prest? Det kan du sikkert ha god nytte av  

Har du hatt samtale med prest? Jeg lurer faktisk på å gjøre det,men usikker på om jeg skal oppsøke en i den norske kirke eller en frimenighet.

Anonymkode: 02e8f...83a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.5.2021 den 22.39):

Jeg er vokst opp med kristen bakgrunn. Ikke bare bakgrunn - kristendom har vært dominerende i mitt liv, inntil noen år siden. Da valgte jeg bort miljøet jeg hørte til. Etter det har tro, Gud og kristendom vært litt i dvale. Jeg har delvis lyst til å tro, delvis kjenner jeg ikke så mye «dragning mot Gud lengre. 

Det står jo at troen kommer av forkynnelsen, og jeg vet ikke om det er mangel på det som har gjort dette. Det ligger en slags skyldfølelse over det hele at jeg har latt meg sjøl gå fortapt.

 Er det noen her som har gått fra å ha en sterk tro og kanskje være aktiv i en kirke, til å forlate det helt? Eller som har hatt troen «i dvale» men deretter funnet Gud igjen?

Del gjerne dine erfaringer. Jeg er desperat 

Anonymkode: 7e6c3...7bc

Ja, det vil jeg si.

Vokste ikke opp i religiøs familie - men på Sørlandet. Altså ganske vanlig med kristendom og pinsemenigheter.

Var ikke aktiv i menighet, men likevel troende. Mer type statskirke.

Vil si jeg ble mindre og mindre troende i 20 årene.

Det handler vel mer om at jeg ikke tror på den «guden» som det legges premiss om - type at alt skjer av en grunn osv.

Det er rett og slett for mye jævlig i denne verden.

Jeg har fortsatt godt forhold til statskirka og mye av verdiene derfra (ikke så annerledes humanisme generelt) - men faktisk tro som i kristen? Kan ikke si det.

Sliter med å eksempelvis be med overbevisning. Og om man kunne få gjennom noe som helst lurer jeg jo på hvorfor i helsikes babyer må drukne i middelhavet og blir voldtatt liksom.

Om det finnes en Gud vil jeg ikke være bekjent av en sånn verden. Da får det bare være. 

Anonymkode: 0f588...cbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, det vil jeg si.

Vokste ikke opp i religiøs familie - men på Sørlandet. Altså ganske vanlig med kristendom og pinsemenigheter.

Var ikke aktiv i menighet, men likevel troende. Mer type statskirke.

Vil si jeg ble mindre og mindre troende i 20 årene.

Det handler vel mer om at jeg ikke tror på den «guden» som det legges premiss om - type at alt skjer av en grunn osv.

Det er rett og slett for mye jævlig i denne verden.

Jeg har fortsatt godt forhold til statskirka og mye av verdiene derfra (ikke så annerledes humanisme generelt) - men faktisk tro som i kristen? Kan ikke si det.

Sliter med å eksempelvis be med overbevisning. Og om man kunne få gjennom noe som helst lurer jeg jo på hvorfor i helsikes babyer må drukne i middelhavet og blir voldtatt liksom.

Om det finnes en Gud vil jeg ikke være bekjent av en sånn verden. Da får det bare være. 

Anonymkode: 0f588...cbc

Tror du bør lese mer om dette.

Anonymkode: 02e8f...83a

[Gjest Lommerusk]

AnonymBruker skrev (På 22.5.2021 den 16.59):

Har du hatt samtale med prest? Jeg lurer faktisk på å gjøre det,men usikker på om jeg skal oppsøke en i den norske kirke eller en frimenighet.

Anonymkode: 02e8f...83a

Pratet med en pastor i pinsemenighet  

[AnonymBruker]

Lommerusk skrev (På 24.5.2021 den 19.40):

Pratet med en pastor i pinsemenighet  

Jeg trodde en pastor ikke hadde formell teologisk utdanning nemlig.

Anonymkode: 02e8f...83a

[Nathea]

Jeg klarer ikke helt å tro på noe. Da verden er så vond og vanskelig så vet jeg ikke hva jeg skal tro på. 

Jeg ønsker jeg hadde trodd på noe.🌸

[AnonymBruker]

Jeg hsr erfart gang på gang at bønn gir meg styrke til å håndtere livet bedre. 

Anonymkode: eb4ef...7df

[Gjest Lommerusk]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg trodde en pastor ikke hadde formell teologisk utdanning nemlig.

Anonymkode: 02e8f...83a

Pastor er ikke en beskyttet tittel og krever ikke utdannelse, men akkurat personen jeg pratet med hadde det  

[AnonymBruker]

Lommerusk skrev (8 timer siden):

Pastor er ikke en beskyttet tittel og krever ikke utdannelse, men akkurat personen jeg pratet med hadde det  

Kanskje jeg skulle oppsøkt en slik menighet å spurt om en samtale. Er det noen spesiell pinsemenighet du anbefaler? Som er troverdig og gir en samtale med god kvalitet? 

Anonymkode: 02e8f...83a