Aspergers test; hva er din score?

[Sparkling_Pink]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Gratulerer med overstått utredning og diagnose  er en lettelse når brikkene endelig faller på plass! 

Hvordan tenker du livet ville tatt en annen retning? Får du noe hjelp?

Personlig synes jeg ikke det var store forskjellen før og etter diagnose, annet enn at jeg ble tatt bittelitt mer på alvor av fastlegen og er nå på aap fordi jeg ble autistisk utbrent gang på gang (som de tidligere har ment var angst og at jeg måtte ta meg sammen). Synes likevel ikke aap og tilslutt mulig ufør er noen optimal løsning. Synes det er synd det ikke finnes mer veiledning og hjelp til å takle hverdagen så man kunne stått i jobb.

 

De gjør ofte det når voksne kvinner mistenker diagnosen. Min fastlege reagerte på samme måten. Jeg holdt derimot på mitt og forklarte hvordan jeg strever på flere områder som ikke er åpenbart for behandlere. La også frem resultatet på denne testen (38) og RAADS-R hvor jeg scorer betydelig høyere.

Da fikk pipen en annen lyd og ble henvist til dps for utredning. Var ferdig utredet og fikk diagnosen ca 6 mnd senere.

 

Anonymkode: da2d8...ad9

Jeg står midt i så mange tanker og fortolkninger akkurat nå, at jeg får komme tilbake til spørsmålene dine.

Det jeg kan si er at jeg regelmessig har blitt møtt med «du trenger/hadde hatt godt av psykolog»… men at mitt inntrykk har vært at nevnte yrkesgruppe ikke har gjort stort godt for meg. De har aldri skjønt stresset mitt ved endring - og derfor utstrakt stress ved ukjent framtid og «det MÅ komme endring» - situasjoner. De har utelukkende fokusert på fortid, der er det nok å ta av,  men hva i teorien skulle være traumatiserende og hva som har vært det i livet mitt er to forskjellige ting. Basic fysiologisk kunnskap om sansene, nervesystemet og imunsytemene er helt nødvendig for å møte utfordringene mine på en god måte, og det er ikke psykologer som har den kunnskapen. Bare noe så enkelt som god kunnskap om ernæring utgjør en markant forskjell.

Etterhvert som jeg fikk mistanke om at jeg potensielt lå på spekteret har jeg selektert behandlere nøye og har opplyst om at de trolig må tilpasse opplegget at jeg er på spekteret. Det har vært kjempenyttig, og jeg har fått stort utbytte av oppfølginga. Gruppeundervisning og generelle tilbud har i den forstand jeg har kunnet det blitt valgt bort.

Yrkesdeltagelse, eventuelt ufør, kommunale oppfølgingstilbud, fast profesjonelt støttenettverk, mm er helt uavklart for øyeblikket. Jeg har et ok samarbeide med fastlegen. Jeg har fantastiske venner som betyr alt for meg og mamma stiller opp støtt og stadig.

Jeg drømmer noenganger om å lage en pilot på oppfølging, utredning, forebygging og omsorg for mennesker med nervrodiversitet, det er et klyster av utfordringer tilknyttet og det å samle det på ett sted og strømlinjeutforme det, vil frigjøre ressurser for både brukerene og behandlerene.

Men jeg er og litt sånn, hva i alle dager er i veien med det moderne samfunnet, mine slektninger tilbake i tid med trolig ASD, ADHD og annet greide seg, hadde jobb og assistenter som hjalp til. Det var jobb å få, løsninger ble funnet og de var ikke stresset ut av sitt gode skinn. Jeg får angstsymtomer så snart presset og påkjenningene blir for store, får jeg fjernet meg fra slike situasjoner forsvinner «angsten» i løpet av kort tid.

Jeg tror ett av problemene i livet mitt har vært at ingen har gitt meg fast stilling, en jobb, rett og slett. Så går jeg inn i stress fordi jeg ikke vet hva jeg gjør tre år fram i tid, må avslutte nok ett dårlig forhold, må flytte da jeg ikke eier hus og går inn og ut av evige rundanser med utmattelse og forkjølelse. For ikke å snakke om Covid.

