Forteller dere barna og familien deres om vanskeligheter /økonomien deres?

[Gjest Innsikten]

Jeg lurer på om dere forteller ungene deres eller andre familiemedlemmer om økonomi og om dere har god/ dårlig råd? Hvorfor/Hvorfor ikke? 

Min er 1 år og jeg har nylig blitt alene,  jeg har prøvd å skjerme barnet mitt mest mulig fra alle typer bekymringer, inkludert økonomiske. Selvom jeg er i en periode med litt stram økonomi,  da jeg nettopp har kjøpt mannen ut av boligen. Så forteller jeg  ingenting til noen. Barnet har alt det han trenger og favoritt pålegget i matpakken, tror ikke han merker noe forskjell. Det samme gjelder omverdenen. Jeg er alenemor og utrolig sliten, men har hodet over vann og ønsker ikke å dele dette med noen. Men vet ikke om jeg gjør det rette...

Endret 4. mai 2021 av Gjest

[AnonymBruker]

Et barn på 1 år har ingen snøring på dårlig økonomi. Må nok opp i 7-8 års alder før økonomi blir relevant og forståelig for ett barn.

Anonymkode: 482fc...341

[Trolltunga]

Jeg fortalte datteren min om det da vi hadde det skikkelig trangt en stund. Da var hun ti år. Hun viste interesse for å forstå hva det betydde, så da viste jeg henne regninger og konto, og at det ikke gikk opp. Hun er nå 13, og har blitt veldig flink med penger. Ikke fordi hun er redd, men fordi det lærte henne om at økonomi må gå i pluss. 

[AnonymBruker]

dette trenger du ikke bekymrede over, barnet ditt er alt for lite. 

Jeg ville uansett skjermet barnet mitt uavhenging av alder.  

Anonymkode: 6c0ab...1ec

[Eneri]

Du trenger ikke utbasunere noe. Men du trenger heller ikke skjule det og feks bli med på en venninne helg i en storby som du egentlig ikke har råd til. Da kan du bare si: Det høres fabelaktig ut, men nå som jeg er alene med hus og Lille så har jeg ikke samme økonomiske frihet som før'. 

Etter skilsmissen kjøpte jeg hus alene, og økonomien ble selvsagt en annen selv om jeg hadde endel egenkapital. Hadde det aldri kritisk stramt da, og tror ikke det var noe barna tenkte over. Og familie og venner er såpass oppegående at de skjønte av seg selv at jeg måtte være mer forsiktig med pengene. 

Barna var ikke så gamle at merkeklær feks var et tema,, og vi hadde ingen dyre vaner i form av hyppige utenlandsreiser eller svimlende julegaver. Hadde nok snakket mer med barna om endret økonomi hvis det betød drastisk endring merkbart for dem og de var eldre. 

[AnonymBruker]

Jeg har det veldig trangt økonomisk om dagen. Det vet ikke barna på 9 og 12 år.

Det jeg har sagt er at vi har nok til å bo trygt, spise oss mette og kle oss i passende klær. At det er forskjell på én inntekt og to inntekter. At jeg prioriterer å betale ned lån fremfor å kjøpe ny bil/TV/telefon/osv når det vi har, fungerer, og at vi derfor ikke kan kjøpe ukritisk bare fordi vi vil ha det.

Jeg lyver ikke, men jeg later ikke som om jeg er lagd av penger.

 

Anonymkode: 74991...1e3

[AnonymBruker]

Trolltunga skrev (8 minutter siden):

Jeg fortalte datteren min om det da vi hadde det skikkelig trangt en stund. Da var hun ti år. Hun viste interesse for å forstå hva det betydde, så da viste jeg henne regninger og konto, og at det ikke gikk opp. Hun er nå 13, og har blitt veldig flink med penger. Ikke fordi hun er redd, men fordi det lærte henne om at økonomi må gå i pluss. 

Jeg fikk samme beskjed en gang i tiden, da jeg var på samme alder og foreldrene mine skilte seg. Som deg, ville jeg snakket om det med et barn på den alderen, men jeg vill vært tydelig på at barnet ikke må slutte å ytre behov, ønsker, mm. Selv ble jeg fortalt om hvor vanskelig alt var, og jeg ble dessverre alt for opptatt av å ikke være til bry. Begge foreldrene mine har gode jobber, så kritisk var det aldri, men det var ikke den opplevelsen jeg satt med. 

Anonymkode: babe6...5d5

[AnonymBruker]

Så bra at du skåner barnet ditt. Det er omsorg i det. I fremtiden når barnet blir stort nok til å forstå verdien av penger , vil jeg råde deg til å holde økonomiske problemer for deg selv, unger har en tendens til å plukke opp slikt,  og ikke minst bli bekymret. Det er lov til å sette grenser, lære de om sparing og sunn fornuft, at det er smartere å velge billig. Men man trenger ikke snakke om økonomiske problemer for barna i ordlag som at vi er fattige og dårlig råd til stadighet. 

