Forbigått ved forfremmelse og ny jobb

[Gjest deppa]

Huff, i kveld er jeg skikkelig deppa, etter å ha gått igjennom en utrolig tøff uke.

For en uke siden var jeg ganske happy. Da hadde jeg akkurat gjennomfør det jeg så på som et ganske så vellykket andregangsintervju på en jobb jeg hadde veldig lyst på.

På tirsdag fikk jeg vite at det hadde vært et veldig close rase, men at jeg ikke fikk jobben til tross for at jeg hadde veldig relevant erfaring og kjemien stemte. Den som fikk jobben hadde litt mer erfaring enn meg på et område. Greit nok. Sånt skjer. Problemet er bare at det ikke er første gangen jeg har kommet så nær, og blitt danket ut på 2. gangs intervjuet. :grine2:

Vi er i tillegg inne i en del omveltninger og omorganiseringer på jobben, og har sinnsykt mye å gjøre. Akkurat nå er jeg i tillegg inne i en veldig hektisk fase i et prosjekt jeg leder, og jeg må i månedene framover nedprioritere en del av mine faste oppgaver. Og akkurat mens vi har mest å gjøre, så velger ledelsen å så og si nedbemanne avdelingen jeg jobber i, ved at de for å spare penger velger å ikke ansette nye i stillinger som blir ledige.

Det ble også varslet at de ville opprette en mellomlederstilling på min avdeling og at de ikke hadde bestemt hvem som skulle få denne stillingen, men de spurte oss alle på avdelingen hvem vi mente burde få stillingen. I dag fikk jeg så vite at de har valgt en som har betydelig mye mindre farstid og erfaring enn meg i bedriften, og selv om jobben egentlig bare er et slit og bare mer jobb og ikke noen reell makt, så er det helt klart at det har skjedd en forbigåelse av meg her.

Sjefen min kom bare med svada da jeg ba om å få vite hvorfor de hadde valgt henne og ikke meg, så jeg tar det helt klart som en mistillit til meg.

Jeg er nå så sliten og demotivert, at jeg nesten ikke vet hvordan jeg skal klare å få overskudd og styrke til å komme meg på jobb til mandag. Jeg føler ikke at jeg har tid til å gjøre en god jobb fordi vi er så overarbeidet, og jeg vurderer sterkt å si opp jobben selv om jeg ikke har noe annet å gå til. Vet at jeg ikke vil bli gående uten jobb, har gode muligheter til å få frilansoppdrag som gir meg minst like god lønn som nå. Men det vil jo ikke bli en så stabil inntekt som jeg har nå, men mer til og fra.

Kan jo så klart også gå å få meg en sykemelding. Er så sliten og nedkjørt at jeg antakeligvis ikke vil ha problemer med å få det. Men så har jeg jo allikevel litt samvittighet overfor mine kolleger og oppgavene mine som ligger der.

Noen som har noen trøstende ord til meg som kan løftet motet mitt litt? Mannen min sitter jo bare der og glor på TV'n og nikker og er enig med meg i at sjefen er en dust. Men noen konstruktive råd er det jo ikke å få fra den kanten.

[smilepia]

Vet ikke om jeg har så mange trøstende ord, men vil ihvertfall gjerne gi deg en og si at jeg virkelig skjønner hvordan du har det.

Er også inne i en meget hektisk periode på jobben, og akkurat fått vite at nermeste kollega slutter og blir ikke erstattet. I en liten avdeling som vår (3 pers + en fraværende sjef) får det rimelig store konsekvenser, og det får meg til å undres på min fremtid i firmaet. Blir det ikke nedbemanning frykter jeg likevel at den nye personen vil få rollen som team leder fremfor meg, med begrunnelse i at jeg har sterkere teknisk kompetanse. sannt i utgangspunktet, men når det er jeg som i realiteten sitter med kontroll på "alt" (sann er det i praksis pr i dag), er det surt å vite at jeg mest sannsynlig ikke får tittel og stillingsbeskrivelse som er i tråd med det jeg faktisk gjør. (En leder tittel er nå engang bedre enn "vanlig medarbeider" og ville tatt seg bedre ut på CV'n når jeg søker etter bedre stillinger)

Uansett- dersom du er virkelig sliten og demotivert ville jeg forsøkt å med hard hånd prioritere oppgavene. Deleger vekk alt du har anledning til, og utsett alt som ikke MÅ gjøres nå. Vær flink å ta noen pauser iløpet av dagen - få litt frisk luft. Og gå hjem etter endt arbeidsdag!! Dersom din ekstrainnsats ikke blir verdsatt, er det ingen grunn til å slite deg ut pga det. Dine kollegaer har ikke noe igjen for at du sliter deg ut heller. Og jeg synes det er viktig å signalisere ovenfor bedriften at de missbruker sine ressurser ved å legge for mye arbeid på de ansatte på for korte tidsfrister (virker som det er en gjenganger). De må lære å beregne prosjektene bedre!!

