Har du gått fra å være troende til å ikke tro?

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med kristen bakgrunn. Ikke bare bakgrunn - kristendom har vært dominerende i mitt liv, inntil noen år siden. Da valgte jeg bort miljøet jeg hørte til. Etter det har tro, Gud og kristendom vært litt i dvale. Jeg har delvis lyst til å tro, delvis kjenner jeg ikke så mye «dragning mot Gud lengre. 

Det står jo at troen kommer av forkynnelsen, og jeg vet ikke om det er mangel på det som har gjort dette. Det ligger en slags skyldfølelse over det hele at jeg har latt meg sjøl gå fortapt.

 Er det noen her som har gått fra å ha en sterk tro og kanskje være aktiv i en kirke, til å forlate det helt? Eller som har hatt troen «i dvale» men deretter funnet Gud igjen?

Del gjerne dine erfaringer. Jeg er desperat 

Anonymkode: 7e6c3...7bc

[AnonymBruker]

Jeg trodde da jeg var yngre, føler troen forsvant fordi jeg ble klokere og ikke ble påvirket like lett som da jeg barn. Begynte å tenke selv og så andre og bedre forklaringer på ting og tang. Hva slags god gud skal drive og dømme folk til fortapelse for å ikke tro liksom? Man velger jo ikke selv hva man tror. Da tror jeg kanskje jeg hadde valgt å tro, fordi det virker så lett å leve i troen om at man møter alle igjen etter døden og er happy for alltid. Kan forstå at det er litt deprimerende å gå fra den tilstanden til å plutselig bli en helt vanlig dødelig...

Anonymkode: 8a0a0...7a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg trodde da jeg var yngre, føler troen forsvant fordi jeg ble klokere og ikke ble påvirket like lett som da jeg barn. Begynte å tenke selv og så andre og bedre forklaringer på ting og tang. Hva slags god gud skal drive og dømme folk til fortapelse for å ikke tro liksom? Man velger jo ikke selv hva man tror. Da tror jeg kanskje jeg hadde valgt å tro, fordi det virker så lett å leve i troen om at man møter alle igjen etter døden og er happy for alltid. Kan forstå at det er litt deprimerende å gå fra den tilstanden til å plutselig bli en helt vanlig dødelig...

Anonymkode: 8a0a0...7a0

Ja der sa du det - det er litt deprimerende😂 spesielt når familie og enkelte venner er så sterkt troende og har så mye trøst i troen sin. Også på at de vil møte igjen kjære familiemedlemmer som ble borte for tidlig, osv.

Anonymkode: 7e6c3...7bc

[AnonymBruker]

En periode var troen min lunken, men er blitt mye sterkere de siste årene. Kjenner at noe hjelper meg, står i en vanskelig situasjon. Er voksen dame. 

Anonymkode: eb4ef...7df

[AnonymBruker]

Eg var ikkje -truande lenge. Så fekk eg uventa hjelp frå oven ❤️ No trur eg veldig, men nektar å vera tilknytta noko særskild forsamling/menighet eller retning. 

Anonymkode: ef267...3b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg er vokst opp med kristen bakgrunn. Ikke bare bakgrunn - kristendom har vært dominerende i mitt liv, inntil noen år siden. Da valgte jeg bort miljøet jeg hørte til. Etter det har tro, Gud og kristendom vært litt i dvale. Jeg har delvis lyst til å tro, delvis kjenner jeg ikke så mye «dragning mot Gud lengre. 

Det står jo at troen kommer av forkynnelsen, og jeg vet ikke om det er mangel på det som har gjort dette. Det ligger en slags skyldfølelse over det hele at jeg har latt meg sjøl gå fortapt.

 Er det noen her som har gått fra å ha en sterk tro og kanskje være aktiv i en kirke, til å forlate det helt? Eller som har hatt troen «i dvale» men deretter funnet Gud igjen?

Del gjerne dine erfaringer. Jeg er desperat 

Anonymkode: 7e6c3...7bc

Du er allereie salva og Gud ønsker deg berre glede.

Sjekk ut "A course in Miracles". ☺️

Anonymkode: ef267...3b6

[AnonymBruker]

Jeg følte meg som den bortkomne sau i mange år men beholdt barnetroen. Men nå de siste årene har troen gått i en annen retning, bort fra den norske kirken, det føltes bare helt naturlig. Jeg er åpen og tror fortsatt på et liv etter døden. Men er Gud og den protestantiske kirken svaret på alt her i verden -nei, det tror jeg ikke! Jeg er lei av holdningen og dogmen om mennesket i sentrum. Jeg synes det er mye klokt i buddhismen, for eksempel, og i tanken på at alt er besjelet, ikke bare menneskene, men alt!

