Abort, utskrapning og psykisk helse erfaringer

[AnonymBruker]

Er ingen ordentlig støttegruppe for dette syntes jeg

Så hva om vi lager en egen 

Her kan vi vil dele våre historier, råd tips og støtte hverandre igjennom en vanskelig situasjon 

 

Anonymkode: 5bf39...a0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er ingen ordentlig støttegruppe for dette syntes jeg

Så hva om vi lager en egen 

Her kan vi vil dele våre historier, råd tips og støtte hverandre igjennom en vanskelig situasjon 

 

Anonymkode: 5bf39...a0d

Her er min historie. 

Jeg tok medisinsk abort på sykehuset i 9 april. Resten tok jeg hjemme 12 april 

Ble ikke bra etterpå fikk vondt i kroppen og generelt følte meg dårlig 

14 april ble jeg tatt inn på sjekk de så det var rester så jeg måtte prøve cytotec igjen denne gangen svelge 2 og 2 nede.. Da slutta alt av blødninger og smerter. Spurte om jeg ikke kunne få utskrapning fordi jeg begynte å bli psykisk sliten

15 april ringte jeg de for å si ifra og de ba meg komme inn på sjekk fortsatt rester så de satte meg opp på utskrapning. 

Havnet på legevakta 18 april fikk Voltaren. 

19 april begynte magen å gjøre vondt viste seg det var påbegynt magesår..

Gikk med vondt og følte meg ikke tatt på alvor av verken legen min, legevakta eller kalnes.. 

Torsdag den 29 ble det utskrapning, de sa alt gikk bra. Følte meg kjempe bra i 2 dager så kom smertene. 

Ringte sykehuset for å snakke med gynekolog. Fikk beskjed om å ringe igjen om 1 time.. Føltes ut som at jeg skulle dø. Verre enn fødsel føltes ut som noen stakk ev i livmora mo.. 

Havnet på akutten hvor jeg fikk vann og smertestillende intravenøst.. 

Jeg ble sjekket og hadde rester igjen.. Pluss en infeksjon oppå det hele nå..  Og en vanncyste, hva nå det var 

Jeg går på antibiotika kur og infeksjonsdrepende tabletter, går på paralgin forte og paracet og tabletter mot magesår.. 

Har noen noe tips til meg? 

Har også vært 100% sykemeldt og 50% sykemeldt hele denne perioden.. Var en uke med 50% sykemelding hvor jeg jobbet 2 dager.. Følte meg svimmel og sliten.. 

 

Anonymkode: 5bf39...a0d

[AnonymBruker]

Min historie:

Tok med.abort i uke 8. 

Dagen etter jeg fikk Mifegyne på sykehuset begynte jeg å blø kraftig hjemme. Det veltet ut plommestore blodklumper som klasket ned i toalettet (beklager ekle detaljer!).

Det blødde så mye at jeg måtte skifte nattbind hver time og det bare fortsatte de neste timene. Til slutt besvimte jeg på badet. Da jeg kom til meg selv igjen ringte jeg og samboer til sykehuset. Forklarte hvor mye jeg blødde, men fikk beskjed om å bare gå å legge meg. Da jeg senere besvimte på nytt ringte samboer etter ambulanse. Ble kjørt til legevakten hvor det bare fortsatte og blø og deretter sendte de meg videre til sykehuset.

På sykehuset ble jeg innlagt og fikk enda flere Cytotec tabletter, tror det ble 3-4 runder med tabletter men blødningene bare fortsatte. Til slutt besvimte jeg på gulvet på rommet da jeg skulle på do. Ble hentet av to leger som gjorde utskrapning. Følte meg helt elendig, kald og tungpusten. Klarte ikke å stå oppreist.
Besvimte nesten på nytt etter utskrapningen da jeg skulle ned fra gyn.benken. Men endelig stoppet det meste av blødningene. Fikk deretter 2 poser blod over natten. Følte meg elendig i uker etterpå (normalt etter blodtap). Såvidt jeg klarte å ta meg av min 8 mnd gamle datter.

