Bryr meg om hva andre mener, men jeg skjønner ikke hvorfor. HVA er det med de som er så bra?

[AnonymBruker]

Jeg er mye sint på meg selv nå fordi jeg ikke føler meg bra. Jeg er ikke der jeg vil. Jeg har tatt flere skritt tilbake. Har tatt mange skritt frem sånn plutselig de siste årene, men det har dessverre vært kort lykke da jeg alltid har tatt enda flere skritt tilbake igjen og fremgangen har bare gått treigere og treigere hver gang. Nå går jeg her da. 
Er ganske lite her jeg og jeg bor ikke her egentlig, men er så kjipt i byen nå at jeg er her hos familie. 
Jeg har bare så sykt angst for å gå ut i dagslys. Jeg er flau fordi jeg ikke gjør så mye. Dette føler jeg andre ser. Men disse andre.... kunne vært foreldrene mine noen av dem, de jobber 2-3 dager i uken. Dette er ikke høyt utdannede folk heller. 
Jeg vet om folk som nasker fra jobbene sine, hos andre folk.. 
Likevel går jeg her og hater meg selv for at jeg ikke er så nyttig for tiden. Jeg hjelper moren min å male i huset, holde ryddig. Men sånn ellers, føler jeg ikke jeg har oppnådd nok. 
Men HVEM er det vi egentlig bryr oss så om hva mener? Er disse menneskene så perfekte selv? Det irriterer meg at når jeg virkelig tenker over det, så er de ikke nødvendigvis så mye bedre stilt enn meg... likevel føler jeg meg forbanna underlegen.

Anonymkode: 4772a...7b4

[AnonymBruker]

Skal du oppnå noe for andre? Eller deg selv? Måler du din lykke basert på andre, så vil man ALDRI bli lykkelig eller bra nok. Men hva er bra nok for deg? Hvor vil du hen, hvordan skal du oppnå det og hva gir deg glede? 

Å endre tankegangen din er kanskje første steg, og det er mye jobb, men absolutt verdt det. Bare det å klare å frigjøre seg fra disse tankene vil gi deg et ufattelig mye bedre liv. Oppsøk gjerne hjelp for å endre tankegangen. En psykolog, coach eller lignende. 

For om noen bryr seg om hva du oppnår eller ikke, sier langt mer om den personen enn deg selv. De har det rett og slett ikke godt med seg selv. 

Når jeg først begynte å få det bra med meg selv, slutte å måle meg med andre og genuint interessere meg for andre mennesker (i positiv forstand, da jeg tidligere var alt for opptatt med meg selv og offerrollen min i møte med andre) så var ikke lengre alle så perfekte og feilfri som jeg hadde sett for meg. Så mange kamper, så mye tøft og så mange utfordringer. Det er menneskelig. I tillegg var det ikke så skummelt å møte folk lengre. Det finnes mange der ute som sliter enda mer, som ikke oppnår så mye av f.eks jobb/utdanning, materielle ting ect, men er mer enn god nok. 

Møter du noen som fremstiller seg som perfekt eller du tenker det skal jeg love deg at det ikke er tilfelle. 

Ble mye babling fra meg, men håper det hjalp noe/var noe nyttig  ♥️♥️

Anonymkode: 805c6...810

[AnonymBruker]

Fordi folk forventer at du skal bry deg om meningene deres. Hvis ikke føler de seg ikke viktige, og de straffer en sosialt hvis man ikke bryr seg. Har opplevd mye klikking fordi jeg virkelig ikke bryr meg. Det er folk som søker etter noen som skal ta driten deres på alvor. 
 

jeg har tenkt det samme. Hvis de er så bra, så er det utrolig merkelig at det ikke foreligger fnugg av inspirasjon. 

Anonymkode: e6e6a...5ee

[Gjest Paramount]

Det er lett å tro at alle andre er en homogen gruppe. Tenk mer på dem som en og en. Alle har sine problemer og utfordringer, og alle forsøker å dekke de til så de ikke blir oppdaget av andre. At noen sliter er det siste som kommer fram, og da som en stor overraskelse for de fleste pga dette.
Sikkert mange som, sett fra utsiden, tror at du også har det helt ok stort sett. Ha fokus på deg selv og forsøk å gjør noe med det som plager deg. Andre kan du ikke gjøre noe med. Å tenke på alle andre gjør deg bare stresset.