Psykisk ødelagt av forhold, kan det fikses eller gå?

[AnonymBruker]

Andre som har vært i et sånt forhold? Gikk dere eller ble det bedre ? 
jeg har prøvd lenge å få psykolog igjennom lege men får det ikke. Jeg er helt ødelagt psykisk og har ikke råd til å betale for det selv. 
 

Siden start har samboer snakket mye nedlatende til meg med uendelig mye stygge ord, og dratt meg langt ned. Han er klar over det selv, og går til psykolog for hjelp. Men det hjelper ikke å si unnskyld og tro alt er bra.

han er hissig, snakker hissig, blir ofte sint, jeg ber han roe seg når han snakker for hissig og da blir han enda mer hissig og sier han snakker rolig. Vi har ikke en eneste dag uten krangling. 
 

han sier JEG kritiserer han, når jeg svarte på et spm han stilte meg, om meg selv, sa ingenting om han. Men så hisset han seg opp, og sier jeg kritiserer når det faktisk er han som kritiserer. 
han sier jeg alltid sier det er hans feil. Men det er jo fordi det er det! Er jo han som begynner å klikke av alt, jeg kan ikke si noe som helst før det rabler for han. 
Jeg vet ikke om jeg elsker han eller ikke. 
 

er som et lokk over følelsene, jeg er ødelagt, jeg er spreng sliten i hode, jeg tar avstand fra han, jeg vil ikke kysse han tilbake, jeg går vekk om han prøver å ta på meg. Jeg skjønner ingenting. Jeg føler bare at etter all negativitet, selvom han går til hjelp og han prøver å være positiv så klarer ikke jeg å være positiv, jeg er knust. Jeg satt med kniven igår og holdt på å kutte meg, noe jeg ALDRI kunne tenkt tanken på, eller gjort. 

Jeg er så forbanna lei og sliten av den kranglingen som HAN legger opp til hele tiden. 
hvordan skal man klare og redde dette? Føler det er ingen håp. Jeg er såret, knust, sitter med en vond følelsene inni meg, vil grine hver dag. Jeg orker ikke han, barnet hans, jeg har nok med meg selv og mine barn. 
jeg har sagt jeg vil bo aleine, så kan vi se om det funker når vi bor vær for oss men det nekter han på. da er det slutt. 
 

han vrir på alt og mener vi skal klare dette sammen, se positivt, så ordner det seg. Og nå er alt ok fra hans synspunkt. 
nei det er ikke så lett!

Anonymkode: 49db6...d3f

[AnonymBruker]

Skjerm deg selv.

Anonymkode: 6a0aa...9b8

[AnonymBruker]

Gå. Dette blir ikke bedre.

Jeg gikk fra å bli psykisk mishandlet over lang tid, til å bli lykkelig igjen så fort bruddet var overstått og jeg flyttet. Du kan få det så utrolig mye bedre alene enn i et dårlig forhold.

Vær snill med deg selv nå, gjør det rette. Det er bare du som kan sørge for din egen lykke, han der bidrar ikke.

Hva hadde du rådet en venninne til? Og er du ikke enig i at dersom man er to stk i et forhold bør begge jobbe for at den andre skal ha det bra? Du blir motarbeidet, og han nekter å forstå. Han er ikke bra for deg på noen måte. 

Gi slipp, og du får det bedre raskt 💛

Anonymkode: ff875...486

[AnonymBruker]

Dette er så drøyt. Dra og se deg ikke tilbake! 
Tenk for deg selv, om en venn av deg satt å fortalte deg at dette skjedde med henne, hva ville du rådet henne til å gjøre? 

Anonymkode: 3d370...ca6

[AnonymBruker]

Du skal ikke diskutere dette med han mer. Han kommer aldri til å "gå med på" at det er hans feil. Kanskje er det begges feil. Hvem vet. Forholdet er ihvertfall skadelig for deg, og du trenger hjelp nå, og du må fortelle til legen din det med kniven, og at DU MÅ FÅ HJELP! Du har barn! Og forholdet ditt skader deg. Du må ikke bare flytte fra han, du må også gjøre det slutt. Tenk på forholdet som gift. Du blir forgiftet. Du tar medisiner som hjelper mot forgiftelsen. Medisinene hjelper ikke. Hvorfor ikke? Jo, fordi du fortsatt blir forgiftet av forholdet! Du må ta bort giften! Du må ut av forholdet, ellers kan du ikke bli frisk! Ellers kan du ikke være en så god mor som du ønsker å være!

Anonymkode: 67f7f...0f1

[AnonymBruker]

Altså:

Slutt å krangle om hvem sin feil det er

Innse at forholdet er giftig

Gå fra hverandre

Oppsøk hjelp

Lev livet videre hver for dere

Anonymkode: 67f7f...0f1

[AnonymBruker]

Nei, det kan ikke fikses, du må gå. Selv om ting mot alle odds skulle bli bedre, så vil du huske alt det jævlige han har utsatt deg for. Det er ikke sunt å være i et forhold med en som har mishandlet deg psykisk, selv om han forbedrer seg.

Kom deg ut! Begynn i dag. Du kommer til å få det så uendelig mye bedre bare du kommer deg unna og våkner opp av denne lammende avhengighetståken du er inne i nå. Du kommer til å klare deg tusen ganger bedre uten ham. 

