Er deres barn slik at de skal sitte oppå dere hele tiden?

[AnonymBruker]

Det er koselig at de vil sitte i fanget og kose altså.. Men av og til får jeg klaustrofobi nesten. Vi har tre barn fra 10-3 år. Nesten hver kveld styrer de sånn med at de skal ligge i senga med oss, og i helgene blir det ofte slik at en av oss ligger med to av de og den andre en. Tre åringen kommer inn hver natt enda. I tillegg har barna sovet med oss hver natt frem til de var 1-2 år. 
 

I tillegg skal de ofte søren meg sitte i fanget så ofte og!! Treåringen vil ha smokk og kose nedi puppene og under armen min, mens midterste vil at vi skal stryke og kose han på ryggen, og største vil at vi ofte skal massere beina når han ligger nesten helt oppi oss på kvelden. 
 

Det er viktig for meg at de skal føle seg elsket og at vi ikke skal avvise kos. Men av og til klarer jeg bare ikke mer!! Av og til vil jeg sitte å bare strikke, bare trykke på tlf, ta meg en kaffe, eller bare se tv uten noen barn oppå og rundt meg!! 
 

Hvordan kan vi venne de av dette litt? Og hva kan vi si til de?

Samboer er vant til dette selv, de har alltid sovet med foreldre og hatt mye «kos» som vifteovn i ryggen og varmeflaske i ryggen, sikkert til de var 18 år😜

Anonymkode: f72ea...f69

[AnonymBruker]

Nei, ikke så vanlig med unger over 4-5 år på fanget eller i senga.

Min yngste kom ofte til sengen tidligere men vi har aldri ligget med dem til dem sovnet. Huff når skulle man da få pustet litt selv.

Du får innføre 1 time hver ettermiddag at du skal ha fanget fritt. Dette lærer dem når du gjentar det for dem når dem kommer.

Anonymkode: 5e272...2b1

[Smurfii]

Nyt det mens det varer💗 det kommer en dag hvor de ikke vil sitte på fanget å kosemoses på..💗🥺 tiden går så alt for fort!!

[AnonymBruker]

Huff, jeg føler med deg. 

Folk har ulikt behov for fysisk kontakt. 

Jeg får helt klaus når det blir mye. Når treåringen kommer og kneker seg oppi meg mens jeg har babyen hengende på puppen må jeg seriøst puste meg gjennom det...

Vi har regel om at alle sover i egen seng. Ikke faen om jeg orker bli kneket på om natten også. Trøst og kos får de i sin egen seng. 

Da jeg gikk på cos kurs snakket de om dette igbm grenser. At det var helt ok å sette grenser for egen kropp. At faktisk hadde godt av å lære at alle har lov å si når de vil ha jroppen sin i fred,  også barna selv. Psykologen som ledet kurset sa at hun hatet å ha ungene oppi seg hele tiden, og sa ifra at nå vil mamma ha litt avstand, du kan sitte i sofaen ved siden av meg, men ikke på fanget. 

Anonymkode: f7cb9...1cb

[AnonymBruker]

Det er vanlig at barn vil sitte på fanget i alle aldre, noen mer enn andre. All kosemosing og sånt, er helt normalt, og viser at barna er trygge hos deg og trenger nærheten. Jeg skjønner at det er slitsomt, men det er på en måte slik det er. Før eller siden vil det gi seg. Du har all rett til å kreve kroppen for deg selv, og noen over foreslår en time med barnefritt fang. Det er jo ingen dum idè, og bør også være mulig for en treåring å akseptere. Min femåring er veldig kontaktsøkende i form av nærhet (klenging...), og jeg sier tydelig ifra når jeg har fått nok og trenger å ha kroppen litt for meg selv. Vi har snakket mye om å sette grenser for egen kropp, men en treåring er nok i yngste laget for forståelse av den delen (for annet enn egen kropp i hvert fall).

Det er også vanlig at en treåring ønsker mamma/pappa hos seg til hen sovner og på natt, men jeg ville aldri giddet. Ta kampen, om du er lei, det er innafor med en treåring (og eldre selvfølgelig). 

Her i huset har vi en regel om at barna skal være på rommet sitt kl 19. Eldste er 8, og trenger ikke legge seg før kl 20, men på rommet skal de alle. Jeg trenger voksentid/alenetid på kveldene for å ha det bra. 

 

Anonymkode: 8e626...d1c

[AnonymBruker]

Du må lære barna å sette grenser for egen kropp gjennom å sette grenser for din.

Anonymkode: 0fb79...ee4

[AnonymBruker]

Treåringen vil kose litt innimellom, men ikke hele tiden nei. 7 åringen kan sitte ved siden av oss en sjelden gang. Hadde blitt gal hvis det hadde vært konstant med begge to😅 

Anonymkode: cf48d...829

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du må lære barna å sette grenser for egen kropp gjennom å sette grenser for din.

Anonymkode: 0fb79...ee4

Skulle akkurat til å skrive noe lignende. Hvis du ikke setter grenser for deg selv, hvordan skal barna lære å respektere andres grenser? Det er helt greit å si nei, nå orker jeg ikke at du sitter på fanget, nå må du sitte for deg selv. Forelder er ikke lik ungenes slave....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Da jeg gikk på cos kurs snakket de om dette igbm grenser. At det var helt ok å sette grenser for egen kropp. At faktisk hadde godt av å lære at alle har lov å si når de vil ha jroppen sin i fred,  også barna selv. Psykologen som ledet kurset sa at hun hatet å ha ungene oppi seg hele tiden, og sa ifra at nå vil mamma ha litt avstand, du kan sitte i sofaen ved siden av meg, men ikke på fanget. 

Anonymkode: f7cb9...1cb

Hater, virkelig? Tror jeg gjorde et greit valg da jeg takket nei til COs kurs... 