Dersom det er overhode mulig ville jeg også vurdere litt fri. Ta en feriedag eller to. komm deg litt vekk. Eller i hvertfall skjemm deg selv litt bort med f.eks litt masasje/aromaterapi eller noe annet ekstra som du liker. Det er viktig at du tar hensyn til deg selv, for det er ingen andre som kommer til å gjøre det for deg.

Lykke til, og håper du finner en løsning i ny eller gammel jobb som fungerer bedre for deg!

[Gjest Gjest]

Konstruktivt råd:

- Gå til din sjef og fortell at du tenker at valget de gjorde var urettferdig i dine øyne, og at du mener at du var den beste kandidaten - og hvorfor. Såpass må du kunne stille opp for deg selv og markere deg.

- Hvis sjefen fortsatt snakker svada, går rundt grøten og er uklar - og bekrefter dine mistanker: undersøk andre jobber, dine rettigheter som trygdet, og ikke minst: dine muligheter for å starte egen virksomhet (enpersonsforetak, AS, etc.)

- Det er ikke sunt for deg å jobbe på et slikt sted som gir deg vibber som dette.

Jo flere av oss som sier ifra til ledelser i det langstrakte land (offentlig og privat sektor), desto flere vil det gavne oss alle arbeidstakere. Jeg synes vi alle burde være utro arbeidstakere som stikker rett til en annen hvis vi ikke blir behandlet bra eller får den lønnen iv fortjener i henhold til landsgjennomsnittet for den aktuelle stilling (sammen med andre faktorer som alder, utdanning, osv.)

Lykke til, tror du har bedre av å fortsette din egen vei framfor i et firma hvis sjef ikke ser deg.

[Gjest deppa]

Tusen takk for gode konstruktive svar begge to.

Jeg sa faktisk i fra til sjefen min da jeg fikk beskjeden, og fikk fremdeles ikke noe ordentlig svar på hvorfor jeg var blitt forbigått. Han snakket om at jeg hadde så mye forskjellige arbeidsoppgaver og så stor bredde, og da svarte jo jeg at det iallfall var en dårlig grunn til ikke å velge meg, fordi jeg har mye bedre oversikt over hva hele enheten driver med. Jeg er den eneste som faktisk kan gå rett inn i de andres stillinger uten problemer. Jeg sa ifra om at jeg var lei av å aldri få lov til å spesialisere meg på et felt og bli skikkelig god og få ansvar. De ønsker helt tydelig at jeg skal fortsette å være en potet som kan gjøre alt og som får alt av komplisserte oppgaver. Det gidder jeg rett og slett ikke å finne meg i mer.

Har hatt en relativt tøff og søvnløs natt, og fikk også tilslutt mannen min på banen, og har nå tenkt å sette alle kluter inn på å finne meg en ny jobb, eller stå på egne bein. Jeg får konsentrere meg om å gjøre jobben min, men prioritere hardt og nekte å ta på meg ting som ikke ligger innenfor mitt område. Og så kommer jeg til å konsentrere meg om jobben og prøve å ikke irritere meg over sjefer og kollegaer (greie de, men jeg tror ikke jeg orker å involvere meg mer i allianser og planer osv).

[Gjest Gjest]

Når en arbeidstaker ikke blir "sett" av de overordnede, ikke blir verdsett og ikke får klare og ordentlige svar - og i tillegg ikke får lønn i stil til arbeidsoppgavene: da er på tide å se seg om etter en ny partner - med en eneste gang.

Du vil da ikke bruke mange av dine beste år på et sted som ikke har forstått å verdsette de mennesklige ressursene som finnes der.

Lykke til

[Gjest deppa]

Har ikke nevnt det før, men kan jo legge til at jeg som noen av dere antyder, også ligger veldig dårlig an lønnsmessig. Nyutdannede som kommer inn i bedriften ligger så vidt under meg i lønn, og jeg har vært her i snart 10 år.

Egentlig så har sjefen min nå gjort meg en tjeneste, og valget er egentlig utrolig lett. Nå skal jeg spille mine kort riktig slik at jeg kanskje til og med kan selge mine tjenester inn til bedriften til en riktig pris.

[Gjest ikke så deppa lenger]

Tenkte jeg skulle ta opp igjen denne tråden og komme med litt oppdateringer.

Jeg har nå blitt mer og mer sikker på at å slutte i jobben er det jeg vil. Kollegaen min som ble forfremmet til fordel for meg, har jeg fått snakket ut med og vi har et veldig godt forhold. Nå har det seg slik at hun heller ikke er fornøyd med tingenes tilstand, og hun har nå sagt opp jobben fordi hun har fått en ny jobb.