Jeg vil fortelle dette for å advare andre i samme situasjon. Hvis du blør så mye hjemme at du føler du må besvime, så oppsøk hjelp. Ikke stol på tlf. råd fra sykehuset. Av og til virker det som de bare vil bruke minst mulig tid og ressurser på denne pasientgruppen.  Dette var en utrolig skummel opplevelse som satt en skikkelig støkk i meg. 

Anonymkode: 695fd...1f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min historie:

Tok med.abort i uke 8. 

Dagen etter jeg fikk Mifegyne på sykehuset begynte jeg å blø kraftig hjemme. Det veltet ut plommestore blodklumper som klasket ned i toalettet (beklager ekle detaljer!).

Det blødde så mye at jeg måtte skifte nattbind hver time og det bare fortsatte de neste timene. Til slutt besvimte jeg på badet. Da jeg kom til meg selv igjen ringte jeg og samboer til sykehuset. Forklarte hvor mye jeg blødde, men fikk beskjed om å bare gå å legge meg. Da jeg senere besvimte på nytt ringte samboer etter ambulanse. Ble kjørt til legevakten hvor det bare fortsatte og blø og deretter sendte de meg videre til sykehuset.

På sykehuset ble jeg innlagt og fikk enda flere Cytotec tabletter, tror det ble 3-4 runder med tabletter men blødningene bare fortsatte. Til slutt besvimte jeg på gulvet på rommet da jeg skulle på do. Ble hentet av to leger som gjorde utskrapning. Følte meg helt elendig, kald og tungpusten. Klarte ikke å stå oppreist.
Besvimte nesten på nytt etter utskrapningen da jeg skulle ned fra gyn.benken. Men endelig stoppet det meste av blødningene. Fikk deretter 2 poser blod over natten. Følte meg elendig i uker etterpå (normalt etter blodtap). Såvidt jeg klarte å ta meg av min 8 mnd gamle datter.

Jeg vil fortelle dette for å advare andre i samme situasjon. Hvis du blør så mye hjemme at du føler du må besvime, så oppsøk hjelp. Ikke stol på tlf. råd fra sykehuset. Av og til virker det som de bare vil bruke minst mulig tid og ressurser på denne pasientgruppen.  Dette var en utrolig skummel opplevelse som satt en skikkelig støkk i meg. 

Anonymkode: 695fd...1f3

Veldig fint at du deler! Høres ikke godt ut i det hele tatt 🙄 hvordan går det med deg nå? Kommet deg helt igjen å gikk det bra psykisk? 

Anonymkode: 5bf39...a0d

[AnonymBruker]

Så grusomme opplevelser dere har hatt ❤️ Håper det går bedre med dere nå...

Jeg selv hadde en grei fysisk opplevelse. Først medisinsk abort hjemme, men det var mye rester og sluttet ikke å blø på lang tid. Derfor ble det utskrapning. Det gikk helt fint, ingen dramatikk for min del. Det var verre psykisk, og jeg tenker mye på det enda og lurer på om det var riktig valg. Det har faktisk blitt enda verre etter at jeg ble gravid igjen og beholdt. Klarer ikke slippe tanken på at de skulle vært to...

Anonymkode: c64f2...9dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Veldig fint at du deler! Høres ikke godt ut i det hele tatt 🙄 hvordan går det med deg nå? Kommet deg helt igjen å gikk det bra psykisk? 

Anonymkode: 5bf39...a0d

Jeg slet lenge med dette. Grublet mye på hvorfor dette skjedde og følte jeg hadde vært døden nær. Fikk et slags posttraumatisk stress der jeg kunne få flashbacks til hendelsen helt plutselig, og drømte ofte om det om natten. Det er først nå, over 2 år senere at jeg føler det begynner å slippe taket, selv om jeg fortsatt sliter med søvnen.

Anonymkode: 695fd...1f3

[AnonymBruker]

Opplevde en missed abortion. Fikk beskjed om å ta egenmelding for å ta medisinsk abort. Fikk med paralgin forte, smertelindrende og kvalmetablett, i tillegg til det som setter i gang aborten. Fikk beskjed om å ringe Ullevål dersom jeg trengte råd fordi klinkken naturligvis ikke er døgnåpen. Begynte å fossblø av meg selv. Lurte på om jeg fortsatt burde ta tablettene. Ringte Ullevål og fikk god hjelp på telefon.