For å svare ts; jeg har en kosete fireåring. Har ikke noe imot det, men det blir jo noe annerledes da jeg bare har ett barn. 

Anonymkode: 9255a...b29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det er koselig at de vil sitte i fanget og kose altså.. Men av og til får jeg klaustrofobi nesten. Vi har tre barn fra 10-3 år. Nesten hver kveld styrer de sånn med at de skal ligge i senga med oss, og i helgene blir det ofte slik at en av oss ligger med to av de og den andre en. Tre åringen kommer inn hver natt enda. I tillegg har barna sovet med oss hver natt frem til de var 1-2 år. 
 

I tillegg skal de ofte søren meg sitte i fanget så ofte og!! Treåringen vil ha smokk og kose nedi puppene og under armen min, mens midterste vil at vi skal stryke og kose han på ryggen, og største vil at vi ofte skal massere beina når han ligger nesten helt oppi oss på kvelden. 
 

Det er viktig for meg at de skal føle seg elsket og at vi ikke skal avvise kos. Men av og til klarer jeg bare ikke mer!! Av og til vil jeg sitte å bare strikke, bare trykke på tlf, ta meg en kaffe, eller bare se tv uten noen barn oppå og rundt meg!! 
 

Hvordan kan vi venne de av dette litt? Og hva kan vi si til de?

Samboer er vant til dette selv, de har alltid sovet med foreldre og hatt mye «kos» som vifteovn i ryggen og varmeflaske i ryggen, sikkert til de var 18 år😜

Anonymkode: f72ea...f69

Du må si det som det er?

til treåringen: nei, puppen er bare mamma sin, der får du ikke ta, men du kan kose meg på armen/hodet/osv (anbefaler å avvenne smokk nå så ikke tennene blir varig påvirket av det, forøvrig).

til de andre: «vet du, det er så koselig å gi deg kos, men akkurat nå vil mamma bare sitte her og drikke kaffe, vi kan sitte inntil hverandre isteden».

 

Anonymkode: 0fb79...ee4

[AnonymBruker]

Jeg var forøvrig slik med mammaen min. Ekstremt kostete, det handlet om at jeg ikke ble sett på andre måter enn gjennom fysisk nærhet. Kan være verdt å tenke på. 

Anonymkode: 0fb79...ee4

[Jadzia]

Jeg har stort behov for alenetid, og er ikke en som liker å kose. Jeg har fått to unger som sitter klistra på meg store deler av døgnet. De sovner ikke hvis ikke jeg er der, kommer inn i løpet av natta, skal kose flere perioder gjennom dagen. Blir smårar av det, men gir dem det de trenger. Når de har fått sitt, så er det tomt for nærhet fra min side. Jeg blir sliten av det, så til de grader sliten. Men samtidig tenker jeg det er viktig å møte deres behov. 

[Irja]

I det siste vil ikke 8 åringen min sitte på fanget mer. Sjeldent ligge inntil å kose. Savner det skikkelig, og nyter kos med 3 åringen så lenga han vil 🥰 Samsover enda. Så koselig å høre han sove, lukte på hodet hans 🤩 Snart er han også stor. 

Ble veldig overrasket over hvor mye jeg koser meg med denne nærheten. Har aldri vært så glad i så mye nærhet og kos. 

Men for å svare på spørsmålet: Du må si i fra av og til, at nå vil jeg sitte litt for meg selv. Drikke en kaffekopp f. Eks. Gi de en kos, og gi beskjed om at du vil sitte litt alene. Det er lov! 

Endret 3. mai 2021 av Irja

[AnonymBruker]

Jeg var en sånn unge. Men det var bare fordi jeg var glad i kos. Hadde tilstedeværende, omsorgsfulle foreldre.

Nå har jeg to unger selv som er helt like. Skal sitte oppå fanget absolutt hele tiden. Til den eldste sa jeg til slutt at hun var blitt tung og ag jeg ikke likte det. Hun kunne heller sitte tett inntil, ved siden av. Når de blir skikkelig kosesyke, gir jeg dem en lang klem og så sier at det var en god kos, men nå kan du sitte ved siden av.

Anonymkode: d8ed0...e0d

[AnonymBruker]

Jeg har 4 slike kosemoseoverdose-unger enda, på 9-13 år, og blir smårar av det 🙈

Anonymkode: 61912...cf7

[AnonymBruker]

Hender at ungene sitter inntil når vi ser film i sofaen. Og jeg får stadig vekk klemmer. (8 og 10 år gammel gutt og jente). Men de sover for seg selv, og går ikke oppi oss hele dagen. Leker for seg selv og andre, og tror de hadde fått fnatt om de hadde måtte vært med oss voksne hele tiden. 😀

Anonymkode: c3085...956

[AnonymBruker]

Hvis de alltid får kos, massasje osv når de spør om det, så er de jo ikke vant til å bli avvist. Det med å sove i senga, ville jeg nok sagt nei til. Har selv måtte dele seng med mitt barn i mange år, pga plassmangel, men nå som vi bor større, har jeg sagt mye nei til samsoving og det går inn til slutt.
Hvis du sitter opptatt med strikking eller gjør noe spesielt, så må barna også forstå at du er opptatt, og at det er ikke tid for kos og massasje nå...

Anonymkode: 8156b...391

[AnonymBruker]

Ja. Føler det slik. Men har blitt så mye at jeg blokker det helt ut. Klem til hei og hadet, eventuelt ved trøsting er det som kommer naturlig fra meg. Alt annet er et ork ☹️ Hilsen verdens kaldeste mor. 

Anonymkode: 71837...55f

[AnonymBruker]

Nei, det får de ikke lov til. Alt med måte.

Anonymkode: d9461...0af