[Kassettspiller]

jukkapalme skrev (På 17.7.2024 den 11.38):

Men nå trenger man ikke mangle empati selv om man har Aspergers da, vet om flere med det som er svært empatiske.

Tror de aller fleste med autisme har mye empati, men sliter med å vise det på en "vanlig" måte. Er ikke lett for mange å vite hva andre føler pga. vanskligheter med tolkning.

Jeg er ikke god med å trøste via prat, men gir gjerne hjemmebakte muffins for å oppmuntre😊

[Kassettspiller]

47 og jeg har autisme.♾️

Er ei dame som ble nylig diagnosert.

[AnonymBruker]

Jeg scoret 14 

Anonymkode: 4715c...e92

[jukkapalme]

Kassettspiller skrev (5 minutter siden):

Tror de aller fleste med autisme har mye empati, men sliter med å vise det på en "vanlig" måte. Er ikke lett for mange å vite hva andre føler pga. vanskligheter med tolkning.

Jeg er ikke god med å trøste via prat, men gir gjerne hjemmebakte muffins for å oppmuntre😊

Jeg tror også det. En nok bare en myte det at mange med autisme mangler empati. Har en venninne med høytfungerende Aspergers og hun har ekstremt mye empati. 

Ntåå, du er god da, ingenting er som hjemmebakte muffins 😋

[Kassettspiller]

jukkapalme skrev (2 minutter siden):

Jeg tror også det. En nok bare en myte det at mange med autisme mangler empati. Har en venninne med høytfungerende Aspergers og hun har ekstremt mye empati. 

Ntåå, du er god da, ingenting er som hjemmebakte muffins 😋

Skulle gjerne gitt deg en kurv med blåbær- eller bananmuffins😊

Jeg vurderer å gi det til ei dame i nærheten. Hun har vært mye sliten, men føler det er vanskelig å gi uten at det blir påtrengende eller merkelig😅Men det skader ikke å prøve!

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (På 17.7.2024 den 9.53):

Da jeg nevnte autisme til min psykolog, lo hun og sa; «Det kan du ikke være. Du har jo en venn!»

Fullt mulig å ha autisme og venner samtidig. Hun virker til å tro på bare "stereotypisk" autisme.

Er litt skuffet for slike folk. Slike holdninger kan potensielt skade.

[jukkapalme]

Kassettspiller skrev (9 minutter siden):

Skulle gjerne gitt deg en kurv med blåbær- eller bananmuffins😊

Jeg vurderer å gi det til ei dame i nærheten. Hun har vært mye sliten, men føler det er vanskelig å gi uten at det blir påtrengende eller merkelig😅Men det skader ikke å prøve!

Ååå, nam, nam, nam!

Gjør det, hun blir sikkert kjempeglad! 😊 Så utrolig snill du er 💜 Men jeg skjønner hva du mener, jeg hadde også vært redd for å virke påtrengende pga angsten. Er redd for å drite meg ut eller gjøre/si noe feil/rart hele tiden. Men snur jeg på det hadde jeg blitt utrolig glad for en sånn omtanke. Om jeg hadde turt å åpne døra da, haha 😂

Endret 18. juli 2024 av jukkapalme

[AnonymBruker]

Jeg scoret 22.

Lite spontan. Rutinepreget og alltid presis, og lar meg frustrere over andre som (etter mitt syn) planlegger dårlig. Glad i tall, og får med meg (eller henger meg opp i) systemer og mønstre som skilt og tallrekker i større grad enn de fleste. Mitt sosiale behov er mindre enn de fleste venner av meg, men heller ikke lite nok til at noen andre tenker over det. Null kunstnerisk talent og kunne aldri f.eks. laget noen form for eventyr eller lest for et barn med stor innlevelse.

