Hvordan kan man flytte bort fra sine egne barn???

[AnonymBruker]

Lang forhistorie kort: Mannen min, som jeg hadde vært sammen med i 19 år, var for noen måneder siden utro og ba om skilsmisse. Vi har to barn som er 11 og 15 år. Yngste, en gutt, har sosiale vansker og spesielle behov. Han takler ikke endringer spesielt godt.
Etter bruddet var vi blitt enige om barnefordeling, vi var på familievernkontoret for megling og samarbeidet var godt. Mine sårede følelser og knuste hjerte til tross, vi har hatt en god tone og snakket godt hele veien. Jeg har svelget alle kamelene og fokusert på at vi skal være venner, for ungene sin skyld. Han har vært tydelig på at selv om det nå er over mellom han og meg, skal han stille opp for barna og ta ansvar. Ungene har vært orientert om hvordan vi skulle fordele samvær, og de har begynt å venne seg til tanken på at mamma og pappa ikke skal bo sammen mer...

Så, utav det blå, avslører han at han vurderer å flytte fra byen vi bor i, og to timer unna. Han er skiftarbeider, og bedriften han jobber i er stasjonert i den andre byen. Han begrunner flytteideen med ansvaret han har på jobb og at det er lettere for han å bo nært jobben

Den nye dama bor forresten også i den andre byen...

Dersom han flytter, så går han også bort fra avtalen/planen om 60/40, og kommer da til å se ungene annen hver helg. De går på skole i byen vi bor i (her har vi begge bodd i 20 år, vi møttes her), så det er uaktuelt med noe annet samvær enn helgesamvær. Hjertet mitt knuser for ungene. Hva er det som går gjennom hodet på en forelder som i det hele tatt vurderer å forlate ungene sine? Som med viten og vilje vil se dem mindre - nesten ikke i det hele tatt!! Jeg skjønner ikke hvordan en jobb kan være viktigere enn sine egne barn. Jobben kan han forresten uansett utføre akkurat like mye som før, vi hadde kommet til en løsning som skulle fungere godt for ham, og jeg har hele tida vært villig til å være fleksibel ved behov. Han har stor ansvarsfølelse overfor jobben, men det virker som om han helt har glemt ansvarsfølelsen for sine egne barn, sitt eget kjøtt og blod ...

Noen som har lignende erfaringer? Hvordan gikk det. Våknet eksen til slutt, eller flyttet han? Hvordan gikk det med barna?

Anonymkode: 02df3...a45

[AnonymBruker]

Her flyttet far til mine barn til andre siden av landet, da yngste barnet bare var 3 år. Vi hadde og 60/40 samvær. Og etter han flyttet så ønsket han ikke mer samvær med barna. 

Han ble der bare i 2 år, flyttet tilbake, men syntes det var nok å se barna 2 helger i året. Så gikk det noen år til, og en periode hadde han de en helg i måneden. Så sklei det ut igjen, og nå er det ca 4 helger i året.

Eldste barnet slet veldig med det, de første årene. Mens yngste har bare vært vant til lite tid med pappa. Nå er de straks voksne, og de er jo glad i pappaen sin. Men samtidig så er de jo sure på han, fordi han har vært så lite der for de. Og nå er det de, som ikke ønsker å besøke han så ofte. 

Anonymkode: c5cf4...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Den nye dama bor forresten også i den andre byen...

Dette er nok årsaken til at han ønsker å flytte. Det er ikke jobben som er årsaken.

Anonymkode: b4852...7f7

[AnonymBruker]

Pappen til mitt eldste barn (nå 14 år) flyttet ikke, men kuttet all kontakt med barnet sitt ca. 6 mnd. etter vi gikk fra hverandre. Platen dag var han borte fra oss. Da var barnet bare 1,5 år. Han sa tilogmed fra seg foreldreansvaret.

Men selv om barnet var lite da han forsvant, å ikke husker pappa på den måten. Vet han jo at han finnes, å det har vært mange tårer og såre kvelder. 

