Sønn ekstremt skuffet etter bursdag hos barnefar, hva bør jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Min sønn på 8 år er ekstremt skuffet og har grått seg i søvn i dag. Jeg sitter faktisk selv og reflekterer over hvor kjipt dette er for guttungen min. Barnefar hadde lovet han tidenes feiring av bursdagen. Alle guttene i kohorten skulle inviteres, han skulle få en spillkonsoll i gave blant annet. Den godtroende gutten min hadde trodd på dette, og gledet seg i nesten en måned. I helgen var han så spent å han nesten ikke fikk sove. Skuffelsen var stor da barnefar (nok en gang) ga seg i siste liten. Det ble ingen bursdagsfest, selve bursdagen (i går) ble ikke markert utover ett "gratulerer med dagen" på morgenen. Bursdagsselskapet barnefar skulle arrangere i helga, blir heller ikke noe av. Ikke fikk han spillkonsoll og de andre gavene han ble lovet. Han fikk en ball og en hettegenser kjøpt på coop extra i gave. Dette var ikke noe han ønsket seg.

Sønnen min er helt knust og tørr ikke å dra til skolen i morgen. Dette er fars uke, men han løpte hjem til meg i dag fordi han ikke ville være hos far. Jeg har så vondt av han. Barnefar gjør dette gang på gang, og min godtroende sønn biter på hver gang. Jeg så dette komme, men guttungen greide ikke det  😔

 Jeg har tatt dette opp med barnefar utallige ganger, men jeg skjønner ikke hvorfor ham gjør dette mot sin sønn. Jeg har snakket med barnefar flere ganger om at jeg kan ha en større andel av omsorgen, men det nekter han meg.

Nå nekter han å dra til skolen i morgen fordi han har ikke fått spillkonsollen han ble lovet av far. Han har i forkant lovet kompiser at de skulle få spille hos han. Min sønn vet ikke hva han skal gjøre, og sier at alle kompisene kommer til å si at han lyver. Han er redd for hva de skal si...

Jeg skjønner ikke hvorfor barnefar satte sønnen vår i en så kjip situasjon.  Jeg skal selvsagt holde bursdagsselskapet i helga, så han får feiret. Men jeg får ikke skaffet han en ps5, til da. Og ikke har jeg lovet han den heller. 

Jeg er for all del ikke av den oppfatning at barn skal få alt det de peker på, men man må holde det man lover. Ikke skyt forventningene deres oppi i sky for å deretter skuffe dem. Da vil man ungen sin vondt. 

 

 

Anonymkode: 79c54...8e9

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt til sønnen min at jeg skulle ordne den gaven og at han kan si til vennene sine at den er forsinket (skyld på treg levering feks). For en flott av en far. 

Anonymkode: 3a29d...e89

[GammelKaktus]

Stakkars barn.😥 Du kommer nok til å måtte "rydde" opp etter denne "mannen" i flere år framover. 

[AnonymBruker]

For Guds skyld - en PS5 koster flere tusen kroner! Hva med å sette deg ned med 8-åringen, jeg har hatt 3 sånne alene - de skjønner det meste- og si at pappa ville gjerne, men hadde ikke nok penger. Så lager dere to et spareprosjekt sammen til en PS5! Pant, bursdagspenger - kanskje kan han ønske penger hos øvrig familie - kanskje også til jul. Spør gjerne pappa om et par 100-lapper til potten. IKKE lag konflikt. Om fyren er håpløs, får du ikke gjort noe med det, men han er fortsatt en av to favorittmennesker for sønnen. 

Anonymkode: ca3b0...212

[AnonymBruker]

Tror jeg hadde kjøpt spillkonsoll og Vippset kravet til far.. Men her tenker jeg også at du som voksenperson må beskytte sønnen din, en ting er å lære seg å takle motgang å skuffelse men man skal ikke bli lurt/sviktet av en omsorgsperson gang på gang. Man kan jo tenke seg selv hvor mye man gledet seg til ting på den alderen, og hvilke forventninger man bygde opp. 

Sett litt hardt mot hardt, hvis han skal holde på sånn så vil du søke mer samvær. Sønnen din har vel også rett til å bli hørt angående dette (dersom det er det han vil). Gå til familievernkontoret, hvis han ikke vil høre på deg så kanskje på de? 

