4 åring som tøyer grenser, tips!!!

[AnonymBruker]

Han blir 5 i år, og har en lillebror på 2 år. Dette startet da lillebror ble født. Så jeg skjønner at det er en kopling. Synes bare det er så utrolig vanskelig og håndtere! Storebror "Ola" er verdens snilleste og empatiske gutt, og det er ingen spesielle utfordringer med han ellers. Men her hjemme.. Altså.. I sta for eksempel, så sto han i dusjen. Jeg skulle bare ned å hente en boxer til han, og når jeg kommer opp, 30 sekunder etter hadde han rukket å gå ut av dusjen, ta en tusj (som jeg ikke aner hvor kom fra), og tegnet på veggen på badet. Han har gjort dette før, og vi har snakket om dette mange ganger. Men han sier bare jada mamma, jeg skal ikke gjøre det igjen. Men det gjør han jo! Og på dagen i dag (planleggingsdag i barnehagen), så tømte han alle lekekassene sine på gulvet. Helt greit det, men da har vi en avtale om at man rydder etter seg før det er kvelden. Han nektet å rydde, så han fikk time out i trappa. Nektet fremdeles å rydde, og måtte legge seg FØR lillebror i dag. Da svarte han bare " ja, men det skal bli godt å legge seg, så det går fint!".  Samme dagen spyttet han på storebroren sin. Jeg snakket med han om dette, og sa jeg var skuffet over oppførselen hans i dag. Nå hører jeg han på babycallen at han ligger og synger og har det veldig fint inne på rommet sitt. 

Han svarer alltid veldig høffelig og blir aldri sint når vi snakker til han. Det virker som det går inn, men det gjør det ikke. Det virker bare som at han ikke bryr seg, og gidder ikke høre på oss. Uansett hva vi "truer" med ( eksempler: da får ikke du is, da må du legge deg tidlig eller da blir det ikke lørdagsgodt på deg), så har han alltid et lurt svar, som "nei, da får jeg ikke godteri da. Men neste lørdag får jeg!" Hvordan håndterer man dette? Er vi ikke strenge nok? Handler dette kun om oppmerksomhet? Han er oftest i fokus av alle, han er den lille showmannen i familien, og elsker oppmerksomhet.  Og det står ikke på kyss, klem og kos heller. Men altså.. hvordan gjør vi dette?? Føler meg helt ubrukelig med han. 

Anonymkode: 6a52b...1e6

[Uglems]

Hei, jeg skjønner godt at det er vanskelig. Fireåringen vår har nettop blitt storesøster, og.. Hun fylte fire samtidig. Har hørt det er en utfordrende alder. 

Kan du fortelle hvorfor du bruker time out? Jeg legger også merke til at du bruker det å legge seg som en "straff". Og truslene du kommer med om at han ikke får is, godteri osv.. Er de relevante med den uønskede handlingen? 

Med tusjen hadde jeg bedt ham om å vaske det bort (så godt han kan, så tar du resten etter han har lagt seg) 

Om han ikke rydder opp etter seg, setter du bort lekene i en uke (med advarsel, og vær konsekvent) Bruk gjerne kalender for å gi begrep om tiden. Neste gang det skjer, øker du lengden. 

Naturlig konsekvenser er ofte mye bedre. Feks tuller han mye med kveldsstell, kan du si at dere ikke rekker å lese bok på sengen hvis han skal bruke tid på å tulle.

Ikke bruk ting som skal være koselig som senga og rommet som straff. 

Tusjer han ned veggen, må han enten vaske det bort, eller legg vekk tusjene. 

Lager han et helvete før dere skal noe gøy, si at du ikke lenger har lyst til å dra. (skjerper han seg, drar dere). 

Men kom med klare og konkrete forventninger, skryt konkret av ham. Han er fortsatt liten, og trenger at du ser ham selvom han kanskje føler seg oversett. 

Idag skal vi dra på cafe, kanskje du kan hjelpe lillebroren din å velge noen gode kaker? 

Nå er det snart leggetid, skal vi se hvor fort du greier å legge lekene tilbake i denne kassa? (rydd opp hjelper ikke, de trenger det inn med teskje). Si ifra at du hjelper ham om han blir sliten (det blir de aldri etter denne motivasjonen). 