Anonymkode: 475c0...71a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg trodde da jeg var yngre, føler troen forsvant fordi jeg ble klokere og ikke ble påvirket like lett som da jeg barn. Begynte å tenke selv og så andre og bedre forklaringer på ting og tang. Hva slags god gud skal drive og dømme folk til fortapelse for å ikke tro liksom? Man velger jo ikke selv hva man tror. Da tror jeg kanskje jeg hadde valgt å tro, fordi det virker så lett å leve i troen om at man møter alle igjen etter døden og er happy for alltid. Kan forstå at det er litt deprimerende å gå fra den tilstanden til å plutselig bli en helt vanlig dødelig...

Anonymkode: 8a0a0...7a0

Dette var som om jeg skulle skrevet det selv. 

Anonymkode: 8a9bb...a0d

[Gjest Kirapoooo]

Anbefaler å begynne å lese små leseplaner i Bibel appen. Det kan kanskje lede deg på rett vei igjen.

Jeg tenker også du bør oppsøke en sunn menighet, som ikke er lik den du hadde tidligere, og som passer deg.

[AnonymBruker]

Kristenlivet kan gå opp og ned har jeg erfart. Jeg er nå kristen og frelst, som jeg ble i januar i fjor. Men jeg har gått igjennom vonde prøvelser i mellomtiden, og da kom jeg litt bort fra Gud og Jesus, men har kommet meg til dem igjen. Jeg har opplevd mye med Guds Ånd, så jeg vet Gud og Jesus og Den Hellige Ånd eksisterer og er over hele verden hele tiden. Det som har skjedd meg kan ikke ha skjedd hvis ikke Gud hadde fantes vet jeg. For bare Gud er i stand til alt som er umulig for oss mennesker. Jeg har tungetalen og er fantastisk å tale i tunger til Herren. Trist med alle som ikke vil tro på vår Gud og Jesus.

Anonymkode: de0e5...300

[Gjest Kirapoooo]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kristenlivet kan gå opp og ned har jeg erfart. Jeg er nå kristen og frelst, som jeg ble i januar i fjor. Men jeg har gått igjennom vonde prøvelser i mellomtiden, og da kom jeg litt bort fra Gud og Jesus, men har kommet meg til dem igjen. Jeg har opplevd mye med Guds Ånd, så jeg vet Gud og Jesus og Den Hellige Ånd eksisterer og er over hele verden hele tiden. Det som har skjedd meg kan ikke ha skjedd hvis ikke Gud hadde fantes vet jeg. For bare Gud er i stand til alt som er umulig for oss mennesker. Jeg har tungetalen og er fantastisk å tale i tunger til Herren. Trist med alle som ikke vil tro på vår Gud og Jesus.

Anonymkode: de0e5...300

Hvorfor sier du at du har tungetale? Hva med de som ikke har det? Tenker du at de ikke er frelst av Gud?

[sicario]

AnonymBruker skrev (På 6.5.2021 den 22.39):

Jeg er vokst opp med kristen bakgrunn. Ikke bare bakgrunn - kristendom har vært dominerende i mitt liv, inntil noen år siden. Da valgte jeg bort miljøet jeg hørte til. Etter det har tro, Gud og kristendom vært litt i dvale. Jeg har delvis lyst til å tro, delvis kjenner jeg ikke så mye «dragning mot Gud lengre. 

Det står jo at troen kommer av forkynnelsen, og jeg vet ikke om det er mangel på det som har gjort dette. Det ligger en slags skyldfølelse over det hele at jeg har latt meg sjøl gå fortapt.

 Er det noen her som har gått fra å ha en sterk tro og kanskje være aktiv i en kirke, til å forlate det helt? Eller som har hatt troen «i dvale» men deretter funnet Gud igjen?

Del gjerne dine erfaringer. Jeg er desperat 

Anonymkode: 7e6c3...7bc

Kan godt forstå at følelsen må være tung.

har møtt flere som kommer fra bakgrunn med oppvekst i relativt små, religiøse miljøet som frafaller troen når de flytter. Gjerne i forbindelse med studier/jobb. Man utvider den sosiale og intellektuelle sfæren sin. Man utvider rett og slett verdensforståelsen sin og innser at troen nettop ble opprettholdt i et ekkokammer av forkynnelse. 
 

For mange dette gjelder, føles det rett og slett som «å vokse opp» og innse at mye av det man har trodd på ikke har hold i den virkelige verden. Dette kan selvfølgelig oppleves tungt, men også frigjørende.

[AnonymBruker]

Kirapoooo skrev (5 minutter siden):

Hvorfor sier du at du har tungetale? Hva med de som ikke har det? Tenker du at de ikke er frelst av Gud?

Jeg har en gave og det er tungetalen, jeg kan tale et hemmelig språk som min ånd taler direkte til Gud. Jeg forstår ikke språket. Nei jeg tenker ikke at de som ikke har det ikke er frelst. Det fins mange gaver en kan få. vet om mange som er frelst som ikke har tungetalen. Jeg syns bare det er trist det er så mange som ikke tror på Gud og Jesus når jeg vet de fins. For jeg har opplved så mye som en ikke kan oppleve uten at Gud finnes. Bare Gud kan gjøre mirakler. 