 Du har mange år på deg til å forbedre økonomien din. Men så klart kan du rådføre deg med de rette personene. De fleste vil ha forståelse for at du er  i en vanskelig livssituasjon pga dette, så ta i mot råd og hjelp og ikke minst be om hjelp. Du har lov til å lette på sløret, selv om jeg forstår at du kan synes det er vanskelig. Jeg velger åpenhet til de nærmeste i helt spesielle tilfeller hvis jeg  ikke har hatt noe valg. Ja, til og med søkt om stønad når det har vært helt krise i dårlige tider. Heller det enn å havne i høy kredittgjeld fordi man ikke turte å være åpen. Alle jeg kjenner har kjent på dårlig råd, det er en del av livet.  

Anonymkode: e41e9...b3c

[powerpuffen]

Det er helt klart omsorg i å skåne barna sine. Men noe som er enda viktigere er læring. Det læres alt for lite om personlig økonomi i norsk skole. Foreløpig trenger ikke TS foreta seg så mye siden barnet er så lite, men jeg mener at det Trolltunga beskriver er veldig lurt å gjøre. Jeg tror det er en bedre strategi å lære barna tidlig om viktigheten i sparing og hvordan økonomi fungerer. Dette gjør dem robuste tidlig til å skulle klare seg på egenhånd.

Trolltunga skrev (53 minutter siden):

Jeg fortalte datteren min om det da vi hadde det skikkelig trangt en stund. Da var hun ti år. Hun viste interesse for å forstå hva det betydde, så da viste jeg henne regninger og konto, og at det ikke gikk opp. Hun er nå 13, og har blitt veldig flink med penger. Ikke fordi hun er redd, men fordi det lærte henne om at økonomi må gå i pluss. 

Mine foreldre skilte seg da jeg var liten, og jeg hadde en pappa med stålkontroll på økonomien og en mor som dessverre slet mer - men jeg ble aldri fortalt det. Det gjorde at jeg ikke skjønte hvorfor det til stadigheter var diskusjoner om penger mine foreldre imellom. Nå som jeg er voksen, så forstår jeg, men jeg skulle gjerne ha visst det allerede da. Jeg har opplevd begge verdener, og jeg har en klar formening i dag om hva som burde vært sagt og ikke sagt. Jeg kommer definitivt til å lære mine fremtidige barn fra tidlig alder.   

[AnonymBruker]

Dårlig eller ikke, jeg syns det er viktig at barnet får en viss innsikt i familieøkonomien. 
 

Barnet vårt er bare 4, men er med på ukeshandling og budsjett. Samt at hen får lommepenger som hen sparer til ting hen vil ha. 

Anonymkode: a01c8...442

[Jadzia]

Jeg deler ikke bekymringer og detaljer med ungene. Men når de spør om å få ting, så sier jeg at det har vi ikke råd til, eller har vi ikke penger til nå osv. Tenker det er greit de skjønner at kilden ikke er utømmelig. 

[AnonymBruker]

Jeg deler ikke bekymringer og tanker med barna, men jeg forklarer hvorfor vi ikke kan kjøpe både det ene og det andre, og hvorfor vi Kjøper nødvendige ting på salg. Vil jo at de skal forstå at penger ikke vokser på trær, og at vi ikke bare kan handle, samtidig trenger de ikke å vite hvor trangt det virkelig er. 

Anonymkode: cc884...ae1

[Gjest Innsikten]

Eneri skrev (21 timer siden):

Du trenger ikke utbasunere noe. Men du trenger heller ikke skjule det og feks bli med på en venninne helg i en storby som du egentlig ikke har råd til. Da kan du bare si: Det høres fabelaktig ut, men nå som jeg er alene med hus og Lille så har jeg ikke samme økonomiske frihet som før'. 

Etter skilsmissen kjøpte jeg hus alene, og økonomien ble selvsagt en annen selv om jeg hadde endel egenkapital. Hadde det aldri kritisk stramt da, og tror ikke det var noe barna tenkte over. Og familie og venner er såpass oppegående at de skjønte av seg selv at jeg måtte være mer forsiktig med pengene. 

Barna var ikke så gamle at merkeklær feks var et tema,, og vi hadde ingen dyre vaner i form av hyppige utenlandsreiser eller svimlende julegaver. Hadde nok snakket mer med barna om endret økonomi hvis det betød drastisk endring merkbart for dem og de var eldre. 

Da tenker vi ganske likt. Jeg har heller ikke kritisk stram økonomi, men det er forskjell på å ha 32 000 kr utbetalt hver måned og 67000kr. Jeg har stabil inntekt og trygg jobb (takk gud), har det nok bedre enn mange andre alenemødre.  Men likevel blir det til at vi må greie oss på en inntekt istedenfor 2, og det vil utgjøre en forskjell i mange situasjoner.  

[AnonymBruker]

Du kan dele det med andre om du føler for det, men ville holdt det skjult for barnet. Det er mange måter man kan gjøre det på selv om de er eldre som ikke blir dumt. Barn trenger ikke vite alt og de kan fint få beskjed om at nei vi kjøper ikke sånn og sånn, uten at økonomi trenger å få skylden.

