Eksen hans ble lesbisk og nå hater hun meg

[AnonymBruker]

Samboeren min har tre barn med eksen sin. De var gift i 10 år før hun plutselig fant ut at hun var lesbisk. Jeg ble kjent med han ett år etter bruddet, og selv om jeg var litt skeptisk til å gå inn i et forhold med som hadde hele tre barn fra før, så tenkte jeg at det blir hvertfall ikke noe stress med eksen, for hun er jo blitt lesbisk. Så feil kunne jeg ta. Hun har hatet meg fra første stund, og det har hun ikke lagt skjul på, hverken overfor samboer’n eller barna. Og jeg skjønner ikke hvorfor! Samboer’n har spurt henne hundre ganger hva hun har imot meg, men det svarer hun ikke på, og sier bare at jeg er en ikke-person for henne. Hun nekter å hente barna hvis jeg er hjemme, da må han levere dem hos henne i stedet. Hun vil ikke at jeg skal komme og se på barnas håndball- eller fotballkamper dersom hun skal dit, og ved en anledning reiste hun seg fra tribunen og gikk da jeg og samboer’n trosset henne og møtte opp likevel. Hun ble rasende, og da mener jeg klikk lynings pissforbanna, da hun fikk vite at jeg skulle flytte inn, og satte i gang et lite helvete der hun krevde å ha barna på fulltid. Etter en stund trakk hun seg, men det var fryktelig tungt å stå i den tiden hun holdt på, spesielt for samboer’n. Og jeg kunne kommet med hundre andre eksempler der hun har oppført seg helt ko-ko. Som da jeg møtte hun og det yngste barnet på butikken, og ungen sprang mot meg med et stort smil, hvorpå hun styrtet etter og grabbet tak i ungen, satte fra seg handlekurven med alle varene i og løp ut av butikken.
 

Samboer’n har nesten gitt opp nå, han sier bare til meg at vi må prøve å drite i både henne og den irrasjonelle oppførselen hennes. Han har tatt opp med henne at dette går utover barna, men snakker for døve ører. Hun sier bare at hun ikke ønsker å forholde seg til meg. Det virker som hun håper at jeg bare er «noe som skal gå over», men det skjer jo ikke. Neste år skal vi gifte oss, og vi er i gang med å prøve å få barn. Så jeg er i livet til barna hennes nå, enten hun vil eller ikke. Det jeg ikke skjønner er hvorfor hun er sånn. Hun vil jo ikke ha gubben tilbake heller liksom, så det kan jo ikke være at hun er sjalu? Og hun har jo selv ny samboer, så hvorfor er det så galt for henne at jeg er kommet inn i bildet?
Jeg forstår at det kan være vanskelig for henne at noen andre er med barna hennes annenhver uke, men skjønte hun ikke at det kunne bli en konsekvens av en skilsmisse? Er det noen som har erfaringer med slikt? Jeg vil gjerne forstå hvorfor hun er sånn, for å bedre kunne takle de vanskelige situasjonene hun skaper.

 

Anonymkode: 60fa7...87a

Delryddet.
Chantielle mod.

Endret 6. mai 2021 av Chantielle

[Natea]

Kan det være at dere respresenterer det hun selv hadde ønsket,  altså mor - far - og barn? At hun har en sorg over at det ikke ble slik hun så for seg. Kanskje hun er redd barna kommer til å foretrekke dere, siden dere er mest «ukompliserte/ representerer idealet i hennes hode»? 

Absolutt ingen unnskyldning, men tenker det må være noe sånt bak... 

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke nødvendigvis at ekser som hater ny stemor er sjalu på mannen, så tror ikke dette har noe med seksuell orientering å gjøre i det heletatt. Det bunner vel i en slags sjalusi/misnøye over at noen andre får ta så stor del i livet til barna deres. At de ikke synes det samme gjelder egen partner er ikke så rart, for da er jo de også til stede. Dere må nok bare forsøke å ignorere dette. Hun kan ikke bestemme at du ikke får engasjere deg i barna.. 

Anonymkode: a5bda...755

[AnonymBruker]

Natea skrev (15 timer siden):

Kan det være at dere respresenterer det hun selv hadde ønsket,  altså mor - far - og barn? At hun har en sorg over at det ikke ble slik hun så for seg. Kanskje hun er redd barna kommer til å foretrekke dere, siden dere er mest «ukompliserte/ representerer idealet i hennes hode»? 

Absolutt ingen unnskyldning, men tenker det må være noe sånt bak... 

