Allmenn fag

[Gjest Gjest]

Hadde tenkt til å ta dette, altså allmenn fag. Noen her som har gått/går på allmennfag? Hva synes dere om det?

[*Doriz*]

Typisk folk å sei: "ååhhh allmennfaaag.. gud kor kjedeliiiiiiiI" Men eg syns det var heilt greit..

Blir på en måte samme opplegget som på u.skulen.. Berre ganske mykje vanskeligare.. Men faga er på en måte ikkje noke problem..

Eg gjor ikkje lekse en einaste gang, men gikk likevel utav vidaregåande med ganske gode karaktera *skryte av meg sjøl* Hehe..

Er veldig gunstig å gå almennfag, for du har so utruli masse valgmuligheter etterpå..

[Gjest Gjest]

Hvilke valgmuligheter har man etterpå da?

[Gjest Aloha]

Personlig syns jeg allmennfag var bra, og noe annet alternativ interesserte meg ikke. Det er mye teorifag;språk, økonomi, matte etc, og du er garantert full studiekompetanse etter avsluttet skolegang (såfremt du står på eksamenene dine selvfølgelig).

Du bør trives med vanlig klasseromsundervisning (som det er mye av).

Skal du studere videre, men ikke vet hva, vil jeg iallfall anbefale å gå den veien.

[Gjest Gjest]

Men hva kan man studere videre? Og hva må man ha i gjennomsnittskarakter for å komme inn? Og går det ikke ann å ha sånne "valgfag" på en måte?

[Tusseline]

Jeg gikk almenn, og synes det var veldig greit, siden jeg ikke var interessert i en yrkesfagutdannig og ønsket meg inn på Universitet. Arbeidsnivået er som regel ganske høyt (spesielt på min tidligere skole), så man må være forberedt på en del skolearbeid.

Andre året velger du studieretningsfag, enkelte får du poeng for (matte, fysikk, kjemi og biologi). Du velger selv hva du vil studere videre, men dersom du ikke har spesiell studiekompentase (må ha hatt matte, fysikk og kjemi) utelukker du yrker som lege, veterinær, ingeniør osv.

[lil]

Jeg gikk naturbruk. Veldig greit, mye praksis! Siste året, VK2, valgte jeg å ta studiekompetanse, så nå går jeg på universitetet. Endel av realfagene kunne jeg ta som valgfag. Og jeg fikk et ekstra poeng for denne linja :D

Men almenn er jo helt sikkert greit det også, om du liker klasseromsundervisning som nevnt.. Da jeg var 16 likte jeg ikke det, ville gjøre noe praktisk heller, og samtidig gå på skolen.

[Gjest Tristessa]

Hvis du skal studere er allmenn den aller greieste veien. For min del var det ikke en vurderingssak en gang - tenker man høyere utdannelse er allmenn et must med mindre man vil bruke ekstra tid på påbygg (og hvem vil vel egentlig det?).

[Gjest Gjest]

Men hva må man ha i snitt for å komme inn?

[Gjest Tristessa]

Kommer an på om du bor et sted med fritt skolevalg eller ikke det. Er det fritt skolevalg, varierer dette i forhold til hvor mange plasser og hvor populær skolen er, hvis ikke blir du plassert på skolen som er nærmest der du bor. Men har dere ikke rådgivere som gir dere informasjon om dette? :klø:

[Gjest Gjest]

På de fleste skoler er snittet lavt for å komme inn på allmennfag. For å sikre deg, sett opp linjer som har høyt snitt på de neste valgene (altså 2. og 3. valg) for man har jo garantert en skoleplass og som sagt allmenn pleier å være veldig enkelt å komme inn på.

[Anglofil]

Hei.

Jeg gikk allmennfag på videregående og synes det var helt greit. Problemet mitt var at jeg valgte feil skole, men klarte meg allikevel rimelig bra. Men jeg er glad for at jeg er endelig er ferdig.

Mvh Yvonne

[Gjest Virvel]

Jeg gikk også allmenn på videregående. Det var hardt, men jeg har ikke angret et sekund. Hvis du vil gå videre på universitet eller høyskole er du nødt til å ha studiekompetanse, og det får du raskest dersom du går allmenn. Du kan også gå yrkesfag og ta allmenn påbygning etterpå, men da bruker du gjerne et år ekstra før du er ferdig med vgs.

