Elsket du babyen din på en helt annen måte når den ble født en når den lå i magen?

[AnonymBruker]

Jeg er gravid i uke 32 og kjenner babyen min sparke hver eneste dag. Men jeg klarer liksom ikke helt å si at jeg er skikkelig glad i han.. jeg håper han har det bra og gleder meg masse til å se han, men jeg føler meg ikke glad i han. Er det vanlig? Endret dette seg når babyen din ble født? 

Anonymkode: c971f...d59

[AnonymBruker]

Hadde ikke noe forhold til barna mine når de lå i magen annet enn at det var koselig å kjenne spark.

Anonymkode: b4cba...b02

[AnonymBruker]

Ja, absolutt. Jeg følte meg ikke i det helsvart tilknyttet til henne når hun lå i magen. Tok faktisk noen måneder etter at hun kom før jeg ble ordentlig glad i henne.

Anonymkode: 37306...49e

[AnonymBruker]

Noe heeelt annet når hun kom ut. Når hun var i magen greide jeg ikke å skjønne at det faktisks skulle komme et barn. Og er jo helt umulig å elske noen du aldri har møtt tenker jeg. Hos meg kom følelsene veldig fort etter hun var født og elsket henne bare mer og mer for hver dag som går føles det ut som  Så ikke vær bekymret. Jeg var redd for at jeg ikke skulle ha de riktige følelsene.

Anonymkode: 4c4cf...aa7

[jaromei]

Samme som de over her. Helt frem til fødsel var babyen i magen nettopp kun det, babyen i magen. Jeg klarte ikke å forestille meg hvordan den skulle se ut eller hvordan det var å bli mamma. Jeg bestemte meg for å ikke vite kjønnet første gangen også. Det var koselig med spark, men det kunne like gjerne vært en alien inni der. Når babyen kom, tok det også litt tid før jeg kjente på den ordentlige "jeg elsker babyen min"-følelsen. Mest fordi ting var stressende og overveldende i starten.

Jeg kjenner at nå som jeg er gravid med nr 2 har jeg litt samme følelsene igjen, eneste er at denne gangen føler jeg at jeg klarer å knytte meg litt mer til den i magen, ved å finne ut kjønnet og å gi babyen et navn.

[AnonymBruker]

Næh. Elsket ungen utover morsinstinkt fra da ungen var 6 måneder gammel.

Anonymkode: c74e5...366

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er gravid i uke 32 og kjenner babyen min sparke hver eneste dag. Men jeg klarer liksom ikke helt å si at jeg er skikkelig glad i han.. jeg håper han har det bra og gleder meg masse til å se han, men jeg føler meg ikke glad i han. Er det vanlig? Endret dette seg når babyen din ble født? 

Anonymkode: c971f...d59

Jeg hadde ikke noe spesielt forhold til baby i magen verken med første eller nå med andre. Etter fødselen var jeg mest stressa og bekymret for at noe skulle skje med baby, ikke noe sånn overveldende kjærlighetsfølelser da heller egentlig. 🤷 Men er jo verdens beste unge som jeg er er veldig glad i allikevel. 

Anonymkode: 2b992...f53

[tussi84]

Jeg hadde ikke så mye forhold til babyen mens han lå i magen. Jeg synes det var koselig å kjenne spark, og høre hjertelyd/se baby på ultralydene men det var stort sett det. Hele graviditeten føltes uvirkelig ut. Jeg var også sikker på at det kom til å gå galt på et eller tidspunkt, så jeg klarte aldri å glede meg lenge om gangen. Jeg følte meg dog knyttet til den lille i magen ganske tidlig i graviditeten.

Da han ble født derimot Ble jeg glad i han med engang. Den kjærligheten har bare vokst siden dag 1, han er snart 7 mnd nå. Derimot har den største tilknytningen kommet ettervært som han har vokst. De første ukene var det ingen respons, men etterhvert kommer smilene, pludringen, latteren, det at han strekker armene mot meg. Føler jo at man da kommuniserer toveis med babyen, og at det ikke bare er enveis. Tilknytning øker også ved at jeg leker med han feks, og at jeg observerer at han begynner å utvikle sin egen personlighet.

[AnonymBruker]

Skjønte ikke helt greia når jeg var gravid. Jeg forsto lissom teorien, men i praksis var graviditeten utmattende og parasitten krevende. Når han kom ut med de søte små rynkene sine og det lille skriket og den rare lille munnen, så var jeg solgt. Det var kjærlighet! ❤️ 

Anonymkode: 3f786...bbb

[Blomsterpotta]

Jeg var livredd i alle mnd for å miste babyen og var nok allerede da glad i den. Da den ble født og jeg fikk den i armene mine så er jeg 100% sikker på at jeg hadde en lite infarkt. Den enorme eksplosjonen av følelser jeg kjente i hele kroppen kan ikke beskrives. På 1 sekund elsket jeg babyen over alt på jord.