 

 

[AnonymBruker]

Uglems skrev (1 time siden):

Hei, jeg skjønner godt at det er vanskelig. Fireåringen vår har nettop blitt storesøster, og.. Hun fylte fire samtidig. Har hørt det er en utfordrende alder. 

Kan du fortelle hvorfor du bruker time out? Jeg legger også merke til at du bruker det å legge seg som en "straff". Og truslene du kommer med om at han ikke får is, godteri osv.. Er de relevante med den uønskede handlingen? 

Med tusjen hadde jeg bedt ham om å vaske det bort (så godt han kan, så tar du resten etter han har lagt seg) 

Om han ikke rydder opp etter seg, setter du bort lekene i en uke (med advarsel, og vær konsekvent) Bruk gjerne kalender for å gi begrep om tiden. Neste gang det skjer, øker du lengden. 

Naturlig konsekvenser er ofte mye bedre. Feks tuller han mye med kveldsstell, kan du si at dere ikke rekker å lese bok på sengen hvis han skal bruke tid på å tulle.

Ikke bruk ting som skal være koselig som senga og rommet som straff. 

Tusjer han ned veggen, må han enten vaske det bort, eller legg vekk tusjene. 

Lager han et helvete før dere skal noe gøy, si at du ikke lenger har lyst til å dra. (skjerper han seg, drar dere). 

Men kom med klare og konkrete forventninger, skryt konkret av ham. Han er fortsatt liten, og trenger at du ser ham selvom han kanskje føler seg oversett. 

Idag skal vi dra på cafe, kanskje du kan hjelpe lillebroren din å velge noen gode kaker? 

Nå er det snart leggetid, skal vi se hvor fort du greier å legge lekene tilbake i denne kassa? (rydd opp hjelper ikke, de trenger det inn med teskje). Si ifra at du hjelper ham om han blir sliten (det blir de aldri etter denne motivasjonen). 

 

 

Hei! Takk for utfyllende svar! 

Vi bruker time out fordi sist vi fikk tips til sånt var det dette som var i "vinden". Dette med å ta barnet ut av situasjonen, og la barnet ha time out like mange minutter som de er år. Men dette fungerer egentlig veldig dårlig, og vi føler oss bare rådville i hele situasjonen. Eldstemann hadde vi ikke slike utfordringer med, men han hadde heller ingen å konkurrere med før han ble ganske stor. 

Når vi sier han må legge seg tidlig, som i kveld så er vi nok litt tomme for ideer om hva som har effekt så han skjønner alvoret. Rommet hans har aldri blitt brukt som time out. "truslene" vi kommer med er sjeldent relevant, og det er her jeg trenger noen gode råd. For dette funker heller ikke. (Etter jeg skrev innlegget, fant mannen og jeg en is i papir, gjemt under sofaen. Så han har også stått opp mens jeg la yngste og mannen var ute i hagen, hentet stolen og prøvd å spise en is... altså..) 

Dette med å sette bort lekene, skal jeg ta med videre. Den må prøves. Har du tips til hva vi kan gjøre når han spytter/ plager storebroren sin? Det er veeeldig ofte, men bare når vi voksne ikke ser.. 

Tusjene ble ryddet bort i flere måneder, og tatt frem igjen. Så var det påen igjen med en gang. 

Har også forsøkt alle kunstens regler å få han til å rydde enkelte ganger. Men han er like sta. 

Anonymkode: 6a52b...1e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hei! Takk for utfyllende svar! 

Vi bruker time out fordi sist vi fikk tips til sånt var det dette som var i "vinden". Dette med å ta barnet ut av situasjonen, og la barnet ha time out like mange minutter som de er år. Men dette fungerer egentlig veldig dårlig, og vi føler oss bare rådville i hele situasjonen. Eldstemann hadde vi ikke slike utfordringer med, men han hadde heller ingen å konkurrere med før han ble ganske stor. 