 

Jeg var veldig klar over at vi hadde lite penger da jeg var ganske ung og oppover og jeg synes det var veldig sårt og vondt, tenkte ofte på det og bekymret meg, ville ikke be om penger, sporte heller andre om penger, gikk uten å spise osv for å ikke sitte forelder i en dårlig situasjon. Har den dag i dag veldig penge angst og får vondt i magen om jeg ser det minsker på kortet. 
 

En 1 åring skjønner jo ikke det, men fint å huske på når han blir eldre.

Anonymkode: c1152...453

[AnonymBruker]

Jeg forteller mitt barn at vi ikke kan kjøpe alle mulige greier, men forklarer at det er pga miljøet. Vi vil ikke delta i en forbrukskarusell  og vi har ikke overfladiske verdier som merkeklær. Jeg ønsker å bruke pengene våre på opplevelser, for det er summen av dine erfaringer som gjør deg til den du er og ikke alle greiene du eier.

Anonymkode: ac7c9...872

[AnonymBruker]

On 5/5/2021 at 12:56 AM, Sprinkle said:

Det er helt klart omsorg i å skåne barna sine. Men noe som er enda viktigere er læring. Det læres alt for lite om personlig økonomi i norsk skole. Foreløpig trenger ikke TS foreta seg så mye siden barnet er så lite, men jeg mener at det Trolltunga beskriver er veldig lurt å gjøre. Jeg tror det er en bedre strategi å lære barna tidlig om viktigheten i sparing og hvordan økonomi fungerer. Dette gjør dem robuste tidlig til å skulle klare seg på egenhånd.

Helt enig i det du skriver angående sparing og økonomi.

Men jeg lurer på hvorfor mange sier det er lite personlig økonomi i norsk skole?

Jeg er 32 så en god stund siden jeg gikk på skolen, men på ungdomsskolen hadde vi veldig mye om personlig økonomi, budsjett, lån, utgifter og renter, dette i matematikk. På videregående gikk jeg allmenfag, der hadde vi et obligatorisk økonomifag som gikk dypere inn på dette, og i obligatorisk matematikk første år hadde vi veldig mye tekstoppgaver med renter, lån og sparing. Ser at det er enda flere timer matematikk enn da jeg gikk på videregående nå, så hva lærer de nå egentlig? Vi hadde også et datafag på ungdomsskolen hvor vi lærte å bruke excel for å sette opp budsjett. Synes egentlig vi lærte veldig mye om personlig økonomi så synd om det har endret seg så mye.

Anonymkode: 3e046...71e

[powerpuffen]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Helt enig i det du skriver angående sparing og økonomi.

Men jeg lurer på hvorfor mange sier det er lite personlig økonomi i norsk skole?

Jeg er 32 så en god stund siden jeg gikk på skolen, men på ungdomsskolen hadde vi veldig mye om personlig økonomi, budsjett, lån, utgifter og renter, dette i matematikk. På videregående gikk jeg allmenfag, der hadde vi et obligatorisk økonomifag som gikk dypere inn på dette, og i obligatorisk matematikk første år hadde vi veldig mye tekstoppgaver med renter, lån og sparing. Ser at det er enda flere timer matematikk enn da jeg gikk på videregående nå, så hva lærer de nå egentlig? Vi hadde også et datafag på ungdomsskolen hvor vi lærte å bruke excel for å sette opp budsjett. Synes egentlig vi lærte veldig mye om personlig økonomi så synd om det har endret seg så mye.

Anonymkode: 3e046...71e

Ja, implisitt i matematikk er det vel noe, men man lærer jo ikke hvordan dette fungerer i det virkelige liv, og det er vanskelig for en ungdomsskoleelev og trekke linjer fra matten i skolen til det virkelige liv. Etter snart 5 år med økonomistudier er jeg rimelig sikker på at det vi lærer i grunnskole ikke er nok. Jeg hadde også et eget fag på studiene som omhandlet privatøkonomi, som går med i dybden på budsjett i alle livets faser, samt det rent juridiske ved samlivsbrudd, dødsfall og arv osv. Hadde det vært grundigere opplæring i hvordan økonomi bør håndteres i praksis i ungdomsskole, så hadde veldig mange færre vært gjeldsslaver i Norge. 

De som tar allmennfag på videregående har muligheter til å velge økonomifag, tror jeg. Jeg gikk ikke allmenn på videregående, så jeg kan ikke si helt sikkert. 

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke barn skal måtte forholde seg til voksenproblematikk. Jeg ville derfor aldri fortalt barn under tenårsalder om dårlig familieøkonomi. Derimot mener jeg at alle barn bør lære at man ikke nødvendigvis kan kjøpe alt man har lyst på, at man må spare til dyre ting og at man ikke skal bruke mer penger enn man har. Dette gjelder uavhengig av hva slags økonomi man har hjemme. 

Anonymkode: 18c7b...dcb