Anonymkode: de0e5...300

[Gjest Neocortex]

Ble oppdratt med søndagsskole og full pakke. Så fort jeg lærte om Darwin og evolusjonsteorien sa jeg farvel til kristendommen, til min families store skrekk. Men er fortsatt mye lærdom å finne i kristendommen. 

Nå for tiden funderer jeg bare masse. Hvordan ting henger sammen, og hva som er meningen med alt. Funnet en personlig tolkning som gir meg en følelse av tilhørighet. Min kjæreste er katolsk. Jeg er agnostiker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.5.2021 den 22.39):

Jeg er vokst opp med kristen bakgrunn. Ikke bare bakgrunn - kristendom har vært dominerende i mitt liv, inntil noen år siden. Da valgte jeg bort miljøet jeg hørte til. Etter det har tro, Gud og kristendom vært litt i dvale. Jeg har delvis lyst til å tro, delvis kjenner jeg ikke så mye «dragning mot Gud lengre. 

Det står jo at troen kommer av forkynnelsen, og jeg vet ikke om det er mangel på det som har gjort dette. Det ligger en slags skyldfølelse over det hele at jeg har latt meg sjøl gå fortapt.

 Er det noen her som har gått fra å ha en sterk tro og kanskje være aktiv i en kirke, til å forlate det helt? Eller som har hatt troen «i dvale» men deretter funnet Gud igjen?

Del gjerne dine erfaringer. Jeg er desperat 

Anonymkode: 7e6c3...7bc

Jeg kjenner meg veldig igjen.

Men jeg trøster meg med at frelsen ikke er basert på følelser. Selv om Gud til tider kan føles veldig fjern, og jeg noen ganger tviler, vet jeg at valget jeg tok om å tro fortsatt gjelder - frem til dagen jeg eventuelt aktivt velger Gud bort. Jeg ser på det litt som å inngå et ekteskap. Selv om følelsene svinger, er du fremdeles gift, frem til dagen du eventuelt aktivt går inn for å skille deg. Det er lov til å tenke gjennom troen sin. Kanskje du kan dykke dypere inn i det. Lese litt om troforsvar. Anbefaler sangen "Rebel heart" av Lauren Daigle. Jeg kjenner meg igjen i mange av sangene hennes. Ting er ikke perfekt selv on man er kristen.

Anonymkode: 19ebe...b65

[AnonymBruker]

sicario skrev (4 minutter siden):

Kan godt forstå at følelsen må være tung.

har møtt flere som kommer fra bakgrunn med oppvekst i relativt små, religiøse miljøet som frafaller troen når de flytter. Gjerne i forbindelse med studier/jobb. Man utvider den sosiale og intellektuelle sfæren sin. Man utvider rett og slett verdensforståelsen sin og innser at troen nettop ble opprettholdt i et ekkokammer av forkynnelse. 
 

For mange dette gjelder, føles det rett og slett som «å vokse opp» og innse at mye av det man har trodd på ikke har hold i den virkelige verden. Dette kan selvfølgelig oppleves tungt, men også frigjørende.

Jeg hadde liten tro før på Gud, men så viste Gud meg et mirakel og jeg ble frelst. Så jeg har fått det mye bedre med å være frelst enn ikke frelst. Trist for dere som ikke tror.

Anonymkode: de0e5...300

[sicario]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde liten tro før på Gud, men så viste Gud meg et mirakel og jeg ble frelst. Så jeg har fått det mye bedre med å være frelst enn ikke frelst. Trist for dere som ikke tror.

Anonymkode: de0e5...300

Så bra for deg 😊

hvorfor er det trist for meg å ikke tro?

jeg syntes motsatt. At det er trist at ellers intellektuelle mennesker tror.

[sicario]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

JJeg syns bare det er trist det er så mange som ikke tror på Gud og Jesus når jeg vet de fins. . 

Anonymkode: de0e5...300

Regner med at du er innforstått med at vi er mange som vet at gud ikke fins, og at vi syntes synd i deg?

[Gjest Kirapoooo]

Neocortex skrev (7 minutter siden):

Ble oppdratt med søndagsskole og full pakke. Så fort jeg lærte om Darwin og evolusjonsteorien sa jeg farvel til kristendommen, til min families store skrekk. Men er fortsatt mye lærdom å finne i kristendommen. 

Nå for tiden funderer jeg bare masse. Hvordan ting henger sammen, og hva som er meningen med alt. Funnet en personlig tolkning som gir meg en følelse av tilhørighet. Min kjæreste er katolsk. Jeg er agnostiker.

De fleste kristne tror naturligvis også på evolusjon 

[sicario]

Kirapoooo skrev (5 minutter siden):

De fleste kristne tror naturligvis også på evolusjon 

Da må man i tilfelle lese første mosebok/gamle testamentet som en eneste stor metafor.