Det kan det jo selvsagt være. Hun er nok ikke en person som liker å være annerledes, alt har alltid skullet vært veldig A4, i følge samboer’n. Og jeg kan godt forstå at det har vært en stor prosess for henne, som sikkert ikke har vært lett. Det er jo en stor sak å bli lesbisk etter at man har vært gift mange år og fått tre barn. Men når valget først er tatt, familien er splittet opp, og hun har gått videre og flyttet inn sammen med sin nye kjæreste, så bør hun vel akseptere at han også gjør det..? Og ikke skape problemer og drama rundt en situasjon som hun faktisk selv er skyld at de alle sammen har havnet i? Jeg og samboer’n prøver jo bare å gå videre og leve livene våre, men hennes konstante idiotpåfunn gjør tilværelsen vår ganske sur og tidvis også veldig vanskelig. For ikke å snakke om barna.. De kommer jo allerede nå med kommentarer som «jeg skjønner ikke hvorfor mamma er sånn», og dette blir nok bare tydeligere for dem jo eldre de blir. Tror hun gjør seg selv en skikkelig bjørnetjeneste ved å oppføre seg sånn.

Anonymkode: 60fa7...87a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg tror ikke nødvendigvis at ekser som hater ny stemor er sjalu på mannen, så tror ikke dette har noe med seksuell orientering å gjøre i det heletatt. Det bunner vel i en slags sjalusi/misnøye over at noen andre får ta så stor del i livet til barna deres. At de ikke synes det samme gjelder egen partner er ikke så rart, for da er jo de også til stede. Dere må nok bare forsøke å ignorere dette. Hun kan ikke bestemme at du ikke får engasjere deg i barna.. 

Anonymkode: a5bda...755

Ja, jeg også tror jo at hun syns det er vanskelig at en annen dame er så mye med hennes barn. Men at HUN strever med slike følelser er vel noe HUN selv må være voksen nok til å takle, og som ingen andre kan gjøre noe med. Det var hennes valg å gå fra mann og barn, og konsekvensene av en skilsmisse er som regel at det kommer nye kjærester inn på begge sider. Hvis hun skulle forhindret dette måtte hun heller ha vært lesbisk i skjul og holdt sammen med mannen inntil barna var store da. Men det hadde jo heller ikke vært bra, for noen av dem. Forholdet deres var ganske kjølig, og det er jo kanskje ikke så rart når det viser seg at hun ikke liker menn. Men når hun nå har funnet seg selv så skulle man jo tro at hun ville unnet han å være lykkelig også - men det er heller det stikk motsatte hun viser, og det er utrolig slitsom for oss som bare prøver å leve i ro og fred og bygge vår nye hverdag.

Anonymkode: 60fa7...87a

[AnonymBruker]

Kan tenke meg noen scenarioer:

Mannen flytter inn med en dame han har kjent under ett år.

Mannen får seg ny dame som er femten år yngre enn ham selv. 

Mannen er tydeligvis mer interessert i en ung, seksuelt attraktiv dame enn å tenke på at det skal være en partner som faktisk skal ha en viktig rolle i barnas liv.

Mannen klarer ikke å konsentrere seg om ungene, mye av livet går nå på nydamas premisser.

 

Husk at hun har sitt syn, du har ditt. Fakta er sannsynligvis ingen av delene.

Anonymkode: 077db...68a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan tenke meg noen scenarioer:

Mannen flytter inn med en dame han har kjent under ett år.

Mannen får seg ny dame som er femten år yngre enn ham selv. 

Mannen er tydeligvis mer interessert i en ung, seksuelt attraktiv dame enn å tenke på at det skal være en partner som faktisk skal ha en viktig rolle i barnas liv.

Mannen klarer ikke å konsentrere seg om ungene, mye av livet går nå på nydamas premisser.

 

Husk at hun har sitt syn, du har ditt. Fakta er sannsynligvis ingen av delene.

Anonymkode: 077db...68a

Ingen av disse scenarioene stemmer.. Hvor får du det fra at jeg er 15 år yngre? Vi er begge 37 år. Vi ventet 6 mnd før jeg ble introdusert for barna, og ytterligere 7 mnd før jeg flyttet inn. Hun flyttet inn til ny samboer 3 uker etter at hun hadde fortalt mann og barn og familie at hun var lesbisk. Livet vårt går aldeles ikke på mine premisser, jeg har innrettet meg etter familiens vaner. Vi forsøker å gjøre hverdagen så enkel som mulig for barna. Ja, hun har sitt syn - men HVA er egentlig det? Er det greit at hennes syn på meg, eller situasjonen - som hun selv har skapt - går utover barna og det nye livet til mannen? 