Kroppen brukte en hel uke på å blø ferdig. Plommesekken kom på dag 5. Var forbannet over at en j EGENMELDING liksom er nok. Jeg trengte så mye mer enn det.

Ringte Ullevål da feberen kom på dag 3. De la på og nærmest hånet meg for å ringe. De sa jeg fikk ringe legevakten for så å få henvisning fordi min gyn trolig var for gammel til å fatte hvordan systemet virker. Ja, akkurat det sa hun.

Ba om å få snakke med noen, men med mindre jeg sliter alvorlig psykisk, kunne jeg ikke få henvisning.

Ikke noe drøm 

 

Anonymkode: 5af4d...a63

[AnonymBruker]

Min historie, ufrivillig abort uke 15. 

Startet med lett spotting, reiste til fastlegen min. Ble sendt hjem igjen og beroliget med at en abort så sent var svært usannsynlig. Noen timer senere så startet riene og da var det rett på legevakten, det var en annen lege som ble rasende for jeg ikke hadde ble sendt på sykehuset tidligere på dagen. Reiste videre fra legevakten med heftige rier, deretter gikk vannet. Da jeg ankom sykehuset fikk jeg komme rett inn på et rom. Der kom en knøtt liten guttebaby ut, helt perfekt, bare veldig liten. De fant aldri ut hvorfor det skjedde. Var innlagt i 3 dager, forsøkte med cytotec (?), men fungerte ikke. Endte med utskraping på dag 4, fikk reise hjem etter det. Var sykemeldt ytterligere en uke. 

Har aldri følt meg så tom innvendig, alt var så grusomt i ettertiden. Jeg var veldig langt nede frem til jeg ble gravid igjen. Det verste var alle som hele tiden skulle fortelle meg hvor normalt det var med en abort, sorgen forsvinner ikke av å normalisere abort. 

Det er snart 2 år siden aborten, men jeg tenker fortsatt av og til på det. Lurer på hvorfor det skjedde og hvordan den lille gutten hadde blitt dersom han hadde fått leve. Jeg fikk en datter på 6 måneder siden, den nye babyen min var det som gjorde at jeg kom meg videre etter denne grusomme opplevelsen.  

Anonymkode: eb42e...760

[AnonymBruker]

Min historie, medisinsk abort etter missed abortion i uke 11. Fosteret var 6 uker gammelt.

Ble sendt hjem med cytotec og paralgin forte. Alt kom heldigvis ut, men aborten var det jævligste smertehelvetet jeg har opplevd.. lå halvbesvimt i dusjen i 2 timer, og måtte ringe sykehuset fordi jeg mistet all følelse i armene. Men tross alt var det over på noen timer. Jeg følte meg litt traumatisert av smertene, og fikk flashbacks hver gang jeg dusja i en periode etterpå.

Psykisk var det veldig tungt de første ukene. Jeg klarte ikke å stoppe å gråte. Vi hadde prøvd lenge, og det var et sårt ønsket barn. Det tok kanskje et halvår før jeg var ferdig med å sørge. 

Lege og gynekolog var veldig opptatt av å poengtere hvor normalt dette var. Jeg følte det ble litt bagatellisert. 

Nå er jeg heldigvis gravid igjen, og det gjør ikke vondt å tenke på aborten lengre. 

Anonymkode: ca4c4...ea2

[AnonymBruker]

Det var kjipt følelsesmessig, men gikk greit med selve den medisinske aborten etter å ha oppdaget en MA i uke 9. Jeg oppdaget at når jeg tok smertestillende, stanset riene og ingenting kom ut, så jeg bestemte meg for heller å lide litt uten smertestillende for å bli ferdig med det. Da gikk det bra. Resten kom ut. Ingen infeksjoner. Jeg syntes de var ålreite og empatiske på Ullevål, så har litt annerledes opplevelse enn andre her når det kommer til det. Jeg håper selvfølgelig at jeg ikke trenger å gjøre det igjen. Men jeg har nok opplevd betydelig verre ting i livet enn den aborten. 

Anonymkode: 94e14...388