Mammahjertet, og barn som blir voksne

[Mommylife]

Når tenkte du at nå barna dine er voksne? At nå klarer de seg, uten min (for de ufrivillige) innblanding, gode velmenede råd, min hjelp, både økonomisk og praktisk. Men at jeg kan hjelpe om de spør selvfølgelig, eller jeg kan tilby så velger de om de vil svare ja eller nei.

Da tenker jeg ikke at nå er de fyllt 18 og pr definisjon voksen. Men at mammahjertet slappet av og kunne «slippe taket» litt...

Jeg syns det har vært så vanskelig å la de være selvstendige flinke unge voksne, uten å la min bekymring vokse meg over hodet nesten. De har nok klippet navlestrenge til meg for mange mange år siden, men selv syns jeg det har vært vanskelig.

Dette er selvfølge forskjellig fra barn til barn, og det har vært ulik alder på mine barn når jeg slappet mere av.. men alle mine har vært over 20 før jeg følte at NÅ er de klare for å erobre verden uten min innblanding 😅😅🙈 

 

 

 

[asterix]

For meg er det viktig å oppdra barna til å være gradvis mer selvstendige helt fra starten av, så jeg er helt trygg på at de greier fint å ta vare på seg selv flere år før de flytter hjemmefra når de er 18-19 år. 

[Eneri]

Min eldste blir 21 i år. Jeg har ikke sluppet taket helt. Han er student mange, mange mil unna. Men med koronaen kom han hjem i mars ifjor og var hjemme fem måneder, da var alt som før. Han klarer seg helt fint på hybel både med dagsstruktur, praktisk husarbeid og økonomistyring. Så han trenger ikke hjelp annet enn at det vel er godt å ha noen å drøfte div med. Hjelper ham med flybilletter hjem ( de to første gangene både bestilte og betalte jeg, nå bestille ham selv så vippser jeg pengene). Siden han fremdeles er hjemme hele sommeren, føles han ikke heeeelt voksen enda. Jeg TROR at når han er ferdig utdannet og flytter i leilighet og tar med seg mer av det han har her hjemme ( han har fremdeles rommet sitt intakt her) , så vil jeg tenke på ham som voksen og ta et steg tilbake i mammaomsorgsrollen. 

[AnonymBruker]

Jeg slipper aldri helt taket🙂 Jeg tenker at barna mine er selvstendige, når de blir det. Når jeg ser at de mestrer jobb, økonomi og det sosiale tenker jeg at de er selvstendig. Mine barn får bo hos meg til jeg dør om de vil. Vi har ingen problemer med å omgås hverandre. Og de stiller opp for meg og jeg for de. Så jeg skjønner ikke hvorfor folk henger seg opp i "bli voksen" greia. Det mest voksne er å ta vare på hverandre uansett tenker jeg. 

Anonymkode: de3ec...734