Baby 7 mnd, har prøvd alt, vurderer skrikekur

[AnonymBruker]

Jeg har kommet dit at jeg vurderer skrikekur på babyen på 7 mnd. Jeg er helt tom og har ikke mer å gi. Merker også at babyen som jeg elsket så høyt nå begynner å irritere meg. 

Kort sagt har jeg prøvd alt på natt, men babyen våkner i snitt én gang i timen eller oftere. Noen ganger sover hn i to timer, men andre ganger våkner hn etter en halvtime. Og nå snakker jeg bare om de vellykkede forsøkene på å legge hn. Det går ikke an å roe baby med kos, sang osv, kun pupp. I ca 50% av tilfellene våkner baby og må roes på nytt når jeg legger hn fra meg, selv om jeg  er forsiktig. Baby sover ikke tungt og våkner veldig lett av både lyd og bevegelse. Jeg har store søvnproblemer fordi jeg har blitt presset til å være våken over så lang tid, at jeg ikke klarer å falle i søvn før babyen våkner hvis hn ikke skulle finne på å sove lenger enn én time. 

Baby hylskriker hvis hn ikke får pupp kort tid etter å ha våknet, selv når jeg ligger inntil og trøster. Det er som om jeg er usynlig så lenge hn ikke får pupp. Nå vurderer jeg å flytte baby på eget rom og bare la hn ligge og gråte, så jeg kan få sove. 

Finnes det noen annen løsning? 

Anonymkode: da672...584

[AnonymBruker]

Du kommer ikke til å få sove om baby ligger på eget rom og hylskriker. 

Her måtte vi samsove med pupp (ernæringsmessige årsaker) til hun var 2 år, rett og slett for at jeg skulle få sove og ikke bli helt tullete. Hun var totalt avhengig av meg og puppen. Det ble bedre da hun begynte i bhg. 

Men jeg var også hos manuellterapeut, hs og div iløpet av de første mnd hennes for å utelukke at det var noe galt med henne. Det var det ikke. 

Her må du snakke med noen før det går galt. Ikke gi deg før noen tar deg seriøst. 

Hva med far? Han nevner du ikke? Kan ungen være sulten? Den spiser sikkert brukbart med fast føde nå. 

Anonymkode: 3ecf0...e18

[AnonymBruker]

Ja, søk hjelp! Lege, helsesøster, mor, venninne. You name it. Hvis du vurderer å la babyen din bare ligge og gråte er det ditt ansvar å gjøre noe. Har det stått på helt siden fødselen?

Jar du prøvd å supplere med mme? Sier ikke det er løsningen på alt, men min jente var sulten (jeg hadde ikke nok melk). Antar du samsover? Er ei i min treningsgruppe som har samme utfordring, hun har ikke funnet en løsning, men virker som det går litt bedre etter innføring av mat.

Har du prøvd med en stor porsjon grøt før leggetid? 

Og bæresele på dagtid? Så den lille får dekt nærhetsbehovet. 

Anonymkode: 614b9...ae6

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har kommet dit at jeg vurderer skrikekur på babyen på 7 mnd. Jeg er helt tom og har ikke mer å gi. Merker også at babyen som jeg elsket så høyt nå begynner å irritere meg. 

Kort sagt har jeg prøvd alt på natt, men babyen våkner i snitt én gang i timen eller oftere. Noen ganger sover hn i to timer, men andre ganger våkner hn etter en halvtime. Og nå snakker jeg bare om de vellykkede forsøkene på å legge hn. Det går ikke an å roe baby med kos, sang osv, kun pupp. I ca 50% av tilfellene våkner baby og må roes på nytt når jeg legger hn fra meg, selv om jeg  er forsiktig. Baby sover ikke tungt og våkner veldig lett av både lyd og bevegelse. Jeg har store søvnproblemer fordi jeg har blitt presset til å være våken over så lang tid, at jeg ikke klarer å falle i søvn før babyen våkner hvis hn ikke skulle finne på å sove lenger enn én time. 

Baby hylskriker hvis hn ikke får pupp kort tid etter å ha våknet, selv når jeg ligger inntil og trøster. Det er som om jeg er usynlig så lenge hn ikke får pupp. Nå vurderer jeg å flytte baby på eget rom og bare la hn ligge og gråte, så jeg kan få sove. 