Men det viktigste, autismemessig, er at jeg ikke strever noe sosialt. Jeg var et ganske forsiktig og litt engstelig barn, men sliter ikke med sosiale interaksjoner. Jeg har ikke noe mer vanskelig for å tolke andre enn gjennomsnittet. Sliter ikke med humor eller abstrakt språk heller og har ingen "hang-ups" ut over det normale. Jeg har blitt spøkefullt kalt "rainman" e.l. en del ganger opp gjennom pga. tall og hukommelse, men det skyldes jo heller fordommer om hvordan autister er. Jeg har absolutt ingen mistanke om at jeg faktisk er på autismespekteret, selv om jeg sikkert har et trekk her og der som passer med en karikatur av en autist. 

Anonymkode: c078a...c5d

[Kassettspiller]

jukkapalme skrev (2 minutter siden):

Ååå, nam, nam, nam!

Gjør det, hun blir sikkert kjempeglad! 😊 Så utrolig snill du er 💜 Men jeg skjønner hva du mener, jeg hadde også vært redd for å virke påtrengende pga angsten. Er redd for å drite meg ut eller gjøre/si noe feil/rart hele tiden. Men snur jeg på det hadde jeg blitt utrolig glad for en sånn omtanke. Om jeg hadde turt å åpne døra da, haha 😂

Mange med autisme sliter med sosial angst takket være dårlige hendelser og generell frykt😅Så kjenner meg litt igjen dessverre.

Jeg med autisme leser gjerne på nett om hva folk kan slite med, slik at jeg er forberedt på ulike utfall☺️

[jukkapalme]

Kassettspiller skrev (1 minutt siden):

Mange med autisme sliter med sosial angst takket være dårlige hendelser og generell frykt😅Så kjenner meg litt igjen dessverre.

Jeg med autisme leser gjerne på nett om hva folk kan slite med, slik at jeg er forberedt på ulike utfall☺️

Ja, jeg vet. De to diagnosene går litt hånd i hånd. Trist at du kjenner deg igjen der.

Har også hørt om folk som har mistenkt at de kan ha aspergers, men så er det sosial angst.

[Kassettspiller]

jukkapalme skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg vet. De to diagnosene går litt hånd i hånd. Trist at du kjenner deg igjen der.

Har også hørt om folk som har mistenkt at de kan ha aspergers, men så er det sosial angst.

Livet er ikke lett!

[jukkapalme]

Kassettspiller skrev (Akkurat nå):

Livet er ikke lett!

Nei, det er det ikke, det har du helt rett i. 

[Trallalala]

Fekk 35, høgare enn eg trudde, men tvilar på at eg hadde fått ein diagnose, fungerer uansett hittil for godt i samfunnet

[-Missi-]

Jeg fikk 12 men der jeg er nå er jeg i en veldig sosial periode av livet 4 år siden hadde det nok vært annerledes.  Har kompleks PTSD da. 4 år siden turte jeg ikke gå ut huset livredd folk og hadde en kjempe knekk. 

Nå i kveld på vei hjem fra språk cafe og en middag med 4 jenter jeg møtte først nå i kveld spontan, sosial og sprudlende er nok det folk tenker om den delen av meg. Så har jeg de motsatte periodene hvor jeg knapt går ut av huset og ikke takler mennesker. 

Har en kompis med asperger da som fikk diagnosen som voksen, han er jo sosial men på sin måte og veldig glad i brettspill 🤭vi har alltid vært to raringer på vær vår måte ☺️han liker å skru å reparere på ting og stort sett alltid reparerer på noe. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk 3 i score.

Jeg fikk asperger diagnose i 2016, men den ble i 2020 vurdert å ha vært en feildiagnose av en annen spesialist. 

Mest sannsynligvis så fikk jeg asperger diagnosen i 2016 pga at jeg hadde sosial angst og tidligere psykose i journalen min, men jeg vet ikke. 

Jeg har dessverre slitt med å få den siste vurderingen inkludert i journalen min hos DPS så de tror fortsatt at jeg har Asperger diagnosen og ønsker bare å behandle meg for det, selv om jeg ikke har fått noen ny utredning for det etter at den ble vurdert å ha vært feil i 2020.

For meg har diagnosen bare vært en ulempe, blant annet fordi den har medført vansker med å få hjelp for andre psykiske lidelser og at den i tillegg har fjernet eller sterkt redusert håpet mitt om å kunne få det bedre. 