 

Jeg håper du får eksmannen din på bedre tenker! Har han klart å jobbe fra den byen i alle de årene klarer han det enda. Så jeg tror også nydama er grunnen. Utrolig egoistisk! Jeg har ingenting til overs for de som velger mindre samvær med egne barn for å tilfredsstille egne behov 😡 Jeg har sett hvor sårt det er, å fortsatt kan være. Men vært nye sjeldnere "anfall av sårhet" nå de siste årene. Men savnet vil alltid være der.

Anonymkode: d4985...c69

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe godt svar til deg annet enn at jeg tror menn ofte er skrudd sammen i hodet på en annen måte enn kvinner. De har ikke alltid evnen til å tenke så langsiktig eller konsekvenser når det gjelder følelser, men er mer fokusert på «der og da». De er også oftere gode på å fortrenge vonde følelser og fokusere på det som føles bra. Etter bruddet lengter han vel etter noe nytt og positivt som kan få livet til å føles godt igjen, og da setter han seg selv først. (Ny dame) Det er utrolig egoistisk(!), og jeg kan godt forstå at du er sint, skuffet og frustrert.
Jeg er selv kvinne, men har vært borti mange lignende situasjoner dessverre. Faren til ektemannen min gjorde det samme mot ham og søsteren da de var 12 og 14 år. De så ham aldri igjen. 

Har du prøvd å snakke med ham om det? Spørre ham om han har tenkt gjennom hva dette gjør med ungene?

Jeg føler sterkt med deg og håper du klarer å nå gjennom på en eller annen måte. Om du ikke skulle gjøre det så må du bare prøve å fokusere på barnas beste og hvordan du skal legge dette frem for de på best mulig måte, uten å sette faren i et dårlig lys. Det blir beintøft for deg, men du har ikke noe valg.

Sender deg masse omtanke og styrkeklemmer.

Anonymkode: 63678...584

[Hmmmmmm]

Dette er jeg redd du ikke klarer å endre med han. Han tenker på en ting, unger er ikke det for å si det sånn. Sørg for å gjøre det dyrest mulig for han med flyttingen, håper han må betale halve lønna i bidrag. Når når sengekosen er over vil han se at det ikke er så lukrativt å ha barna så lite

[AnonymBruker]

Typisk mannfolk.

De får barn, men de bryr seg ikke om dem. Bare pappa får dyppet pikken sin så er det det eneste som teller for han.

Mannfolk er egoistiske.

Det er svært få kvinnfolk som har lite eller ingen kontakt med egen mor, men det er svært mange som ikke har truffet pappa på mange år...

Mannfolk burde egentlig bare vært donorer, så kunne de levd det livet de ønsker uten å knuse håpet, troa, drømmene og forventningene til damer.

Anonymkode: 51399...0cc

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Typisk mannfolk.

De får barn, men de bryr seg ikke om dem. Bare pappa får dyppet pikken sin så er det det eneste som teller for han.

Mannfolk er egoistiske.

Det er svært få kvinnfolk som har lite eller ingen kontakt med egen mor, men det er svært mange som ikke har truffet pappa på mange år...

Mannfolk burde egentlig bare vært donorer, så kunne de levd det livet de ønsker uten å knuse håpet, troa, drømmene og forventningene til damer.

Anonymkode: 51399...0cc

Takk for at du generaliserer, slik at det blir enkelt for oss å forstå. 

Hilsen pappa som gråter litt hver kveld fordi han har mistet 50 % av tiden med barna sine. 

Anonymkode: 38d74...212

[AnonymBruker]

Trådstarter her...

Ja, jeg har selvsagt forklart hvordan dette påvirker både meg og barna. Jeg har ikke vært sint eller ubehagelig, bare tydelig på at dersom han velger den løsningen er det kun best for ham selv (akkurat nå) og går på bekostning av ungene, forholdet mellom han og barna ...  men også meg. Det blir jo jeg som må ta støyten når ungene sørger over tapt pappatid eller lurer på hvorfor de ikke er gode nok til at han vil være sammen med dem så mye som han sa at han skulle likevel ... 