Finnes det noen annen løsning? 

Anonymkode: da672...584

Kanskje baby er syk. 

Leste en artikkel om en baby som MÅTTE ha pupp hele tiden og hylgråt hvis ikke, fordi h*n hadde så mye syre i magen og forstoppelse - så melken var det som roet sureoppstøt og vond mage. Har du vært hos helesøster? Og er baby frisk ellers, og bæsjer hver dag?

[Tullesnuppa86]

Ville bare si at jeg sympatiserer og vil anbefale samsoving hvis du orker det, også ta en tur til osteopat.

Begge mine var sånn i laaaaaang tid, men av en eller annen grunn så funket det med osteopat. 

Vil også anbefale deg å sjekke hørsel, min niese hadde en betennelse som gjorde han hun hylte i 2 år fra fødsel før de endelig fikk satt inn dren. Da var det også bare puppen som hjalp for at de skulle på sove🥲

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det med mine, med litt forskjellige ordninger. Den ene lå i bag i senga som vi tok opp og vugget frem og tilbake når barnet våknet. Viktig at du bestemmer deg på forhånd hvordan dere gjør det, dele ansvaret mellom mor og far, fordi utholdenheten er lav om natta. Det er mye motstand mot denne måten å gjøre det på, men vi fikk det alle så mye bedre etterpå. På tredje døgnet har alle mine lært seg å sove uten pupp. Jeg taklet ikke samsoving bra, derfor var dette det beste for meg. Men kan jo nesten ikke si det høyt, fordi det er så mange sterke meninger om dette.  jeg gjorde det med mine i 6 til 8 mnd alder. Lykke til

Anonymkode: 0c89b...afa

[AnonymBruker]

Det var sånn her og, jeg holdt på å gå på veggen. Men da han var 10 måneder så spiste han såpass med fast føde at vi kunne kutte ammingen, og da var han klar for å sove alene. Det går over! Men hvis du er helt på felgen, så må du ta kontakt med helsesøster, lege eller lignende. 

Jeg sjekket alt mulig, men min var bare glad i nærhet og pupp. 

Anonymkode: b07ec...b9a

[Pinto2013]

Når dere samsover, får du ikke til å sove litt mens hn dier, evt. mellom slaga? Hvis du ikke prøver å flytte babyen eller deg, at dere bare sover i en ammestilling som fungerer? 

Jeg vet ikke helt hva du ser for deg at en skrikekur kommer til å gjøre for dere, men det er i mine øyne ikke noen Quick fix, og heller ikke en løsning som gagner så mange. Det er sjelden sånn at babyene sover mirakuløst bedre etterpå, og klarer du virkelig å sove mens barnet skriker på et annet rom? 

Jeg syns det høres ut som du har hatt det tøft over tid, og at du står i fare for å få barseldepresjon. Kanskje du har et snev av det også? 

Har du noen mulighet for avlastning på natt/dag? Enten far, familie, nettverk eller lignende? Hvis ikke ville jeg betalt noen for litt hjelp. Det er også noe som heter home start, som tilbys av mange kommuner. 

Første bud er å snakke med HS/jordmor/lege med en gang om hvordan du og baby har det. 

Hvis det er noen trøst, så var det perioden 4 - 10 mnd som var den tøffeste søvnmessig og mentalt for oss. Men vi er jo 2 foreldre, og selv om hun diet hver time gjennom natta fra 6 mnd til 9 mnd, så fikk jeg til å sove litt. Jeg sov nesten gjennom ammingen, hun koblet seg av og på. Men selvfølgelig, søvnkvalitet er jo langt fra optimal, og jeg våknet jo litt hver time... Hos oss måtte vi slutte med nattammingen når baby var nesten 9 mnd, fordi jeg fikk så smerter i kroppen av å ligge sånn hver natt. Da tok far over legging, også kuttet vi ut en og en nattamming. Startet med første, altså å amme i søvn på kvelden. Det ble mye skriking de første 2-3 kveldene, men da hadde jo far baby i armene hele tiden og trøstet. Kunne aldri latt henne ligge redd, forvirret og alene. Brukte ca 1 mnd før vi hadde kuttet ut alle nattammingene (eller vi beholdt den som var ca kl. 05.00).

