Konfirmasjon planlegging og gjennomføring etter samlivsbrudd

[Mari-Anne]

Hei!
Jeg og min X gikk fra hverandre for 3 år siden. Etter dette har min X funnet seg ny samboer og de har planer om å gifte seg. Jeg er fortsatt singel. Det er 1 år til min sønn skal konfirmeres. 

Mitt spørsmål er til dere som har gjennomført konfirmasjon for deres felles barn, etter en skilsmisse/samlivsbrudd. Hvordan ble den gjennomført? En på hver side, sammen, ev. hvordan gikk planlegging og forberedelser til det? Hvor mange av ny "kone" sin familie må man, bør man be? Har dere definert noe om konfirmasjon i en ev. samværsavtale?

Dette forutsetter jo at man har et noenlunde greit forhold, og ikke har et hat-forhold og har null kommunikasjon seg imellom.

[AnonymBruker]

I vårt tilfelle var det jeg som tok meg av all planlegging, i og med at far bor i en annen by og jeg har hovedomsorgen. Jeg hørte med ham om alt, men han var lett å samarbeide med og var egentlig enig i det meste og glad for at jeg påtok meg ansvaret. 

Det var slutt med eksen hans på det tidspunktet, men ellers hadde hun og hennes foreldre blitt invitert. 

Han sendte ut invitasjoner til sin familie og jeg til min. Vi ble enige om i fellesskap hvem vi skulle invitere. Vi delte på kostnadene til konfirmasjonen.

Anonymkode: 04f38...cb4

[AnonymBruker]

Mari-Anne skrev (1 time siden):

Hei!
Jeg og min X gikk fra hverandre for 3 år siden. Etter dette har min X funnet seg ny samboer og de har planer om å gifte seg. Jeg er fortsatt singel. Det er 1 år til min sønn skal konfirmeres. 

Mitt spørsmål er til dere som har gjennomført konfirmasjon for deres felles barn, etter en skilsmisse/samlivsbrudd. Hvordan ble den gjennomført? En på hver side, sammen, ev. hvordan gikk planlegging og forberedelser til det? Hvor mange av ny "kone" sin familie må man, bør man be? Har dere definert noe om konfirmasjon i en ev. samværsavtale?

Dette forutsetter jo at man har et noenlunde greit forhold, og ikke har et hat-forhold og har null kommunikasjon seg imellom.

Vi har konfirmasjon nå i år.

Det blir én konfirmasjon. Jeg står for alt av planlegging, da far har flyttet langt unna. Så far er bedt som gjest på lik linje med andre gjester. 

Far sin kone og deres barn blir bedt, men ingen andre fra fars kone sin familie. Syns ikke det er naturlig å be noen fra hennes familie! Men nå spørs det jo på forholdet dem imellom. Har barnet deres fått et veldig godt forhold til fars nye kone sin familie? Såpass nærme at det blir naturlig å be de i konfirmasjon?

Det står ingenting om konfirmasjon i samværsavtalen vår. 

 

Anonymkode: f88e8...f8d

[AnonymBruker]

Har konfirmant i år, vi skal ha en felles feirinf. Jeg planlegger det meste, sender ut alle invitasjonene, egentlig alt. Spør han om ting og prøver å inkludere han i alt. Utgiftene deler vi på. Vi gir alltid felles gaver til ungene sine bursdager, vi skal også gi felles konfirmasjonsgave. 

Anonymkode: db2a2...0e2

[Mari-Anne]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har konfirmasjon nå i år.

Det blir én konfirmasjon. Jeg står for alt av planlegging, da far har flyttet langt unna. Så far er bedt som gjest på lik linje med andre gjester. 

Far sin kone og deres barn blir bedt, men ingen andre fra fars kone sin familie. Syns ikke det er naturlig å be noen fra hennes familie! Men nå spørs det jo på forholdet dem imellom. Har barnet deres fått et veldig godt forhold til fars nye kone sin familie? Såpass nærme at det blir naturlig å be de i konfirmasjon?

Det står ingenting om konfirmasjon i samværsavtalen vår. 

 

Anonymkode: f88e8...f8d

Nei, de har ikke vært sammen mer enn litt over 1 år, så de har kun møttes 3-4 ganger hittil, så ingen nære forhold. Jeg tenker at det tar litt "gleden" fra egne besteforeldre også, som ser sitt barnebarn bli konfirmert, så jeg heller mot at det ikke er naturlig for meg å be foreldrene til ny kone

[AnonymBruker]

Dette kommer jo helt an på forholdene og hvem som er blitt introdusert. 