Han vil ikke diskutere det. Sier at ingenting er avgjort, og at det ikke er noen ting jeg kan si eller argumentere med som han ikke allerede har tenkt på. Han sier bare at han gir beskjed når han har bestemt seg. 

Har tenkt på at det nok er pga nydama (som han var utro med og forlot meg for), men han mener helt bestemt at det ikke er det, at det er jobben og de nye mulighetene som er på jobben. Og da blir det lettere for han hvis han bor der. 

Jeg er ikke interessert i å gjøre det dyrest mulig eller vanskeligst mulig for ham. Jeg bryr meg kun om ungene, mine egne sårede følelser er faktisk underordnet her. Jeg er villig til å gjøre nesten hva som helst for at han skal velge å ha samvær med ungene. Det er dem det handler om. Jeg kommer til å legge så mye som mulig til rette for dem, selv om det går på bekostning av meg selv! 

Klarer bare ikke forstå at noen kan ofre sine egne barn til fordel for en jobb. (Eller for en ny dame som han har kjent i 6 mnd, hvis det er det som er greia egentlig). Mennesker han har sett vokse opp i hhv 11 og 15 år. Barna hans, med tanker og følelser og sårbarhet. 

Hadde håpet på noen solskinnshistorier her. At det gikk greit likevel. Det er sikkert ikke så mange, men

Anonymkode: 02df3...a45

[AnonymBruker]

Enig, men sånn er dessverre en del mannfolk. Egoistiske.

Anonymkode: ecd7a...cd0

[AnonymBruker]

Du skriver at du vil tilrettelegge så godt du kan og gjøre alt for at han skal ha samvær.
Og du skriver at du setter barna først.
Vel, for barnas skyld bør du da kreve det du har rett på økonomisk, slik at barna ikke skal merke så mye økonomisk at de bor med en forelder, ikke to. Når far velger å være helgepappa så skal han også betale mye mer bidrag, da du har mye mer utgifter når du har barna hele tiden.

Din eks velger ny dame foran barna. Han tenker med pikken og er egoistisk.
Gjør det du føler er rett for deg i forhold til barna, men når far da velger de bort, så ikke la far få viljen sin hele veien etter det. Forhold deg til den da satte avtalen uten å hele tiden finne deg i nye sprell fra din eks. Du må bygge ett trygt liv for deg og dine barn nå og barn trenger forutsigbarhet og trygge rammer. Ikke en far som vimser og endrer mening hele tiden.

Anonymkode: ff87e...987

[AnonymBruker]

Han vil nok flytte fra byen fordi han vil ha en ny start. Dersom dere møttes der og har bodd der i tyve år, så vil en skilsmisse også innebære at han skal starte på nytt, et annet sted. Kanskje har hans nye kjæreste også sagt at hun ikke vil etablere seg med ham der han har sitt "gamle liv". 

Min erfaring fra menn jeg kjenner er først og fremst at ikke alle er slik - det er selvsagt slik i alle historiene vi leser her på KG. I situasjonene der menn VIL se barna sine mer, er det noe galt med dem, og de får ikke lov. I det virkelige liv kjenner jeg flere gode menn som har kjempet for tid med barna sine, mot en mor og ekskone som vil gjøre alt for at han og hans nye kjæreste ikke skal få ta del i barnas liv. 

Det er vel ikke stort du kan gjøre her, annet enn å minne ham på at han kanskje vil angre med tiden for å ikke få ta del i denne tiden i barnas liv. 

Min erfaring er også at menn oftest vektlegger de tidlige år som de mest viktige, og at barna er mer "ferdig bakt" når de nærmer seg 11-12, og at man har gjort det meste man kan som foreldre. Mødre kan oftere henge på barna nesten til de forlater redet. Jeg tror den beste oppfølgingen er et sted i midten av helioptermødre og tilbakelente fedre, der man simpelthen er til stede for dem. 

