Stifte familie eller gå?

[AnonymBruker]

Har en samboer, og pga veldig mye som er skjedd føler jeg litt på det at jeg vil bo for meg selv, eller eventuelt avslutte forholdet. Men samtidig er jeg veldig glad i han og ønsker en stor familie. Føler at vist vi hadde fått et barn sammen så ville ting ha endret seg til det bedre. pga han tidligere tvang meg til å ta abort og tror pga det og måten han har vært på mot meg ( han jobber med det ) så tror jeg det er det som er grunnen til at jeg vil gå, fordi jeg føler at jeg ikke får det jeg ønsker meg før jeg oppfyller hans krav. Han har krav her og der om vi skal stifte familie sammen, og alt han sier får meg til å tenke om jeg skal gå. At dette ikke er rett. 

jeg vil 2 ting, gå eller bli. Hvordan skal jeg finne ut hva som er riktig? Føler jeg har prøvd så lenge, og det ender opp i heftige diskusjoner nesten hver dag. Han mener jeg ikke klarer og gi slipp på ting, feks vist vi snakker om problemet og sier alt er ok. Så er det fortsatt ikke ok for meg. Fordi jeg tenker så mye på det, eller at jeg egentlig ikke er enig. Men jeg kommer liksom ingen vei. 
 

jeg klarer ikke å være positiv uansett hvor mye jeg prøver, og jeg klarer ikke helt å finne grunnen for det, men tror det er pga han har pushet meg så langt ned og sagt mye stygt og kjefter mye. Så uansett om vi prøver å legge det bak oss så er det noe som gjør at jeg ikke klarer det. 

Anonymkode: 8c9f7...4c0

[Gjest Blondie65]

Du skal gå. Det er ikke slik at et barn redder et dødsdømt forhold. En mann som tvinger gjennom en abort er ikke en mann å satse på i fremtiden.

[Humlemora]

Jeg ville reist fra han noen måneder og sett hvordan det var. Noen ganger det hjelper det å få det litt på avstand. Da finner du kanskje ut om det føles riktig eller feil. 

[AnonymBruker]

Jeg trengte ikke engang å lese innlegget for å skjønne at du selvsagt skal gå. 

Ingen bør få barn hvis man er usikker på forholdet 

Anonymkode: 37b60...81d

[AnonymBruker]

Barn er ikke løsningen på skrantende forhold. Heller tvert imot.

Anonymkode: 2095d...6e6

[AnonymBruker]

Vær så snill, ikke utsett et barn for det der. Gå ifra han og finn heller en du har det bedre sammen med

Anonymkode: 50d71...cf6

[AnonymBruker]

Det første året med baby er det tøffeste for et forhold. Det blir vanskeligere å få stor familie hvis du må lete etter ny mann som alenemor til baby...

Anonymkode: 7bee1...160

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har en samboer, og pga veldig mye som er skjedd føler jeg litt på det at jeg vil bo for meg selv, eller eventuelt avslutte forholdet. Men samtidig er jeg veldig glad i han og ønsker en stor familie. Føler at vist vi hadde fått et barn sammen så ville ting ha endret seg til det bedre. pga han tidligere tvang meg til å ta abort og tror pga det og måten han har vært på mot meg ( han jobber med det ) så tror jeg det er det som er grunnen til at jeg vil gå, fordi jeg føler at jeg ikke får det jeg ønsker meg før jeg oppfyller hans krav. Han har krav her og der om vi skal stifte familie sammen, og alt han sier får meg til å tenke om jeg skal gå. At dette ikke er rett. 

jeg vil 2 ting, gå eller bli. Hvordan skal jeg finne ut hva som er riktig? Føler jeg har prøvd så lenge, og det ender opp i heftige diskusjoner nesten hver dag. Han mener jeg ikke klarer og gi slipp på ting, feks vist vi snakker om problemet og sier alt er ok. Så er det fortsatt ikke ok for meg. Fordi jeg tenker så mye på det, eller at jeg egentlig ikke er enig. Men jeg kommer liksom ingen vei. 
 

jeg klarer ikke å være positiv uansett hvor mye jeg prøver, og jeg klarer ikke helt å finne grunnen for det, men tror det er pga han har pushet meg så langt ned og sagt mye stygt og kjefter mye. Så uansett om vi prøver å legge det bak oss så er det noe som gjør at jeg ikke klarer det. 

Anonymkode: 8c9f7...4c0

Det er magefølelsen din so  har steppet inn. Magefølelsen sier at han mannen er en idiot som du ikke skal få barn med, og at det må være den største felen du kommer til å gjøre. 

Et barn vil IKKE fikse e forhold. Heller dt motsatte.

Siden du ikke ser det selv så skal jeg si det: Mannen du er med elsker deg ikke slik en mann burde elske en kvinne. Han har vært mye dritt mot deg så ikke rart at dine følelser er lunkne. 

FLYTT FRA HAN

Anonymkode: 50a80...ddc

[Lush Lips]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg trengte ikke engang å lese innlegget for å skjønne at du selvsagt skal gå. 

Ingen bør få barn hvis man er usikker på forholdet 

Anonymkode: 37b60...81d

!!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er magefølelsen din so  har steppet inn. Magefølelsen sier at han mannen er en idiot som du ikke skal få barn med, og at det må være den største felen du kommer til å gjøre. 

Et barn vil IKKE fikse e forhold. Heller dt motsatte.

Siden du ikke ser det selv så skal jeg si det: Mannen du er med elsker deg ikke slik en mann burde elske en kvinne. Han har vært mye dritt mot deg så ikke rart at dine følelser er lunkne. 

FLYTT FRA HAN

Anonymkode: 50a80...ddc

Helt riktig det du sier, sitter her nå og kjenner på den følelsen inni meg. Men jeg er redd for å være aleine på en måte også. Føler jeg er avhengig av å ha noen rundt meg. 
han har ikke vært i noe skikkelig forhold før meg, så han vet vel ikke hvordan han skal være. Han sier det er pga fortid at han sier så mye stygt til meg og hisser seg opp. Rart han ikke har hatt et forhold før ? 

blir så ufattelig lei meg, griner hver dag nesten fordi jeg har en ekkel klump inni meg og jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere, eller hva jeg skal gjøre.. ts

Anonymkode: 8c9f7...4c0

[Gjest DEN NAKNE GARTNER]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Har en samboer, og pga veldig mye som er skjedd føler jeg litt på det at jeg vil bo for meg selv, eller eventuelt avslutte forholdet. Men samtidig er jeg veldig glad i han og ønsker en stor familie. Føler at vist vi hadde fått et barn sammen så ville ting ha endret seg til det bedre. pga han tidligere tvang meg til å ta abort og tror pga det og måten han har vært på mot meg ( han jobber med det ) så tror jeg det er det som er grunnen til at jeg vil gå, fordi jeg føler at jeg ikke får det jeg ønsker meg før jeg oppfyller hans krav. Han har krav her og der om vi skal stifte familie sammen, og alt han sier får meg til å tenke om jeg skal gå. At dette ikke er rett. 

jeg vil 2 ting, gå eller bli. Hvordan skal jeg finne ut hva som er riktig? Føler jeg har prøvd så lenge, og det ender opp i heftige diskusjoner nesten hver dag. Han mener jeg ikke klarer og gi slipp på ting, feks vist vi snakker om problemet og sier alt er ok. Så er det fortsatt ikke ok for meg. Fordi jeg tenker så mye på det, eller at jeg egentlig ikke er enig. Men jeg kommer liksom ingen vei. 
 

jeg klarer ikke å være positiv uansett hvor mye jeg prøver, og jeg klarer ikke helt å finne grunnen for det, men tror det er pga han har pushet meg så langt ned og sagt mye stygt og kjefter mye. Så uansett om vi prøver å legge det bak oss så er det noe som gjør at jeg ikke klarer det. 

Anonymkode: 8c9f7...4c0

Det høres ut som om han ikke er god for deg. Med tvang om abort, krav om ting og kontroll over deg, virker det som om du vil få det bedre med en mann som elsker deg og vil ha deg slik du er. Enten må dere til terapi sammen, du til terapi alene eller er det riktig av deg å gå. Dette høres ikke ut som et likeverdig forhold hvor to mennesker er glad i hverandre.

[AnonymBruker]

Kan ikke fatte og begripe hva du gjør sammen med han etter et sånt stunt, eller at du kan vurdere å bli gravid på ny med han . Det virker uansvarlig. Han mangler jo essensielle ting mentalt når han tvinger kvinner til aborter, kan tvinge deg til det samme igjen og det er jo ytterst tvilsomt at en mann som gjør sånt kommer til å bli en omsorgsfull, snill og tilstedeværende far. Man skal være ganske så kald og kynisk når man presser kvinner til å abortere barn for seg.

 

Anonymkode: 8929b...429

[Gjest Blondie65]

Kjære TS.

Det å være redd for ensomhet er en felle. Det betyr at denne redselen sperrer for det som er åpenbart: at du er i et svært usunt forhold. 

Men tro meg når jeg sier det: mens ensomhet er vanskelig og tung, er det å være i et usunt forhold svært ødeleggende for psyken. Å gråte hver dag er virkelig ikke noe du skal gjøre.

Kom deg vekk så snart som råd er. 

[Zouk]

Jeg vet ikke om jeg skjønte det du skrev helt riktig, men: Hvis de heftige diskusjonene dreier seg om hvorvidt du har en god grunn til å forlate forholdet eller ikke, så er det helt forgjeves.  En slik person vil aldri bli enig med deg i at du har grunn til å gå, uansett hva du sier.  Og uansett hva han har utsatt deg for.  Dere trenger ikke være enig om et brudd.  Det holder at en (du) ikke vil være der lenger.  Men som sagt, ikke diskuter med ham, forlat.  Hvor bra kan det bli å ha en familie med en slik person som ham?  

Han forventer tydeligvis at alt i fortiden skal være glemt fordi det er fortid, men slik fungerer ikke verden.  Tvinger han en kjæreste til abort for eksempel setter det dype spor. Hvis han stadig vekk kjefter og er ufin mot deg forsvinner ikke det inntrykket av ham over natten.  Ikke tillat ham å behandle deg dårlig lenger.

[AnonymBruker]

Jeg skal gi deg et råd som hjalp meg i en lignende situasjon.....

Jeg snakket med en av mine beste venner.. Hun skjønte at uansett hva hun sa til meg så ville jeg fortsatt tvile. Så da ba hun meg tenke over hva jeg ville sagt hvis situasjonen var omvendt, og det var hun som hadde det slik...

Det var det som fikk meg til å ta meg sammen i mitt tilfelle.

Når du lar problemene bli feiet under teppe så forsvinner de ikke. Det er bedre å være alene alene, enn alene i ett forhold.....

 

Anonymkode: f4a79...c50