Er alder bare et tall?

[FurryKvinne]

Jeg har tenkt mye på og hatt problem med alder om å bli eldre helt siden jeg var 17 og allerede i slutten i år vil bli 28 år gammel som betyr at jeg allerede snart vil ikke engang være en ung voksen lenger, jeg liker meg selv bedre da jeg var minst mellom 12-24 år gammel og har tanker at jeg vil dø når jeg blir minst 30 og vill kanskje holde meg i samme alder etter døden eller starte livet på nytt etter døden.

Hvor eldre jeg blir hvor mer misfornøyd blir jeg med meg selv som får meg til å bli mindre humør til å både gjøre og nyte mine mest viktigste positive ting og interesser jeg elsker som appellere mer for mellom barn og unge voksne siden alder er en del av utseende for meg når jeg vil være fortsatt minst en pen ung voksen kvinne som er samme som når jeg tenker både på håret som man bare på en måte kan gjøre noe med og om å være slank som man minst vet at man kan gjøre noe med og ikke engang alder, selv om noen ser eldre eller yngre ut for alderen om det er akkurat derfor alder er bare et tall. Angre for at jeg ikke gjorde mer eller minst hadde erfaring av interesser tidligere og spesielt når jeg blir for gammel for noen jeg er fortsatt forelsket i siden jeg uansett alltid har vært mest  forelsket i både gutter og fiktive karakterer i 20-årene selv før jeg selv også kom i 20-årene.

Endret 21. juli 2023 av FurryKvinne

[Era Vulgaris]

Ta det fra en som er dobbelt så gammel; Du kaster bort ungdommen din på å være misfornøyd med noe du ikke får gjort noe med. Det er jo verre enn å ikke være evig ung. Når du faktisk blir gammel, kommer du til å angre på at du ikke forsto det. 

Det er virkelig ikke normalt å la slike tanker dominere tilværelsen i så stor grad at det ødelegger humøret og hindrer deg i å leve livet ditt her og nå. 

[AnonymBruker]

Slapp av TS, nyt å bli voksen. 30 er de nye tjue, 40 er de nye 30 og 50 er de nye 40. Lev og kos deg. Jeg lover deg, at med alder kommer klokskap og verdensforståelse, og alt blir mer interessant. Bare pass på å har ei god helse. Hold deg slank og i form, og bruk også hjernen aktivt. Lær noe nytt hele tiden. Det får du igjen for ettersom årene går. 

Anonymkode: 9305c...159

[AnonymBruker]

Jeg kan trøste deg med at det å være 40 ikke på noen måte er det du tror det er. 

Grunnen til at "alle" sier at de føler seg mye yngre enn de er, er at de har hatt et bilde på hvordan det er å være for eksempen 40. Eller 60. Dette stemmer ikke med virkeligheten. Man endrer seg mentalt, men ikke til det verre. Og ikke over natten. Man modnes, men de fleste blir i praksis bare 25åringer med mer erfaring og trygghet. 

Kroppen er ikke noe som "sklir ut" av seg selv. Om du er bevisst på at den eldres, så er det null problem å vedlikeholde til du er langt over 50. Og innen da har du kanskje fått litt andre verdier, selv om du fortsatt ikke føler deg gammel.  

Anonymkode: e892b...22a

[AnonymBruker]

Ja. Det er jo bare et tall. 
 

Så jeg skjønner ikke helt hvorfor klasser er inndelt etter alder, og hvorfor man ikke kan kjøre bil før man er 18 år, eller at man ikke kan kjøpe alkohol før man er 18 år. 
 

er bare pedofile som argumenterer slik. 

Anonymkode: 39dae...02e

[AnonymBruker]

Alder er bare et tall, men hva betyr det egentlig? Ingenting.

Antall døde i en ulykke er bare et tall.

Antall voldtekter per år er bare et tall.

Anonymkode: 0ed7d...23c

[Fiffig]

Tydeligvis ikke bare et tall for deg, men høres ut som det er mer komplisert enn bare alder? Litt vanskelig å tolke siste del av innlegget ditt da setningene kom litt hulter til bulter, og var mer uklare. Jeg har ikke noe problem med det tallet som står, og har ikke hatt noen kriser så langt. Man har epoker i livet med ulikt innhold, jeg har det godt med innholdet i denne epoken av livet mitt. Og trur egentlig bare at det blir bedre. 

