Tenker du på barndomshjemmet ditt?

[AnonymBruker]

Jeg bare lurer på hva slags forhold du har til barndomshjemmet, tenker du mye på det og blir det et savn når det er borte fordi foreldre flytter eller går bort? Eller kanskje det allerede skjedde for mange år siden? Tenker du fortsatt på det? Tenker du på barndomshjemmet ditt?

Anonymkode: 49562...616

[AnonymBruker]

Nei, jeg er ikke opptatt av barndomshjemmet mitt. Men jeg har oppsøkt noen ganger huset besteforeldrene mine bodde i. Det ble solgt for tretti år siden. Det var mange gode minner knyttet til det.

Anonymkode: 6105e...996

[FrankDrebin]

Med tanke på at det var et "hull i veggen" uten bad, kan jeg ikke si at det er et stort savn, men det er klart at det dukker opp innimellom, og jeg blir nostalgisk, ja.

[MiaHI]

Flyttet så mange ganger i oppveksten at jeg ikke har noe forhold til et spesifikt barndomshjem. Hender jeg tenker på noen av hjemmene, men er ikke lei meg eller har noe savn knyttet til all flyttingen. 

[AnonymBruker]

Hmm, jeg tenker ikke på barndomshjemmet, som var en blokkleilighet, ofte. Men jeg syns det er litt morsomt å gå tur i området hvor jeg vokste opp når jeg er i hjembyen. Jeg har tittet på vinduet til det som en gang var rommet mitt også, og fundert på hva som er der inne nå. Det er området rundt, veien til skolen, det lille skogbrynet hvor vi lekte (eller det som er igjen av det, det er vel ca. to trær der nå) som vekker mest minner. Kanskje fordi vi ikke hadde hage. Og jeg løp mye rundt der sammen med andre barn fra jeg kom til en alder jeg er i stand til å huske tilbake til nå. 

Anonymkode: dfb2e...d94

[AnonymBruker]

Ja, hele tiden. Vokst opp som 4. generasjon som har bodd i det huset i min familie. Foreldrene mine bor der fortsatt. Er veldig knyttet til huset, og hvis de flyttet ville det vært veldig tøft. Jeg vil gjerne overta huset fra dem, men er egentlig ikke lysten på å bo i den byen. Så det et faktisk litt vanskelig. På en måte godt å føle så sterk tilknytning til et sted, på annen side føles det litt bindende. 

Anonymkode: 10133...e02

[AnonymBruker]

Jeg bodde ett sted til jeg var 8 år og så fikk faren min jobb i hjembygda og vi flyttet dit. De leide ut huset noen år først og så ble de lei av trøbbel med leietakere (de var litt uheldige der) og så solgte de. Jeg tenker fortsatt på det første huset, ja. Jeg kjører og ser på huset men noen års mellomrom. Jeg aner ikke hvem som bor der, men det er bare litt gøy å se huset igjen. Huset jeg bodde i fra jeg var 8 til jeg var 18 bor foreldrene mine fortsatt i.

Anonymkode: f4125...28b

[AnonymBruker]

Tenker litt på det ja, og mine foreldre bor der ennå (En større bolig), og tror nok det kommer til å bli litt trist den dagen de evt. ikke kan bo der lenger selv om det ikke er en bolig der det har bodd flere generasjoner. Har jo en tilknyttet til boligen ot stedet. Flyttet selv ut for en god del år siden, men er jo iblant på besøk ennå. Handler jo også litt om området rundt, den gamle skolen, skogen, fritidsklubben og fotballbanen, der vi lekte og vokste opp. Mange minner derfra, og jeg håper jeg kan overta og f. eks. leie ut underetasjen når den tid kommer, slik at man kan unngå å selge. Om det må bli salg kommer tomta nesten garantert til å bli skilt ut i flere tomter og salg, det er det som har skjedd med naboboligene, og det er jo litt synd. Samtidig kan det kanskje være en grei løsning hvis det fører til at man kan beholde den viktigste delen av tomta og beholde hovedboligen. 

Anonymkode: ce2dc...3d6

[AnonymBruker]

Tenker ofte på det ja 😊 Nå i voksen alder bor jeg i et annet fylke, men drømmen er å vinne masse penger og kjøpe opp barndomshjemmet, slik at jeg kan bo der på "gamledager".

Blir skikkelig nostalgisk når jeg tenker på hjemmet og området jeg vokste opp!😢

Anonymkode: 2e704...7b3

[AnonymBruker]

Tenker ytterst sjelden på barndomshjemmet, det er solgt nå. Jeg ville aldri ha bodd på det stedet uansett. Huset i seg selv var fint, med fin beliggenhet, men stedet har jeg få gode minner om. 