Anonymkode: 8b4ef...083

[jukkapalme]

Stakkars gutt  Faren hans må slutte å love ting han ikke kan holde! 

[powerpuffen]

Jeg hadde krevd større andel av omsorgen. Det barnefar driver med er nesten på grensen til psykisk mishandling. Han ødelegger jo sønnen sin av å oppføre seg slik. Nei vet du hva, dette hadde jeg aldri funnet meg i. Denne situasjonen her hadde fått mitt beger til å renne over for godt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

For Guds skyld - en PS5 koster flere tusen kroner! Hva med å sette deg ned med 8-åringen, jeg har hatt 3 sånne alene - de skjønner det meste- og si at pappa ville gjerne, men hadde ikke nok penger. Så lager dere to et spareprosjekt sammen til en PS5! Pant, bursdagspenger - kanskje kan han ønske penger hos øvrig familie - kanskje også til jul. Spør gjerne pappa om et par 100-lapper til potten. IKKE lag konflikt. Om fyren er håpløs, får du ikke gjort noe med det, men han er fortsatt en av to favorittmennesker for sønnen. 

Anonymkode: ca3b0...212

Det er jo FAREN sin feil å LOVE sønnen slikt, skape forventninger for å så ikke innfri. Det handler jo om å gang på gang love gull og grønne skoger, men aldri gjennomføre!  Hva i all verden er det med å akseptere at sønn og seg selv blir behandlet som DØRMATTER fordi man ikke skal "lage konflikter" Herlighet! 

Anonymkode: 23665...80e

[AnonymBruker]

Uff, for en kjip far. Har en gutt på samme alder og vet hvor de kan glede seg og leve seg inn i ting. Ikke greit å bygge forventninger slik og ikke gjennomføre. 

Her tror jeg at jeg ville skaffet en spillkonsoll til gutten om du har råd, eventuelt spart opp sammen med gutten.

Men også vurdert muligheten for å skjerme gutten. Prøve å få større del av omsorgen. Og når du ser han bli lovet ting av faren snakke med gutten og ta ned forventningene. Kjipt det og, men gjerne bedre enn at han blir skuffet hver gang.

Anonymkode: 4d627...b83

[AnonymBruker]

Jeg hadde kjøpt den gaven + noen spill med en gang, om jeg så måtte spise havregryn resten av året. Så hadde jeg invitert kohorten til meg og gitt han en god bursdag med kaker og fjas. 

Hva jeg etterpå hadde gjort med far er jeg usikker på. Det beste hadde vært om han endte opp som fartsdump. 

Anonymkode: 2f8c0...8a5

[AnonymBruker]

Med gutten kan du ta en generell samtale om det som har skjedd.

Ikke si at "pappa lover mye han ikke holder", men snakk med gutten om at folk skuffer hverandre hele tiden. At det er viktig å glede seg, men også være forberedt på skuffelse hvis en person har skuffet deg mange ganger tidligere. Spør gutten "sånn som pappa?" kan man være ærlig og svare ja, men legge til at det gjelder alle mennesker.

Og krev mer omsorg for gutten! At far gjør slik at gutten gruer seg til å gå på skolen er barnemishandling.

Anonymkode: 88397...2a3

[Menemen]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg hadde kjøpt den gaven + noen spill med en gang, om jeg så måtte spise havregryn resten av året. Så hadde jeg invitert kohorten til meg og gitt han en god bursdag med kaker og fjas. 

Hva jeg etterpå hadde gjort med far er jeg usikker på. Det beste hadde vært om han endte opp som fartsdump. 

Anonymkode: 2f8c0...8a5

Enig.

Men TS, du som mor har plikt til å beskytte barnet ditt fra denne mannens oppførsel. Familievernkontor, krev mer samvær, gjør det du kan for å skjerme sønnen din fra dette. Mannen kan jo ikke være frisk.

Endret 5. mai 2021 av MonaSunde

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en far som holdt på på samme vis. Lovte bestandig ting han aldri kunne holde som gaver, opplevelser og aktiviteter fordi han syns det var morsomt å lure oss ungene. Jeg var dessverre en ekstremt godtroende unge som falt for det han sa hver gang og hver eneste gang han avslørte at det ikke var sant så syns han bare det var moro når jeg reagerte ( enten med gråt eller med sinne ). Da voksne folk prøvde å sette han på plass for den dårlige oppførselen sin kunne han ikke forstå hvorfor folk ble sure og ikke lo med han.