[Zooey]

Det er ikke nødvendigvis en korrelasjon mellom alder og hvordan du har det med deg selv. Jeg var mest miserabel i 20-årene. Jeg var selvkritisk og misfornøyd med meg selv. I dag har jeg det mye bedre og blir egentlig litt deppa over å tenke på hvor mye tid og energi jeg brukte på å være misfornøyd da jeg var yngre. 

Gjør ting som får deg til å føle deg bedre. Være din egen beste venn, så skal du se at du får det bedre med deg selv. Hva er du fornøyd med? Kanskje la de tankene få ta opp mere plass i hodet enn alt det du er selvkritisk til.

[skreppamedleppa]

Med mindre du er en ost, vin eller død mus i husveggen så er tid bare tid. Å bekymre seg over for noe slikt blir å ødsle og ødelegge den tiden du faktisk har her og nå

Og det å bli eldre betyr bare at du ikke er død så det er absolutt det beste av to alternativ vil jeg si😊

og så er det sånn at alder og hvordan en har det i livet er uavhengige av hverandre. Jeg har det langt bedre i livet nå når jeg nærmer meg 40 enn jeg noensinne hadde det igjennom 20 årene.

[AnonymBruker]

Jeg har vært dypt ulykkelig hele mitt voksne liv egentlig, det var først som 38-åring da jeg møtte den store kjærligheten at jeg har følt at jeg er verdt noe, at noen jeg er glad i faktisk vil ha meg.

Skulle ønske jeg møtte han før, men vil ikke gå rundt og tenke at jeg er eldgammel som snart 40 og at livet er over. For meg er det jo nå jeg virkelig lever. Du har mange gode år foran deg. Faktisk kan jo hele livet vært fylt av gode år, måneder, dager, timer, bare man finner noe mening i ting.

Anonymkode: e4c71...ffd

[Anonymburker]

Nei, det er et tall som sier noe om hvor lenge du har levd her på jorden. Har man levd i 25 år, har man statistisk sett levd omtrent 1/3 av livet sitt. Har man levd i 40 år har man levd halve livet. Og det er HVIS man oppnår normal alder.

Livet er kort. Tenk at man allerede har levd 1/10 av livet når man går ut av 2.klasse! Man bruker 1/3 av livet på å etablere seg, så lever man 1/3 som frisk, rask voksenperson, før siste 1/3 er preget av alderdom og fysiske plager.

[Gjest Chroma]

Era Vulgaris skrev (12 timer siden):

Ta det fra en som er dobbelt så gammel; Du kaster bort ungdommen din på å være misfornøyd med noe du ikke får gjort noe med. Det er jo verre enn å ikke være evig ung. Når du faktisk blir gammel, kommer du til å angre på at du ikke forsto det. 

Det er virkelig ikke normalt å la slike tanker dominere tilværelsen i så stor grad at det ødelegger humøret og hindrer deg i å leve livet ditt her og nå. 

Enig i dette. Det er så utrolig bortkastet å plages av noe man ikke får gjort noe med. Kanskje du skal snakke med noen om dette? 

[Gjest TheCatLady]

Det er kanskje ikke bare et tall i alle sammenhenger, men det å gå rundt og tenke at man er så gammel vil ikke hjelpe noe. Jeg tenker egentlig at man stagnerer litt ved å tenke på seg selv som så gammel. 

Når jeg tenker mest på det med alder selv er i perioder hvor jeg ikke har det så bra og har ekstra tid til å gruble over det. Det hjelper ingenting å gruble over det. Man blir ikke yngre så da kan man egentlig fokusere på de tingene som gjør livet bra og hva man ønsker å få ut av den tiden man har her. 

Ser bare på mine foreldre som er pensjonister og den livsgleden de har. De har mange planer og ønsker.

Jeg tenker at det er der fokuset bør ligge, men det virker egentlig som det er vanlig å ha en sånn grubleperiode i slutten av 20-årene. At mange kanskje er på vei over i en ny periode av livet og da begynner å gruble litt. 

[FurryKvinne]

Anonymburker skrev (På 4.5.2021 den 19.05):

Nei, det er et tall som sier noe om hvor lenge du har levd her på jorden. Har man levd i 25 år, har man statistisk sett levd omtrent 1/3 av livet sitt. Har man levd i 40 år har man levd halve livet. Og det er HVIS man oppnår normal alder.

Livet er kort. Tenk at man allerede har levd 1/10 av livet når man går ut av 2.klasse! Man bruker 1/3 av livet på å etablere seg, så lever man 1/3 som frisk, rask voksenperson, før siste 1/3 er preget av alderdom og fysiske plager.

Men man er automatisk i puberteten i 11-13 og automatisk voksen i alder 17-20.