Føler veldig med deg, og skjønner godt at det frister med drastiske løsninger, for nå er du sikkert strekt så langt du kan strekkes. Men søk hjelp, det finnes andre og bedre løsninger enn såkalte skrikekurer. Du fortjener å få støtte og hjelp! 

[AnonymBruker]

Har du prøvd opp/ned metoden? 

Anonymkode: ee0f5...0fc

[AnonymBruker]

Jeg tenker at barnet høyst sannsynlig plages av noe.

Så dårlig søvn er ikke innenfor normalen selv om enkelte helsesøstre kan påstå det.

Be fastlegen gå videre med utredning av stille refluks for eksempel.

I denne alderen er det vanskelig å finne andre potensielle årsaker som kan vise seg etterhvert. 

For oss hjalp egentlig ingenting, barnet sov litt bedre etterhvert. Men etterhvert viste det seg også at det var mistanke om veldig høytfungerende barneautisme.

Andre jeg kjenner med samme søvnproblemer har hatt endel ulike årsaker: ADHD, refluks, matallergier - det kan være mye forskjellig.

Om babyen roer seg betydelig med feks mat - men gråter mye ville jeg tenkt allergi/refluks.

Om det ikke er smerteliknende gråt, men veldig urolig søvn kan det være annet.

Men, jeg kjenner også dem som har hatt ekstreme søvnitfordringer og aldri fant noen årsaker.

Etter 1 års alder prøvde det ene paret søvnmedikenter etterhvert - jenta var helt ekstrem og kunne være våken 3-5 timer i strekk hver natt osv. Det hjalp litt. 

Anonymkode: a97b6...a95

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det å la baby på 6-7 mnd skrike i naborommet sier noe om morens empati ovenfor barnet, og at man sannsynligvis er deprimert. Barnet blir livredd og tror du har forlatt det, om det i tillegg pleier å bli ammet så er det potensielt også sultent. Hvem forlater et sultent og redd barn? 

men ja, du behøver hjelp. Det er en grunn til at foreldre også rister ungene i frustrasjon når de gråter. Det er fordi man er desperat. 
 

Kontakt helsestasjonen, lege, eller hva som helst og fortell om følelsene dine. Er heller ikke noe i veien for å Blande mme og la mannen din ta annenhver natt. 

Anonymkode: 74ee0...c89

[AnonymBruker]

Jeg svarer fortløpende på spørsmålene dere kommer med:

- Far er i bildet, men han har ikke noe overskudd etter jobb annet enn til å holde og kose litt med baby i 5-15 min her og der. På fridager trenger han også å hente seg inn, så det er dessverre mye mindre hjelp i han enn jeg trodde på forhånd. 

- Babyen spiser godt, både pupp og noe fast føde nå, i tillegg til at ammestundene på natt er korte og babyen trenger dem mer for nærhet enn for mat, så jeg tror ikke babyen er spesielt sulten. 

- Jeg har ikke prøvd å supplere med MME, men babyen har fått grøt før leggetid den siste tiden, uten at det hjelper. 

- Babyen får (og trenger) veldig mye nærhet på dagtid, så det behovet kan nok ikke dekkes bedre enn det gjør. Det er en såkalt klistremerkebaby dette.

- Babyen har normal avføring og virker ikke til å slite med magen. Hn er veldig blid og fornøyd på dagtid, så lenge hn får oppmerksomhet. Ler, smiler, pludrer, leker og utforsker. 

- Hørselen er det ikke noe i veien med, tvert i mot hører hn litt for godt og våkner lett av lyder. Bare at jeg snur meg i senga kan være nok til å vekke hn. 

- Den lille søvnen jeg får er mens babyen spiser, men jeg får vondt både her og der, så jeg får ikke sove slik lenge av gangen. 

- Har per nå ingen muligheter til avlastning. Vi har jo begrenset nettverk nå pga korona, og nærmest familie, som vi fortsatt treffer, er dessverre ikke interessert i annet enn å komme på besøk av og til. På det stedet vi bor er det heller ikke mulighet for å leie inn hjelp.

- Opp/ned-metoden er prøvd flere ganger uten hell.