Anonymkode: a1d14...9f2

[AnonymBruker]

I slike forhold, så tror jeg ikke på mikakuløse forbedringer. Jeg tror på gode perioder (stille før stormen (før helvete bryter løs igjen (men du går fortsatt på nåler i de gode periodene!)))

Anonymkode: 67f7f...0f1

[Festlig]

Å gå gjennom så ufattelig mye jævelskap  bare for å holde på en mann er ikke verdt det! 
Hva vil du psykologen skal gjøre for deg? 
Å lappe deg sammen sånn at du tåler enda litt mere psykisk terror ? 
Eller å hjelpe deg til å bearbeide psyken din og til å ta vare på deg sjøl etter at du har greid å bryte med mannen ? 
Hva vil du bruke styrken din til ? Bli eller gå?

Kjenner jeg får vondt i magen av å lese HI 

[The Rosestarwoman]

Her er det mange røde flagg, han er virkelig en narsissist. Kom deg vekk nå, det blir ikke bedre, det minner meg om eksen min. 

[Boetica]

Etter et langt og vanskelig ekteskap har jeg kommet frem til at folk forandrer seg aldri. Høres kanskje litt pessimistisk ut, men gud så befriende. Jeg prøver aldri å endre på folk lenger. Enten akseptere og bære over, eller snu ryggen til og kutte kontakten.

[AnonymBruker]

Ts her. Han lovet gull og grønne skoger, jeg har sagt nei, for han har lovet og lovet hver gang. Han begynte å kline med meg og tårene rant, følte rett og slett det var et overgrep! Aldri følt noe sånt før. 
han prøvde og si han skulle kjempe for det å bli bedre og at han har innsett det nå. Men det har han gjort alle de andre gangene også.. nei jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre dette. Var på visning idag og, må sende melding om jeg er interressert eller ikke. For et styr. 

Anonymkode: 49db6...d3f

[Zooey]

Problemene hans stikker dypere. Det høres ut som det er best for både deg og han at dere skiller lag.

Det at han sliter selv rettferdiggjør ikke måten han behandler deg på. Forhold deg til personen han er her og nå, ikke potensialet du ser i ham. Det er en feil vi mange gjør, særlig når vi elsker noen, men elsk deg selv mer. Du fortjener å ha det bra.

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Andre som har vært i et sånt forhold? Gikk dere eller ble det bedre ? 
jeg har prøvd lenge å få psykolog igjennom lege men får det ikke. Jeg er helt ødelagt psykisk og har ikke råd til å betale for det selv. 
 

Siden start har samboer snakket mye nedlatende til meg med uendelig mye stygge ord, og dratt meg langt ned. Han er klar over det selv, og går til psykolog for hjelp. Men det hjelper ikke å si unnskyld og tro alt er bra.

han er hissig, snakker hissig, blir ofte sint, jeg ber han roe seg når han snakker for hissig og da blir han enda mer hissig og sier han snakker rolig. Vi har ikke en eneste dag uten krangling. 
 

han sier JEG kritiserer han, når jeg svarte på et spm han stilte meg, om meg selv, sa ingenting om han. Men så hisset han seg opp, og sier jeg kritiserer når det faktisk er han som kritiserer. 
han sier jeg alltid sier det er hans feil. Men det er jo fordi det er det! Er jo han som begynner å klikke av alt, jeg kan ikke si noe som helst før det rabler for han. 
Jeg vet ikke om jeg elsker han eller ikke. 
 

er som et lokk over følelsene, jeg er ødelagt, jeg er spreng sliten i hode, jeg tar avstand fra han, jeg vil ikke kysse han tilbake, jeg går vekk om han prøver å ta på meg. Jeg skjønner ingenting. Jeg føler bare at etter all negativitet, selvom han går til hjelp og han prøver å være positiv så klarer ikke jeg å være positiv, jeg er knust. Jeg satt med kniven igår og holdt på å kutte meg, noe jeg ALDRI kunne tenkt tanken på, eller gjort. 

Jeg er så forbanna lei og sliten av den kranglingen som HAN legger opp til hele tiden. 
hvordan skal man klare og redde dette? Føler det er ingen håp. Jeg er såret, knust, sitter med en vond følelsene inni meg, vil grine hver dag. Jeg orker ikke han, barnet hans, jeg har nok med meg selv og mine barn. 
jeg har sagt jeg vil bo aleine, så kan vi se om det funker når vi bor vær for oss men det nekter han på. da er det slutt. 
 

han vrir på alt og mener vi skal klare dette sammen, se positivt, så ordner det seg. Og nå er alt ok fra hans synspunkt. 
nei det er ikke så lett!

Anonymkode: 49db6...d3f

Altså, jeg tolker dere som at dere ikke har felles barn. I så fall er det iallfall ikke noe å tenke på. Dere bør skille lag.

Det er forresten ikke hans feil at det er slik. Det er din feil at du ikke forlater han. Ene og alene ditt ansvar, og du er totalt uansvarlig mor som tillater at en gubbe skader deg psykisk. Det har du ikke rett til. Du har ansvar for ungen din, og ansvar for å holde deg selv oppegående for ungen din.

Endret 5. mai 2021 av I Grosny