Ønsker du noen gang at barnet ditt var et annet? Blir du noen gang misunnelig på andre folk sine barn?

[AnonymBruker]

Skulle du noen gang ønske at barnet ditt hadde en annen personlighet, utseende eller lignende? 

Anonymkode: 4bf97...856

[AnonymBruker]

Eh???  Nei, virkelig ikke.

Anonymkode: 75144...0b7

[AnonymBruker]

Moren min gjorde, jeg vokste opp hele livet og fikk høre hvor mye bedre andre sine unger var, og "jeg skulle ønske du var som venninnen din" og sånne ting. Alltid så hun drømmende på andre unger som koste seg med foreldrene sine, og dyttet meg vekk. 

Gjett hvor bra det gikk med meg. 2 voldelige ekteskap bak meg, og moren min sitter og råtner i en leilighet alene mens jeg er den eneste igjen som bryr meg om hun har det bra. 

Anonymkode: ef114...159

[AnonymBruker]

Ja, det skulle jeg. Barnet mitt har asperger og jeg skal innrømme at når jeg ser på de friske barna til søsknene mine så blir jeg  sjalu. Barnet mitt klarer ikke å ha venner eller kjæreste, klarer ikke å ha jobb ( hun er ung ufør ) og bryr seg egentlig ikke om noe mer enn særinteressene sine. Da er det jævlig vanskelig å se på barna i familien  voksne opp, ta utdannelse, få jobb, stifte familie og reise rundt omkring og ha et normalt liv.

Anonymkode: 261ca...2d4

[GammelKaktus]

Nei, aldri. Kunne ikke fått et mer fantastisk barn enn det jeg har. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det skulle jeg. Barnet mitt har asperger og jeg skal innrømme at når jeg ser på de friske barna til søsknene mine så blir jeg  sjalu. Barnet mitt klarer ikke å ha venner eller kjæreste, klarer ikke å ha jobb ( hun er ung ufør ) og bryr seg egentlig ikke om noe mer enn særinteressene sine. Da er det jævlig vanskelig å se på barna i familien  voksne opp, ta utdannelse, få jobb, stifte familie og reise rundt omkring og ha et normalt liv.

Anonymkode: 261ca...2d4

Datteren din kan likevel ha et godt liv som det er, bare fordi det ble annerledes betyr det ikke at det ble feil. Slutt å se på og sammenligne med de andre så ser ting annerledes ut med en gang.

Anonymkode: ef114...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, det skulle jeg. Barnet mitt har asperger og jeg skal innrømme at når jeg ser på de friske barna til søsknene mine så blir jeg  sjalu. Barnet mitt klarer ikke å ha venner eller kjæreste, klarer ikke å ha jobb ( hun er ung ufør ) og bryr seg egentlig ikke om noe mer enn særinteressene sine. Da er det jævlig vanskelig å se på barna i familien  voksne opp, ta utdannelse, få jobb, stifte familie og reise rundt omkring og ha et normalt liv.

Anonymkode: 261ca...2d4

Signerer denne. Jeg har også et diagnosebarn, og ønsker ofte å slippe sorgen over å ha fått et barn som er så annerledes. Elsker barnet mitt så intenst, vil bare at han skal ha det godt. Men det er jo som å leve med glasskår i hjertet. Eller, jeg ønsker ikke et annet barn. Men jeg drømmer ofte om at han våkner opp og er som alle andre.... 💙 Jeg har også 2 friske barn og de krever 10 % av meg mens den siste krever 90 %. På den annen side så er det jo han som har lært meg mest, både om livet og om hvor omfattende foreldrerollen kan være. 

Anonymkode: e64eb...971

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Datteren din kan likevel ha et godt liv som det er, bare fordi det ble annerledes betyr det ikke at det ble feil. Slutt å se på og sammenligne med de andre så ser ting annerledes ut med en gang.

Anonymkode: ef114...159

Selvfølgelig, men jeg syns allikevel det er vanskelig og ærlig talt skuffende. Jeg har skjønt det sånn at hun ikke trenger folk rundt seg så lenge hun kan holde på med anime og tegnesakene sine, men jeg er allikevel bekymret for henne i fremtiden når jeg ikke lenger er her og kan stille opp ( noen jeg gjør ukentlig ). Ingen andre i familien har noen interesse av å skulle ta over når jeg er borte heller.

Anonymkode: 261ca...2d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Signerer denne. Jeg har også et diagnosebarn, og ønsker ofte å slippe sorgen over å ha fått et barn som er så annerledes. Elsker barnet mitt så intenst, vil bare at han skal ha det godt. Men det er jo som å leve med glasskår i hjertet. Eller, jeg ønsker ikke et annet barn. Men jeg drømmer ofte om at han våkner opp og er som alle andre.... 💙 Jeg har også 2 friske barn og de krever 10 % av meg mens den siste krever 90 %. På den annen side så er det jo han som har lært meg mest, både om livet og om hvor omfattende foreldrerollen kan være. 