Takk for svar så langt. Ts

Anonymkode: da672...584

[AnonymBruker]

Jeg forstår så godt at du er sliten. Virkelig. Men en skrikekur anbefaler jeg allikevel ikke, det kan ødelegge så mye. Prat med helsesøster, få litt avlastning, men ikke prøv en skrikekur. 
 

Prøv å gi litt mme like før hun legger seg. Det metter mer, og kanskje hun da sover i lenger strekker. La far ta ei natt i uka når hun har vent seg til flaske, så du kan sove ei hel natt. 

Anonymkode: 669c2...4d6

[jaromei]

Jeg hadde også flere sånne perioder med gutten min. Det er dødsslitsomt, men jeg lover deg at når du ser tilbake på denne perioden når den er over, så kommer den til å føles kortere enn den føltes når du får det litt på avstand. Det høres virkelig ut som om du trenger å prate med noen. Jeg fikk god oppfølging på helsestasjonen. Min helsesykepleier anbefalte meg å samsove med puppen lett tilgjengelig. Og å sove samtidig som barnet på dagtid, om jeg fikk til. Når barnet mitt var 6-7 mnd, så hadde jeg hodepine i over en måned i strekk fordi jeg var så stresset og hadde søvnmangel, men det hjalp seg når jeg begynte å la meg selv sove på dagen med poden. Jeg skjønner så godt hvordan søvnmangel kan gjøre at man føler negative følelser ovenfor barnet sitt, og desto viktigere er det at du prater med noen om det. Og som andre skriver, det kan ikke skade å dra til lege for å ta en sjekk på om det kan være noe fysisk heller. Men jeg hadde flere sånne perioder med gutten min, og det var helt forjævlig tungt. Jeg kom aldri så langt at jeg vurderte skrikekur dog, mest fordi helsesykepleieren min ikke anbefalte det, og fordi det føltes for ille å skulle "forlate" barnet mitt på den måten. Her må du også få hjelp av pappaen. Mannen min tok gjerne og hjalp meg i helgen, selv om det betød mindre søvn på han. Vi måtte være rause med hverandre og la hverandre sove når vi trengte det. Ta en ordentlig prat med mannen din også, dere er faktisk to om denne jobben  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg svarer fortløpende på spørsmålene dere kommer med:

- Far er i bildet, men han har ikke noe overskudd etter jobb annet enn til å holde og kose litt med baby i 5-15 min her og der. På fridager trenger han også å hente seg inn, så det er dessverre mye mindre hjelp i han enn jeg trodde på forhånd. 

- Babyen spiser godt, både pupp og noe fast føde nå, i tillegg til at ammestundene på natt er korte og babyen trenger dem mer for nærhet enn for mat, så jeg tror ikke babyen er spesielt sulten. 

- Jeg har ikke prøvd å supplere med MME, men babyen har fått grøt før leggetid den siste tiden, uten at det hjelper. 

- Babyen får (og trenger) veldig mye nærhet på dagtid, så det behovet kan nok ikke dekkes bedre enn det gjør. Det er en såkalt klistremerkebaby dette.

- Babyen har normal avføring og virker ikke til å slite med magen. Hn er veldig blid og fornøyd på dagtid, så lenge hn får oppmerksomhet. Ler, smiler, pludrer, leker og utforsker. 

- Hørselen er det ikke noe i veien med, tvert i mot hører hn litt for godt og våkner lett av lyder. Bare at jeg snur meg i senga kan være nok til å vekke hn. 

- Den lille søvnen jeg får er mens babyen spiser, men jeg får vondt både her og der, så jeg får ikke sove slik lenge av gangen. 

- Har per nå ingen muligheter til avlastning. Vi har jo begrenset nettverk nå pga korona, og nærmest familie, som vi fortsatt treffer, er dessverre ikke interessert i annet enn å komme på besøk av og til. På det stedet vi bor er det heller ikke mulighet for å leie inn hjelp.

- Opp/ned-metoden er prøvd flere ganger uten hell.

Takk for svar så langt. Ts

Anonymkode: da672...584

Bruker dere babycall? Og hva mener du mrd gråte? Klage litt eller med full hals 

Anonymkode: f1676...093

[AnonymBruker]

Slutt med ammimg og gi mme. Kom deg tilbake i jobb og la far overta ansvaret. 

