Hvordan tror dere følelsen av å sitte livstid i fengsel er som ung

[AnonymBruker]

Ifjor ble philip manshaus dømt til livsvarig fengsel for å ha drept søsteren sin og forsøk på terror. Han kommer mest sannsynlig til å sitte livsstid i fengsel for dette, akkurat som breivik. Hvordan tror dere den følelsen er, altså sitte livstid fengsel når man er såpass ung. Jeg er selv 25 år, og ikke fryktelig mye eldre, allikevel føler jeg at jeg har noen år foran meg også.... hvordan tror dere dette føles for unge philip? Hva er grunnen til at en ung flott mann som ham tar slike dårlige valg for seg selv og andre?

Anonymkode: bada3...7c6

[Drizzt]

Et godt eksempel på et valg som har langvarige konsekvenser for den det gjelder. Nå kan jeg ikke lese tanker, men ser for meg at de det gjelder enten mener fortsatt at de burde frifinnes og ikke gjorde noe galt, eller så angrer de dypt. I begge tilfeller kan det ikke være bra å kjenne på det at man trolig ikke slipper ut eller om man slipper ut, så har man tapt mange år i fengsel. 

Hvorfor tar man dårlige valg? Fordi man flokker seg rundt dårlige mennesker som gir dårlige råd og har dårlig påvirkning på personen. Det gjelder vel alle - både Manshaus og andre terrorister?

[AnonymBruker]

Jeg vil tro at det i begynnelsen føles uvirkelig, som om at man lurer på om dette faktisk skjer eller om det er et mareritt. Når man våkner om morgenen er det kanskje et øyeblikk hvor man ikke husker hva som skjer, så synker hjertet i halsen når man våkner opp og kommer på hva som har skjedd.

Etter som måneder og år går blir det en ny normal i livet. En konstant følelse av meningsløshet og tungsinn.

Anonymkode: cf0d6...285

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg vil tro at det i begynnelsen føles uvirkelig, som om at man lurer på om dette faktisk skjer eller om det er et mareritt. Når man våkner om morgenen er det kanskje et øyeblikk hvor man ikke husker hva som skjer, så synker hjertet i halsen når man våkner opp og kommer på hva som har skjedd.

Etter som måneder og år går blir det en ny normal i livet. En konstant følelse av meningsløshet og tungsinn.

Anonymkode: cf0d6...285

Aldri tenkt på det sånn før, men du har sikkert rett, godt svar!

Anonymkode: bada3...7c6

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke de bryr seg...

Anonymkode: 66627...a55

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vil tro at det i begynnelsen føles uvirkelig, som om at man lurer på om dette faktisk skjer eller om det er et mareritt. Når man våkner om morgenen er det kanskje et øyeblikk hvor man ikke husker hva som skjer, så synker hjertet i halsen når man våkner opp og kommer på hva som har skjedd.

Etter som måneder og år går blir det en ny normal i livet. En konstant følelse av meningsløshet og tungsinn.

Anonymkode: cf0d6...285

Jeg tror det er større fare for at slike personer utvikler en enda større selvrettferdighet og et sinne/hat som gjør at de brenner stadig mer av hevnlyst mot alle som har gjort dem "urett", "sviktet dem" og blir ansett som å ha skyld i situasjonen og urett de opplever og føler på.

Med mindre det settes inn enorme ressurser på terapi, og finnes noe som helst grunnlag i vedkommende for å se egne feil og ha ønske om å bli et bedre menneske (jeg tillater meg å tvile på det), så blir nok slike fort bare farligere og farligere over årene. Også farligere i at de modnes inn i å bli flinkere til å skjule sine tanker og intensjoner, fordi det er klokere å spille med det andre ønsker og aksepterer. 

Dette at han i stor grad mislykkes med sine intensjoner og ble gjort til latter i å bli overmannet av gamle menn før han fikk utført stort annet enn å drepe et forsvarsløse barn, sin egen søster til og med, bidrar nok til at et slikt menneske føler skam et slikt menneske ikke kan tåle. Med slik personlighet som ligger til grunn for å gjøre det han gjorde, og det han ønsket å gjøre, men feilet i, vil det å bli latterliggjort og påføres skam trolig medføre inderlig brennende hat og ønske om oppreisning i en hevn som får dem som i hans øyne påførte ham skam til å angre seg. Se på ham med ny "respekt ", når han får straffet dem som ikke har respekt for ham, helst alle, hele samfunnet, gjerne verden totalt (hvorfor nøye seg med bli et navn å huske med skrekk og respekt i bare lille Norge?), med en hevn som gjør at ingen lenger vil våge annet enn å ha respekten slike mener de bør ha, og faktisk trenger for å ikke oppleve brist i selvbildet sitt som en av betydning. 

Jeg gjetter på at han drømmer store drømmer om hvordan han skal slå tilbake, og gi seg selv oppreisning for "urett " og "svik". Jeg gjetter på at det som holder ham varm om natten og motivert til å holde seg sterk i egen overbevisning og vilje til å tåle å  måtte tilpass seg og lære å bli klok i å spille med er hevnlyst og planer om hvordan han skal vise alle hvor feil vi alle tok da vi våget å hedre dem som stoppet ham, istedenfor at han ble et navn å respektere med frykt. Han brenner etter å få alle til å angre dypt på sin respektløshet. 

Det er hva jeg tror. 

Et slikt menneske blir neppe rehabilitert og et bedre menneske i fengsel. Om han opplever tungsinn og meningsløshet er det fordi han opplever at han ikke blir forstått riktig av verden. Han er jo skapt for noe stort, men er omgitt av idioter.

Det er neppe på grunn av anger eller at han innser at han ved egne handlinger har gjort noe feil, og ved det ødelagt sitt liv og sine muligheter. 

Antagelig narssisist, som samfunnsmessig er det farligste, fordi han da antagelig vil lære seg å speile hva som ønskes og forventes av ham, til overbevisning. Muligens psykopat. Kanskje noe bedre for samfunnet, i og med at en slik ikke like villig skjuler seg ved å speile det andre ønsker og aksepterer, og ved det skjule hva de egentlig står for, men ikke garantert at en psykopat ikke klarer det når det er svært mye å tjene på å klare det. 

Å tro at det er en normal ung mann som gjorde en feil og tenker og føler slik en normal ung mann ville gjort i situasjonen tror jeg er feil. Han ville ikke ha gjort det han gjorde og vært i denne situasjonen dersom han var en normal ung mann. 

Jeg tror vi skal være glad for at han er der han er, og håpe på at det han trolig drømmer om nå aldri får skje. 

[Gjest byråkrati]

Du gjør den feilen at du tenker han ligner på deg. Mennesker som dreper er gjerne litt forskjellig fra normalt folk. Soldater er kanskje unntaket. 

Spørsmålet er hvordan det påvirker deg og hvordan det påvirker en som har en helt annen biologisk "makeup" enn deg. For Manshaus har han alltid vært skada og vil være skada om 10 og 80 år. Mennesker som det er gjerne like isolert i hverdagen som de er i fengsel. 

For deg, om du er et gjennomsnittlig menneske, ville du sannsynligvis blitt preget. Gjerne mer hard og kynisk