Jeg mistenker personlig at folk som er litt introverte eller har øvrige psykiske lidelser (sosial angst, unnvikende PF, tvangspreget PF, OCD +++) har økt risiko for å bli feildiagnostisert med asperger syndrom.

Ettersom det er en spekterlidelse (kan gi mange ulike typer symptomer, mange ulike grader av symptomer og være forbundet med mange ulike funksjonsnivåer) som det per dags dato ikke finnes kurativ behandling for, så tenker jeg i alle fall at det er stor risiko for å kunne få verre helse på sikt på grunn av manglende behandling av øvrige helsetilstander som kan bli feilaktig tilskrevet (forklart med) Asperger diagnosen av behandlere som ikke kjente pasienten før. Jeg tenker at folk burde bli informert om det før de får utredning. Jeg fikk ikke noe som helst informasjon om mulige ulemper ved å få diagnosen. Psykologen snakket bare veldig positivt om diagnosen, blant annet ved å fremheve dem som har diagnosen som genier (blant annet begrunnet med assosiasjon til savant syndrom).

Hadde jeg kunne gått tilbake i tid så hadde jeg aldri sagt ja til utredningen. 

Diagnosen kan gi noen økonomiske fordeler, men jeg vil ikke si at det er verdt det personlig. 

Jeg vet ikke om jeg kan skrive dette her, men jeg har forsøkt å få hjelp fra DPS i 3 år nå for suicidalitet (dødsønsker) og depresjonssymptomer, uten å lykkes. Den eneste som har hjulpet meg er fastlegen min, men jeg flyttet kommune og måtte bytte fastlege. Jeg har ikke benyttet meg av den nye fastlegen enda. 

Av fastlegen min fikk jeg bare tilbud én type antidepressiva i minste dose. Jeg tror nok at han ville latt meg prøve annet, men jeg har ikke mulighet til å kontakte han mer. 

Av DPS fikk jeg aldri noe tilbud om noe som helst behandling, verken medikamentell eller ikke-medikamentell. Jeg fikk bare tilbud om et psykoedukativt kurs hvor man lærte om asperger syndrom, samt praktisk hjemmehjelp en time hver fjortende dag hvor en miljøterapeut skrev en ukesplan for meg av typen som man bruker hos folk med demens og alvorlig psykisk utviklingshemming. Onkelen min med alvorlig Down syndrom har tilsvarende ukeskalender. Jeg forstår selvfølgelig at det er mange som har ukeskalendere altså! Det var mer typen kalender og innholdet som var spesielt. 

Dette er ikke for å skryte, men da jeg var barn og ungdom så ble jeg evnetestet og fikk 135 i IQ-score, og fikk best resultat i klassen på de fleste prøver. Jeg hadde også et veldig høyt funksjonsnivå helt til jeg ble rundt 18-19 år gammel, da jeg ble deprimert og senere psykotisk.

Jeg har så og si bestemt meg for å søke aktivt dødshjelp i Sveits. Det er mulig at jeg forsøker å flytte til et annet land først for å starte med blanke ark et annet sted. Det vil uansett ta litt tid før man blir akseptert i Sveits, så da har jeg godt med tid til å prøve litt mer ting for å få det bedre. 

Jeg har dødsønsker pga min psykiske situasjon og pga min fysiske helse, samt min sosioøkonomiske situasjon. 

 

Anonymkode: cfe2a...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.5.2021 den 16.33):

https://psychology-tools.com/test/autism-spectrum-quotient

Jeg skårer selv 43, og venter på utredning nå.

Det hadde vært interessant å se hva andre, både autister og "normale" skårer.

Anonymkode: 74e5c...620

Scoret 30, fikk diagnosen i vinter. Forholder meg nok i stor grad til hverdagen og verden av "gammel vane". 

Anonymkode: 3a5a2...ea5

[AnonymBruker]

Jeg fikk 4, var ikke det veldig lavt? Jeg er god på å lese andre og tolke situasjoner, men jeg er mer introvert enn ekstrovert, så jeg trodde jeg skulle få et høyere tall.

Anonymkode: 6f289...506