Gjest Gjest igjen Skrevet 3. september 2005 #1 Skrevet 3. september 2005 Jeg har vært sammen med typen i litt over 3 mnd og fra dag 1har vi vært sammen hvert sekund. Vi har stort sett hatt felles økonomi osv... De siste ukene har vi virkelig gått hverandre på nervene og irritert oss over hverandre og han sa at vi skulle være litt fra hverandre og ikke seeshele tiden. Jeg er helt enig, men føler meg alikevel usikker. Noe han ikke skjønner. Han sier jeg ikke har noe å bekymre meg over, men som jenter flest overanalyserer jeg jo alt som blir sagt og gjort. Jeg føler at dette er steget før det blir slutt. Har sagt dette til han og han sier at det er jo ikke det. Men har blir lurt uttallige ganger før og sliter medå tro på det. I går begynte han å bli sm¨å irritert igjen. I dag tidlig spurte jeg om han ville holde rundt meg, så sa at han ikke orket fordi han måtte så inmari på do Så sa jeg ok..., så hisser han seg litt opp og sier at han har jo holdt rundt meg i hele natt.., jeg bare slapp av, begynner å å bli lei igjen?? Og da blir han ihvertfall forbanna. Jeg er redd for at min usikkerhet er det som kommer til å ødelegge forholdet. Vi snakket på tlf litt senere så sa at han blir sur fordi jeg er så usikker, men sagt er sagt og gjort er gjort. Skrev meld nå at ynnskyld for at jeg overreagerte. Jeg sliter med dette og det ser ut tikl å plage vettet av han HJELP
Gjest trådstarteren Skrevet 3. september 2005 #2 Skrevet 3. september 2005 Når jeg leser dette selv høres det ut som jeg er gal og kjæresten min er verdens fineste fyr. Det hjalp nok litt bare å skrive det ned og lese det selv...
~sikka~ Skrevet 3. september 2005 #3 Skrevet 3. september 2005 Kan ofte hjelpe å prøve å se seg selv fra utsiden. Eller å prøve å se det fra partneren sin side også.
Ellisiv Skrevet 3. september 2005 #4 Skrevet 3. september 2005 Ro litt ned før du "kveler" han og skremmer han vekk. Det er slitsomt for den andre parten hvis du hele tiden må ha bekreftelser fra han. Hvorfor vært usikker når det er deg han har valgt? Det kan bli litt mye å være i lag hele tiden! det er viktig å være for seg selv og dyrke sine egne interesser også, selv midt oppi forelskelsen.
Gjest Embla s Skrevet 3. september 2005 #5 Skrevet 3. september 2005 Å holde rundt hverandre hvert sekund, er heller ingen garanti for at det aldri skal ta slutt. Du må prøve å gi slipp på noe av kontrollen. Du kan ikke gardere deg mot alt, og du kan ikke kontrollere alt. Også må du huske på at et samliv har godt av litt input utenfra. Det er sunt å oppleve ting på hver sin kant, det er godt å føle at man savner hverandre, det er bra å glede seg til å treffes, og det er en deilig følelse når man kan tenke: "Dette gleder jeg meg til å dele/fortelle kjæresten min"! Sjangsen for at han (eller du!) skal gå alvorlig lei er nok større hvis dere tilbringer hvert sekund sammen. I allefall hvis den ene signaliserer at det er litt kvelende..
Cata Skrevet 3. september 2005 #6 Skrevet 3. september 2005 Trekk pusten dypt og gå deg en tur. Eller meld deg på et treningssenter (hvis du ikke alt går på ett), eller gå på kino med en venninne, eller gå bort og drikk kaffe (te?) med en venninne. Du må rett og slett lære deg å gi litt slipp. Menn (og forsåvidt de fleste kvinner) blir litt klaustrofobiske når det blir så tett som det du beskriver. Og da er sjansen større for at den parten som blir holdt fast stikker i panikk. Det å gjøre "dine ting" alene kommer helt sikkert til å føles grusomt for deg i starten, men det vil bli bedre når du får litt trening. Og tenk så mye bedre dere får det sammen når han ikke prøver å skape avstand og du blir tryggere på både deg selv og ham.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå