Valp til tenåring?

[AnonymBruker]

Jeg tenker mest på det økonomiske jeg. Hund er dyrt, og man kan få høye dyrlegeutgifter som ikke dekkes av forsikring. I tillegg koster utstyr mye, kurs koster, og det daglige som mat feks. 

Anonymkode: 6f6ab...360

[AnonymBruker]

Selv sier hun at hun skal kjøpe bil og at hunden kan være der mens hun har obligatoriske forelesninger. Hun vil ikke flytte ut før første studium er over, og dermed når hunden er litt eldre. Eventuelle utgifter hun har utenfor hjemmet vil da bli dekket av lån fra lånekassa. Kanskje økonomisk ugunstig, men hun planlegger å flytte nord for å kvitte seg med en del av lånet etterpå.

Anonymkode: 2c613...f3b

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Kommer helt an på hvilken rase dere får, og hvor mye trening dere legger inn i valpeperioden. Skal hun bo hjemme mens hun studerer? 

Personlig er jeg imot at foreldre sier seg enig i å skaffe kjæledyr, men legger hovedansvaret over på barna. De voksne er de som skal ha hovedansvaret, alltid. Nå høres det jo ut som om hun er rundt 17-19 år, og ikke et lite barn?

Det dere bør snakke om er, hvordan ser hun for seg livet de neste 12-15 årene? Skal hun bo i kollektiv? Skal hun ut og reise? Om hun plutselig finner ut at hun vil til utlandet i 3 måneder, så blir dere sittende med alt ansvar for hunden. Hun må forstå at når man har ansvar for en hund, så kan man ikke bo hvor som helst, leie hvor som helst eller reise hvor som helst. Om dere ikke vil ha hovedansvaret, så må dere være klar på at om hun skal ut og reise, så må hun selv betale for hundepensjonat (med mindre dere har tenkt å stille opp). Hvem skal betale forsikring? Hvem skal betale om hunden blir syk? 

Jeg ventet til jeg var 29år før jeg fikk meg hund. Først da passet en hund inn i livet mitt, siden jeg hadde fått egen bolig og en jobb jeg kunne gjøre hjemmefra. 

Anonymkode: 155c8...ec9

Dette! Ungene ønsker seg veldig hund, men jeg har sagt at det er uaktuelt å ta på meg et ansvar som fortsetter lenge etter at de har flyttet ut. De mener også at de bare kan ta med hunden, men jeg vet jo hvordan det blir. Jeg har sagt at vi ev. kan ha en på deling når de har flyttet ut og vet at de kan ha hund der de bor (hvis begge blir her). 

Jeg elsker dyr selv og i teorien skulle jeg gjerne hatt hund, men jeg har ikke lyst til å plukke opp hundebæsj og gå tur i all slags vær de neste 12 årene, så da stopper det seg selv. Jeg ville ha hund da ungene var mindre, da var vi mer i ro hjemme, men eksen ville ikke.

Anonymkode: eba84...cdd

[AnonymBruker]

Skjønner at det ble litt uklart i første innlegg. Skal prøve å gjøre det oversiktlig:

1. Hun er fullt klar over det enorme ansvaret med hund.

Hun har hatt aleneansvaret for en hund i ett år, som vi passet i forbindelse med reising. Alt gikk kjempebra og hun gjorde det strålende. De jobbet sammen hver dag og hun tok med hunden i all slags vær - ettersom hun ikke hadde idrett det året var det forfriskende med turer ut.

2. Hun lager plan for studietiden + pass

Jeg har mye hjemmekontor, også før Covid-19. Hunden vil ikke være alene uansett hva som skjer, og stebarna er engasjerte til å hjelpe til og ta del i ansvaret for hunden. Vi har stor hage og hunden kan også være der. Ellers tenker hun at hunden kan bli med i bilen og være der om dette ikke er mulig. Moren kan også passe hunden.

3. Reising

Det er det eneste jeg tenker at blir et problem i realiteten. Hun snakker mye om opphold i utlandet, men slår meg ikke som en "flyvende fugl" som liker spontan reising. Vi har snakket litt om 3 - 4 år i USA hvor hun jobber etter studiene. Da er det naturlig at hunden blir med.

4. Økonomi

Mens hun bor hjemme, er hunden en del av fellesøkonomien. Mat og andre utgifter dekkes av den som er nærmest butikken, og datteren min jobber helger, så hun har en egen inntekt også. Når hun studerer vil hun nok til dels bruke lånekassa som største finanshjelp, og deretter jobbe et par år i Nord-Norge for å kvitte seg med en del av lånet.

Anonymkode: 2c613...f3b

[AnonymBruker]

Burde vente til etter studier og utenlandsopphold. Mykje att og fram for en hund. Litt heime, litt hos mor, litt i bil. I bil i varme og kulde? Eg har hund og har god tid til den, passer og ein hund der familien har for liten tid til den😢

Anonymkode: 753a3...604

[Arx]

Med unntak av utenlandsstudier høres det ok ut, men om hun planlegger så lenge i USA ville jeg vært skeptisk. Er ikke bare-bare å få med seg hund over, og langt fra garantert at hun får et sted å leie der med hund. 

Ellers er det vel litt varierende hvor mye ungdom tar vare for den hunden de sier de vil ta alt ansvar for. Jeg fikk hund da jeg var 12, en golden retriever, og jeg gjorde alt det praktiske - turer, kurs, dyrlege etc. Foreldrene mine sto for det økonomiske. Etter meg skaffet flere av mine venner seg hund, jeg var den eneste som beholdt hunden - de andre gikk lei og omplassere den eller dumpet den på noen andre i familien. Tok selvfølgelig med meg hunden da jeg flyttet ut, men jeg flyttet etter læretid til full stilling og egen hybel så det var lettere å finne et sted som godtok hund. 

[AnonymBruker]

Men må det være en valp da? Hva med en voksen hund, som man alt vet kan være alene hjemme, og som hun da vil ha mange år med, men ikke 10-15 år fremover. Det er mange fantastiske voksne hunder som trenger nye hjem. 

Søsteren min og jeg fikk hver vår hund da vi var 14 og 15 år. Å mamma var klinkende klar på at de var vårt ansvar, og ikke hennes. Hun sto for det økonomiske, men turer, trening og stell måtte vi ta oss av selv. Noe vi også gjorde. Vi hadde hatt mindre dyr før, og måtte da også gjøre alt selv. Så mamma viste at vi kunne og gjorde det. Det var en selvfølge for oss at det var vår jobb 😊

Du vet jo at datteren din kan ta seg av en hund, da hun har gjort det i ett år alt. Så ville gitt henne muligheten. Men da en voksen hund med tanke på planer videre i livet 😊

 

Anonymkode: 1a1e8...9ad

[AnonymBruker]

Jeg ventet til etter jeg var ferdig med å studere før jeg skaffet meg dyr, selv om jeg leide leilighet i byen av foreldrene mine og hadde både plass og lov til å ha kjæledyr der, samt familie i nærheten som kunne passe. Og jeg skulle ikke ha hund en gang, men katt  

Studietiden er stressende, det er mye å være med på selv om man ikke er noen sosial sommerfugl. Det er ikke jeg heller, men jeg var OFTE ute hele dagen og kom hjem rundt midnatt, selv om jeg ikke drikker noe særlig alkohol eller fester så mye. Det var rett og slett så mye å gjøre, og det var mye sosialt samvær også, selv for meg. Jeg hadde ikke hatt samvittighet til å ha katt under den tiden, selv om jeg hadde veldig lyst til det. En hund hadde vært helt uaktuelt. Alt i alt, jeg er glad jeg ventet, og det var en hyggelig "premie" til meg selv da jeg ble ferdig å studere. Jeg har tid og økonomi til dyrene, og ingen foreldre står i fare for å måtte ta over ansvaret her. Nå sitter jeg og tenker litt på hund også, men det blir nok i så fall om to-tre år. Hund er mye jobb! 

Jeg vil anbefale at datteren din venter til hun er et-to år inn i studietiden for å se hvordan hun takler det. Hun må se hvordan hverdagen blir, rett og slett. Kollektiv kan hun bare glemme, å finne et rolig kollektiv hvor alle godtar hund, ingen er allergiske, og huseier er positiv til dyr er som å lete etter nåla i høystakken. Da må dere enten kjøpe leilighet til henne som mine foreldre gjorde for meg, eller hun må bo hjemme til hun kan kjøpe noe selv. Og som sagt, selv om jeg hadde en leilighet hvor jeg bodde alene og hadde mulighet til dyr, så var det ikke mulig å få det til likevel da jeg studerte. For mye å gjøre, for mye som skjer. Dårlig økonomi også. 

Anonymkode: 0cd94...b18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg forsikret egentlig aldri hunden jeg eide før/når datteren min var liten... 

Jeg tenker jo mitt med tanke på at hun vil studere medisin, men samtidig så tenker jeg også at en hund er midt i blinken for henne. Hun fester ikke, er ikke sammen med så mange mennesker, og holder seg veldig for seg selv. Naturlig tilbaketrukken person.

Hun får 8.000,- per mnd fra egen sparing hun har samlet opp (og deretter sprer utover studietiden) og tenker å ha en fast hundepasser når studietiden er som verst. Siden hun helst vil bo i kollektiv, så vil heller ikke hunden være så mye alene.

Anonymkode: 2c613...f3b

Skal hun studere medisin vil jeg anbefale å vente litt med å skaffe seg hund for å se om hund kan forenes med studentlivet. Det blir mange lange dager etterhvert. Har folk i klassen med hund med samboer og familie som stiller opp - og likevel blir det mye dårlig samvittighet for hunden i eksamenskjøret. 

Anonymkode: 41104...171

[AnonymBruker]

Syntes det er vanskelig å se for meg at hun vil få tid til hunden når studiene starter. Hvis hun skal ha fullt studie + deltidsjobb så er det ikke mye tid igjen, pluss at sannsynligheten for at hun får noen venner der er stor.

Anonymkode: cb696...c65

[AnonymBruker]

Hun burde vente til hun har studert ett år eller to, så hun får kjenne på studentlivet og om det er forenelig med hund. Selvfølgelig er det koselig med hund, men når man skaffer seg et dyr man skal ha ansvaret for de neste 12-15 årene, så er det viktig å spørre seg selv "hva kan JEG tilby en hund?" istedenfor å tenke "hva vil en hund gi meg?" 

 

Anonymkode: 155c8...ec9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Selv sier hun at hun skal kjøpe bil og at hunden kan være der mens hun har obligatoriske forelesninger. Hun vil ikke flytte ut før første studium er over, og dermed når hunden er litt eldre. Eventuelle utgifter hun har utenfor hjemmet vil da bli dekket av lån fra lånekassa. Kanskje økonomisk ugunstig, men hun planlegger å flytte nord for å kvitte seg med en del av lånet etterpå.

Anonymkode: 2c613...f3b

Hæ? Hun har planlagt at hunden skal ligge alene i bilen over lengre tid ofte??

Anonymkode: f6ec5...f37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hæ? Hun har planlagt at hunden skal ligge alene i bilen over lengre tid ofte??

Anonymkode: f6ec5...f37

Tydeligvis. Det er dog ikke mulig om sommeren og kanskje ikke når det er veldig kaldt heller (spørs hvilken rase). 

Det høres ut som om datteren til Ts er ansvarlig og pliktoppfyllende. Viljen er nok der, og hun har et svar på alt. Men jeg vil likevel tenke at det er lurt å vente et år eller to. Da har hun fått smakt litt på studielivet og vet bedre hvordan en hund passer eller ikke passer inn i hverdagen. 

Anonymkode: 155c8...ec9

[Tulling]

Starta som noe som så ut til å kunne være en seriøs tråd, nå virker det nærmest som trolling.

[AnonymBruker]

Tulling skrev (42 minutter siden):

Starta som noe som så ut til å kunne være en seriøs tråd, nå virker det nærmest som trolling.

Hvordan er det trolling? 

Det er mange som skaffer seg hund uten å tenke gjennom det og spørre om råd - jeg prøver bare å hjelpe dattera mi med å komme til en konklusjon om hva som er best for henne. 

Så langt har jeg ikke sett veldig mange argumenter for hvorfor det å ha ansvar for en hund (i hovedsak turer) for en student som bor hjemme skal være så grusomt vanskelig..? 

Anonymkode: b731e...9e7

[Tulling]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan er det trolling? 

Det er mange som skaffer seg hund uten å tenke gjennom det og spørre om råd - jeg prøver bare å hjelpe dattera mi med å komme til en konklusjon om hva som er best for henne. 

Så langt har jeg ikke sett veldig mange argumenter for hvorfor det å ha ansvar for en hund (i hovedsak turer) for en student som bor hjemme skal være så grusomt vanskelig..? 

Anonymkode: b731e...9e7

Hva skjedde med kollektiv livet ? Og å la hunden sitte i bil mens hun er på forelesning ? Er jo åpenbare no go.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan er det trolling? 

Det er mange som skaffer seg hund uten å tenke gjennom det og spørre om råd - jeg prøver bare å hjelpe dattera mi med å komme til en konklusjon om hva som er best for henne. 

Så langt har jeg ikke sett veldig mange argumenter for hvorfor det å ha ansvar for en hund (i hovedsak turer) for en student som bor hjemme skal være så grusomt vanskelig..? 

Anonymkode: b731e...9e7

Å ha hund er mer enn turer. Hunder er flokkdyr. De må ha oppmerksomhet og kos. Om datteren din tenker at hun kun må gå tur med den, så blir livet til hunden fryktelig kjedelig. La oss si at hun går tur med hunden 3 ganger om dagen. La oss være ekstra optimistisk og si at hunden får 1 times tur 3 ganger om dagen. Det er 3 timer. Hva med resten av de 21 timene av døgnet? 

Om dere får valp, så må hun legge inn mye tid de første månedene også. Da må hun ut med valpen hver 1-2 time, også på natten. Lære valpen rutiner, sosialisere, miljøtrene, trening av lydighet etc. Så blir valpen vilter unghund, og man kan jo håpe at den ikke har noen adferdsproblemer som separasjonsangst, overdrevent bjeffing etc. De to første årene er verdt. 

Kanskje en voksen omplasseringshund vil passe best

Anonymkode: 155c8...ec9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Å ha hund er mer enn turer. Hunder er flokkdyr. De må ha oppmerksomhet og kos. Om datteren din tenker at hun kun må gå tur med den, så blir livet til hunden fryktelig kjedelig. La oss si at hun går tur med hunden 3 ganger om dagen. La oss være ekstra optimistisk og si at hunden får 1 times tur 3 ganger om dagen. Det er 3 timer. Hva med resten av de 21 timene av døgnet? 

Om dere får valp, så må hun legge inn mye tid de første månedene også. Da må hun ut med valpen hver 1-2 time, også på natten. Lære valpen rutiner, sosialisere, miljøtrene, trening av lydighet etc. Så blir valpen vilter unghund, og man kan jo håpe at den ikke har noen adferdsproblemer som separasjonsangst, overdrevent bjeffing etc. De to første årene er verdt. 

Kanskje en voksen omplasseringshund vil passe best

Anonymkode: 155c8...ec9

Ja, en voksne hund er å anbefale her. Vil også ha gått for en rase som ikke er så stor som Golden. Da det er enklere å få pass til, samt å ha med seg en mindre hund bort til andre på f.eks besøk. 

Min hund er en medium mix på 23kg, og han er velkommen hos alle jeg kjenner. Så han henger med over alt så og si. Vet fler ikke ville vært like gira om ha var en stor rase. Han er med i parken når vi sitter der, på kafe ute, en øl ute, spise ute. Har vi jente kveld henger han med der, han ligger rolig på gulvet og sover.

De sjeldne gangene jeg fester er han ikke med selvfølgelig , men da får han en god tur på dagen, blir luftet når jeg kommer hjem, og sover med glede sammen med meg alt for lenge dagen etter 🙈

Anonymkode: 1a1e8...9ad

[AnonymBruker]

Det høres ut som en dårlig ide. Selv om hun fungerer litt dårlig sosialt nå på vgs kan det fint hende at hun finner likesinnede studievenner hun vil tilbringe tid med. Her er det ikke nødvendigvis snakk om festing, men å kunne helt eller litt spontant bli igjen noen timer på skolen for å lese ekstra eller bare henge sammen, dra hjem til en av vennene og lage middag, ta en øl ute på byen, få seg kjæreste. Det er så fryktelig mange muligheter hun går glipp av. Det er bedre å studere et par år og se an hva slags studentliv man får seg. 

Jeg vil forsåvidt anbefale å bare flytte ut hjemmefra så fort som mulig. 40 min til studiested er veldig langt i praksis. Jeg har vært student og bodd både nærme(10 min med buss) og relativt langt(ca 45-50 min dør til dør) unna og det er veldig deilig å ha kort vei til skolen. Da må ting liksom ikke planlegges og det føles greit å bli igjen en time eller komme en time før. 

Anonymkode: 02604...75d