Den morsfølelsen jeg hadde vet helt herlig og den unner jeg alle mødre å få oppleve.

[AnonymBruker]

Føltes annerledes da hun var ute ja. Men opplevde ikke noen umiddelbar eksplosjon av følelser. Hun var en fremmed men av min kropp, veldig rar følelse. Nå er hun et par måneder gammel og følelsene er på vei.

Anonymkode: 11daf...1b1

[AnonymBruker]

Absolutt! Jeg hadde ikke ordentlige følelser for babyen i magen og var veldig stresset for det. Syns det var kjempeubehagelig å få spørsmål om jeg gledet meg osv. 

Anonymkode: 6ccd6...b4c

[Gjest Lama_Drama]

Når jeg var gravid var jeg mest redd de skulle dø. Hadde mistet så mange ganger at alt handlet om at de skulle overleve. Når de ble født handlet det i enda større grad om at de måtte overleve, men da med en slags panisk kjærlighet i tillegg. Alt løsnet etterhvert, det var deilig når normalitet ble hverdag.

[AnonymBruker]

Elsket han fra han kom ut. Husker første skriket klokkeklart, var keisersnitt. Hørtes først ut som han var overrasket over å bli dratt ut, så kom det litt gråt. Utrolig søtt. 

Anonymkode: 1ddcb...13e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er gravid i uke 32 og kjenner babyen min sparke hver eneste dag. Men jeg klarer liksom ikke helt å si at jeg er skikkelig glad i han.. jeg håper han har det bra og gleder meg masse til å se han, men jeg føler meg ikke glad i han. Er det vanlig? Endret dette seg når babyen din ble født? 

Anonymkode: c971f...d59

Jeg falt pladask når baby ble lagt naken og nyfødt på den ny puffete magen min for å lete etter brystet! ❤️ 
En varmere følelse finnes ikke i hele den vide verden! ❤️

Anonymkode: ca45c...f9a

[AnonymBruker]

Ja absolutt, med første og tredje så var jeg veldig distansert, på en måte. Jeg elsket å kjenne spark og stryke meg over magen, se de på ultralyd, og gledet med veldig til å møte dem. Nr 2 var prøvd på i noen år, med utallige spontanaborter før han satt, så han føltes litt annerledes ut. 
 

Men likt med dem alle er at når de kom ut, så små og uskyldige så bare boblet det over med kjærlighet fra første sekund. Helt magisk ❤️ 

Anonymkode: f00d3...054

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er gravid i uke 32 og kjenner babyen min sparke hver eneste dag. Men jeg klarer liksom ikke helt å si at jeg er skikkelig glad i han.. jeg håper han har det bra og gleder meg masse til å se han, men jeg føler meg ikke glad i han. Er det vanlig? Endret dette seg når babyen din ble født? 

Anonymkode: c971f...d59

Jeg tror det du beskriver er helt vanlig. Mange blir veldig glad i babyen sin når den er ute, mens noen bruker lengre tid

Anonymkode: d3f1e...7b4

[AnonymBruker]

Nei. Var som å få en bråkete fisk slengt opp på brystet. Følte ikke noe spesielt for baby i magen heller, bortsett fra at jeg gledet meg til hun kom. 

Anonymkode: dacec...ea8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg falt pladask når baby ble lagt naken og nyfødt på den ny puffete magen min for å lete etter brystet! ❤️ 
En varmere følelse finnes ikke i hele den vide verden! ❤️

Anonymkode: ca45c...f9a

Er så misunnelig på dere som fikk oppleve dette 😭

Anonymkode: dacec...ea8

[AnonymBruker]

Jeg hadde en utrolig kjærlighet til babyen i magen. Elsket hvert sekund, og gledet meg ihjel til baby skulle komme. Da han ble lagt opp på magen min så..... var det som om de la en varm deigklump på meg. Ingenting av den kjærligheten jeg hadde for babyen i magen var der da baby ble født. Tok en del måneder før keg følte skikkelig kjærlighet for babyen utenfor (følte mer på et beskytterbehov enn kjærlighet). Måtte bli kjent med babyen på nytt følte jeg. Brukte like mange måneder på å savne å ha babyen inne i magen, savnet sparkene, savnet å stryke over magen osv.

Anonymkode: 3f2dd...44c