Anonymkode: e64eb...971

Nettopp. Friske a4 mennesker har som regel ett lettere liv sosialt og økonomisk, og det syns jeg er leit at mitt barn ikke får oppleve. 

Anonymkode: 261ca...2d4

[AnonymBruker]

Ja.

Mitt ene barn har en personlighet som gjør det vanskelig for seg selv. Det er utrolig vondt å se hvordan sjanser og livet totalt sett på mange måter går barnet forbi, fordi det har den personligheten. 

Alle ønsker nok at barna skal være lykkelige, og fortviler når de har sider ved sin personlighet som gjør det vanskelig. 

Jeg elsker ikke barnet mindre av den grunn, men for barnets skyld skulle jeg ønske...

Anonymkode: ead6b...77b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Moren min gjorde, jeg vokste opp hele livet og fikk høre hvor mye bedre andre sine unger var, og "jeg skulle ønske du var som venninnen din" og sånne ting. Alltid så hun drømmende på andre unger som koste seg med foreldrene sine, og dyttet meg vekk. 

Gjett hvor bra det gikk med meg. 2 voldelige ekteskap bak meg, og moren min sitter og råtner i en leilighet alene mens jeg er den eneste igjen som bryr meg om hun har det bra. 

Anonymkode: ef114...159

Pappa og var sånn. Da jeg ble 20 brøt han delvis kontakt med meg. Men hver gang jeg møtte han, fikk jeg høre hvor flinke stebarna hans var og hvor annerledes de var i forhold til meg. Jeg har og to voldelige forhold bak meg. Et fysisk og psykisk og et psykisk. 

Anonymkode: 5ab5d...418

[Jadzia]

Jeg har to unger med utfordringer, det krever vanvittig mye av meg. Og joda, jeg har tenkt tanken at jeg skulle ønske de ikke hadde utfordringene sine. Men jeg klarer ikke å se for meg at de skulle vært annerledes. Jeg elsker dem, de er herlige som de er og veldig søte begge to. 

[AnonymBruker]

Nei. 

Anonymkode: faa3f...30e

[AnonymBruker]

Nei. Jeg er så stolt av barna mine ❤️ jeg er så takknemlig for at de er de de er, de er friske, takk Gud og fantastiske på hver sin måte. 

Anonymkode: d7b6c...cbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Ja, det skulle jeg. Barnet mitt har asperger og jeg skal innrømme at når jeg ser på de friske barna til søsknene mine så blir jeg  sjalu. Barnet mitt klarer ikke å ha venner eller kjæreste, klarer ikke å ha jobb ( hun er ung ufør ) og bryr seg egentlig ikke om noe mer enn særinteressene sine. Da er det jævlig vanskelig å se på barna i familien  voksne opp, ta utdannelse, få jobb, stifte familie og reise rundt omkring og ha et normalt liv.

Anonymkode: 261ca...2d4

Oj. Skulle trodd jeg var datteren din. Hvem vet, kanskje jeg er det?

men uansett så føler jeg at jeg har et normalt liv og lever ganske godt. Trives godt å leve som singel også😅

Anonymkode: 0e437...ada

[Gjest Trynefaktor]

Nei. 

[absinthia]

Absolutt ikke. Jeg har det slik at mine barn er de aller beste, uansett om de ikke er totalt "perfekte" på alle områder. Tilsammen er de dessuten et superlag. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Pappa og var sånn. Da jeg ble 20 brøt han delvis kontakt med meg. Men hver gang jeg møtte han, fikk jeg høre hvor flinke stebarna hans var og hvor annerledes de var i forhold til meg. Jeg har og to voldelige forhold bak meg. Et fysisk og psykisk og et psykisk. 

Anonymkode: 5ab5d...418

Trist å høre, sender deg en stor klem, det er så jævlig vanskelig å finne egenverdi når våre nærmeste har prøvd å utslette den fra vi var barn. Klem! Jeg er i 30årene nå og jeg føler meg endelig der at jeg er verdt noe og jeg godtar ikke å bli behandlet som søppel. Det tok tid det .

Anonymkode: ef114...159

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Skulle du noen gang ønske at barnet ditt hadde en annen personlighet, utseende eller lignende? 

Anonymkode: 4bf97...856

Aldri. De er oppdratt godt, høflige, empatiske og herlige. Tar gode valg, eldste er "voksen", og jeg kunne ikke vært mer stolt. Hadde aldri byttet de ut for noe som helst.

-Pappa 43

Anonymkode: c513e...c62

[AnonymBruker]

Nei. 

Ikke fordi de er perfekte, men fordi jeg er så inderlig glad i de for hvem de er🥰

Anonymkode: ad4a9...d10