Anonymkode: 60fa7...87a

[påkrevdvisningsnav]

Nå måtte jeg lage meg en bruker for å svare på denne. Måtte vise tråden til både en venninne og kjæresten, for jeg lurte seriøst på om noen har brukt min situasjon for å trolle. 

Er vi flere i helt lik situasjon? 

 

[AnonymBruker]

Hvis det er sånn som du/dere sier, så burde hun i utgangspunktet ikke blitt sammen med en mann og fått barn med han. Hun burde heller ha vært ærlig mot seg selv for helt sikkert mange år siden. Mange lesbiske par lever et A4-liv med barn og hele pakka i dag. 

Anonymkode: 39cbb...5ff

[AnonymBruker]

påkrevdvisningsnav skrev (48 minutter siden):

Nå måtte jeg lage meg en bruker for å svare på denne. Måtte vise tråden til både en venninne og kjæresten, for jeg lurte seriøst på om noen har brukt min situasjon for å trolle. 

Er vi flere i helt lik situasjon? 

 

Så du er også sammen med en mann som har en eks som er blitt lesbisk? Som har barn med henne? Er hun også vanskelig? Fortell gjerne mer om din/deres situasjon og din opplevelse! Hilsen trådstarter.

Anonymkode: 60fa7...87a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hvis det er sånn som du/dere sier, så burde hun i utgangspunktet ikke blitt sammen med en mann og fått barn med han. Hun burde heller ha vært ærlig mot seg selv for helt sikkert mange år siden. Mange lesbiske par lever et A4-liv med barn og hele pakka i dag. 

Anonymkode: 39cbb...5ff

Nei, det kan du si.. både for hennes egen del og eksmannen sin del. Han føler jo at han har blitt holdt for narr i mange år. Jeg skjønner også at det kan være vanskelig for mange å trå ut av det A4-livet, for selv om vi lever i 2021 så er det mange som fortsatt har fordommer mot homofile og lesbiske, dessverre. Men det er jo ikke bra for noen å late som man er noe man ikke er. Det var ganske hardt for barna at foreldrene skulle skilles, og enda hardere da de fikk vite at mammas nye kjæreste var en dame. Det er ikke bare-bare å utsette barn for noe sånt.

Anonymkode: 60fa7...87a

[påkrevdvisningsnav]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Så du er også sammen med en mann som har en eks som er blitt lesbisk? Som har barn med henne? Er hun også vanskelig? Fortell gjerne mer om din/deres situasjon og din opplevelse! Hilsen trådstarter.

Anonymkode: 60fa7...87a

Jeg ønsker ikke å fortelle mye om situasjonen her, da jeg ikke synes det blir riktig av meg å utlevere andre på et åpent forum. 

Det hadde selvsagt vært veldig deilig å kunne lufte ting jeg blir usikker på med andre innimellom, men jeg ønsker ikke at andre parter som kanskje kan kjenne seg igjen skal føle seg uthengt   

Noen ganger ønsker jeg meg venninner i samme situasjon, eller et hemmelig bonusmamma-forum for å kunne høre andres erfaringer også  

[AnonymBruker]

Skjønner meg ikke på de som vil ha barn nr 4 inn i dette her....

Han har tre, holder ikke det. 

Anonymkode: fb874...42e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nei, det kan du si.. både for hennes egen del og eksmannen sin del. Han føler jo at han har blitt holdt for narr i mange år. Jeg skjønner også at det kan være vanskelig for mange å trå ut av det A4-livet, for selv om vi lever i 2021 så er det mange som fortsatt har fordommer mot homofile og lesbiske, dessverre. Men det er jo ikke bra for noen å late som man er noe man ikke er. Det var ganske hardt for barna at foreldrene skulle skilles, og enda hardere da de fikk vite at mammas nye kjæreste var en dame. Det er ikke bare-bare å utsette barn for noe sånt.

Anonymkode: 60fa7...87a

Nei det er ikke bare bare det. Nå vet ikke jeg grunnen til at hun valgte et forhold med en mann, kan jo sikkert ha vært flere grunner. Hun kan jo også være bifil da. Men hun høres veldig bitter ut. Det må være noe hun sliter med. Det skjer dessverre ofte fortsatt at homofile og lesbiske går inn i heterofile forhold fordi de skammer seg. Kan ikke tenke meg at det er noe særlig hyggelig inne i skapet, og ja man holder partneren og barna sine for narr. Et A4-liv innebærer jo som oftest hus, barn, jobb, ekteskap og bil. Kanskje katt eller hund, og kanskje hytte eller campingvogn. Sånn kan da par av samme kjønn fint leve i Norge i dag, og mange gjør det også. 