Jeg er sammen med en mann som har barn fra før, og når hun blir konfirmert så kommer ikke jeg til å spørre mine egne foreldre sannsynligvis, da de ikke har noe forhold til mine bonusbarn. 

Men dersom hennes foreldre har det, så er saken en helt annen.

Kan du ikke bare spørre ham hva som føles naturlig for dem?

Anonymkode: e0bb4...2a9

[Ulrikke]

Har tre bonusbarn. Alle har hatt én konfirmasjon med mine foreldre, stefars foreldre, og mors og fars foreldre, samt onkler og tanter på mors og fars side. Vi har samarbeidet om å lage til, fordelt innkjøp og matlaging, fikk noen venner til å bidra på kjøkkenet. 

Konfirmantene fikk én dag å se tilbake på med alle rundt seg samtidig. 

[AnonymBruker]

Det er naturlig med felles konfirmasjon med mindre det er full krig.

Hvis familien hennes er veldig inkludert i ungdommens liv synes jeg det er naturlig at de også er med i konfirmasjonen. Det skal vi, men vi har liten familie pga at fedrene våre er døde og vi har få søsken.

Hvis hennes familie fordyrer selskapet veldig. Som f.eks at det går fra 40 til 60 gjester, så tenker jeg at det er naturlig at eksen din betaler ekstra (bli enig om hvor mye, eller hvor mange ekstra gjester hun skal få ha).

Anonymkode: 5ef7e...828

[AnonymBruker]

Vi hadde felles konfirmasjon og tok all diskusjon på Mail. Ca et år i forveien sendte jeg Mail med spørsmål om han hadde noen synspunkt på gjennomføring av konfirmasjon og budsjett, og om det var greit jeg sendte noen forslag han kunne se på.  Det endte opp med at han syns det var fint at jeg sendte listeforslag han plukket ut oppgaver han ville gjøre. Lagde bla egen kakeliste slik vi ikke endte opp med 10 like kaker 🙊

Anonymkode: 6562a...93b

[Mari-Anne]

Takk for svar, gode tips jeg kan ta med meg videre 🥰

[AnonymBruker]

Jeg var i konfirmasjonen til mine stesøsken før foreldrene våre flyttet sammen. Å invitere "stebesteforeldre" hadde ikke gitt noen mening da de ikke en gang hadde møttes. Hvis de derimot faktisk fungerer som besteforeldre og er nær barnet mener jeg det er naturlig å be dem. 

Jeg anbefaler også veldig å spørre noen venner om å hjelpe til i konfirmasjonen med mat og dessert og sånt. Jeg vet at min mor og hennes venninner har gått på "rundgang" og hjulpet til i hverandres barns konfirmasjon da de er født forskjellige år. Evnt andre familievenner. Feks vi er nære min brors venners familier og noen av de har hjulpet til i de eldres konfirmasjoner når det har passet.

Det beste for konfirmanten er lite stressa foreldre som kan slappe av og ikke skape konflikt eller frustrasjon. 

Husk at det er konfirmanten sin dag. Spør hvem hen har lyst til å invitere og hva hen vil gjøre. 

Anonymkode: 92acc...0f6

[AnonymBruker]

Vanlig med en konfirmasjon. Ikke vanlig å invitere familie til ny kone/mann, med mindre det er noen som står konfirmanten veldig nært og de ønsker å invitere. 

Anonymkode: 69981...8ae

[AnonymBruker]

Min skal konfirmeres til høsten. Det 9 år siden faren og jeg skiltes og vi har begge mye partnere. Stemor er også mor til mitt barns halvsøsken og hennes foreldre har vært som ekstra besteforeldre for mitt barn. Derfor inviteres det flere fra stemors sin familie.

Min partner og jeg er særboere og hans foreldre bor i utlandet. Hans foreldre er supre med mitt barn, men pga avstand har de ikke samme relasjon. Min partner kommer da kun med sine barn.

Jeg står i hovedsak for planlegging, men både far og stemor deltar. 
 

Satser på at vi får alt på stell og at det blir en super markering av konfirmanten.

 

 

Anonymkode: 93463...696

[AnonymBruker]

Har vært i en konfirmasjon (nær familie) der foreldrene var skilt, kun stefar og stesøsken var invitert, ikke andre. Og stefaren sto mye i oppvasken/ryddet/ordnet hjalp til. Foreldrene inviterte og arrangerte sammen og var vertskap (vanskelig skilsmisse og dårlig samarbeid, men dette klarte de fint).  Tipper at stefar kunne klagd mye og høyt her inne hvis han var ei STEMOR som fikk den rollen, men slik det ble var alle lettet over det gode samarbeidet og hvor knirkefritt alt gikk.

Anonymkode: 10aac...20d