Når vi sier han må legge seg tidlig, som i kveld så er vi nok litt tomme for ideer om hva som har effekt så han skjønner alvoret. Rommet hans har aldri blitt brukt som time out. "truslene" vi kommer med er sjeldent relevant, og det er her jeg trenger noen gode råd. For dette funker heller ikke. (Etter jeg skrev innlegget, fant mannen og jeg en is i papir, gjemt under sofaen. Så han har også stått opp mens jeg la yngste og mannen var ute i hagen, hentet stolen og prøvd å spise en is... altså..) 

Dette med å sette bort lekene, skal jeg ta med videre. Den må prøves. Har du tips til hva vi kan gjøre når han spytter/ plager storebroren sin? Det er veeeldig ofte, men bare når vi voksne ikke ser.. 

Tusjene ble ryddet bort i flere måneder, og tatt frem igjen. Så var det påen igjen med en gang. 

Har også forsøkt alle kunstens regler å få han til å rydde enkelte ganger. Men han er like sta. 

Anonymkode: 6a52b...1e6

Time in eller en til en tid kan ofte fungere på rampete oppførsel. De vil ofte bli sett og se din reaksjon. De trenger å fylle opp begeret med oppmerksomhet de også😊 en til en tid kan brukes forebyggende. Er skaden allerede skjedd kan du fortelle barnet hva som konkret ikke er greit og hva du vil at barnet skal gjøre istedet. "Nå hørte ikke du på meg da jeg sa du skulle rydde opp lekene dine/nå bråker du selvom jeg har sagt at du skal bruke innestemme, nå vil jeg at du setter deg på sofaen og slapper av litt/ leker med noe annet" 

Plager han lillebroren sin ville jeg kanskje gjort det slik 

Forebyggende: la storebror være den som kommer med gledesbringende beskjeder til lillebror (kom, nå skal vi spise lørdagsgodt/gjett hva vi skal gjøre etterpå). Da får storebror en rolle, og han får være den som gir beskjeden. 

Har skaden skjedd: fortell hvorfor det ikke er greit å spytte på lillebror (det er stygt å spytte, tenk om han spyttet på deg, hva ville du følt). Viser han forståelse og anger, godta det. Er han ramp eller ikke viser tegn til anger og forståelse/er frekk, fortell at du må passe på ham til han sier unnskyld til lillebror. Da må han være med deg overalt. 

Men altså, det er barn, vi blir frustrerte over de negative tingene og glemmer fort alt det nydelige de gjør. Feks idag har det vært en superfin dag, og rett etter jeg postet det første her, skulle vi ta kveldstellet og ungen presterte å tisse siste skvetten på gulvet mens hun gliste meg i ansiktet.... 🙃 Hun måtte vaske det vekk. 

Dette fikser du ❤️  det er ikke lett å alltid gjøre det riktige i alle situasjoner, og noen ganger står man der og er helt rådvill, så blir man gjerne sint, jeg blir i hvertfall det for man er sliten sjøl. 

Gå inn i situasjoner ved at du er forberedt på katastrofe. Kommer katastrofen som en overraskelse, så lat som om noen ser på, så behersker du deg mer. (jeg later som at barnevernet er på besøk... 😂) 

Anonymkode: 45abe...58d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Time in eller en til en tid kan ofte fungere på rampete oppførsel. De vil ofte bli sett og se din reaksjon. De trenger å fylle opp begeret med oppmerksomhet de også😊 en til en tid kan brukes forebyggende. Er skaden allerede skjedd kan du fortelle barnet hva som konkret ikke er greit og hva du vil at barnet skal gjøre istedet. "Nå hørte ikke du på meg da jeg sa du skulle rydde opp lekene dine/nå bråker du selvom jeg har sagt at du skal bruke innestemme, nå vil jeg at du setter deg på sofaen og slapper av litt/ leker med noe annet" 

Plager han lillebroren sin ville jeg kanskje gjort det slik 

Forebyggende: la storebror være den som kommer med gledesbringende beskjeder til lillebror (kom, nå skal vi spise lørdagsgodt/gjett hva vi skal gjøre etterpå). Da får storebror en rolle, og han får være den som gir beskjeden. 

Har skaden skjedd: fortell hvorfor det ikke er greit å spytte på lillebror (det er stygt å spytte, tenk om han spyttet på deg, hva ville du følt). Viser han forståelse og anger, godta det. Er han ramp eller ikke viser tegn til anger og forståelse/er frekk, fortell at du må passe på ham til han sier unnskyld til lillebror. Da må han være med deg overalt. 

Men altså, det er barn, vi blir frustrerte over de negative tingene og glemmer fort alt det nydelige de gjør. Feks idag har det vært en superfin dag, og rett etter jeg postet det første her, skulle vi ta kveldstellet og ungen presterte å tisse siste skvetten på gulvet mens hun gliste meg i ansiktet.... 🙃 Hun måtte vaske det vekk. 

Dette fikser du ❤️  det er ikke lett å alltid gjøre det riktige i alle situasjoner, og noen ganger står man der og er helt rådvill, så blir man gjerne sint, jeg blir i hvertfall det for man er sliten sjøl. 

Gå inn i situasjoner ved at du er forberedt på katastrofe. Kommer katastrofen som en overraskelse, så lat som om noen ser på, så behersker du deg mer. (jeg later som at barnevernet er på besøk... 😂) 

Anonymkode: 45abe...58d

Tusen takk for svar! Det er fint å høre hvordan dere andre gjør ting. Og også veldig godt å høre at vi fler:P Dette med at jeg må passe på han til han sier unnskyld, kan nok fungere:P Selv om han ofte sier unnskyld uten anger.. 

Anonymkode: 6a52b...1e6

[bib_84]

Min erfaring med min eldste på seks år er at den type oppførsel ofte kommer som et uttrykk for noe, og for han her er det som regel at han har blitt «sett» for lite i det siste. Han hadde spesielt en ille periode da han ble storebror som treåring.

Det er sjelden én enkel løsning, men for oss hjalp det å øke kvalitetstid sammen med ham én til én, samt å slutte med konsekvenser som enten ikke var relevante eller var misbruk av makt. For eksempel så hjalp det ikke i lengden å true med å fjerne lørdagsgodt når han oppførte seg ufyselig på en torsdag. Det hjalp heller ikke i lengden å holde ham fast for å roe ham ned når han ble fysisk/voldelig. (Noen ganger må man holde fast for å unngå at han skader seg selv eller andre selvsagt, mener å holde fast for å statuere ett eksempel)

For «se» ham bedre passet jeg på å ta mange små time-outs sammen med ham i løpet av en dag. Det var altså ikke sånn at vi satte av masse tid til å dra på kino eller gjøre sånne store aktiviteter, men mer at jeg satte meg ned sammen med ham og virkelig interesserte meg for hva han gjorde. «Bygger du Lego? Så gøy, hva er det du lager?» «Får jeg være med deg å sparke fotball i hagen? Du er så god, kanskje du kan lære meg litt?» Jeg forsøkte å vise at han var viktig for meg, og at han var betydningsfull i seg selv, for tidligere tror jeg han ofte hadde følelsen av å bare være «i veien» i en stresset hverdag som handlet om at vi foreldre måtte lage middag og passe på lillebror.

Når han hadde et sinneutbrudd eller at han oppførte seg dårlig/gjorde noe ulovlig fant jeg ut at det var ikke så viktig hva vi gjorde der og da, men at det hjalp å ha en samtale i etterkant når situasjonen hadde roet seg. Det behøver heller ikke være en halvtimes langt foredrag, men mer bare å konstantere at «dette ble dumt, hva kan vi gjøre for å unngå at det skjer igjen?».

Og trøst dere med at det er en periode, nesten uansett hva dere gjør/ikke gjør så vil det mest sannsynlig gå over ❤️😄

 

[AnonymBruker]

bib_84 skrev (4 minutter siden):

Min erfaring med min eldste på seks år er at den type oppførsel ofte kommer som et uttrykk for noe, og for han her er det som regel at han har blitt «sett» for lite i det siste. Han hadde spesielt en ille periode da han ble storebror som treåring.

Det er sjelden én enkel løsning, men for oss hjalp det å øke kvalitetstid sammen med ham én til én, samt å slutte med konsekvenser som enten ikke var relevante eller var misbruk av makt. For eksempel så hjalp det ikke i lengden å true med å fjerne lørdagsgodt når han oppførte seg ufyselig på en torsdag. Det hjalp heller ikke i lengden å holde ham fast for å roe ham ned når han ble fysisk/voldelig. (Noen ganger må man holde fast for å unngå at han skader seg selv eller andre selvsagt, mener å holde fast for å statuere ett eksempel)

For «se» ham bedre passet jeg på å ta mange små time-outs sammen med ham i løpet av en dag. Det var altså ikke sånn at vi satte av masse tid til å dra på kino eller gjøre sånne store aktiviteter, men mer at jeg satte meg ned sammen med ham og virkelig interesserte meg for hva han gjorde. «Bygger du Lego? Så gøy, hva er det du lager?» «Får jeg være med deg å sparke fotball i hagen? Du er så god, kanskje du kan lære meg litt?» Jeg forsøkte å vise at han var viktig for meg, og at han var betydningsfull i seg selv, for tidligere tror jeg han ofte hadde følelsen av å bare være «i veien» i en stresset hverdag som handlet om at vi foreldre måtte lage middag og passe på lillebror.

Når han hadde et sinneutbrudd eller at han oppførte seg dårlig/gjorde noe ulovlig fant jeg ut at det var ikke så viktig hva vi gjorde der og da, men at det hjalp å ha en samtale i etterkant når situasjonen hadde roet seg. Det behøver heller ikke være en halvtimes langt foredrag, men mer bare å konstantere at «dette ble dumt, hva kan vi gjøre for å unngå at det skjer igjen?».

Og trøst dere med at det er en periode, nesten uansett hva dere gjør/ikke gjør så vil det mest sannsynlig gå over ❤️😄

 

Signerer denne 💖 godt skrevet 

Anonymkode: 45abe...58d

[AnonymBruker]

bib_84 skrev (4 minutter siden):

Min erfaring med min eldste på seks år er at den type oppførsel ofte kommer som et uttrykk for noe, og for han her er det som regel at han har blitt «sett» for lite i det siste. Han hadde spesielt en ille periode da han ble storebror som treåring.

Det er sjelden én enkel løsning, men for oss hjalp det å øke kvalitetstid sammen med ham én til én, samt å slutte med konsekvenser som enten ikke var relevante eller var misbruk av makt. For eksempel så hjalp det ikke i lengden å true med å fjerne lørdagsgodt når han oppførte seg ufyselig på en torsdag. Det hjalp heller ikke i lengden å holde ham fast for å roe ham ned når han ble fysisk/voldelig. (Noen ganger må man holde fast for å unngå at han skader seg selv eller andre selvsagt, mener å holde fast for å statuere ett eksempel)

For «se» ham bedre passet jeg på å ta mange små time-outs sammen med ham i løpet av en dag. Det var altså ikke sånn at vi satte av masse tid til å dra på kino eller gjøre sånne store aktiviteter, men mer at jeg satte meg ned sammen med ham og virkelig interesserte meg for hva han gjorde. «Bygger du Lego? Så gøy, hva er det du lager?» «Får jeg være med deg å sparke fotball i hagen? Du er så god, kanskje du kan lære meg litt?» Jeg forsøkte å vise at han var viktig for meg, og at han var betydningsfull i seg selv, for tidligere tror jeg han ofte hadde følelsen av å bare være «i veien» i en stresset hverdag som handlet om at vi foreldre måtte lage middag og passe på lillebror.

Når han hadde et sinneutbrudd eller at han oppførte seg dårlig/gjorde noe ulovlig fant jeg ut at det var ikke så viktig hva vi gjorde der og da, men at det hjalp å ha en samtale i etterkant når situasjonen hadde roet seg. Det behøver heller ikke være en halvtimes langt foredrag, men mer bare å konstantere at «dette ble dumt, hva kan vi gjøre for å unngå at det skjer igjen?».

Og trøst dere med at det er en periode, nesten uansett hva dere gjør/ikke gjør så vil det mest sannsynlig gå over ❤️😄

 

Tusen takk! Dette kan jeg egentlig kjenne litt igjen. Dette skjer som regel når vi er hjemme flere dager etter hverandre og det ikke skjer noe (typisk koronatid), så blir det til at han trenger mer av oss i hverdagen, og det har vi merket. Tenker også nå, etter det du skrev at han blir "sånn" når vi har avvist han ved flere anledninger i løpet av en dag. Så vi kan nok være flinkere til å forebygge. 

Anonymkode: 6a52b...1e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tusen takk for svar! Det er fint å høre hvordan dere andre gjør ting. Og også veldig godt å høre at vi fler:P Dette med at jeg må passe på han til han sier unnskyld, kan nok fungere:P Selv om han ofte sier unnskyld uten anger.. 

Anonymkode: 6a52b...1e6

Bare koselig 😊 den andre brukeren som svarer deg her har utrolig gode råd og mye rett i det hun sier. Minner veldig om fireåringen vår også. 

De gjør jo ofte slike ting fordi de er redd for å miste kjærlighet. De tester oss og får "det bekreftet" at de bare er i veien, ved at vi kjefter og lager enda mer negativitet. 

Ja, gi relevante konsekvenser innen kort tid, men på en rolig og trygg måte. Vær kjærlig, god og inkluderende og interessert 😊

Anonymkode: 45abe...58d

[AnonymBruker]

Du bør slutte med straff, som skammekroken (sitte i trappa), tidlig legging (??!!), nekte is og alt det der. Du ser jo at det ikke funker?? Straff er en ganske utdatert metode. Kall det gjerne konsekvenser men det du beskriver ER straff og overhodet ikke relevante konsekvenser. Konsekvensen av å tegne på veggen er å vaske den. Konsekvensen av å ikke rydde er at det forblir rotete, kanskje at man ikke får tid til noe annet fordi det ikke er ryddet, men å gå å legge seg er hvertfall ikke relevant. Noen ganger bør man kanskje la kampen ligge litt og heller plukke opp tråden etterpå. 

Fireåringer er ekstremt umodne, de handler på impuls. Dypt inne i hjernen vet de kanskje bedre, men de klarer ikke plukke det frem i gjerningsøyeblikket. 

Trusler og straff og du spør om dere ikke er strenge nok? Dere er på helt feil spor og forstår ikke barnet deres. Et COS-kurs via helsestasjonen kan kanskje være en idé? 

Anonymkode: 73619...989

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du bør slutte med straff, som skammekroken (sitte i trappa), tidlig legging (??!!), nekte is og alt det der. Du ser jo at det ikke funker?? Straff er en ganske utdatert metode. Kall det gjerne konsekvenser men det du beskriver ER straff og overhodet ikke relevante konsekvenser. Konsekvensen av å tegne på veggen er å vaske den. Konsekvensen av å ikke rydde er at det forblir rotete, kanskje at man ikke får tid til noe annet fordi det ikke er ryddet, men å gå å legge seg er hvertfall ikke relevant. Noen ganger bør man kanskje la kampen ligge litt og heller plukke opp tråden etterpå. 

Fireåringer er ekstremt umodne, de handler på impuls. Dypt inne i hjernen vet de kanskje bedre, men de klarer ikke plukke det frem i gjerningsøyeblikket. 

Trusler og straff og du spør om dere ikke er strenge nok? Dere er på helt feil spor og forstår ikke barnet deres. Et COS-kurs via helsestasjonen kan kanskje være en idé? 

Anonymkode: 73619...989

Enig med du. 👍 Barn husker straff de har fått når de blir eldre. Det kan slå negativt tilbake når de blir ungdom og voksne , spesielt hvis straffen er urimelig, eller veldig treffende. Men også hvis straffen ikke er urimelig, fordi barnet skjønner ikke forskjellen på rimelig ogg urimelig straff og de husker bare ubehaget. Best å la være 🐷

 

 

Anonymkode: e224c...9b0

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han blir 5 i år, og har en lillebror på 2 år. Dette startet da lillebror ble født. Så jeg skjønner at det er en kopling. Synes bare det er så utrolig vanskelig og håndtere! Storebror "Ola" er verdens snilleste og empatiske gutt, og det er ingen spesielle utfordringer med han ellers. Men her hjemme.. Altså.. I sta for eksempel, så sto han i dusjen. Jeg skulle bare ned å hente en boxer til han, og når jeg kommer opp, 30 sekunder etter hadde han rukket å gå ut av dusjen, ta en tusj (som jeg ikke aner hvor kom fra), og tegnet på veggen på badet. Han har gjort dette før, og vi har snakket om dette mange ganger. Men han sier bare jada mamma, jeg skal ikke gjøre det igjen. Men det gjør han jo! Og på dagen i dag (planleggingsdag i barnehagen), så tømte han alle lekekassene sine på gulvet. Helt greit det, men da har vi en avtale om at man rydder etter seg før det er kvelden. Han nektet å rydde, så han fikk time out i trappa. Nektet fremdeles å rydde, og måtte legge seg FØR lillebror i dag. Da svarte han bare " ja, men det skal bli godt å legge seg, så det går fint!".  Samme dagen spyttet han på storebroren sin. Jeg snakket med han om dette, og sa jeg var skuffet over oppførselen hans i dag. Nå hører jeg han på babycallen at han ligger og synger og har det veldig fint inne på rommet sitt. 

Han svarer alltid veldig høffelig og blir aldri sint når vi snakker til han. Det virker som det går inn, men det gjør det ikke. Det virker bare som at han ikke bryr seg, og gidder ikke høre på oss. Uansett hva vi "truer" med ( eksempler: da får ikke du is, da må du legge deg tidlig eller da blir det ikke lørdagsgodt på deg), så har han alltid et lurt svar, som "nei, da får jeg ikke godteri da. Men neste lørdag får jeg!" Hvordan håndterer man dette? Er vi ikke strenge nok? Handler dette kun om oppmerksomhet? Han er oftest i fokus av alle, han er den lille showmannen i familien, og elsker oppmerksomhet.  Og det står ikke på kyss, klem og kos heller. Men altså.. hvordan gjør vi dette?? Føler meg helt ubrukelig med han. 

Anonymkode: 6a52b...1e6

smart unge.... ikke lurt å bruke leggetid som straff btw.. .

[bib_84]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tusen takk! Dette kan jeg egentlig kjenne litt igjen. Dette skjer som regel når vi er hjemme flere dager etter hverandre og det ikke skjer noe (typisk koronatid), så blir det til at han trenger mer av oss i hverdagen, og det har vi merket. Tenker også nå, etter det du skrev at han blir "sånn" når vi har avvist han ved flere anledninger i løpet av en dag. Så vi kan nok være flinkere til å forebygge. 

Anonymkode: 6a52b...1e6

Dere kommer sikkert langt på vei ved å prøve det 😊 dette er jo den type oppførsel som ofte kommer litt bardus på oss foreldre, også er vår første reaksjon å reagere med trusler og straff slik våre foreldre også gjorde. Som regel har vi jo ikke lært noe annet. Ofte må det noen forsøk til før man knekker koden ❤️ Jeg merker at min seksåring har tilløp til slik oppførsel innimellom fremdeles, og når jeg da tenker etter er det alltid stress hos oss foreldrene og lite en til en kontakt i forkant. Da må vi bevisstgjøre oss selv og ta tak i det under underliggende, så blir det alltid bedre etter litt tid.

[AnonymBruker]

bib_84 skrev (3 timer siden):

Dere kommer sikkert langt på vei ved å prøve det 😊 dette er jo den type oppførsel som ofte kommer litt bardus på oss foreldre, også er vår første reaksjon å reagere med trusler og straff slik våre foreldre også gjorde. Som regel har vi jo ikke lært noe annet. Ofte må det noen forsøk til før man knekker koden ❤️ Jeg merker at min seksåring har tilløp til slik oppførsel innimellom fremdeles, og når jeg da tenker etter er det alltid stress hos oss foreldrene og lite en til en kontakt i forkant. Da må vi bevisstgjøre oss selv og ta tak i det under underliggende, så blir det alltid bedre etter litt tid.

❤️ 

Anonymkode: 6a52b...1e6