Anonymkode: 39cbb...5ff

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Skjønner meg ikke på de som vil ha barn nr 4 inn i dette her....

Han har tre, holder ikke det. 

Anonymkode: fb874...42e

For hvem? For han eller for eksen eller for ts?

Anonymkode: 37d44...f07

[Hannah80]

påkrevdvisningsnav skrev (1 time siden):

Nå måtte jeg lage meg en bruker for å svare på denne. Måtte vise tråden til både en venninne og kjæresten, for jeg lurte seriøst på om noen har brukt min situasjon for å trolle. 

Er vi flere i helt lik situasjon? 

 

Selvsagt er det flere som er i samme situasjon.  Vet om to damer det siste året som har forlatt mennene sine, fordi de har funnet kjærligheten med en kvinne. 

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ingen av disse scenarioene stemmer.. Hvor får du det fra at jeg er 15 år yngre? Vi er begge 37 år. Vi ventet 6 mnd før jeg ble introdusert for barna, og ytterligere 7 mnd før jeg flyttet inn. Hun flyttet inn til ny samboer 3 uker etter at hun hadde fortalt mann og barn og familie at hun var lesbisk. Livet vårt går aldeles ikke på mine premisser, jeg har innrettet meg etter familiens vaner. Vi forsøker å gjøre hverdagen så enkel som mulig for barna. Ja, hun har sitt syn - men HVA er egentlig det? Er det greit at hennes syn på meg, eller situasjonen - som hun selv har skapt - går utover barna og det nye livet til mannen? 

Anonymkode: 60fa7...87a

Hjelpes. Ingen grenser for egoisme, skjønner jeg. Stakkars barn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner meg ikke på de som vil ha barn nr 4 inn i dette her....

Han har tre, holder ikke det. 

Anonymkode: fb874...42e

Hvem mener du det holder for? Hvorfor mener du det holder?

Anonymkode: 60fa7...87a

[AnonymBruker]

Bare for å rette på ordbruken her... Hun har ikke blitt lesbisk, det er ikke sånn seksualitet fungerer. Hun er lesbisk og har alltid vært det.

 

Men hun høres sprø ut, ja. 

Anonymkode: 9b28c...678

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei det er ikke bare bare det. Nå vet ikke jeg grunnen til at hun valgte et forhold med en mann, kan jo sikkert ha vært flere grunner. Hun kan jo også være bifil da. Men hun høres veldig bitter ut. Det må være noe hun sliter med. Det skjer dessverre ofte fortsatt at homofile og lesbiske går inn i heterofile forhold fordi de skammer seg. Kan ikke tenke meg at det er noe særlig hyggelig inne i skapet, og ja man holder partneren og barna sine for narr. Et A4-liv innebærer jo som oftest hus, barn, jobb, ekteskap og bil. Kanskje katt eller hund, og kanskje hytte eller campingvogn. Sånn kan da par av samme kjønn fint leve i Norge i dag, og mange gjør det også. 

Anonymkode: 39cbb...5ff

Samboer’n har sagt at det var ingenting som tydet på at hun var lesbisk da de ble sammen. Mest sannsynlig visste hun det ikke da. Så endret hun seg etter de fikk det første barnet og hadde giftet seg, og forholdet ble kjølig. At de fikk to barn etter det var bare for å ha et felles «prosjekt», for å prøve å fikse noe som ikke funket. Samboer’n har sagt at i etterpåklokskapens lys burde de ikke valgt å gjøre det, men han ville jo selvsagt ikke vært foruten barna sine heller. Og jeg er veldig glad i alle tre, bare så det er sagt. Det er synd at hun ikke gikk i seg selv tidligere og prøvde å finne ut hva hun sleit med. Det hadde nok gjort ting bedre for alle parter. Ja, hun virker veldig bitter, og hvis det er sånn at hun egentlig ikke ville vært lesbisk, og føler det er «flaut» på et eller annet vis, så kan jeg forstå bitterheten over at livet ikke ble som hun hadde håpet. Samtidig har jo samboer’n fortalt hvor i lykkerus hun var den første tiden, hun flyttet som sagt inn til denne andre dama kun 3 uker etter at hun hadde sluppet bomba. Da var hun hverken flau eller bitter, dette er noe som har endret seg etter at jeg kom inn i bildet.. 

Anonymkode: 60fa7...87a