Hvorfor klarer jeg ikke å la være...

[Gjest Gjest_Villemo_*]

Jeg har en "hemmelig beundrer". En som har fortalt meg at han vil at vi skal være sammen, en som ser på meg og gir uttrykk for følelsene sine hver gang vi møtes.

Vi møtes veldig sjelden, vi er ikke nære venner eller noe - men det hender at vi støter på hverandre i festlige sammenhenger, tilstelninger og liknende.

Han vet at jeg er gift, og jeg har sagt til han fra første dag at det ikke kommer til å bli oss to. Fordi jeg ikke har de rette følelsene for han, fordi jeg elsker en annen som jeg har det godt sammen med.

Men jeg tar meg noen ganger i å bli glad når jeg treffer han eller ser han, jeg liker følelsen av å vite at han har følelser for meg, og det kribler til tider i magen når jeg tenker på det.

Og noen ganger føler jeg det veldig vanskelig å aldri skulle få se om det kunne ha blitt noe mellom oss...Selvom jeg jo ikke har disse dype følelsene for han som jeg vet må til - vi er veldig ulike og har svært ulike interesser - så er det noe mellom oss som jeg ikke klarer å sette fingeren på. Og på en måte så ønsker jeg å ha han i livet mitt - ikke fysisk, men psykisk. Det gjør noe med meg å vite det jeg vet om han.

Jeg tror det har med det å gjøre at det er en god følelse å vite at noen har følelser for en, selvom man ikke gjengjelder disse. Og jeg tror vel at det er selve denne spenningen jeg "lengter" etter, og som gjør at jeg tenker og føler som jeg gjør til tider.

Vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget...bare godt å få satt ord på det. For det gjør meg litt forvirret. Jeg har det jo så bra med min elskede mann, det er på ingen måte aktuelt å gå i fra han, men akkurat derfor lurer jeg på hvorfor jeg ikke klarer å glemme dette jeg vet.

Er det noen som har opplevd noe liknende - som kan fortelle meg at det ikke er helt unormalt å ha tanker om andre selvom man er lykkelig med den man har?

[Gjest Gjest]

Alle liker at noen viser interesse så det er vel ikke unormalt. Men de fleste som trenger oppmerksomhet går enten til mannen sin eller på byn å flørter med gutter som ikke er forelska i de. Å holde en som er forelska i deg på pinebenken er utrolig stygt gjort. Vile du likt det om det var deg? Du får skaffe deg oppmerksomhet og bekreftelse fra andre enn denne mannen om mannen din ikke gir deg nok!

[Gjest Gjest_Villemo_*]

Jeg mener jo ikke å holde han på pinebenken, jeg har jo sagt tydelig i fra at det ikke er aktuelt fra min side. Jeg vet hvor grensene går, og jeg flørter ikke med han.

Det kan hende du har rett i at det er en form for bekreftelse, men jeg føler på ingen måte at jeg ikke får det hos mannen min. Som sagt har vi det veldig bra sammen.

Men det er noe med det som ligger i lufta når han er i nærheten, noe av den spenningen som alltid oppstår tidlig i forhold. Aller aller helst vil jeg jo oppleve denne spenningen om igjen, men mannen min selvfølgelig, men sånn fungerer det jo ikke.

Det er vel kanskje derfor jeg ikke klarer å blir ferdig med det. Jeg vet ikke.

Men bare så det er sagt så har det aldri skjedd noe mellom oss, og det kommer heller aldri til å skje - for selvom jeg tenker på han til tider, så vet jeg at han ikke er det jeg ønsker meg i livet. Jeg har allerede fått det jeg ønsker meg.

[Gjest Gjest]

Du har allerede fått det du ønsker deg siden du beholder ekteskapet ditt å får den bekreftelsen du trenger fra en du ikke ønsker i livet. Da kan mannen din takke den hemmelige beundreren din for et godt ekteskap da.

[Gjest Gjest_Villemo_*]

Nei, jeg føler det ikke slik. Slik jeg ser det så har ikke denne andre mannen noe som helst å gjøre med forholdet til mannen min og det at jeg har det godt sammen med han. Absolutt ikke.

Det hele har vel noe med å bli sett og satt pris på å gjøre. Jeg blir det av mannen min også, men man søker vel kanskje stadig etter positiv oppmerksomhet...ikke vet jeg.

[Gjest Gjest]

Det er vel heller ikke så sikkert beundreren din ville sett på deg på samme måte lengre om han leste det du skriver her. Du får passe på å ikke si dette her til han da så beholder du kansje begge. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg ville heller aldri fortalt ham dette.

[Gjest Gjest_Villemo_*]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener, men jeg tar noe av poenget ditt likevel. Tror jeg... Jeg har på ingen måter tenkt å "beholde" noen andre enn mannen min - og det har jeg sagt klart i fra.

Jeg ønsker jo ikke at denne andre mannen skal ha disse følelsene for meg. Joda, det er smigrende, men jeg ønsker det ikke.

Jeg ønsker heller ikke å tenke på han, men det skjer likevel...og jeg syns det er vanskelig å forholde seg til.