Anonymkode: 92c6f...73f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg svarer fortløpende på spørsmålene dere kommer med:

- Far er i bildet, men han har ikke noe overskudd etter jobb annet enn til å holde og kose litt med baby i 5-15 min her og der. På fridager trenger han også å hente seg inn, så det er dessverre mye mindre hjelp i han enn jeg trodde på forhånd. 

- Babyen spiser godt, både pupp og noe fast føde nå, i tillegg til at ammestundene på natt er korte og babyen trenger dem mer for nærhet enn for mat, så jeg tror ikke babyen er spesielt sulten. 

- Jeg har ikke prøvd å supplere med MME, men babyen har fått grøt før leggetid den siste tiden, uten at det hjelper. 

- Babyen får (og trenger) veldig mye nærhet på dagtid, så det behovet kan nok ikke dekkes bedre enn det gjør. Det er en såkalt klistremerkebaby dette.

- Babyen har normal avføring og virker ikke til å slite med magen. Hn er veldig blid og fornøyd på dagtid, så lenge hn får oppmerksomhet. Ler, smiler, pludrer, leker og utforsker. 

- Hørselen er det ikke noe i veien med, tvert i mot hører hn litt for godt og våkner lett av lyder. Bare at jeg snur meg i senga kan være nok til å vekke hn. 

- Den lille søvnen jeg får er mens babyen spiser, men jeg får vondt både her og der, så jeg får ikke sove slik lenge av gangen. 

- Har per nå ingen muligheter til avlastning. Vi har jo begrenset nettverk nå pga korona, og nærmest familie, som vi fortsatt treffer, er dessverre ikke interessert i annet enn å komme på besøk av og til. På det stedet vi bor er det heller ikke mulighet for å leie inn hjelp.

- Opp/ned-metoden er prøvd flere ganger uten hell.

Takk for svar så langt. Ts

Anonymkode: da672...584

Har du prøvd å bare sove med babyen koblet på brystet? Det måtte jeg gjøre lenge... Man får selvsagt ikke optimal søvn når man må ligge halvt oppstøttet på rygg uten å kunne snu seg, men det er ekstremt mye bedre enn å ikke få sove i det hele tatt

Anonymkode: de42c...ca8

[Pinto2013]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg svarer fortløpende på spørsmålene dere kommer med:

- Far er i bildet, men han har ikke noe overskudd etter jobb annet enn til å holde og kose litt med baby i 5-15 min her og der. På fridager trenger han også å hente seg inn, så det er dessverre mye mindre hjelp i han enn jeg trodde på forhånd. 

- Babyen spiser godt, både pupp og noe fast føde nå, i tillegg til at ammestundene på natt er korte og babyen trenger dem mer for nærhet enn for mat, så jeg tror ikke babyen er spesielt sulten. 

- Jeg har ikke prøvd å supplere med MME, men babyen har fått grøt før leggetid den siste tiden, uten at det hjelper. 

- Babyen får (og trenger) veldig mye nærhet på dagtid, så det behovet kan nok ikke dekkes bedre enn det gjør. Det er en såkalt klistremerkebaby dette.

- Babyen har normal avføring og virker ikke til å slite med magen. Hn er veldig blid og fornøyd på dagtid, så lenge hn får oppmerksomhet. Ler, smiler, pludrer, leker og utforsker. 

- Hørselen er det ikke noe i veien med, tvert i mot hører hn litt for godt og våkner lett av lyder. Bare at jeg snur meg i senga kan være nok til å vekke hn. 

- Den lille søvnen jeg får er mens babyen spiser, men jeg får vondt både her og der, så jeg får ikke sove slik lenge av gangen. 

- Har per nå ingen muligheter til avlastning. Vi har jo begrenset nettverk nå pga korona, og nærmest familie, som vi fortsatt treffer, er dessverre ikke interessert i annet enn å komme på besøk av og til. På det stedet vi bor er det heller ikke mulighet for å leie inn hjelp.

- Opp/ned-metoden er prøvd flere ganger uten hell.

