Psykologen min spurte, "er du glad i deg selv Serine?"

[AnonymBruker]

"Hm vet ikke svarte jeg" .. Hvordan vet man om man er det? Og hvis svaret er nei, hvordan i alle dager blir man det?

Anonymkode: d60b9...541

[visp]

Jeg er ikke glad i meg selv, men noen mennesker får fram sider i meg som jeg liker bedre, og enkelte ting jeg gjør får også fram en tilstand som er bedre for meg. Og sånn går nå dagan.

[skreppamedleppa]

Jeg tror det handler om en sunn egoisme der en setter grenser for seg selv og behandler seg selv godt. At du anerkjenner deg selv med styrker og svakheter. Å behandle seg selv som en bestevennine. Betyr ikke at alt skal være bra og at du nødvendigvis liker alt med deg selv, da bukker vi lett inn i de narsesistiske rekkene. Selv tenker jeg at det å være glad i seg selv og behandle seg selv bra handler om å leve et liv en ikke trenger pause fra❤️

Også ser vi oss jo selv også mye i andre, vi speiler oss selv fra omverden, så vi får jo mange impulser fra hvordan vi er som mennesker, og om de kvalitetene en innehar og de vi er som menneske er noe tess..

Jeg har hatt perioder i livet mitt hvor jeg ikke har vært særlig glad i meg selv, behandlet meg selv rett og slett sjødesløst og lite bra, hadde aldri sagt så mye dritt til en venninne som jeg gjorde til meg selv da. Men på det jevne er jeg glad i meg selv.. 

[AnonymBruker]

For et rart spørsmål å stille i jantelovs-Norge. Haha. 

Anonymkode: 37f9c...d39

[Hippogriff]

«Være glad i» blir for lite konkret for mange tror jeg, inkludert meg. Har konkretisert det betraktelig i eget liv. Har øvd på å være min egen beste venn. Dømme meg selv mindre hardt, sette egenpleie inn i en ellers fullstappet kalender og å sette hensynet til meg selv inn som like viktig som hensynet til alle andre. Syns psykologen din har et godt poeng, men at det burde medfølge mer konkrete verktøy så du kan omsette det til praksis og vaner i eget liv  

[Gjest supernova_87]

Jeg har blitt glad i meg selv ved å jobbe med måten jeg snakker til meg selv i min indre monolog. Ved å sette grenser for meg selv overfor meg selv, og overfor andre. Det har økt selv-respekten, og respekt avler følelse av egenverdi. Ved å behandle meg selv på diverse arenaer som om jeg er en person som er verdt noe, har jeg begynt å føle at jeg er verdt noe. 

Jeg leste mye selvhjelpsbøker for en del år tilbake, jobbet med selvfølelsen, og det var helt pyton, og det verste er at det funket jo ikke. Der var fokuset at man skulle endre følelsene sine ved å snu tankene sine, men uansett hvor mye affirmasjoner og positive tanker jeg krydret livet med så fortsette jeg å føle at jeg er grunnleggende verdiløs. 

Det var først når jeg begynte å handle som om, noe begynte å skje. Det skjedde ikke fort. Men den signaleffekten av å handle som om jeg er verdt noe den er uvurderlig. Jeg merker det på måten andre behandler meg også, det er merkelig, men det de sier er sant. Jeg setter automatisk grenser jeg aldri kunne drømt om før, fordi jeg nå er glad i meg selv. 

Jeg gjorde dette ved å spørre meg selv "hva ville en person som brydde seg om seg selv gjort i denne situasjonen?" og lignende spørsmål, og så gjorde jeg det. Selv om jeg følte at jeg "ikke hadde rett til det" osv. Jeg følte skam og skyld i begynnelsen, hvem faen trodde jeg at jeg var som satt grenser, som tok plass, så jævlig kleint å støtte meg selv f.eks, men etterhvert sank det inn. 

Håper noe av dette kunne være nyttig for deg!  

[AnonymBruker]

Er man ikke glad i seg selv så behandler man seg selv dårlig og på ulike måter saboterer livet, muligheter og relasjoner.

Å være glad i seg selv innebærer at man er raus og har forståelse for seg selv. Det gjelder også når det gikk galt eller man gjorde feil.

De som er rigide og lite rause overfor seg selv har problemer med å akseptere at de gjorde feil fordi det å kjenner på den følelsen minner dem om den horrible selvfølelsen de har og det de har opplevd.

Anonymkode: 1313b...37e

[AnonymBruker]

21 minutter siden, skreppamedleppa said:

Betyr ikke at alt skal være bra og at du nødvendigvis liker alt med deg selv, da bukker vi lett inn i de narsesistiske rekkene.

Narsissme er ikke det samme som "elske seg selv" eller se seg selv som feilfri. Just sayin....

Anonymkode: 1313b...37e

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Narsissme er ikke det samme som "elske seg selv" eller se seg selv som feilfri. Just sayin....

Anonymkode: 1313b...37e

Og det store norske leksikon "sayin"..

 

Narsissisme er sykelig eller skadelig selvnytelse. 

Narsissismebegrepet slik det brukes i psykiatri og psykologi har imidlertid en viktig tilleggsdimensjon, nemlig at personen ikke bare er opptatt av seg selv, men også nyter seg selv, sine egenskaper, evner, suksess og ytelser.

https://snl.no/narsissisme

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (5 minutter siden):

Og det store norske leksikon "sayin"..

 

Narsissisme er sykelig eller skadelig selvnytelse. 

Narsissismebegrepet slik det brukes i psykiatri og psykologi har imidlertid en viktig tilleggsdimensjon, nemlig at personen ikke bare er opptatt av seg selv, men også nyter seg selv, sine egenskaper, evner, suksess og ytelser.

https://snl.no/narsissisme

Takk, det var interessant. 

Anonymkode: 37f9c...d39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

"Hm vet ikke svarte jeg" .. Hvordan vet man om man er det? Og hvis svaret er nei, hvordan i alle dager blir man det?

Anonymkode: d60b9...541

Hvis du gjør ting som gagner deg på en el annen måte, ja da er du vel glad i deg selv, for ellers hadde du ikke giddet🤷‍♀️ 

Anonymkode: f06c7...9cf