Anonymkode: f6c83...6fa

[AnonymBruker]

Jeg har hatt flere hjem. Da jeg ble født bodde vi i min fars hus. Flyttet med mor da jeg var 4/5. Min far solgte huset da jeg var 12. Det var trist, fordi han hadde ikke råd til å sitte på det lenger og der var ikke noe han/jeg ønsket. Jeg tenker av og til på det huset. Hvordan det ser ut nå, og kunne tenke meg å besøke det. Synes fortsatt (nærmer meg 40) at det er trist at min far måtte selge det. 

Etter min mor flyttet fra min far, bodde vi ca 2 år i et rekkehus min mor kjøpte. Vi flyttet derfra da jeg var 7. Jeg har en del minner fra denne perioden og kunne godt tenke meg å dra tilbake og se om det er sånn jeg husker, om jeg husker mer, osv. 

Anonymkode: 30d78...c0e

[AnonymBruker]

MiaHI skrev (22 timer siden):

Flyttet så mange ganger i oppveksten at jeg ikke har noe forhold til et spesifikt barndomshjem. Hender jeg tenker på noen av hjemmene, men er ikke lei meg eller har noe savn knyttet til all flyttingen. 

Samme her. 
Har hatt mange soverom, ingen som stikker seg ut. 

Anonymkode: 2077f...bfe

[AnonymBruker]

Et lite innspill her ; hvis andre søsken overtar/kjøper ditt barndomshjem så ikke bry deg så mye. Ikke tro at du for alltid kan bestemme eller ha noen mening om hvordan man pusser opp, om man leier ut eller selger. Altfor mange som tenker at barndomshjemmet er deres andre hjem for alltid. 

Anonymkode: d1cb4...194

[AnonymBruker]

Vokste opp i et stort og fint hus. Stor hage, nabo til en gård med hester og kuer. Mye skog i nærheten med akebakker om vinteren og steder å bade om sommeren. 

Jeg vet at jeg aldri kommer til å bo et sånt sted igjen. Det har vi ikke råd til. Det blir nok rekkehus eller noe sånt for oss. Vi bor et sted der det er veldig dyrt å kjøpe. 

Elsker å dra på besøk til foreldrene mine. De bor i huset enda. Har masse gode minner, og det er så fredelig og rolig der. Hver sommer drar jeg på besøk, og da drar vi alltid og bader, går tur osv. 

Også er huset veldig fint, da. Arkitekttegnet. Folk som kommer på besøk syns det er såååå fint der. Har egentlig ikke tenkt over det før jeg ble voksen. Jeg var jo så vant med å bo der. 

Anonymkode: 2cdf0...03d

[AnonymBruker]

Ikke etter at jeg selv fikk barn. Før det hadde jeg en slags tilknytning til spesielt venterommet mitt, nå tenker jeg aldri på det.

Anonymkode: 20f84...eaf

[Sheik]

Flyttet veldig ofte som barn og ungdom, så jeg vet ikke hva som er mitt barndomshjem. Hadde flyttet 21 ganger før jeg fylte 16.

[Gjest AthenaRavenLuna]

Nei. Hadde ikke noe som kan kalles barndomshjem, så tenker ikke på det. 

[Tabris]

Ja, jeg tenker på det jevnlig. Jeg er en veldig nostalgisk person. Heldigvis har min bror overtatt huset fra mine foreldre, så det er fortsatt i familien. Han er tredje generasjon som bor der nå, så huset har en del verdi for familien.

[Pillarguri]

Barndomshjemmet mitt ble solgt for 8 år siden. Da hadde mine foreldre hatt det i over 60 år. Savner ikke selve huset i det hele tatt.  Men, jeg kan finne stor glede i å gå en tur i mine barndomsgater og minnes hvordan det var å være barn der.  Noen ganger treffer jeg gamle kjente, og det er alltid hyggelig.

[AnonymBruker]

Nei, aldri . 
Glad huset er solgt for mange år siden . 
Ikke noe fin oppvekst med foreldre som kranglet i ett kjør med skilsmisse tilslutt . 
Flyttet hjemmefra så snart det var mulig . 
Omgivelsene har jeg hode minner fra , mrn grøsser når jeg kjører forbi.

Håper de trives de som bor der nå . 
De har pusset opp og det er bra 

Anonymkode: d0d95...f47