Så nå har ledelsen fått ei ny nøtt å knekke. I går hadde jeg en ny samtale med sjefen hvor han ville vite hva jeg synes vi nå burde søke etter og om jeg ønsket noen av hennes oppgaver. Siden jeg uansett har bestemt meg for å slutte, så var det jammen ikke lett å vite hva jeg skulle si, men jeg bestemte meg for å satse skikkelig å si at jeg ønsket et skikkelig løft. Tok jo en sjans på at de vil kunne gi meg et tilbud det kan være vanskelig å si nei til, og at oppsigelsesplanene mine vil gå i vasken. Men etter å ha sett reaksjonen hans da jeg helt klart la fram mine ønsker, som minnet mer om et krav enn ønsker (og det er det jo også forsåvidt) så er jeg helt sikker på at han aldri kommer til å gi meg det jeg vil.

Så nå blir det spennende å se hva de kommer med. Har bestemt meg for å si opp i løpet av måneden, og har jo ennå god tid på meg til å se tiden an og eventuelt komme med oppsigelsen akkurat når det svir mest. Samtidig må jeg passe på at jeg ikke selv blir skadelidende og de kan ta meg på noe. Har god støtte i min kollega som nå slutter, og jeg diskuterer hele tiden hvordan jeg bør gå fram.

Det som er litt tragisk er at sjefen nå helt tydelig går rundt og er spent og redd. Stemningen på kontoret er mildt sagt trykkende, og praktisk talt alle er dritlei og ønsker seg bort. Jeg er heldig fordi jeg ennå kan betegnes som ung og lovende, og jeg har en mann som tjener godt så jeg tar ingen stor risiko ved å si opp jobben. Andre kollegaer av meg har ikke den muligheten, så jeg føler et ansvar for dem for at de skal kunne fortsette å leve i jobben de har. Men sjefen har jeg ingen som helst medynk med, han har gjort så utrolig mye idiotisk og teit, og vært så lite taktisk at han egentlig burde hatt sparken. Men jeg vet at styret ikke tør å gjøre det, så han vil nok dessverre bli.

[Gjest Gjest]

Her er det ikke annet fornuftig å gjøre enn å pakke snippesken og forlate denne elendige bedriften. Jeg sier elendig fordi når de overordnede oppfører seg såpass usosialt og uintelligent (ifølge din versjon her) så er det straka vegen ut. Søk nye jobber, ta med deg attesten og sørge for å få bedre sjefer og høyere lønn.

[Vibs]

Hei du som startet tråden! Hvordan går det med deg nå?

[moka]

ja fortell

[Gjest deppa og i villrede...]

Så hyggelig at noen etterlyser oppdagering. Her kommer det. Skal prøve å være litt kortfattet, men det har skjedd en del siden sist.

Et par dager etter møtet med sjefen hvor jeg la fram mine "krav", ble jeg innkalt på nytt, da også sammen med personalansvarlig. Regnet med at de skulle svare på mine krav. Men i stedet fikk jeg det jeg vil kalle for en irettesettelse. De mente at det var noe galt med adferden min. At jeg var alfor negativ til ting, snakket for mye med mine kolleger og prøvde å undergrave ledelsen. De påsto også at dette alltid hadde vært et problem i alle årene jeg hadde jobbet det, og at dette var grunnen til at jeg aldri hadde fått "forfremmelse" når muligheten var der.

Fikk mildt sagt sjokk. Her hadde jeg jobbet her i flere år og så hadde de ikke sagt den egentlige grunnen til at jeg har blitt forbigått, selv om jeg har bedt om tilbakemeldinger. Og så får jeg det slengt i trynet. De påsto også at de hadde fått klager fra de andre ansatte og at jeg måtte passe på ryktet mitt.

Jeg ble rimelig lei meg, og de klarte tydeligvis å trykke på noen av mine dårlig samvittighetsknapper, og jeg gikk med på å jobbe med "adferden min" og skjerpe meg. Jeg gikk også med på å snakke med de jeg hadde pratet mye med og unnskylde meg for å ha brukt arbeidstiden deres på "slarving".

I tillegg mente de at med mindre jeg endret meg, kom jeg ikke til å få stillingen som nå er ledig. Da ble jeg ganske irritert, og sa at jeg så klart skal ta alvorlig personlige adferdsproblemer og jobbe med dem, men å true meg med at jeg ikke får jobben, det synes jeg ble for drøyt. Jeg sa at jeg uansett vurderer å slutte fordi jeg ikke drives lenger, og at et slikt ultimatum fant jeg meg ikke i. De sa at de vurderte å utlyse stilllingen og at jeg sto fritt til å søke, og jeg sa da at gjorde de det så tok jeg det som et signal om at de ikke ønsket meg lenger.

