Sub møter Dom

[Cleo88]

.

Endret 11. mai 2021 av Cleo88
In Cognito

[SlemUlv]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

En brat er en kvinnelig dominant

Hva med mannlige brats da? Er de og kvinnelige dominante? 

Nei, brats er ikke dominante. Brats er en type sub, som like å havne å trøbbel, sånn at de får funishment. 

[AnonymBruker]

Cleo88 skrev (24 minutter siden):

En brat er ikke en kvinnelig dominant men en sub som liker å  utfordre og til dels ønsker å tvinges til underkastelse - kanskje også med hensikten å fremprovosere mer straff 😈

Takk   

Anonymkode: c7264...da3

[AnonymBruker]

SlemUlv skrev (27 minutter siden):

Nei, brats er ikke dominante. Brats er en type sub, som like å havne å trøbbel, sånn at de får funishment.

👍🏻 

Anonymkode: c7264...da3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Se bort fra det første svaret du fikk i tråden, personen er visst bitter for noe og har ikke peiling.

Å skulle kjempe om makten, er det vel en brat som gjør En brat er en kvinnelig dominant, og passer overhodet ikke sammen med en dominant mann.

Synes det virker som om du har en tankegang som passer mer til en submissiv, og jeg, som er slik selv, har ingen interesse av å kjempe om makten. Friheten og lykken ligger jo nettopp i å underkaste seg, kjenne seg begjært, elsket og ønsket.

Anonymkode: 36bee...ceb

 

Cleo88 skrev (11 minutter siden):

En brat er ikke en kvinnelig dominant men en sub som liker å  utfordre og til dels ønsker å tvinges til underkastelse - kanskje også med hensikten å fremprovosere mer straff 😈😝Du kan godt være en hengiven sub med brat-tendenser. Hvor mye den siden kommer frem er vel avhengig av hvor godt det passer i det ene og andre forholdet og hvor sterk og essensiell den delen av subrollen din er... 

 

SlemUlv skrev (11 minutter siden):

Hva med mannlige brats da? Er de og kvinnelige dominante? 

Nei, brats er ikke dominante. Brats er en type sub, som like å havne å trøbbel, sånn at de får funishment. 

Det høres ikke ut som meg i alle fall. Not in it for the fight Jeg tenner på det øyeblikket når alt skifter, han sitter med makten og det som skjer etter det. Klynker bare ved tanken ☺️ Da vil jeg bare please, ikke fighte altså 

Anonymkode: 3f6b2...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det høres ikke ut som meg i alle fall. Not in it for the fight Jeg tenner på det øyeblikket når alt skifter, han sitter med makten og det som skjer etter det. Klynker bare ved tanken ☺️ Da vil jeg bare please, ikke fighte altså 

Anonymkode: 3f6b2...97a

Men altså, det er jo enkelt nok å få dette til dersom det kun er sex du er ute etter.

Det finnes plenty av de som kan gi en dame en opplevelse for en natt eller ti...eller kanskje til og med hundre.

Mulig jeg har misforstått, når det er snakk om D/S-forhold tenker jeg at da er det snakk om langvarige relasjoner, hvor utviklingen og den mer totale overgivelsen hvor man kjenner hverandre ut og inn, er i fokus.

Da er det ofte ikke like enkelt å finne, og, uten at jeg har egne erfaringer der, kun lest her inne om det, mange kvinner som bommer når de vil gjøre sex om til forhold.

Har du noen tanker om det? Er dette kun for sex eller for en mer seriøs kjærlighetsrelasjon?

Anonymkode: c7264...da3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men altså, det er jo enkelt nok å få dette til dersom det kun er sex du er ute etter.

Det finnes plenty av de som kan gi en dame en opplevelse for en natt eller ti...eller kanskje til og med hundre.

Mulig jeg har misforstått, når det er snakk om D/S-forhold tenker jeg at da er det snakk om langvarige relasjoner, hvor utviklingen og den mer totale overgivelsen hvor man kjenner hverandre ut og inn, er i fokus.

Da er det ofte ikke like enkelt å finne, og, uten at jeg har egne erfaringer der, kun lest her inne om det, mange kvinner som bommer når de vil gjøre sex om til forhold.

Har du noen tanker om det? Er dette kun for sex eller for en mer seriøs kjærlighetsrelasjon?

Anonymkode: c7264...da3

Det er et godt og viktig spørsmål. Jeg er ute etter en seriøs kjærlighetsrelasjon. Men jeg trenger å kjenne meg selv bedre også. Jeg er helt fersk og har bare en erfaring. Jeg har riktignok vært i nærkontakt med det før for mange år siden, men har aktivt skjøvet det bort fordi jeg ikke har akseptert den siden av meg selv. Jeg har derfor også løpt fra menn som har vekket den siden i meg - fram til nå. Har valgt de mennene som har vært mest ufarlig for meg istedet Så da jeg grep den muligheten til å teste var det som å hoppe fra stor høyde for meg personlig.

Har fått mye selvinnsikt av det, og er ikke lengre redd for å møte noen som treffer meg på den måten. Og det forandrer jo hvem jeg ser etter også. Det hadde vært optimalt Men jeg trenger å finne ut enda litt mer av meg selv også. Så akkurat nå tenker jeg at nå, for en stund, fram til jeg treffer noen, er bare sex kanskje bra. Men jeg vil teste grenser og gi meg helt over, da må det være full tillit og trygghet, og da duger ikke bare sex i lengden tenker jeg.

Så, litt langt svar, men det er et spørsmål som kommer til å komme opp mange ganger framover tenker jeg.

 

Anonymkode: 3f6b2...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Men altså, det er jo enkelt nok å få dette til dersom det kun er sex du er ute etter.

Det finnes plenty av de som kan gi en dame en opplevelse for en natt eller ti...eller kanskje til og med hundre.

Mulig jeg har misforstått, når det er snakk om D/S-forhold tenker jeg at da er det snakk om langvarige relasjoner, hvor utviklingen og den mer totale overgivelsen hvor man kjenner hverandre ut og inn, er i fokus.

Da er det ofte ikke like enkelt å finne, og, uten at jeg har egne erfaringer der, kun lest her inne om det, mange kvinner som bommer når de vil gjøre sex om til forhold.

Har du noen tanker om det? Er dette kun for sex eller for en mer seriøs kjærlighetsrelasjon?

Anonymkode: c7264...da3

TS igjen. Ble litt satt ut av spørsmålet ditt. Men etter å ha tatt en dusj - definitivt et forhold. Om jeg finner

Anonymkode: 3f6b2...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er et godt og viktig spørsmål. Jeg er ute etter en seriøs kjærlighetsrelasjon. Men jeg trenger å kjenne meg selv bedre også. Jeg er helt fersk og har bare en erfaring. Jeg har riktignok vært i nærkontakt med det før for mange år siden, men har aktivt skjøvet det bort fordi jeg ikke har akseptert den siden av meg selv. Jeg har derfor også løpt fra menn som har vekket den siden i meg - fram til nå. Har valgt de mennene som har vært mest ufarlig for meg istedet Så da jeg grep den muligheten til å teste var det som å hoppe fra stor høyde for meg personlig.

Har fått mye selvinnsikt av det, og er ikke lengre redd for å møte noen som treffer meg på den måten. Og det forandrer jo hvem jeg ser etter også. Det hadde vært optimalt Men jeg trenger å finne ut enda litt mer av meg selv også. Så akkurat nå tenker jeg at nå, for en stund, fram til jeg treffer noen, er bare sex kanskje bra. Men jeg vil teste grenser og gi meg helt over, da må det være full tillit og trygghet, og da duger ikke bare sex i lengden tenker jeg.

Så, litt langt svar, men det er et spørsmål som kommer til å komme opp mange ganger framover tenker jeg.

Anonymkode: 3f6b2...97a

Jeg legger merke til språket ditt, og har uthevet noe av det jeg synes går igjen hos deg. Det er snakk om personlig utvikling, følelser, mestring, selvinnsikt, psykologi. Du har en lang linje som har utviklet seg over tid.

Så da blir valget å enten fortsette med fokus på denne linjen (ditt liv), og dra inn menn og seksuelle opplevelser slik det passer, eller å finne en annen linje (en annens liv) og flette de to sammen.

I det første tilfellet så kan du velge helt selv hvordan du ønsker at det hele skal utvikle seg. Du har mer kontroll på hvor veien går. Men også mindre dybde. 

I det andre tilfellet er man to om utviklingen. Da har man mindre kontroll på hvor det bærer. Men mer dybde og intensitet.

Jeg bare reflekterer litt løst her, dette er kun ment som en skisse.

Men det slår meg at hvis du ønsker å overgi deg, dersom det fenomenet er det viktigste for deg, så bør du se på dette i et større perspektiv.

Har man tendenser til kontroll i hverdagen, så har man gjerne en tendens til å ønske å slippe denne kontrollen. Mange submissive, kanskje alle, har det utgangspunktet, at de er kontrollerende av natur. De har full oversikt, der andre bare vimer rundt. Man tenker da at jamen da passer det godt for meg å være submissiv, overlate kontrollen til andre.

Men...

Jeg fortalte hvordan jeg selv endte opp med å gå i helt motsatt retning enn jeg hadde sett for meg. Det startet med at jeg ønsket å overgi meg seksuelt. Og det gjorde jeg.

Men siden jeg overga meg til en person, en som kunne se meg utenfra, så ble jeg etter hvert konfrontert med at selve overgivelsen ble til noe som jeg ville kontrollere hvordan gikk. Det skulle skje slik og sånn.

Så til slutt overga jeg den kontrollen også, og endte opp på et helt annet sted enn der jeg trodde jeg skulle.

Konklusjonen min er vel noe sånt som at du kan velge mellom

- å overgi deg seksuelt på en dag-til-dag basis, da har du kontrollen og slipper å overgi hele deg

- å overgi hele deg til et annet menneske, men da kan du ikke bestemme hvor du ender opp

Selv det å bestemme at man er submissiv og at noen andre må være dominant, er en form for kontroll.

For la meg tippe, du leste det jeg skrev og tenkte «Nei, dominant, det skal jeg aaaldri bli!»

Det pleide jeg også å tenke...før jeg overga meg helt  

 

Anonymkode: c7264...da3

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for avsporinger, kontaktannonse, brukerdebatt og svar til dette. Elaine Marley, mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg legger merke til språket ditt, og har uthevet noe av det jeg synes går igjen hos deg. Det er snakk om personlig utvikling, følelser, mestring, selvinnsikt, psykologi. Du har en lang linje som har utviklet seg over tid.

Så da blir valget å enten fortsette med fokus på denne linjen (ditt liv), og dra inn menn og seksuelle opplevelser slik det passer, eller å finne en annen linje (en annens liv) og flette de to sammen.

I det første tilfellet så kan du velge helt selv hvordan du ønsker at det hele skal utvikle seg. Du har mer kontroll på hvor veien går. Men også mindre dybde. 

I det andre tilfellet er man to om utviklingen. Da har man mindre kontroll på hvor det bærer. Men mer dybde og intensitet.

Jeg bare reflekterer litt løst her, dette er kun ment som en skisse.

Men det slår meg at hvis du ønsker å overgi deg, dersom det fenomenet er det viktigste for deg, så bør du se på dette i et større perspektiv.

Har man tendenser til kontroll i hverdagen, så har man gjerne en tendens til å ønske å slippe denne kontrollen. Mange submissive, kanskje alle, har det utgangspunktet, at de er kontrollerende av natur. De har full oversikt, der andre bare vimer rundt. Man tenker da at jamen da passer det godt for meg å være submissiv, overlate kontrollen til andre.

Men...

Jeg fortalte hvordan jeg selv endte opp med å gå i helt motsatt retning enn jeg hadde sett for meg. Det startet med at jeg ønsket å overgi meg seksuelt. Og det gjorde jeg.

Men siden jeg overga meg til en person, en som kunne se meg utenfra, så ble jeg etter hvert konfrontert med at selve overgivelsen ble til noe som jeg ville kontrollere hvordan gikk. Det skulle skje slik og sånn.

Så til slutt overga jeg den kontrollen også, og endte opp på et helt annet sted enn der jeg trodde jeg skulle.

Konklusjonen min er vel noe sånt som at du kan velge mellom

- å overgi deg seksuelt på en dag-til-dag basis, da har du kontrollen og slipper å overgi hele deg

- å overgi hele deg til et annet menneske, men da kan du ikke bestemme hvor du ender opp

Selv det å bestemme at man er submissiv og at noen andre må være dominant, er en form for kontroll.

For la meg tippe, du leste det jeg skrev og tenkte «Nei, dominant, det skal jeg aaaldri bli!»

Det pleide jeg også å tenke...før jeg overga meg helt  

 

Anonymkode: c7264...da3

Jeg opplever kommentaren din delvis som manipulasjon. Du plukker biter av kommentarer og  tar dem ut av sammenheng og stiller spørsmål om ting egentlig er som jeg opplever dem.

Spørsmålet mitt er ikke om jeg er sub eller dom. Jeg ber om tips og innspill på hvordan man kommuniserer grenser og ønsker når en fersk sub møter en erklært dom. Det handler om å oppnå en trygghet og tillit til å kunne gi seg over til noen andre som tar full kontroll over en selv. Har fått mange gode svar her det siste døgnet, og setter stor pris på det.

Anonymkode: 3f6b2...97a

[MuffinStud]

Tenker på brats som en stereotype av ungdommelig trassighet (/"entitlement").

sub/dom, derimot, er dynamikken mellom to personer. En typisk brat er for egosentrisk til å bry seg om hvordan den andre responderer.

Kan både se for meg at en "brat" kan overkjøre en kuet underdanig mannsperson, forlange privilegier, kredittkort, tjenesteskap og hele suppa. Sånn sett er hun dominant.

Men samme brat adferd vil utspille seg annerledes med en dominant person og at det da heller blir mer om det å trosse autoriteten. Typisk han pisker henne og hun ikke kuer. Jeg føler at dette er mer "lead from bottom" / "lead from top" dynamikk heller enn at den ene egentlig underkaster seg på noe tidspunkt.

Kan jo skjønne at en dominant person vil leke med en brat, men jeg ville ikke kalt henne submissiv av den grunn.

 

Men det er nå en gang bare merkelapper.

[AnonymBruker]

SlemUlv skrev (16 timer siden):

Hva med mannlige brats da? Er de og kvinnelige dominante? 

Nei, brats er ikke dominante. Brats er en type sub, som like å havne å trøbbel, sånn at de får funishment. 

Joda, finnes selvsagt også mannlige brats. Og du tar nok feil, brats er ikke submissive. De er dominante som liker å toppe fra bunnen. De fleste dominante skyr slike dominante mannlige/kvinnelige brats/dominante.

Brats ønsker å bestemme over sin dominante. De burde jo heller bare finne seg en sub, passer mye bedre til en brat.

Anonymkode: 36bee...ceb

[AnonymBruker]

MuffinStud skrev (7 minutter siden):

Kan både se for meg at en "brat" kan overkjøre en kuet underdanig mannsperson, forlange privilegier, kredittkort, tjenesteskap og hele suppa. Sånn sett er hun dominant.

Men samme brat adferd vil utspille seg annerledes med en dominant person og at det da heller blir mer om det å trosse autoriteten. Typisk han pisker henne og hun ikke kuer. Jeg føler at dette er mer "lead from bottom" / "lead from top" dynamikk heller enn at den ene egentlig underkaster seg på noe tidspunkt.

Enig i denne.

Men det du beskriver her er dynamikk, altså at man ikke har en bestemt rolle i seg selv, men at man har en bestemt rolle i relasjon til en annen.

Man kan f.eks. fint tenke seg at en person havner i klørne til en brat, mens en annen person klarer å forme den samme brat’en til å bli ydmyk og underdanig.

Det er jo bare å se på ulike foreldre og hvordan ungene deres blir  

Anonymkode: c7264...da3

[AnonymBruker]

MuffinStud skrev (12 minutter siden):

Tenker på brats som en stereotype av ungdommelig trassighet (/"entitlement").

sub/dom, derimot, er dynamikken mellom to personer. En typisk brat er for egosentrisk til å bry seg om hvordan den andre responderer.

Kan både se for meg at en "brat" kan overkjøre en kuet underdanig mannsperson, forlange privilegier, kredittkort, tjenesteskap og hele suppa. Sånn sett er hun dominant.