Anonymkode: 322bb...59e

[AnonymBruker]

Vet du dette ?

https://www.tv2.no/a/11809471/ 

 

Anonymkode: ecbe1...789

[Gjest Skogsalv]

La han erfare hverdagen selv, uten dere....om forholdet der mister glansen,så vil han se ! Nå tenker han nok med feil hode,,  

Ikke noe du får gjort. Fokuser på ungene og et nytt kapittel. Hodet høyt hevet. Det tar tid,men det ordner seg følelsesmessig etterhvert. 

Personlig synes jeg det er dårlig av han ,med tanke på barnet som har behov for ekstra oppfølging.  Nå blir alt på deg,og DET vil du merke stor forskjell på.Ifht å være to om det, kontra alene.  Råder deg til støtteapparatet i hjemkommunen, ifht oppfølging , avlastning osv...for om få år,så vil det tære på kreftene dine.  ❤  Bruk sommeren til å få oversikt over hva du og barna har krav på ,,, mange støtteordninger, økonomisk , helsemessig, planmessig og sosialt ( når man blir enslig med slike barn) Kommunen har sosionom 👍

[AnonymBruker]

Jeg flyttet fra min yngste datter da hun var 16 år. Hun bor hos faren sin nå. Før det hadde vi 50/50. Går helt fint det. 

Anonymkode: 4a159...00e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg flyttet fra min yngste datter da hun var 16 år. Hun bor hos faren sin nå. Før det hadde vi 50/50. Går helt fint det. 

Anonymkode: 4a159...00e

Yngste barnet her er 11, stor forskjell på det og 16. 

Anonymkode: cc361...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vet du dette ?

https://www.tv2.no/a/11809471/ 

 

Anonymkode: ecbe1...789

Det er et forslag, ikke lov.

Anonymkode: caf12...e27

[AnonymBruker]

Utrolig tøff situasjon og tøffe tak foran deg. Desverre får du neppe gjort noe fra eller til ift din ex og far til barna. 

Det beste du kan gjøre er å bevare din egen verdighet noe som jeg mener er å kutte ut denne mannen fra dine følelser.  Han har vist hva han er laget av og du skal være glad for at du slipper å dele ditt liv med han. Ikke ta han tilbake selv om han kommer krypende. Du vil merke at slike sår ikke er forenlig med fortsatt ekteskap.  Men det du gjør ift barna at han skal ha samvær osv mener jeg er helt riktig og etter boka! Fortsett å skille på ditt og barnas behov for denne mannen. 

Allier deg med egen familie / besteforeldre osv for å skape bånd og styrke dine kontakter slik at du får gitt barna best mulig barndom de ca 8-10 årene som gjenstår. Livet går fort men barndommen til guttene kan brennmerkes alvorlig. Så fortsett akkurat slik du gjør men skjerme din verdighet og ta vare på deg selv også i dette. 
 

Anonymkode: ce901...785

[AnonymBruker]

Barna har vennene sine der dere bor nå. De går nå inn i en alder hvor de ikke sitter hjemme hele helgen, de er ute med venner på aktiviteter eller bare for å henge. Det blir dønn trasig for dem å sitte annenhver helg hos sin far og måtte si nei til til alt som skjer på hjemstedet. Det kommer til å ende med at de ikke gidder, kontakten med far blir mindre, han blir sur for at de ikke vil til ham og det blir en ond sirkel. 

Han får to timer (én vei) å kjøre for å stille på foreldremøter, avslutninger, arrangement og andre ting som er viktig for ungene. Det fører nok til at han bare stiller på det aller, aller viktigste.

Han kommer ikke til å klare å følge med på ungenes liv, ikke bli kjent med vennene deres, ikke være med i hverdagen deres osv.

Joda, dette blir nok strålende.

Anonymkode: f7d5d...8d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er et forslag, ikke lov.

Anonymkode: caf12...e27

Og det vil ikke gjelde samværsforeldre.

Anonymkode: 2d0a5...cd0