Takk for svar så langt. Ts

Anonymkode: da672...584

Vet far hvor sliten du er, hvor vondt du har? Det høres ut som du er i en utrolig vanskelig situasjon nå, som bare blir forverret av korona og alt som følger med. Hvordan er det på dagtid? Er du i jobb eller hjemme, og sover dere noe på dagen evt.? Veldig trist at far ikke tar sin del av ansvaret. Ta han med på helsestasjonen, kanskje? I verste fall må du snart sykemeldes pga egen helse, og far må ta ut noe av sin permisjon for å ta vare på barnet. 

Jeg tror du er midt inni den verste perioden, men det er dessverre ikke så uvanlig at det er sånn babyer er det første året. Jeg tror det er mange som hører før de får barn at da blir det 2 år uten søvn. Da tenker man gjerne at folk overdriver, at det ikke er så ille osv. Men for noen er det faktisk det, uten at det nødvendigvis er noe galt med verken mor eller barn. 

Jeg tror det er lett å tenke i desperasjon at dette er helt uvanlig, ingen barn er sånn osv., men det er noe med det første leveåret, altså. Selvfølgelig bør man utelukke refluks eller andre sykdommer, men man må også tenke at det er helt naturlig at barn vil sove sammen med flokken. Det er også helt naturlig med en del magevondt, spesielt etter innføring av fast føde. Puppen er smertestillende også, i tillegg til alle andre funksjoner den har. Er baby fornøyd og blid på dagtid, eller plages hn noe da også? 

En periode på 2 uker så sov jenta vår faktisk halve natta i vogna si, fordi hun av en eller annen grunn sovnet bedre der etter oppvåkning på natta. Vi har også prøvd mye forskjellig i ren desperasjon. Men å forlate et gråtende barn alene tror jeg virker mot sin hensikt. Ja, det vil til slutt gi opp, og kanskje sovne i utmattelse, men vil det føle seg trygg? Vil det assosiere rommet sitt med noe bra? Vil det bli lett å legge som 2-åring? 7-åring? Vil det ha lett for å knytte bånd til andre? 

Har du forresten prøvd bæretøy på dagtid? 

[AnonymBruker]

Høres ut som du legger babyen for sent så den er overtrøtt?

 

skrikekurer frarådes.

Anonymkode: 4fd85...72b

[AnonymBruker]

Vi brukte «skrikekur» til slutt. Hvem som helst kan dømme oss opp og ned, men vi var desperate. Og gjett hva? Det funket for oss, og jeg har ingen dårlig samvittighet. 
MEN vi brukte ikke skrikekur slik at baby lå og gråt timesvis alene. Det vi gjorde var følgende:

la baby i senga og gikk ut. Baby begynte da å klage for han var vant til å sovne på oss, og allerhelst meg. Når vi hørte det gikk fra klaging til gråting gikk vi inn, gav tutt, strøyk over håret og gikk ut igjen. Han begynte å klage igjen, når det ble gråt gikk vi inn. Sa ingenting til han, gav tutt og gikk ut. Noen ganger gråt han litt for vi gikk inn rett og slett fordi jeg gikk på do eller spiste litt i mellom. Ofte gikk gråtingen over til klaging igjen ganske fort. Første kveld/natt holdt han på i nesten 2 timer før han sovnet. Andre kveld også. Tredje kveld holdt han på 30 minutt. Så 20. så 5. og plutselig så sov han når vi la han ned og gikk ut. Han våknet fremdeles på natta, men ikke noe særlig gråting. Gikk inn å hjalp han med å finne tutt og kos og gikk ut igjen. 
Feil å skrive «vi» for mannen taklet ikke å høre på klagingen uten å kunne gå inn så han var ute de kveldene det var verst😂

selv om det var beintøft da det stod på så er jeg glad vi gjennomførte det. Jeg hadde ikke taklet så mange flere slike netter, og jeg skulle fungere på jobb også. 
 

jeg tenker at det er forskjell på skriking og klaging, og hvis barnet merker at vi kommer når han gråter skikkelig så er det en trygghet. Han var jo tross alt vant med å hele livet sitt sove på oss, og ammes og koses med i søvn. Og så skulle han plutselig sovne alene i senga. Stor overgang for et lite menneske. 
 

lykke til uansett hvordan dere løser det. Bare husk at alle barn og alle familier er ulike, og at fordi noe har fungert for noen betyr ikke at det samme fungerer for dere.

Anonymkode: 01b3f...f5d