Men samme brat adferd vil utspille seg annerledes med en dominant person og at det da heller blir mer om det å trosse autoriteten. Typisk han pisker henne og hun ikke kuer. Jeg føler at dette er mer "lead from bottom" / "lead from top" dynamikk heller enn at den ene egentlig underkaster seg på noe tidspunkt.

Kan jo skjønne at en dominant person vil leke med en brat, men jeg ville ikke kalt henne submissiv av den grunn.

 

Men det er nå en gang bare merkelapper.

Nettopp, de prøver å lede fra bunnen. En brat er derfor ikke en submissiv, det sier seg jo selv utfra hvordan de oppfører seg, hva de liker og tenner på. De passer nok best sammen med submissive kvinner/menn, så kan braten få all den straffen o.l. han/hun krever og ønsker.

En submissiv liker å adlyde, høre etter, høre til. Å provosere og presse sin dominante for å få ønsket straff på ønsket tidspunkt, er selvsagt ikke noe en submissiv gjør. Brats gjør dette, og følgelig er de dominante og passer perfekt sammen med en submissiv partner.

Anonymkode: 36bee...ceb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Brats ønsker å bestemme over sin dominante. De burde jo heller bare finne seg en sub, passer mye bedre til en brat.

Anonymkode: 36bee...ceb

Dette er så feil som det kan bli.

Brats ønsker trygghet. Det de gjør er å teste grenser, i håp om å finne noen som er tøff nok. De er som barn som aldri har blitt satt tydelige nok grenser for, og dermed lever med utrygghet.

Det de ønsker er ikke å bestemme over sin dominante, snarere tvert i mot, at den dominante skal klare å stoppe de. 

Anonymkode: c7264...da3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Enig i denne.

Men det du beskriver her er dynamikk, altså at man ikke har en bestemt rolle i seg selv, men at man har en bestemt rolle i relasjon til en annen.

Man kan f.eks. fint tenke seg at en person havner i klørne til en brat, mens en annen person klarer å forme den samme brat’en til å bli ydmyk og underdanig.

Det er jo bare å se på ulike foreldre og hvordan ungene deres blir  

Anonymkode: c7264...da3

En brat ønsker å bestemme mye selv, ergo er de dominante og ikke submissive. Det sier seg selv.

Anonymkode: 36bee...ceb

[SlemUlv]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Joda, finnes selvsagt også mannlige brats. Og du tar nok feil, brats er ikke submissive. De er dominante som liker å toppe fra bunnen. De fleste dominante skyr slike dominante mannlige/kvinnelige brats/dominante.

Brats ønsker å bestemme over sin dominante. De burde jo heller bare finne seg en sub, passer mye bedre til en brat.

Anonymkode: 36bee...ceb

Nei, de fleste brats vil ikke bestemme. De vil ikke ha en sub, de vil ha en dominant som kan ta tak i dem, og som liker utfordringen en brat kan være 

[AnonymBruker]

SlemUlv skrev (Akkurat nå):

Nei, de fleste brats vil ikke bestemme. De vil ikke ha en sub, de vil ha en dominant som kan ta tak i dem, og som liker utfordringen en brat kan være 

Her tar du feil. Ditt syn er ikke en autoritet her. Bare les på ulike grupper på fetlife og facebook, SVÆRT mange mener det er feil å kategorisere brats som submissive. De er dominante. Men politisk korrekte bdsm-ere later som om de er submissive. I tradisjonell bdsm med ekte D/s-dynamikk, kan enhver se at en brat er dominant med sine mange krav og manglende ønske og evne til å følge regler og å underkaste seg.

Anonymkode: 36bee...ceb

[SlemUlv]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Her tar du feil. Ditt syn er ikke en autoritet her. Bare les på ulike grupper på fetlife og facebook, SVÆRT mange mener det er feil å kategorisere brats som submissive. De er dominante. Men politisk korrekte bdsm-ere later som om de er submissive. I tradisjonell bdsm med ekte D/s-dynamikk, kan enhver se at en brat er dominant med sine mange krav og manglende ønske og evne til å følge regler og å underkaste seg.

Anonymkode: 36bee...ceb

Det er heldigvis ikke ditt syn heller. 

Ellers blander jeg ikke fb og kink. Men i de gruppene jeg er i, på fl, både norske og engelske, er svært mange enige i at brats er en kategori av submissive. 

Og takk for komplimenter.