 Jeg har som voksen endt opp med å ikke klare å tro på noenting jeg blir fortalt av andre, og sliter veldig med å stole på folk selv når de gjennomfører avtalene. 

Jeg syns faktisk at hvis han holder på sånn til vanlig og at dette ikk er ett engangstilfelle så grenser det mot psykisk mishandling. Du blir utrolig sliten av å ikke kunne stole på forelderen din og støtt og stadig oppleve at løfter ikke blir holdt.

Anonymkode: 5e374...1fb

[AnonymBruker]

Kjøp PS5. Forklar gutten at dette har du ikke råd til å gjøre flere ganger. Forklar gutten at neste gang faren lover han noe, så må han ikke tro på det før han ser at det er sant. Og ikke fortelle om det i klassen på forhånd.

Anonymkode: cd9b9...91d

[AnonymBruker]

Helt uakseptabelt av faren. Selv om det selvsagt er svært skuffende (og kanskje også flaut?) for gutten, så er akkurat ps5 helt umulig å få tak i uten å betale dyrt svartebørsen. Dette er nok godt kjent i vennegjengen hans om de er glade i spill. Selv om det selvsagt ikke er noe gutten skulle måttet stå i i utgangspunktet, er kanskje dette en lettere «forklaring» å gi til vennegjengen (?)

Anonymkode: f301d...5c6

[AnonymBruker]

Det er veldig skamfullt for et barn å vise andre barn at man er fattig. Husker jeg begynte å gråte foran hele klassen fordi læreren spurte hvorfor vi ikke hadde tv hjemme.

Anonymkode: 8e3ca...40b

[AnonymBruker]

Jeg har også vokst opp med en sånn far, og fy søren hvor vondt det gjorde når han sviktet og skuffet meg gang på gang. Jeg kjenner fremdeles smerten når jeg tenker tilbake, enda jeg nå er nærmere førti. Man skulle kanskje tro at man venner seg til det, men for meg gjorde det vondere og vondere for hver gang, for jeg ble skuffet over meg selv over at jeg hadde tillatt meg selv å ha håp om at denne gangen skulle pappa holde det han lovet, så istedet for å rette sinnet og tårene mot pappa rettet jeg det mot meg selv. Jeg begynte etterhvert å tenke at det var min feil og at jeg hadde gjort noe slemt (men var også veldig forvirret for jeg hadde jo ikke gjort noe slemt). Følte også mye skam og skyld, og tenkte at jeg måtte være et ekkelt barn siden pappa oppførte seg sånn.

Pappa holdt på med oppførselen sin uten at noen i familien tok til motmæle, og det har jeg aldri forstått, hvorfor stod ingen opp for meg? Det gjør også veldig vondt å tenke på. Det er lett for meg å tenke at jeg må være et fælt menneske når ikke besteforeldre, tanter eller onkler stilte opp for meg. 

Husker at jeg flere ganger satt og ventet på at pappa skulle komme og hente meg når vi hadde avtalt samvær hos ham, og jeg satt fullt påkledd i gangen med pakket bag og gledet meg til han skulle komme. Men så kom han aldri. Mamma prøvde å få meg til å kle av meg og komme inn på kjøkkenet for å spise middag, men jeg nektet å gi opp håpet og ble sittende i gangen til klokken ble langt over leggetid. Mamma hadde hele tiden skjønt at han aldri kom til å dukke opp, men hadde likevel fremsnakket pappa og fått meg til å glede meg ekstra mye. Etter at jeg ble voksen har jeg snakket med henne om det, og hun sier at hun fulgte rådene hun fikk den gang men at hun angrer på det i dag. 

Som AB1fb skriver, sliter jeg også på at jeg ikke klarer å stole på folk. Klarer ikke stole på folk når de gir meg komplimenter, og har et ganske dårlig selvbilde. Men verst er at jeg ikke klarer å stole på at kjærester faktisk er glad i meg, for når min egen far er så lite glad i meg at han oppførte seg så slemt mot meg da må jeg jo være uelskelig, ikke sant? Jeg klarer bare ikke stole på at folk faktisk er der for meg hvis jeg skulle trenge en skulder å gråte på, eller hvis jeg inviterer venner på middag. Jeg bruker masse tid og energi på å snakke til meg selv og ha null forventninger sånn at jeg unngår å bli skuffet. Jeg er godt voksen nå, og har gått mange år i terapi, men den utryggheten fra barndommen har satt seg i kroppen min. 
 