Når du har gått allmenn kan du, litt avhengig av hva slags karakterer du får, utdanne deg til nesten hva som helst. :icon_smile:

Det første året (GK - grunnkurs) har du matte, naturfag, norsk, engelsk, økonomi/IT, gym og B- og/eller C-språk. De fleste skoler tilbyr i det minste fransk og tysk B-språk, ettersom B-språkene bygger på språkfag fra ungdomsskolen, og de fleste ungdomsskoler tilbyr bare fransk og tysk. Spansk er jo også i ferd med å bli veldig populært, så mange skoler har spansk C-språk. Noen har også latin, italiensk, russisk eller japansk.

Andre året (VK1 - videregående kurs 1) har du fortsatt norsk og gym, i tillegg får du eldre historie og geografi hvis du går "vanlig" allmenn, bedriftsøkonomi hvis du går økonomisk allmenn. (Men ikke alle skoler skiller disse to linjene, så noen steder tror jeg du kan ta bed.øk. som studieretningsfag.) Samfunnslære er også et av de obligatoriske fagene. I tillegg skal du nå velge studieretningsfag. Det kan være f.eks. matte, biologi, IT, samfunnsøkonomi osv. Mange skoler har også tilbud om valgfag, som gjerne er små fag med kun to timer per uke. Ballspill, politisk idéhistorie og tegning er eksempler.

Siste året (VK2 ) har du også norsk og gym, religion, nyere historie, og studieretningsfag.

Ut i fra hva slags karakterer du får og hvilke fag du har tatt gis det så poeng som brukes når du skal søke høyere utdanning.

[Gjest 1111]

Virvel, du trenger ikke å bruke et ekstra år for å få studiekompentanse når du går yrkesfag. Det er bare å gå to år og så velge Allmenn Påbygning, det er det jeg har gjort.

[Gjest Virvel]

Det er klart, men det varierer litt fra linje til linje, tror jeg. Har et par venner som gikk en linje hvor de måtte fullføre alle tre årene før de evt. kunne velge å bli lærling eller å ta allmenn påbygning. Broren min går også en linje hvor de har 2,5 år med skole før de skal ut i lære (som bare er et halvt år), så der får de heller ikke "byttet ut" det siste året med allmenn.

[Gjest Gjesta]

Ha begynt på det tredje året på allmenn, går helt fint, men du må være en som ikke har vondt for å sitte stille og høre på en lærer som prater og prater.

[Gjest Gjest]

Dersom du tror du har lyst til å studere (altså ta høyere utdanning ved universitet elelr høyskoler) seinere er allmennfag en grei vei å gå - for det første tror jeg du forberedes litt på studenttilværelsen ved at det er mye lesing, sitte stille i timene, høre på lærer osv, i tillegg til at man fordyper seg en del i enkelte fag du kanskje vil studere seinere. Fagkombinasjonene på allmenn likner veldig på det du har på ungdomsskolen. Dersom du synes teorifagene er vanskelige og kjedelige på ungdomsskolen bør du tenke deg om to ganger før du velger allmenn.

Ikke at man MÅ gå allmenn - jeg gjorde det, jeg, men i ettertid skulle jeg nok ønske at jeg hadde valgt en annen linje og en annen skole, selv om jeg sikkert hadde tatt allmennpåbygning etterpå. Jeg har studert en del år i etterkant, og ut fra utdanninga jeg valgte kunne jeg like gjerne - eller heller - gått form&farge.

Det beste rådet jeg kan gi deg er å tenke over om du har spesielle interesser eller fag du ønsker å fordype deg i, eller et bestemt yrke du har lyst til å utdanne deg innen. Dersom du kan nå målet ditt ved å gå yrkesfag, eller du er interessert i fag som ikke tilbys på allmennfag (om du f eks vil bli gartner, elektriker, eller "bare" kunne tenke deg å lære mer praktiske ting innen et fag før du evt tar påbygning og studerer videre) synes jeg du bør velge dette framfor allmenn. Det er lettere å holde motivasjonen oppe når du tar fag du liker, eller når du har et mål for det du gjør.

Og ellers vil jeg råde deg til å kontakte rådgiveren på skolen din.

[Gjest Milah]

Jeg tok allmenn fag, rett og slett fordi jeg ikke visste hva jeg ville bli når jeg ble stor. (Vet jeg forsåvidt ikke enda, men så er ikke stor enda heller.. )

Synes det var helt greit, og jeg syntes ikke det var hardt eller vanskelig i det hele tatt. Men det har kanskje noe med å gjøre at jeg ikke hadde noen realfag..