[tobo]

Kanskje er det ikke så farlig? Kanskje er det ikke noe å ha dårlig samvittighet for?Kanskje er det et positivt piff i hverdagen? Og kanskje bør man regne med at sånt vil forekomme i løpet av et langt liv med partneren. Holder du den stilen du har nå, ser jeg overhodet ikke noe galt i dette.

[Nabodama]

Det er vel det at du vet at det er noen som liker deg spesielt godt.

Og du liker tanken på det, liker at flere enn mannen din finner deg attraktiv.

Ingenting galt i det, så lenge du vet hvor du hører hjemme og ikke gjør noe for å oppmuntre beundreren.

[Gjest lovedivine]

Sier meg enig med Nabodama og de som sier at beundrern ikke hadde sett på deg på samme måte om han ble fortalt dette. Hold det for deg selv så han ikke gjennomskuer deg å nyt

[Gjest Gjest_Villemo_*]

Han vet jo allerede hva jeg tenker, jeg har jo sagt det til han at jeg ikke har følelser for han annet enn vennskapelige. Og jeg har sagt at jeg elsker mannen min og at det aldri kommer til å bli oss to.

Så han vet jo hvordan det ligger an mellom oss. Det kan godt hende han ser på meg på en annen måte av den grunn, men det er jo bare positivt.

[Gjest Gjest_Jon]

Face it, du bruker følelsene hans å det er en drittsekk ting å gjøre. Du føler det er veldig vanskelig å aldri skulle få se om det kunne ha blitt noe mellom dere å derfor juger du når du sier han ikke er det du ønsker i livet ditt. For alle andre enn deg er det ikke vanskelig å sette fingern på det. Du har lyst på pose å sekk å du tror du mener at du får alt du ønsker deg av mannen din men det høres bare dumt ut når du skriver det du skriver. Blir reint redd som mann når jeg leser det men det er vel ikke vanlig håper jeg. Dere har sannsyligvis vært gift noen år. 10 år? 15? Prøv å kom over krisa uten å såre andre på veien.

[Gjest Gjest_Villemo_*]

Kan jeg noe for at han har følelser for meg? Kan jeg gjøre noe annet enn å si det som det er og holde han på avstand? Er det jeg som er syndebukken bare fordi jeg ikke klarer å glemme alt han har sagt til meg?

Det er jo det som er problemet mitt. For jeg holder han på avstand og jeg har ikke følelser for han utover det at jeg tenker på han innimellom. Og det er jo det jeg syns er rart siden jeg faktisk ikke føler noen ting for han, annet enn at jeg nok liker å være likt av han. Det er jo det jeg lurer på. Om det er normalt å tenke sånne tanker om noen man faktisk ikke ønsker å ha et forhold til.

Kanskje du har rett. At jeg juger for meg selv. Og det er kanskje bare jeg som ikke ser det. Og jeg ser jo at det ser dumt ut når jeg leser mine egne innlegg, men det er faktisk ingen andre måter å framstille det på.

Jeg har ikke tenkt å såre noen. Men jeg vil at tankene skal forsvinne.

[Gjest Gjesta]

Jeg tror det går over etterhvert jeg da! Om det er en liten forelskelse (selvom du ikke tror det) så går den helt sikkert over bare du ikke gir den næring!

[Gjest Gjest_Jon]

Skjønner ikke bæra jeg. Skjønner du? Nei du kan ikke stå ansvarlig for at han har følelser for deg. Men det er måten du legger det fram på. Du har en pose å sekk holdning å det er det ingen som liker. Du prater på kanten av nedverdigende om typen på måten du sier han ikke er det du ønsker i livet å at du har null følelser for han. Men samtidig liker du at han har følelser for deg. Det er det som heter å bruke følelser det. Du vil ikke ha han fysisk men pcykisk. Du er ikke nær venn med han men liker å treffe pån i festlige sammenkomster for da føler du deg bra som har en rundt deg som har følelser for deg. Jeg syns synd på stakkarn.

[Gjest Gjest_Villemo_*]

Interessant at du ser det på den måten, Jon, men jeg klarer ikke å kjenne meg igjen i måten du leser meg på. Jeg føler at du har mistolka hele situasjonen, men jeg skjønner jo at det ikke er lett å uttrykke det man tenker via en skjerm.

Jeg kan godt ta på meg drittsekk-trøya, for jeg føler meg faktisk sånn til tider. Men uansett hva du mener og tror så har jeg ikke til hensikt å ha denne "pose og sekk"-situasjonen gående, for det ønsker jeg faktisk ikke, verken for han eller meg.

[Gjest Gjest_Jon]

Intressant måte jeg ser det på å mistoker? Jeg skriver rett av det du skriver. Det høres bra ut at du ikke kan noe for at han har følelser for deg å at du ikke gjør din del for å gi det næring. Men sier du at du ikke sitter å hører på hvor forelska han er i deg også da? Han må ha sagt det til deg å han har vel sagt det mange ganger uten at du har snudd ryggen til? Er det det du mener med at du stadig søker posetiv oppmerksomhet?

[Gjest Gjest_Villemo_*]

Jeg orker ikke å forklarer meg mer for deg. Jeg har fått tilbakemeldinger på tankene mine og jeg tar dem til etterretning.

[Gjest Gjest_Jon]

Det får du gjøre som du vil med.