Så håper du stiller opp for sønnen din. Krev eneomsorgen om så er. Gjør det som er best for sønnen din, både hva som er best for ham nå men også hva som er best på lang sikt. Og tro meg, å måtte oppleve skuffelser som dette gjennom hele oppveksten er ikke bra for ham på lang sikt. 
Jeg synes du bør, på et eller annet vis, dokumentere fars lovnader, og hvor skuffet sønnen din er. Enten du snakker med Familievernkontoret, eller om du og sønnen din snakker med lærer eller helsesykepleier på skolen hans. Gjør det hver eneste gang faren svikter, så har dere etterhvert nok dokumentasjon til å få endret samværet. 

Anonymkode: f2a07...9ab

[AnonymBruker]

PS5 er så og si umulig å få tak i, bare sånn til info

Anonymkode: 5eb49...b67

[AnonymBruker]

Stakkars sønnen din 😞

Jeg har dessverre ikke noe råd, men du kan nok ikke "redde" situasjonen hver gang ved å oppfylle det far lover. Som et par andre her skriver og som jeg også har opplevd selv, så "lærer" ikke barn at slike foreldre ikke er til å stole på. Barna tror så godt om sine foreldre at de "går på" lovnadene gang på gang, gjerne også som unge voksne. Og hvorfor skulle de ikke? Jeg kan virkelig ikke fatte og begripe at noen kan være så usle mot egne barn, så hvordan skal et uskyldig barn klare å forstå det.

 

Anonymkode: 114c0...727

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min sønn på 8 år er ekstremt skuffet og har grått seg i søvn i dag. Jeg sitter faktisk selv og reflekterer over hvor kjipt dette er for guttungen min. Barnefar hadde lovet han tidenes feiring av bursdagen. Alle guttene i kohorten skulle inviteres, han skulle få en spillkonsoll i gave blant annet. Den godtroende gutten min hadde trodd på dette, og gledet seg i nesten en måned. I helgen var han så spent å han nesten ikke fikk sove. Skuffelsen var stor da barnefar (nok en gang) ga seg i siste liten. Det ble ingen bursdagsfest, selve bursdagen (i går) ble ikke markert utover ett "gratulerer med dagen" på morgenen. Bursdagsselskapet barnefar skulle arrangere i helga, blir heller ikke noe av. Ikke fikk han spillkonsoll og de andre gavene han ble lovet. Han fikk en ball og en hettegenser kjøpt på coop extra i gave. Dette var ikke noe han ønsket seg.

Sønnen min er helt knust og tørr ikke å dra til skolen i morgen. Dette er fars uke, men han løpte hjem til meg i dag fordi han ikke ville være hos far. Jeg har så vondt av han. Barnefar gjør dette gang på gang, og min godtroende sønn biter på hver gang. Jeg så dette komme, men guttungen greide ikke det  😔

 Jeg har tatt dette opp med barnefar utallige ganger, men jeg skjønner ikke hvorfor ham gjør dette mot sin sønn. Jeg har snakket med barnefar flere ganger om at jeg kan ha en større andel av omsorgen, men det nekter han meg.

Nå nekter han å dra til skolen i morgen fordi han har ikke fått spillkonsollen han ble lovet av far. Han har i forkant lovet kompiser at de skulle få spille hos han. Min sønn vet ikke hva han skal gjøre, og sier at alle kompisene kommer til å si at han lyver. Han er redd for hva de skal si...

Jeg skjønner ikke hvorfor barnefar satte sønnen vår i en så kjip situasjon.  Jeg skal selvsagt holde bursdagsselskapet i helga, så han får feiret. Men jeg får ikke skaffet han en ps5, til da. Og ikke har jeg lovet han den heller. 

Jeg er for all del ikke av den oppfatning at barn skal få alt det de peker på, men man må holde det man lover. Ikke skyt forventningene deres oppi i sky for å deretter skuffe dem. Da vil man ungen sin vondt. 

 

 

Anonymkode: 79c54...8e9

Lykke til med å skaffe ps5 i det hele tatt! Er utsolgt og ventelister pga firsinkelse i produksjon - ksnskje derfor far ikke ga han drn nå?!

Anonymkode: a97e8...869