Jeg ble så klart enda mer deprimert etter den samtalen, og veldig tatt på senga. Etter å ha tenkt en del over det, følte jeg mer og mer at de hadde gjort et forsøk på å kneble meg. Fikk også vite at de hadde kalt flere av mine kolleger inn på teppet og satt dem på plass. Det har jo vært mye misnøye og vi har alle brukt mye tid på å snakke om situasjonen, som en slags ventil. Samtidig virker det som om de ser på meg som det største problemet, og jeg er nok en av dem som har sagt klarest i fra om hva jeg mener, og også åpent og direkte kritisert ledelsen for konkrete feil jeg synes de gjør. Men jeg har faktisk alltid sagt det til dem også, ikke kun snakket med andre om det.

Etter at jeg fikk tenkt meg en del om, og snakket med dem jeg visstnok hadde brukt mye tid på, så ble jeg mer og mer sikker på at det de prøver på er å skremme ut "bjellekuene" og prøve å kneble oss og tvinge oss til ro. Det synes jeg er en dårlig taktikk. Jeg har også fått klare tilbakemeldinger fra kollegene mine at de absolutt ikke har følt det plagsomt, men heller viktig at vi har brukt tid på å diskutere jobbsituasjonene vår. Det har også kommet fram at flere har følt at ledelsen har prøvd å fått dem til å utpeke de som er mest kritiske til ledelsen.

Vi hadde et møte med alle de ansatte, og tillitsvalgt skal nå gi en samlet tilbakemelding til ledelsen om at vi ikke finner oss i den taktikken de nå fører med å prøve å kneble kritikk og røyke ut de verste kritikerne. Vi ble enige om at vi måtte roe ned pratinga og heller tenke konstruktivt i å løse dette sammen. Men alle er enige om at ledelsen må endre taktikk og innrømme at de også gjør feil (det gjør de nemlig aldri).

Etter dette så har den ledige stillingen blitt utlyst, og ledelsen har tydeligvis hørt på noe av det jeg sa. De har nemlig ikke utlyst den ledige stillingen, men mer min stilling. Og de har også sagt at det er fordi de ikke ønsker å forbigå meg. Jeg har hatt et møte til med ledelsen hvor jeg har sagt at jeg synes de angriper problemstillingen feil. De på sin side mener at jeg har forbedret meg veldig og at de for all del ikke ønsker å miste meg.

Jeg har nå en ny problemstilling. Skal jeg smi mens jernet er varmt og kanskje få en bedre tittel og lønn til jeg får meg ny jobb, eller skal jeg holde på min opprinnelige beslutning om å si opp? Jeg har uansett tenkt å be dem om å komme med et tilbud og se hvor langt de kan strekke seg. Spørsmålet er om jeg vil klare å løfte meg igjen etter den utrolige knekken jeg har fått. Er redd det vil ta en stund for meg å bli på topp igjen, og da gjør jeg meg selv kanskje en bjørnetjeneste ved å si opp en fast jobb og gå ut i en usikker frilanstilværelse.

[Vibs]

Hei igjen!

Jeg synes du kan se hva som byr seg av muligheter i firmaet du allerede er i, samtidig som du ser deg om etter noe annet. Det er jo verdt et forsøk å prøve å "karre seg oppover" der du allerede er. Viser ting seg fremdeles som uholdbare, vet du i alle fall hva du forlater.

Det er fint om du forteller hvordan det går etterhvert :-) Lykke til.

[Gjest Gjest]

Enig med siste her...anbefaler deg å være åpen for mulighetene videre der du er nå, samt likevel og samtidig se deg om etter, og å søke, nye stillinger som er bedre betalt.

Jeg må si at ut fra din versjon av historien framstår ledelsen som konflikt- og konfrontasjonssky - og temmelig ubestemmelige.

Jobber du i kommune/stat-sektor eller privat?

Lykke til, håper du velger du som gir deg best uttelling. Det er viktig at kvinner står på og forlanger like gode betingelser som menn.

[Gjest mindre deppa]

Siste nytt:

Jeg har nå takket ja til et tilbud om stillingen jeg først ble forbigått i, samt høyere tittel og bedre lønn. Synes godt de kunne strukket seg lenger med lønn (vet at de har tilbudt hun som nå slutter mer), men det er viktigere for meg å ha en bedre tittel på CV'en mens jeg fortsetter å søke meg bort.

Jeg vil nå jobbe med motivasjon og prøve å komme meg ovenpå igjen slik at jeg har bedre utgangspunkt for å komme meg over i en bedre jobb med bedre sjefer.

[Vibs]

Grattis med ny stilling

[Brunhilde]

Så flink du har vært! Gratulerer!

[Gjest Gjest]

Gratulerer! men vil du være snill og svare på om du jobber i priavt, kommunal eller statlig sektor?